Regular Pleasures på Barbers "Verse" er et godt spor å bruke om man vil teste hva anlegg er i stand til, eller ikke.
Satt senest i går på Soundgarden i Oslo og lyttet til det gjennom JBL Everest og McIntosh anlegget der, med Esoteric som kilde.
Der ble det godt definert, og bassen satt med detaljer. Det som gjør sporet brukbart som referanse er at det ligger mange små detaljer i toppen, der trommis gjør små innstikk med visp og tingel-tangel.
Mange anlegg grumser til i bunn, og får ikke med seg hverken detaljer eller perspektiv i toppen.
Everest/McIntosh/Esoteric hadde ingen problemer -- men så får det vel bare mangle.
Kjenner ikke til hva KKV har for rutine? Men litt forbauset om de driver og komprimerer meget, kan ikke helt forstå hvorfor, siden det meste de gjør er akustisk musikk med stor dynamikk - på en måte burde det vel virke ekstremt mot sin hensikt, og de er da blitt ganske så bevisste med årene?
Nightclub kjenner jeg ikke godt, men hadde da ikke inntrykk av at det var rattet til noe grådig da jeg hørte den hos en venn.
Den som har lyst til å virkelig teste anlegget kan prøve Nicholas Paytons spor Triptych -- trompet i topp og bass som skal gå som godstog ut i rommet i bunn, men med mengder av detaljer både oppe og nede.
Jeg har bare noen få, eldre KKV innspillinger, så jeg kan ikke uttale meg om grad av komprimering, eller mangel på samme i dagens.
Nesten som når man hører bassrefleksrørene "puste" litt for kraftig...
