alipax
Hi-Fi freak
Jatakk, begge deler!!Velge mellom øl og hifi?
Jatakk, begge deler!!Velge mellom øl og hifi?
Folk må slutte å tro på bløffen om at høyere utdanning betyr høyere lønn.Jeg mistenker at det nok er ganske vanlig med 7-800k i året i privat sektor.....
Samtidig vet jeg at min kommunalt ansatte bror tjener mer enn meg, til tross for lavere ansiennitet og "bare" 3 års høyskoleutdanning - mot mine 5,5 år.....
Mvh
Proffen
Det er ikke veldig vanlig nei, 800k i året putter deg rett under desil 10. Det er nok ikke der de fleste ligger.Jeg mistenker at det nok er ganske vanlig med 7-800k i året i privat sektor.....
Samtidig vet jeg at min kommunalt ansatte bror tjener mer enn meg, til tross for lavere ansiennitet og "bare" 3 års høyskoleutdanning - mot mine 5,5 år.....
Mvh
Proffen
Det vil jo si at medianen er ca 530 lapper i året. Det er en ganske typisk lærerlønn. De nye lektorene vil ligge over det dersom de har kontaktlæreransvar.Det er ikke veldig vanlig nei, 800k i året putter deg rett under desil 10. Det er nok ikke der de fleste ligger.
I gode tider må KS vise moderasjon fordi industrien er de som skaper verdiene. I dårlige tider må man vise moderasjon fordi det er dårlige tider.Det er nettopp det siste her som skjer stadig vekk, at når året er omme og lokale oppgjør i privat sektor er gjennomført, så viser det seg gjerne at frontfagene har endt bedre ut enn offentlig sektor generelt. Opp gjennom årene har det vært en rekke nokså grelle eksempler på dette....typografene var en mildt sagt kravstor gruppe rundt 1980 og utover, hvor man gjerne viste "moderasjon" i hovedoppgjøret på våren, men tok igjen så det monnet i lokale oppgjør...
Og det er sikkert helt ok. Dog kan man jo lure på hvorfor noen skulle ta lærerskolen og starte på 450 tusen med stort studielån og tapte inntektsår - og stadig større krav fra samfunn og foresatte.Junior kjører for tiden tankbil, tidigere har han kjørt matvaredistribusjon for både Coop og Norgesgruppen, totalt va 8 års erfaring og han drar vel i et "normalår", dvs uten Corona og slikt drøye 600K. X kjæresten til datter, elektriker med ca 4 års ansenitet ligger vel på samme nivå!
Same her! Bortsett frå at eg berre har 6 års høgskuleutdanning, alt inkludert.Jeg, etter 40 år i det offentlige og med 11 år universitetsutdannelse (8 år + tilleggsutdanning), tjener vesentlig mindre enn mine barn som har jobbet hhv 8 og 6 år. De tjener begge to 50% mer enn meg. Med kortere utdanning.
Det skal jo sies at de trenger pengene mer enn meg, men det føles ikke helt rett.
gjelder det generelt - og gjelder det bare kommunen? ble nsb billigere ved kompetansesplitting?Grunnen er enkel - når hver stilling blir dyrere for kommunen så vil man helst ha færre av de
Ja forsåvidt. I det private så nedbemannes og automatiseres det jo hele tiden. Nå ligger det i sakens natur at mye som det offentlige leverer er av en slik art at det krever mye arbeidskraft og ikke kan automatisers bort eller outsources til India.gjelder det generelt - og gjelder det bare kommunen? ble nsb billigere ved kompetansesplitting?
spørsmålet er ikke om at det innen dette kollektiv fins ubrukbare individer. men det er kanskje like viktig å erkjenne at det er dette kollektivet som skal ha kvalitet. det er kanskje ikke sikkert at veien dit er den som predikes. dette er en helt grunnleggende innsikt i alt som har med vitenskap å gjøre. en kan navnet på en einstein, men det er det vitenskapelig kollektiv som bærer ting frem.Men det er altså, rent prinsipielt, noe merkelig å forherlige kollektivet mens man samtidig nekter å erkjenne at deler av dette kollektivtet har rimelig ubrukelige medlemmer.
Men det nevnte kollektivet har ikke noe begrep om kvalitet. Det har kun et begrep om kvantitative størrelser: Hvor lenge har du studert? Hvor lenge har du jobbet? Om noen oppfyller de formelle krav til en stilling så er det pr. def. besatt etter alle kunstens regler. Hvordan vedkommende utfører sitt virke er på grensen til likegyldig. Er du lektor er du pr. def. mer verdt enn noen som kun har en bachelor. Om sistnevnte er mye bedre til å undervise spiller ingen rolle i et slikt system. Man kan ikke snakke om kvalitet uten å faktisk ha et begrep om kvalitet. Det har den norske skolen ikke, i alle fall ikke offisielt. Jeg antar jo at rektorer her og der gjør sine ting i det stille, men lønnsadannelsen er altså kun basert på objektive formalia og helt frikoblet fra den faktiske utøvelsen av yrket.spørsmålet er ikke om at det innen dette kollektiv fins ubrukbare individer. men det er kanskje like viktig å erkjenne at det er dette kollektivet som skal ha kvalitet. det er kanskje ikke sikkert at veien dit er den som predikes. dette er en helt grunnleggende innsikt i alt som har med vitenskap å gjøre. en kan navnet på en einstein, men det er det vitenskapelig kollektiv som bærer ting frem.
Er det ikke du som mener at onga blir stadig dummere og knapt kan å lese?selvfølgelig har kollektivet et begrep om kvalitet. hele den norske enhetsskolen er et bevis på det; norges befolkning er blitt kvalitativt bedre hva angår kunnskapsnivå.
1) Løysinga må vere at ein skaffar meir pengar, til dømes gjennom skatt, og overfører det til kommunene med øyremerking dit det skal prioriterast, slik at ressursane ikkje vert fullt så knappe som no.1) Steinar Holden (i tilfelle noen ikke har fått det med seg før Corona, men han er altså over alt) påpekte her om dagen at et saftig lønnsløft for f.eks sykepleiere fort kunne medføre færre stillinger, ikke flere som rørsla liker å tro, i kommunene. Grunnen er enkel - når hver stilling blir dyrere for kommunen så vil man helst ha færre av de. Eller for å si det på en annen måte - økte lønninger til en gitt gruppe spiser av knappe ressurser og det vil nødvendigvis gå ut over noe. Denne siden av regnestykket er de aksjonerede rimelig nok like interesserte i å snakke om, me det er altså ikke slik at dette er et spill hvor man bare kan gi en stor gruppe arbeidstagere høyere lønn uten at det får konsekvenser andre steder. Som et minimum burde man i alle fall ha en oppfatning om hva det skal bli mindre av. Norges offentlige budsjetter er latterlig store sammenligenet med nabolandene så det burde ikke være så vanskelig å komme på noe i det minste.
2)I tillegg så har nesten alle et slags forhold til skolen fordi alle har gått på den og mange har barn som går på den. For min egen del har jeg en pen håndfull eksempler både fra egnen skolegang og mine barn på utøvere av yrket som ikke under noen omstendighet fortjener et øre mer i lønn men som burde fått sparken eller i det minste aldri fått lov til å ha ansvar for en klasse. Det gjør muligens den unisone lønnskapen noe mindre spiselig i befolkningen generellt. F.eks helsevesenet har folk i langt mindre grad særlig forhold til og man har gjerne ingen formening om den ekeltes kompetanse eller mangel på såndan selv om variasjonene sikkert er store der også.
3) Så lenge man ikke er villige til å erkjenne at det finnens noen som er flinke i sitt yrke og noen som er helt ubrukelige så vil man aldri få lønn etter hva man selv mener å fortjene. Det gir, om man er opptatt av kvalitet på utøverene, ingen mening i å kaste masse penger etter alle når faktiske forhold er at en ikke ubetydelig andel til alles beste burde bli tuppet ut - ikke bli gitt enda større incentiver til å bli i jobben til pensjonsalder. Det snakkes allid om de flinke og oppofrende og de som ser den enkelte elev osv. Det er aldri noen som snakker om de totalt ubrukelige man håper ens barn aldri får, men alle vet jo at de finnes og også hvem de faktisk er Ellers ville skolen være eneste arbeidsplass der ingen har noen formening om hvor godt man skytter sitt virke og eneste man trenger å vite er hvor lenge har du vært her? hvor lenge har du studert? og så har man svaret på hva lønningsposen skal fylles med.
Kva vil du gjere med alle dei "ubrukelege" lærarane foreldra ikkje likar av ein eller annan grunn?Tidligere hadde ene datteren en helt ubrukelig en, hun var sent i 50-årene og har altså fått lov til å holde på i 30 år og vil få holde på i 15 til om hun vil. Stakkars jævler som får vedkommende. Jeg klarer ikke å generere noen sympati for en organisasjon som heier på henne og mener at vedkommende bør få masse penger slik at hun skal ha størst mulig grunn til å fortsette som før.
Hugs at ungane har vorte eitt år yngre. 7-åringar har litt større føresetnadar for å sitte i ro og lære lesekunst enn 6-åringar. Ein har no gått bort frå "leikeskulen" ein vart lova etter innføringa av L97. No skal ein kunne alle bokstavane før jul i fyrste klasse (er litt usikker, eg har greidd å lure meg unna fyrste klasse sidan 1998)Er det ikke du som mener at onga blir stadig dummere og knapt kan å lese?
Det er sant. Les soga om Ole https://nbl.snl.no/Ole_Vig og studentfabrikken til Heltberg: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Heltbergs_Studentfabrik. Onkelen min tok artium på eitt år rett etter krigen, i ein privatskule som kom i gang fordi landet trengde kompetanse. I dag har vi eit svært høgt nivå på dei fleste felt, men når det gjeld rettskriving og multiplikasjonstabell er det forbausande dårlege resultat. Barn les dessutan mindre bøker enn tidlegare, men meir på skjerm. Det gjer dårlegare norskkunnskapar, men svært gode engelskkunnskapar. Eg er litt uroa av den grunn.selvfølgelig har kollektivet et begrep om kvalitet. hele den norske enhetsskolen er et bevis på det; norges befolkning er blitt kvalitativt bedre hva angår kunnskapsnivå.
Det heile kokar nok ned til i kva grad arbeidsgjevar likar trynet ditt.Men det nevnte kollektivet har ikke noe begrep om kvalitet. Det har kun et begrep om kvantitative størrelser: Hvor lenge har du studert? Hvor lenge har du jobbet? Om noen oppfyller de formelle krav til en stilling så er det pr. def. besatt etter alle kunstens regler. Hvordan vedkommende utfører sitt virke er på grensen til likegyldig. Er du lektor er du pr. def. mer verdt enn noen som kun har en bachelor. Om sistnevnte er mye bedre til å undervise spiller ingen rolle i et slikt system. Man kan ikke snakke om kvalitet uten å faktisk ha et begrep om kvalitet. Det har den norske skolen ikke, i alle fall ikke offisielt. Jeg antar jo at rektorer her og der gjør sine ting i det stille, men lønnsadannelsen er altså kun basert på objektive formalia og helt frikoblet fra den faktiske utøvelsen av yrket.
Maria Montessori greidde visstnok å undervise 100 elevar samstundes. Det er vel rekord? Eg reknar med at det ikkje var leseopplæring....det er lærergruppen som teller, ikke en eller annen superlærer.
Vil tro at man over tid klarer å lage en trend over hvordan den lærers elever presterer samt popularitet og så kan man tilsvarende private bedrifter tilpasse lønn og kurs til lærerens nivå.Kva vil du gjere med alle dei "ubrukelege" lærarane foreldra ikkje likar av ein eller annan grunn?
Det høyrest ikkje enkelt ut. Kva med elevar med diagnoser som ADHD, dysleksi, klassar med spesielle problem, foreldre frå dissentersamfunn eller andre utfordringar?Vil tro at man over tid klarer å lage en trend over hvordan den lærers elever presterer samt popularitet og så kan man tilsvarende private bedrifter tilpasse lønn og kurs til lærerens nivå.
De klarer det i andre bransjer og jeg vil anta at ledere klarer å danne seg et bilde av sine ansatte, man sitter jo med mye informasjon.Det høyrest ikkje enkelt ut. Kva med elevar med diagnoser som ADHD, dysleksi, klassar med spesielle problem, foreldre frå dissentersamfunn eller andre utfordringar?
Bør ein få meir betalt som kontaktlærar for klassar med slikt? Bør ein ha meir eller mindre løn om ein driv spesialundervisning? Korleis finne målbare, objektive kriteriar å gå etter?
Eller skal vi ha popularitetskåringar? Då må mine elevar få lov til å ha mobiltelefon, tyggis, sleppe lekse, og få lov til å forlate skuleområdet i matfri.....
Eller skal vi la karakterane til elevane bestemme lærarlønna? I så fall kjem nok gjennomsnittskarakterane stige dramatisk, slik dei gjer i privatskulane.
Det du sier stemmer godt med mine inntrykk. Mange håndverkere i min omgangskrets tjener mer enn både lærere og ledere i skolen. Man kan slutte å undervise og ta på seg lederstillinger i skolen, men lønna står ikke i stil til den økte belastningen og forventingene (som er ganske vanvittige til tider).Så en oversikt for mange år siden, da var det kun en liten håndfull utdannelser som lønte seg i Norge i et livsløpsprespektiv: Juss, Økonomi/administrasjon, medisin/odontologi og ingeniør. Muligens har ting endret seg en del siden, men de høyere sfærer av lønnsskalaen er tilgjengelig for en relativt klart definert gruppe arbeidstakere selv om unntak selvsagt finnes.
De i min omgangskrets, på min alder (40-årene) og med samme type utdannelse ligger stort sett i området 700k - 1 mill i året i det offentlige. De har, som nevnt tidligere jobber man aktivt må søke på og konkurrere med andre om og de har også fort personalansvar for folk som er gamle nok til å være foreldrene deres. Det er altså ikke slik at man ender opp på et slikt sted bare man jobber lenge nok i staten. Det er masser av jobber som er bra betalt i det offentlige i Norge, men det er ikke noen av de som er av en slik art at bare man gjør det samme lenge nok så får man slike lønninger.
Det er ikke spesielt vanskelig å ha sympati med f.eks lærere, men det er heller ikke spesielt vanskelig å skjønne hvorfor det er som det er i lønningsposen. De er mange, man insisterer på rene formalia for lønnsdannelse og knapt noe begrep om "flinkhet", det finnes ingen karrierestige.
De jeg kjenner er i staten ikke i kommunene, tror nok det er en hel del mer slikt i staten enn i kommunen.Skal du opp på 800-1000K i lønn i kommunal sektor må du vel være en slags kommunalsjef eller bedre?
nei, men det du sier er ikke mye å gå etter.Det er vel ingen grunn til at flinke lærere skal være redd for individuell avlønning?