Ikke uenig i det du skriver, men det som er særs spennende for meg er hva som skjer på de minste nivåene, ned på molekylærnivå, atomnivå eller hva man skal kalle det, relatert til hva vi opplever av lyd. Også hvordan vi opplever ulike former for forvregning, typer av støy/forvrengning.^^ Jeg ser det ikke på den måten Espen. Snarere ser jeg på det som flaskehalser man møter på ulike steder. For å ta et eksempel med høyttalere.
En godt tidsjustert høyttaler med raske elementer men med et løst og dårlig dempet kabinett – dette vil ha en kort τ, men en forlenget τC
på grunn av langvarige kabinettvibrasjoner. Om dette er hørbart kommer an på resten av kjeden. Kanskje samme med Redbook og .... ja....kabler!!
Hvem ante at hørselen bruker en spesielt mekanisme som sammenligner direkte intensitet til etterklangsintensiteten (nominelt 60dB lavere etter etterklangstiden). Tilsløres denne informasjonen vil man redusere dybden og livligheten av reproduksjonen.
Vi må lære oss mer om vår fantastiske hørsel.
Spesielt denne setningen er interessant: « It is also unknown what the effect is of artefacts interfering with each other on the perceived quality; together these results in the above-mentioned paradox» (AES 2024)