Sikkert mer forståelig for de som ikke kan så mye programmering i utgangspunktet men, om det er så mye enklere kan nok diskuteres. Jeg ville hvertfall brukt vesentlig kortere tid med andre alternativer enn supercard. Jeg er mer fan av å lære ungene litt mer grunnleggende programmering ut av blokka. Det er utrolig for kjappe de er til å ta det og finne egne og egnede bruksområder.
Jeg mente jeg hadde hørt problemstillingen diskutert før, og et søk gav svaret: I Hypercritical episode 47 og 48 diskuterer John Siracusa Hypercards bortgang samt språk med "naturlig" syntaks. Han mente premisset med at enklere programmeringsverktøy skulle rekruttere flere programmerere var feil, fordi det uansett er en spesiell type person som vil engasjere seg i programmering og det er ikke vanskelighetene med syntaksen som holder den generelle befolkningen borte fra programmering, men i stedet mangel på en spesiell type analytisk tankesett. Dette høres kanskje litt arrogant ut, men var greit nok fremstilt i podcasten. Kort sagt, folk flest vil ha nyttige applikasjoner, ikke enklere programmeringsverktøy.
Syntaksen i SuperTalk og HyperTalk er "ordrik". Det er veldig konkret og du kan se direkte på skjermen de endringene du gjør (hvis du vil - du kan også gjøre det mer abstrakt). Utrolig konkret og fysisk og perfekt når din abstraksjonsevne ikke er fullt utviklet. Vi har studenter som ville hatt stor nytte av akkurat dette, og det egner seg langt ned i skoleslagene. Som en innføring til programmering er det perfekt, og det var jo det det var ment som. "Programming for the rest of us".
Det er faktisk mange som ikke knekker denne koden med tradisjonell programmering. Selv Python, som er utrolig enkelt, blir for abstrakt. "Hva er en variabel?", "hvorfor bruker man = , det er jo ikke likhet?", "hvorfor returnere noe fra en funksjon?" etc... Dette blir veldig konkret og disse spørsmålene får du ikke når du bruker SuperTalk.
Det John Siracusa skriver er nok helt riktig:
Det er ikke syntaksen som holder den generelle befolkningen borte fra programmering, men i stedet mangel på en spesiell type analytisk tankesett. Akkurat det ser vi i programmeringsundervisningen - man lærer seg syntaksen, men det man bruker den til blir ofte bare tull fordi man ikke skjønner hvordan man skal formulere løsningen av problemet (btw - mange roter med syntaksen også).
Det er jo også et spørsmål om "den generelle befolkningen" trenger å lære programmering. De som er interesserte vil lære seg det uansett, men språk som SuperTalk ville kanskje kunne gjort flere interesserte.
Nå skal jo programmering inn som et fag i skolen. Det tror jeg bare vil skape flere "tapere" da mange vil mangle dette analytiske tankesettet og språkene som brukes er ikke egnet til å oppøve det. Man prøver å løse det med arduino og Lego og alt mulig annet. Jeg tror faktisk at verktøy som SuperCard og HyperCard ville egnet seg flott som
et første steg. De illustrerer hva programmering er og gir deg et springbrett for å gå videre til mer abstrakte språk, men SuperCard er ikke et aktuelt verktøy lenger. Kjører kun på Mac, koster en del penger og vedlikeholdes SVJV av en eller to dedikerte personer og en liten klikk av dedikerte brukere, men det fungerer utmerket fremdeles, og det er utrolig hva du kan få til med lite kode.
