Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[alipax]

Velge mellom øl og hifi?

Jatakk, begge deler!!

 

[Aurora]

Det er bl.a. det som er problemet i offentlig sektor... alt reguleres av stillingshjemler og lønnsrammer.. dermed blir det nokså bergenset hvem som er "heldige" nok til å kunne avansere stillingsmessig...

 

[Anonym]

Nå må man ikke glemme at det er en stor grå masse med høyere utdanning i privat sektor som tjener kanskje 100k mer enn de ville gjort i kommunen og sitter med mindre interessante arbeidsoppgaver enn de ville fått i kommunen. Mens alle ulempene med usikkerhet i privat sektor får de.

 

[Larson]

Jeg mistenker at det nok er ganske vanlig med 7-800k i året i privat sektor.....
Samtidig vet jeg at min kommunalt ansatte bror tjener mer enn meg, til tross for lavere ansiennitet og "bare" 3 års høyskoleutdanning - mot mine 5,5 år.....

Mvh
Proffen

Folk må slutte å tro på bløffen om at høyere utdanning betyr høyere lønn.

Der har faktisk lærere et ansvar også, for denne løgnen spres til ungdommen mens de befinner seg i skolevesenet. Ungdommen velger ikke yrke (og utdanning) basert på bare god informasjon. Det sniker seg inn myter, fordommer og ønsketenkning.

Det er ingen automatikk i at en 5-årig master innebærer høy lønn. Alt du er garantert er at du tjener mer enn 400-450k i året. I forifjor snakket jeg med en fyr med master og ca 10 års erfaring som tjente 480k i året. Mitt råd til han var å få et jobbtilbud hos en konkurrent og slik ha gode kort i sin lønnsforhandlinger. (og å ikke komme med trusler han ikke kan gjennomføre)

 

[morbid]

Jeg mistenker at det nok er ganske vanlig med 7-800k i året i privat sektor.....
Samtidig vet jeg at min kommunalt ansatte bror tjener mer enn meg, til tross for lavere ansiennitet og "bare" 3 års høyskoleutdanning - mot mine 5,5 år.....

Mvh
Proffen

Det er ikke veldig vanlig nei, 800k i året putter deg rett under desil 10. Det er nok ikke der de fleste ligger.

 

[Cyber]

Det er ikke veldig vanlig nei, 800k i året putter deg rett under desil 10. Det er nok ikke der de fleste ligger.

Det vil jo si at medianen er ca 530 lapper i året. Det er en ganske typisk lærerlønn. De nye lektorene vil ligge over det dersom de har kontaktlæreransvar.

Det artige nå er at mange skjeler til valget som kommer til høsten og tror de rød-grønne skal gi noe mer ved neste veikryss. «Husk at det er valg»…osv…

De ga vel ikke en krone mer til lærere da de satt ved makten før Erna ble sjef… og antallet lærere er så stort at det aldri vil bli gitt noen store jafs oppover lønnsmessig. Det som ble ekstra feil denne omgang var at frontfaget ble løftet som et «tak» for hva en kunne forvente - året etter at frontfagene selv gav så gode tillegg at KS-området endte 0,5% under frontfagene når fasiten for 2020 kom på bordet.

 

[Aurora]

Det er nettopp det siste her som skjer stadig vekk, at når året er omme og lokale oppgjør i privat sektor er gjennomført, så viser det seg gjerne at frontfagene har endt bedre ut enn offentlig sektor generelt. Opp gjennom årene har det vært en rekke nokså grelle eksempler på dette....typografene var en mildt sagt kravstor gruppe rundt 1980 og utover, hvor man gjerne viste "moderasjon" i hovedoppgjøret på våren, men tok igjen så det monnet i lokale oppgjør...

 

[Spiralis]

Junior kjører for tiden tankbil, tidigere har han kjørt matvaredistribusjon for både Coop og Norgesgruppen, totalt va 8 års erfaring og han drar vel i et "normalår", dvs uten Corona og slikt drøye 600K. X kjæresten til datter, elektriker med ca 4 års ansenitet ligger vel på samme nivå!

 

[Cyber]

Det er nettopp det siste her som skjer stadig vekk, at når året er omme og lokale oppgjør i privat sektor er gjennomført, så viser det seg gjerne at frontfagene har endt bedre ut enn offentlig sektor generelt. Opp gjennom årene har det vært en rekke nokså grelle eksempler på dette....typografene var en mildt sagt kravstor gruppe rundt 1980 og utover, hvor man gjerne viste "moderasjon" i hovedoppgjøret på våren, men tok igjen så det monnet i lokale oppgjør...

I gode tider må KS vise moderasjon fordi industrien er de som skaper verdiene. I dårlige tider må man vise moderasjon fordi det er dårlige tider.

Når du aldri skal få mer enn frontfagene og noe år få mindre kan det bare gå en vei.

 

[Cyber]

Junior kjører for tiden tankbil, tidigere har han kjørt matvaredistribusjon for både Coop og Norgesgruppen, totalt va 8 års erfaring og han drar vel i et "normalår", dvs uten Corona og slikt drøye 600K. X kjæresten til datter, elektriker med ca 4 års ansenitet ligger vel på samme nivå!

Og det er sikkert helt ok. Dog kan man jo lure på hvorfor noen skulle ta lærerskolen og starte på 450 tusen med stort studielån og tapte inntektsår - og stadig større krav fra samfunn og foresatte.

Det var en kampanje for noen år siden som tok det på kornet: «Har du det i deg?»

Du må brenne for det, lønna kommer på andre siden av evigheten.

 

[Audiophile-Arve]

Jeg, etter 40 år i det offentlige og med 11 år universitetsutdannelse (8 år + tilleggsutdanning), tjener vesentlig mindre enn mine barn som har jobbet hhv 8 og 6 år. De tjener begge to 50% mer enn meg. Med kortere utdanning.
Det skal jo sies at de trenger pengene mer enn meg, men det føles ikke helt rett.

Same her! Bortsett frå at eg berre har 6 års høgskuleutdanning, alt inkludert.

 

[weld77]

Så en oversikt for mange år siden, da var det kun en liten håndfull utdannelser som lønte seg i Norge i et livsløpsprespektiv: Juss, Økonomi/administrasjon, medisin/odontologi og ingeniør. Muligens har ting endret seg en del siden, men de høyere sfærer av lønnsskalaen er tilgjengelig for en relativt klart definert gruppe arbeidstakere selv om unntak selvsagt finnes.

De i min omgangskrets, på min alder (40-årene) og med samme type utdannelse ligger stort sett i området 700k - 1 mill i året i det offentlige. De har, som nevnt tidligere jobber man aktivt må søke på og konkurrere med andre om og de har også fort personalansvar for folk som er gamle nok til å være foreldrene deres. Det er altså ikke slik at man ender opp på et slikt sted bare man jobber lenge nok i staten. Det er masser av jobber som er bra betalt i det offentlige i Norge, men det er ikke noen av de som er av en slik art at bare man gjør det samme lenge nok så får man slike lønninger.

Det er ikke spesielt vanskelig å ha sympati med f.eks lærere, men det er heller ikke spesielt vanskelig å skjønne hvorfor det er som det er i lønningsposen. De er mange, man insisterer på rene formalia for lønnsdannelse og knapt noe begrep om "flinkhet", det finnes ingen karrierestige.

 

[Audiophile-Arve]

Den manglande karrierestigen er naturleg, all den tid ein er avhengig av mange hender, både i skuleverk og helsevesen, alle kan ikkje vere generalar i den store, kvite flokk, heller ikkje er det noko poeng å gjere alle pedagogar til rektorar.
Ettersom behovet for slikt personale er så stort vert det naturlegvis store kostnadar om dei skal få relevant løn. Difor ser vi ein tendens til at stadig færre vel jobbar innan skule og helse, og siste tvungne lønsnemnd vil nok forsterke dette. Regjeringa vi har no har synt seg håplaust inkompetente rundt rekruttering til desse jobbane. Iallfall ignorerer dei mangelen ganske fullstendig. Når det gjeld mitt felt, er dei einaste rekrutteringstiltaka dei har fått til ei latterleg reklamekampanje for eit par år sidan, og ei utestenging av studentar med dårlegare karakter enn 4 i matematikk.
Eg har forståing for at regjeringa må unngå lønsopprykk for UNIO-medlemene for å ha råd til skattelette for dei med store inntekter, men den livstrugande situasjonen som har ført til tvungen lønsnemnd, trur ikkje eingong Torbjørn Røe Isaksen på (stakkars jævel, som skulle fronte dette. Det er bra han er ferdig med å vere undervisningsminister.....

 

[rr30629]

Ja, så at lighten (altså TRI..) var på TV i dag også og prøvde å forklare det hele èn gang til. Usikker på om det var vellykka.

 

[weld77]

Steinar Holden (i tilfelle noen ikke har fått det med seg før Corona, men han er altså over alt) påpekte her om dagen at et saftig lønnsløft for f.eks sykepleiere fort kunne medføre færre stillinger, ikke flere som rørsla liker å tro, i kommunene. Grunnen er enkel - når hver stilling blir dyrere for kommunen så vil man helst ha færre av de. Eller for å si det på en annen måte - økte lønninger til en gitt gruppe spiser av knappe ressurser og det vil nødvendigvis gå ut over noe. Denne siden av regnestykket er de aksjonerede rimelig nok like interesserte i å snakke om, me det er altså ikke slik at dette er et spill hvor man bare kan gi en stor gruppe arbeidstagere høyere lønn uten at det får konsekvenser andre steder. Som et minimum burde man i alle fall ha en oppfatning om hva det skal bli mindre av. Norges offentlige budsjetter er latterlig store sammenligenet med nabolandene så det burde ikke være så vanskelig å komme på noe i det minste.

I tillegg så har nesten alle et slags forhold til skolen fordi alle har gått på den og mange har barn som går på den. For min egen del har jeg en pen håndfull eksempler både fra egnen skolegang og mine barn på utøvere av yrket som ikke under noen omstendighet fortjener et øre mer i lønn men som burde fått sparken eller i det minste aldri fått lov til å ha ansvar for en klasse. Det gjør muligens den unisone lønnskapen noe mindre spiselig i befolkningen generellt. F.eks helsevesenet har folk i langt mindre grad særlig forhold til og man har gjerne ingen formening om den ekeltes kompetanse eller mangel på såndan selv om variasjonene sikkert er store der også.

Så lenge man ikke er villige til å erkjenne at det finnens noen som er flinke i sitt yrke og noen som er helt ubrukelige så vil man aldri få lønn etter hva man selv mener å fortjene. Det gir, om man er opptatt av kvalitet på utøverene, ingen mening i å kaste masse penger etter alle når faktiske forhold er at en ikke ubetydelig andel til alles beste burde bli tuppet ut - ikke bli gitt enda større incentiver til å bli i jobben til pensjonsalder. Det snakkes allid om de flinke og oppofrende og de som ser den enkelte elev osv. Det er aldri noen som snakker om de totalt ubrukelige man håper ens barn aldri får, men alle vet jo at de finnes og også hvem de faktisk er Ellers ville skolen være eneste arbeidsplass der ingen har noen formening om hvor godt man skytter sitt virke og eneste man trenger å vite er hvor lenge har du vært her? hvor lenge har du studert? og så har man svaret på hva lønningsposen skal fylles med.

 

[Dr Dong]

Grunnen er enkel - når hver stilling blir dyrere for kommunen så vil man helst ha færre av de

gjelder det generelt - og gjelder det bare kommunen? ble nsb billigere ved kompetansesplitting?

det er fint med de enerlærene, men vårt utdanningssystem krever en kollektiv innsats; det er lærergruppen som teller, ikke en eller annen superlærer.

sikkert noen som mener at noen ikke fortjener ut fra innsatsen de gjør, men hvem tror på miraklet om at det nå blir sittende en haug gjøker som hodenikkende sier til hverandre: gud vet hvor de fortjener det.

 

[weld77]

gjelder det generelt - og gjelder det bare kommunen? ble nsb billigere ved kompetansesplitting?

Ja forsåvidt. I det private så nedbemannes og automatiseres det jo hele tiden. Nå ligger det i sakens natur at mye som det offentlige leverer er av en slik art at det krever mye arbeidskraft og ikke kan automatisers bort eller outsources til India.

Nå er det heller ikke slik at alt som gjøres er rasjonelt, feil begås over alt og det er mange vikarierende motiver der ute. Men det er altså, rent prinsipielt, noe merkelig å forherlige kollektivet mens man samtidig nekter å erkjenne at deler av dette kollektivtet har rimelig ubrukelige medlemmer. Det er ikke snakk om å dyrke enerene, ingen steder består kun av de gudbenådende, men når man ikke er villig til å erkjenne enkeltes udugelighet så fremstår - tror jeg - den kollektive kampen noe mindre sympatisk.

Litt det samme med sykepleiere i disse corona-tider Det er jo ikke slik at de fleste av disse har vasset i corona. Min søster er lege på sykehus og hun har ikke sett snurten av en corona-pasient. Det er det andre som har tatt seg av. Det er påkallelse av heltesatus på falske premisser. All ære til jobben de gjør og har gjort, men det er altså ikke slik at allle utøvrere av yrket har stått i frontlinjen i kampen mot pesten. Det er nesten like mange sykepleiere som corona-smittede i Norge og Norge ligger langt over snittet for antall per capita i Europa. I Sykepleirere per capita, altså.

 

[Dr Dong]

Men det er altså, rent prinsipielt, noe merkelig å forherlige kollektivet mens man samtidig nekter å erkjenne at deler av dette kollektivtet har rimelig ubrukelige medlemmer.

spørsmålet er ikke om at det innen dette kollektiv fins ubrukbare individer. men det er kanskje like viktig å erkjenne at det er dette kollektivet som skal ha kvalitet. det er kanskje ikke sikkert at veien dit er den som predikes. dette er en helt grunnleggende innsikt i alt som har med vitenskap å gjøre. en kan navnet på en einstein, men det er det vitenskapelig kollektiv som bærer ting frem.

 

[Aurora]

Jeg ser nok litt av den problematikken, at høyere lønn til sykepleiere fort kan medføre færre... mange kommuner sliter med vakanser pga dårlig råd. Men det hører også med at omlegginga av kommunestøtten gjorde galt verre for de som sleit fra før... Store enheter er jo løsningen på alt, for da blir det enda flere direktører og egentlig uproduktive mellomledere...

 

[weld77]

spørsmålet er ikke om at det innen dette kollektiv fins ubrukbare individer. men det er kanskje like viktig å erkjenne at det er dette kollektivet som skal ha kvalitet. det er kanskje ikke sikkert at veien dit er den som predikes. dette er en helt grunnleggende innsikt i alt som har med vitenskap å gjøre. en kan navnet på en einstein, men det er det vitenskapelig kollektiv som bærer ting frem.

Men det nevnte kollektivet har ikke noe begrep om kvalitet. Det har kun et begrep om kvantitative størrelser: Hvor lenge har du studert? Hvor lenge har du jobbet? Om noen oppfyller de formelle krav til en stilling så er det pr. def. besatt etter alle kunstens regler. Hvordan vedkommende utfører sitt virke er på grensen til likegyldig. Er du lektor er du pr. def. mer verdt enn noen som kun har en bachelor. Om sistnevnte er mye bedre til å undervise spiller ingen rolle i et slikt system. Man kan ikke snakke om kvalitet uten å faktisk ha et begrep om kvalitet. Det har den norske skolen ikke, i alle fall ikke offisielt. Jeg antar jo at rektorer her og der gjør sine ting i det stille, men lønnsadannelsen er altså kun basert på objektive formalia og helt frikoblet fra den faktiske utøvelsen av yrket.

Mine to barn har nå (endelig) begge fått fantastiske kontaktlærere. Den ene er over 60, den andre i 30-årene. Det er ingen åpenbar link mellom ansienniet og utøvelse med andre ord. Tidligere hadde ene datteren en helt ubrukelig en, hun var sent i 50-årene og har altså fått lov til å holde på i 30 år og vil få holde på i 15 til om hun vil. Stakkars jævler som får vedkommende. Jeg klarer ikke å generere noen sympati for en organisasjon som heier på henne og mener at vedkommende bør få masse penger slik at hun skal ha størst mulig grunn til å fortsette som før.

 

[Dr Dong]

selvfølgelig har kollektivet et begrep om kvalitet. hele den norske enhetsskolen er et bevis på det; norges befolkning er blitt kvalitativt bedre hva angår kunnskapsnivå.

 

[weld77]

selvfølgelig har kollektivet et begrep om kvalitet. hele den norske enhetsskolen er et bevis på det; norges befolkning er blitt kvalitativt bedre hva angår kunnskapsnivå.

Er det ikke du som mener at onga blir stadig dummere og knapt kan å lese?

 

[Dr Dong]

joda, men det tar ikke rotta på hovedretningen som enhetsskolen historisk har gitt oss. det har skjedd dritt i det siste… men jeg er usikker på om det har betydning for det vi diskuterer.

tillegg: det er ikke lærere som svikter når det gjelder det jeg blir oppgitt over av den senere tids utvikling som du viser til

 

[Ingeniøren]

I utgangspunktet er streik i det offentlige håpløst med mindre vi, tredjepart som rammes, sender inn krav om å få dekket alle vår ekstra utgifter og reduksjon i skatt !
Men, er det noen som overhode tenker den tanken ?

 

[Audiophile-Arve]

1) Steinar Holden (i tilfelle noen ikke har fått det med seg før Corona, men han er altså over alt) påpekte her om dagen at et saftig lønnsløft for f.eks sykepleiere fort kunne medføre færre stillinger, ikke flere som rørsla liker å tro, i kommunene. Grunnen er enkel - når hver stilling blir dyrere for kommunen så vil man helst ha færre av de. Eller for å si det på en annen måte - økte lønninger til en gitt gruppe spiser av knappe ressurser og det vil nødvendigvis gå ut over noe. Denne siden av regnestykket er de aksjonerede rimelig nok like interesserte i å snakke om, me det er altså ikke slik at dette er et spill hvor man bare kan gi en stor gruppe arbeidstagere høyere lønn uten at det får konsekvenser andre steder. Som et minimum burde man i alle fall ha en oppfatning om hva det skal bli mindre av. Norges offentlige budsjetter er latterlig store sammenligenet med nabolandene så det burde ikke være så vanskelig å komme på noe i det minste.

2)I tillegg så har nesten alle et slags forhold til skolen fordi alle har gått på den og mange har barn som går på den. For min egen del har jeg en pen håndfull eksempler både fra egnen skolegang og mine barn på utøvere av yrket som ikke under noen omstendighet fortjener et øre mer i lønn men som burde fått sparken eller i det minste aldri fått lov til å ha ansvar for en klasse. Det gjør muligens den unisone lønnskapen noe mindre spiselig i befolkningen generellt. F.eks helsevesenet har folk i langt mindre grad særlig forhold til og man har gjerne ingen formening om den ekeltes kompetanse eller mangel på såndan selv om variasjonene sikkert er store der også.

3) Så lenge man ikke er villige til å erkjenne at det finnens noen som er flinke i sitt yrke og noen som er helt ubrukelige så vil man aldri få lønn etter hva man selv mener å fortjene. Det gir, om man er opptatt av kvalitet på utøverene, ingen mening i å kaste masse penger etter alle når faktiske forhold er at en ikke ubetydelig andel til alles beste burde bli tuppet ut - ikke bli gitt enda større incentiver til å bli i jobben til pensjonsalder. Det snakkes allid om de flinke og oppofrende og de som ser den enkelte elev osv. Det er aldri noen som snakker om de totalt ubrukelige man håper ens barn aldri får, men alle vet jo at de finnes og også hvem de faktisk er Ellers ville skolen være eneste arbeidsplass der ingen har noen formening om hvor godt man skytter sitt virke og eneste man trenger å vite er hvor lenge har du vært her? hvor lenge har du studert? og så har man svaret på hva lønningsposen skal fylles med.

1) Løysinga må vere at ein skaffar meir pengar, til dømes gjennom skatt, og overfører det til kommunene med øyremerking dit det skal prioriterast, slik at ressursane ikkje vert fullt så knappe som no.

2) Det har vore ei plage at så mange hobbypedagogiske politikarar har såpass sterke meiningar om skulen at dei på død og liv må reformere han for å auke eiga (og eige parti sin) status. Det er sanert om lag 25% av alle norske skular den tida eg har vore i arbeid, vi har innført 6årings-"reformen" med tvilsamt resultat, og fagfornyinga ser ut til å verte triste greier. Ein vert ikkje ekspert på skulen av å vere elev. Elles skal det bli interessant å sjå kva slags gjeng som kjem til å undervise om 5-6 år, når mitt årskull pensjonerer seg. Eg har ein mistanke om at det vert 19-åringar med fullført VGS studiesp., slik mine ungdomsskulelærarar var i starten på 70-talet. Vil vel neppe føre til større pådriv av å auke løna til dei "flinke" lærarane. Høgre & co si oppskrift for å sile ut ubrukelege lærarstudentar, er å kreve karakter 4 i matematikk. Tvilar på om dette er ei hjelp, men vi får sjå.. 5 års masterutdanning burde vel også vere ei viss siling.
Elles finnest det vel råtne epler i alle yrke. Har du ikkje vore bort i håplause handverkarar?

3) Flinke lærarar kan samanliknast med flinke kokkar, noko eg har prata med meisterkokk Barmen om. Er den flinke kokken han som kan skape deilikatesser ut av skjemde gulrøter, institusjonskokken som jobbar etter klokka, meisterkokken som kan fråtse med kort- og langreiste råvarer?
Korleis tenkjer du deg å "måle" lærarkvaliteten?
3.

 

[Audiophile-Arve]

Tidligere hadde ene datteren en helt ubrukelig en, hun var sent i 50-årene og har altså fått lov til å holde på i 30 år og vil få holde på i 15 til om hun vil. Stakkars jævler som får vedkommende. Jeg klarer ikke å generere noen sympati for en organisasjon som heier på henne og mener at vedkommende bør få masse penger slik at hun skal ha størst mulig grunn til å fortsette som før.

Kva vil du gjere med alle dei "ubrukelege" lærarane foreldra ikkje likar av ein eller annan grunn?

 

[Audiophile-Arve]

Er det ikke du som mener at onga blir stadig dummere og knapt kan å lese?

Hugs at ungane har vorte eitt år yngre. 7-åringar har litt større føresetnadar for å sitte i ro og lære lesekunst enn 6-åringar. Ein har no gått bort frå "leikeskulen" ein vart lova etter innføringa av L97. No skal ein kunne alle bokstavane før jul i fyrste klasse (er litt usikker, eg har greidd å lure meg unna fyrste klasse sidan 1998)

 

[Audiophile-Arve]

selvfølgelig har kollektivet et begrep om kvalitet. hele den norske enhetsskolen er et bevis på det; norges befolkning er blitt kvalitativt bedre hva angår kunnskapsnivå.

Det er sant. Les soga om Ole https://nbl.snl.no/Ole_Vig og studentfabrikken til Heltberg: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Heltbergs_Studentfabrik. Onkelen min tok artium på eitt år rett etter krigen, i ein privatskule som kom i gang fordi landet trengde kompetanse. I dag har vi eit svært høgt nivå på dei fleste felt, men når det gjeld rettskriving og multiplikasjonstabell er det forbausande dårlege resultat. Barn les dessutan mindre bøker enn tidlegare, men meir på skjerm. Det gjer dårlegare norskkunnskapar, men svært gode engelskkunnskapar. Eg er litt uroa av den grunn.

 

[Audiophile-Arve]

Men det nevnte kollektivet har ikke noe begrep om kvalitet. Det har kun et begrep om kvantitative størrelser: Hvor lenge har du studert? Hvor lenge har du jobbet? Om noen oppfyller de formelle krav til en stilling så er det pr. def. besatt etter alle kunstens regler. Hvordan vedkommende utfører sitt virke er på grensen til likegyldig. Er du lektor er du pr. def. mer verdt enn noen som kun har en bachelor. Om sistnevnte er mye bedre til å undervise spiller ingen rolle i et slikt system. Man kan ikke snakke om kvalitet uten å faktisk ha et begrep om kvalitet. Det har den norske skolen ikke, i alle fall ikke offisielt. Jeg antar jo at rektorer her og der gjør sine ting i det stille, men lønnsadannelsen er altså kun basert på objektive formalia og helt frikoblet fra den faktiske utøvelsen av yrket.

Det heile kokar nok ned til i kva grad arbeidsgjevar likar trynet ditt.

 

[Audiophile-Arve]

det er lærergruppen som teller, ikke en eller annen superlærer.

Maria Montessori greidde visstnok å undervise 100 elevar samstundes. Det er vel rekord? Eg reknar med at det ikkje var leseopplæring....
Det meste eg har undervist, var ei klasse med 33 elevar i ungdomsskulen. Det var travelt, ja.
Ei anna utfordring var å undervise blanda klasse der 4, 5 og 6.klasse var i same rom. Men dette finnest det gode system på, utvikla på norske grendeskular gjennom meir enn 100 år.

 

[Anonym]

Kva vil du gjere med alle dei "ubrukelege" lærarane foreldra ikkje likar av ein eller annan grunn?

Vil tro at man over tid klarer å lage en trend over hvordan den lærers elever presterer samt popularitet og så kan man tilsvarende private bedrifter tilpasse lønn og kurs til lærerens nivå.

 

[Audiophile-Arve]

Vil tro at man over tid klarer å lage en trend over hvordan den lærers elever presterer samt popularitet og så kan man tilsvarende private bedrifter tilpasse lønn og kurs til lærerens nivå.

Det høyrest ikkje enkelt ut. Kva med elevar med diagnoser som ADHD, dysleksi, klassar med spesielle problem, foreldre frå dissentersamfunn eller andre utfordringar?
Bør ein få meir betalt som kontaktlærar for klassar med slikt? Bør ein ha meir eller mindre løn om ein driv spesialundervisning? Korleis finne målbare, objektive kriteriar å gå etter?
Eller skal vi ha popularitetskåringar? Då må mine elevar få lov til å ha mobiltelefon, tyggis, sleppe lekse, og få lov til å forlate skuleområdet i matfri.....
Eller skal vi la karakterane til elevane bestemme lærarlønna? I så fall kjem nok gjennomsnittskarakterane stige dramatisk, slik dei gjer i privatskulane.

 

[Spiralis]

Fra min tid på skolen viste det seg at de lærerne som var minst populære blandt elevene var de vi hadde best utbytte av.
Det så vi på eksamenskarakterene.
Grunnen til at de ikke var elsket der og da var selvsagt at de satte krav til oss og hva vi skulle prestere.

 

[Anonym]

Det høyrest ikkje enkelt ut. Kva med elevar med diagnoser som ADHD, dysleksi, klassar med spesielle problem, foreldre frå dissentersamfunn eller andre utfordringar?
Bør ein få meir betalt som kontaktlærar for klassar med slikt? Bør ein ha meir eller mindre løn om ein driv spesialundervisning? Korleis finne målbare, objektive kriteriar å gå etter?
Eller skal vi ha popularitetskåringar? Då må mine elevar få lov til å ha mobiltelefon, tyggis, sleppe lekse, og få lov til å forlate skuleområdet i matfri.....
Eller skal vi la karakterane til elevane bestemme lærarlønna? I så fall kjem nok gjennomsnittskarakterane stige dramatisk, slik dei gjer i privatskulane.

De klarer det i andre bransjer og jeg vil anta at ledere klarer å danne seg et bilde av sine ansatte, man sitter jo med mye informasjon.

Jeg har tidligere jobbet i en norsk avdeling i et multinasjonalt selskap og der har fra et visst nivå hatt individuell karakter (gjengen med kmskribebord) med tilhørende bonus og lønnsutvikling mens de på fabrikkene ikke har noen karakter.

Så det er altså de med vanskeligst målbare arbeidsoppgaver og mål som blir individuelt vurdert, ser ikke noen forskjell i hvordan det skal gjøres fra industri til skole, man har kunder, kolleger og ledelse som kan danne seg et bilde.

 

[Cyber]

Så en oversikt for mange år siden, da var det kun en liten håndfull utdannelser som lønte seg i Norge i et livsløpsprespektiv: Juss, Økonomi/administrasjon, medisin/odontologi og ingeniør. Muligens har ting endret seg en del siden, men de høyere sfærer av lønnsskalaen er tilgjengelig for en relativt klart definert gruppe arbeidstakere selv om unntak selvsagt finnes.

De i min omgangskrets, på min alder (40-årene) og med samme type utdannelse ligger stort sett i området 700k - 1 mill i året i det offentlige. De har, som nevnt tidligere jobber man aktivt må søke på og konkurrere med andre om og de har også fort personalansvar for folk som er gamle nok til å være foreldrene deres. Det er altså ikke slik at man ender opp på et slikt sted bare man jobber lenge nok i staten. Det er masser av jobber som er bra betalt i det offentlige i Norge, men det er ikke noen av de som er av en slik art at bare man gjør det samme lenge nok så får man slike lønninger.

Det er ikke spesielt vanskelig å ha sympati med f.eks lærere, men det er heller ikke spesielt vanskelig å skjønne hvorfor det er som det er i lønningsposen. De er mange, man insisterer på rene formalia for lønnsdannelse og knapt noe begrep om "flinkhet", det finnes ingen karrierestige.

Det du sier stemmer godt med mine inntrykk. Mange håndverkere i min omgangskrets tjener mer enn både lærere og ledere i skolen. Man kan slutte å undervise og ta på seg lederstillinger i skolen, men lønna står ikke i stil til den økte belastningen og forventingene (som er ganske vanvittige til tider).

Skal du opp på 800-1000K i lønn i kommunal sektor må du vel være en slags kommunalsjef eller bedre?

Ellers enig i at lærere nok må innfinne seg med status quo lønnsmessig. Det kan komme noen små lysglimt av og til, men jevnt over er verden slik den er og vil bestå.

 

[morbid]

Det er vel ingen grunn til at flinke lærere skal være redd for individuell avlønning?

 

[weld77]

Skal du opp på 800-1000K i lønn i kommunal sektor må du vel være en slags kommunalsjef eller bedre?

De jeg kjenner er i staten ikke i kommunene, tror nok det er en hel del mer slikt i staten enn i kommunen.

 

[Proffen]

Jeg blir beint ut lettere matt over å lese og se at der fortsatt finnes dem som ikke fatter at det er STOOOOR forskjell på å skulle "måle" BARN MED TILHØRENDE FORESATTE I SKOLE og VOKSNE I INDUSTRIARBEIDSLIVET...... Ufattelig at det skal være sååå vanskelig å skjønne at forutsetningene vil være kapitalt annerledes. Og hva med pisspreiket om popularitet som vurderingsfaktor? Det er jo såre enkelt å bli populær......

Mvh
Proffen

 

[Dr Dong]

Det er vel ingen grunn til at flinke lærere skal være redd for individuell avlønning?

nei, men det du sier er ikke mye å gå etter.
1) operasjonalieringen av begrepet flink lærer er ikke helt enkelt. en viser til det private, hvor en jo bedriver utstrakt bruk av dette, uten at en av den grunn trenger å være overbevist om hvor vellykket den operasjonalisering som der er. det er jo ikke et ukjent fenomen at udugelighet også i det private premieres. det private er ingen idealsfære, som det rent argumentativt fremstilles som her.

2) det er ikke gitt at indviduell avlønning (ut fra uklar operasjonalisering) gjør lærerstanden som sådan bedre. det er det siste som betyr noe, ikke enerne. det blir ikke flere enere (om vi nå finner dem) av indivduell avlønning, men muligens større individuelle skiller. så må en - gitt den menneskelige natur - spørre seg om disse større individuelle skiller fremmer den korpsånd som skal gjøre en lærerestand bedre.

semantikk er enkelt!

 

[morbid]

Greit alt det der, men når man bevisst sammenligner seg med privat næringsliv som generelt er ganske til å premiere de "flinke" og sile fra ulønnsomt daukjøtt så vil det forbli skjevt. Når man baserer hele lønnspolitikk sin på to parametre, antall år på skole og antall år ansiennitet så vil man for evig ligge bak.

Jeg er også ganske sikker på at en hvilken som helst rektor har et godt bilde av sin stab helt uten noen "målinger"