Jeg ser at det er mange meninger om Hegel 20, ikke minst i blekka jeg leverer stoff til. Egentlig ganske lunkne omtaler. Likevel tok jeg sjansen på å kjøpe testeksemplaret, som vanlig uten å ha lyttet på det først! Vel, jeg kunne nok ombestemme meg, men slo til, og er nå meget godt fornøyd. Først og fremst må jeg tilstå at jeg er såpass patriotisk at jeg fortrinnsvis vil ha norsk. Dernest søker jeg utstyr som er dønn pålitelig, ikke har nykker og ikke støyer. Dessuten må DACen ha balanserte utganger og tilstrekkelig innganger. USB er ikke aktuelt, men jeg kjører TV-lyd via optisk, Blue Ray via den beste RCA-inngangen og et CD-drivverk via den andre. DACen anvendes i nummer to anlegget bestående av blant annet dynaBel SuperExact oppgradert av konstruktøren, DP A1S EBW 2009-årgang og DP 7.3 passiv.
EC er jeg ikke særlig heit på, så da var tiden inne for å prøve Bent Holters know how.
Hegel har en litt uanseelig lyd. Den har meget god dynamikk i mellomtoneområdet, og er luftig i toppen. Ingen feil eller farginger. Kan gi mye detaljer dersom signalkvaliteten er god nok. Nokså stram i bassen. Brukbar kraft der nede også, men kunne godt hatt enda mer. Jeg husker den skarpe toppen og svake nedre mellomtonen på tidlige Hegel effekttrinn, og må si at lyden av 20-DACen er helt annerledes. Det er et produkt som er behagelig å lytte på.
Eneste dumme med dette produktet er at jeg må bytte mellom RCA-inngangene når jeg skal lytte mye til CD siden jeg hører tydelig forskjell mellom den optimerte inngangen og den vanlige.
Mitt råd må være å lytte mye og grundig før man avskriver H-20, for den mangler billige imponatoregenskaper i lyden. Her er ingen hevet topp eller bunn eller betoninger som får den til å virke interessant ved høyst flyktige bekjentskap.