det virker ikke som noen mener at elevene faktisk kan mer nå enn hva de gjorde for 10 eller 20 år siden til tross for at karakterene blir stadig bedre.
Det har vært en ganske substansiell dreining i hva "å kunne noe" betyr i skolesammenheng, som forsåvidt ikke er spesielt underlig med tanke på at mye er veldig annerledes nå enn for ti og tjue år siden. En får ingen premie for å se at elevene "kan"
andre ting nå enn det en kunne omkring tusenårsskiftet. Spørsmålet er om det lar seg sammenligne kvantitativt i det hele tatt (jeg mener nei).
en endring i finansieringsmodellen for instituttene der de fikk midler basert på faktisk beståtte vekttall og ikke som før oppmeldte vekttall. Da må man ikke være veldig konspiratrisk anlagt for å se for seg hva som kan skje i den nedre delen av karakterfordelingen i alle fall. Jeg er faktisk overrasket over at strykprosentene her og der faktisk er såpass høye som de er, det indikerer muligens at det i deler av studentmassen er rimelig bekmørkt eller at stryktallene er inflaterte av folk som i praksis ikke suderer, ikke møter til eksamen eller hva nå grunnen måtte være. Siden incentivene for å la folk stå og etter hvert fullføre er ganske kraftige.
Insider her – som sensor har jeg har aldri opplevd noe som helst press med hensyn til hvilke karakterer studentene burde få. Faktisk er en ganske fristilt som fagperson når den jobben skal gjøres. Ennå er universitetene nokså annerledes organisert enn en profittbasert bedrift. Som underviser har jeg blitt oppfordret av ledelsen til å ha gode støtteordninger for de studentene som trenger det mest, men det er strengt tatt ikke noe underlig med det. Det har heller aldri vært noe mer enn en oppfordring, og de støtteordningene jeg allerede hadde planlagt så ut til å falle i smak.
