emokid skrev:
Et annet paradoks er at om man ønsker å leve i pakt med naturen, så kan faktisk kjøtt være man må spise for å overleve. Vi bor derimot ikke, sånn sett, "i naturen". Vårt levesett og nettverk med omverdenen gjør oss i stand til å forme et kosthold som på lang vei visker ut den tåpelige "hva om du var på en øde øy"-mentaliteten rundt vestlige spisevaner.
Å spise kjøtt og meieriprodukter i vestlig størrelsesorden startet med kjøleskap og kjølebiler. Steinalderen er langt, langt unna.
Ja, vi lever langt unna steinalderen og naturen..
Men det gjør ikke nervesystemet eller hormenene våre som ble konstruert for noen hundretusen år siden, og som fortsatt er tilpasset stress ala løver, kosthold ala naturlig mat og trening ala kort og intensivt.
Vi kan gå i en dyrehage og syns synd på dyrene der, men sannheten er at de har fått tilpasset omgivelsene langt bedre enn vi mennesker på utsiden av gjerde. Det er egentlig oss det er synd på for vi er snart så langt unna som vi kan komme vårt naturlige habitat med søppelmat, inaktivitet, kronisk stress, miljøgifter og elektromagnetisk stråling. Enda skjønner vi ikke hva vi skal gjøre med epidemien av kroniske lidelser og livsstilsykdommer...
Jeg tror (og erfarer) at jo nærmere vi kommer utgangspunktet med tanke på kosthold, aktivitet og stresshåndtering, dess bedre fungerer vi som mennesker. Vi kommer aldri tilbake til steinalderen (skjønt hvem vet) fullt og helt men på noen områder kan vi tilpasse hva vi spiser og gjør til hva genene våre sannsynligvis er bedre tilpasset enn hva vi gjør i dag.
Og mange blir vesentlig friskere på det settet..