Egen tråd for Hodetelefonoppsett?
johnnygrandis skrev:
Morpheus skrev:
Gratulerer med flott utstyr og velkommen som "head-fier" Johnny. Lyden vil helt sikkert vokse etterhvert som det spilles inn og du blir mer vant til å lytte med klokker.
Selv har jeg i det siste fått lyttet til Stax SR 009, Lcd-2, HE 500, Auralic mm.
Takk takk, hvordan syntes du STAX 009 låter i forhold til LCD-2 ?
Vel... Jeg har en god "brother in crime" som kan gi litt bedre svar på spørsmålet ditt. Det er hos han jeg har lyttet til utstyret jeg nevner.
Kredit for innlegget jeg nå poster går til "Labbetuss".
Lovet tidligere i tråden at jeg skulle si noen ord om relativt nyinnkjøpte Audez'e sin LCD-2 Rev. 2 og Stax sine SR-009. I første omgang blir det korte ord, og hvis ønskelig kan jeg senere skrive mer utdypende. Jeg har dessverre ikke lagt ved bilder da jeg per tid ikke har skikkelig utstyr å ta det med. Beklager dette, da dette til dels er halve moroa for dere lesere.
Innledningsvis bør det jo nevnes at det er snakk om stor prisforskjell mellom disse hodetelefonene (og oppsettene), og jeg må dessverre si at det merkes godt.
Det er likevel snakk om to dyre oppsett som begge hver for seg låter meget bra generelt, men personlig blir det ikke tvil om hvilket sett som faller mest i smak - selv når prisen er tatt i betraktning.
For å gi lesere en pekepinn på hva jeg vurderer hodetelefonene med kan jeg si at jeg per tid har "to" hodetelefon-oppsett som består av følgende:
- Stax SR-009 sammen med Stax' SRM-727II transistordriver
- Audez'e LCD-2 Rev. 2 sammen med Auralic Taurus
prosesseringsenhet er felles og består av Hegels HD11.
Regner med at de fleste i tråden vet hvilke hodetelefoner det er snakk om, og går derfor ikke inn på driftsprinsipp eller hvordan de ser ut. Nevner dog at LCD-2 er orthodynamiske og at SR-009 er elektrostatiske, samt at begge hodetelefonene er åpne konstruksjoner. Begge har fått innspillingstid på omtrent 150-200 timer.
Går rett på sak og nevner først at begge hodetelefonene oser kvalitet, både forpakning og selve produktet, samt at de begge oppleves som meget robuste. LCD-2 oppleves som vesentlig tyngre og gir sådan gjerne et inntrykk av å være den mest robuste av de to. Hvilken som faktisk er det kan jeg ikke uttale meg om.
Veldig flotte er de begge og, men det virker til at Audeze ikke har lagt like mye ressurser i detaljarbeid på det estetiske, hovedsaklig treverket. Man ser områder/punkter hvor det er mattere finish enn andre steder på treverket som kler klokken. Bortsett fra dette er det ingenting å utsette på noen av de.
SR-009 er bare griselekker, og det er svært lite jeg personlig kan utsette på det estetiske og mekaniske. Til syvende og siste blir det en smakssak hos den enkelte kjøper.
Jeg opplever begge som veldig komfortable, men LCD-2 kan gi maratonslitasje på toppen av hodet (med lærbøyle), rundt ørene og i nakke. Det hele kommer an på hvor følsom man er for vekt på hodet, samt hvordan hodebøyler og puter fordeler vekt og press langs kraniet. Jeg kjøpte dog likevel med lærbøyle for holdbarhetens skyld, og merker etterhvert som jeg bruker de at det blir et mindre og mindre "problem" om man kan kalle det dette. Forøvrig sitter de veldig godt, og relativt fast, på hodet. Må innrømme at mht komfort har de vokst litt på meg. Lærputene er fast og deilig.
SR-009 er her i en klasse for seg, og minner meg om HD-800 når det gjelder opplevd komfort. Absolutt i samme liga. De oppleves som ekstremt lett, samt at man nesten ikke merker at man har de på hodet. Særdeles velegnet til lengre lytteøkter, med mykere og deiligere lærputer enn LCD-2. Dog, sitter de noe slakkere på hodet, noe som for enkelte kan være en ulempe om man skulle være ivrig med hoderistinga.
Når det kommer til lyden (veldig kort!) så må det her sies at settene blir drevet av hver sine forsterkere, men blir foret av samme DAC. Det er sådan ikke en A-B testing av de ulike hodetelefonene, men en subjekt oppfatning av hvordan hodetelefonene låter i kombinasjon med den forsterkeren som benyttes sammen med dem. Det er ikke spart på så mye i så henseende, men det er klart at ulike komponenter og prinsipp vil gi utslag. Dette er i mitt tilfelle en direkte årsak av to ulike driftsprinsipp hvor Stax trenger dedikerte drivere for å kunne drives. LCD-2 drives av "normal" hodetelefonforsterkere med 1/4" uttak.
Stax SR-009 er kronjuvelen i oppsettet mitt. Før denne hadde jeg SR-407 og SR-202 på elektrostatsiden. Toppmodellen skuffer overhodet ikke - ikke når det gjelder noe som helst. Hodetelefonen er det absolutt ypperste jeg personlig noen gang har hørt og hatt på hodet, og er særdeles fornøyd med kjøpet. Prisen er helt hinsides med en pris på 35k veiledende. Til tross for dette angrer jeg ikke på kjøpet, noe som i seg selv er et positivt tegn for mitt vedkommende. Det var ingen garanti for at dette kjøpet skulle bli suksess lydmessig, spesielt ikke når så mye forventninger var knyttet rundt det. Dog, hvis du funderer på å kjøpe deg noen slike, og har penger til det, kan jeg ikke annet enn å varmt anbefale. Det låter kliss åpent, uhyre deilig detaljert og herlig stort med et fantastisk fundament, homogenitet og åpenhet i hele frekvensområdet. Ulike lag og nyanser i musikken presenteres på et stort sølvfat på et meget dynamisk og behagelig vis. De spiller absolutt alt jeg har med bravur, og kicker skikkelig ass (som i rumpe). De er veldig annerledes sammenliknet med Lambda SR-407 med et mye større og tredimensjonalt lydbilde. For å være helt ærlig er det litt vanskelig å beskrive det hele med ord. Det bør oppleves med egne ører. Bass, mellomtone og diskant sitter som et skudd, og homogenitet, "naturglighet", realisme og detaljer er meget viktige stikkord ved disse 'fonene. Eneste ankepunktet jeg har med systemet er at det går så mye tid når man først sitter seg ned og lytter, samt at men ofte mister fokus på hva man egentlig skulle gjort når man har disse tilgjengelig. Det er ikke tull, og ble spesielt merkbart i min nylig overståtte eksamensperiode.
Så til LCD-2. Det blir feil av meg å sammenlikne disse opp mot SR-009. Rettere sagt er det talentløst da prislappen er en helt annen. Tiger vurderer dog SR-009, og siden han sitter med LCD-2 (og har spurt etter erfaringer) skal jeg si noen få ord; Hvis du har råd til de - kjøp deg dem. Det er en helt annen opplevelse!
Personlig både liker og hater jeg LCD-2. De var kjøpt av ren kuriositet, og det var knyttet en del spenning til dem i så henseende. Jeg blir ikke helt klok på dem da de har et lydbilde som oppleves som like bredt som en tvangstrøye enkelte ganger. Det blir kanskje å ta litt vel hardt i, men sammenliknet med 'foner jeg har hørt tidligere har de en lei tendens til å måtte brette det ellers brede og åpne lydbildet jeg er vant med ned i en skala tilsvarende en smal gang. Det er mye som skjer lengre ut i lydbildet, men mye av informasjonen dras inn mot midten av en eller annen grunn. Det har sin sjarm, men personlig blir jeg veldig irritert av det enkelte ganger. På den annen side er det litt avhengighetsdannende da de sådan byr på en spesiell lytteopplevelse og presentasjon av musikken som kler mange produksjoner/sjangre. Mistenker at det kan skyldes de vinklede putene og at utsiden av 'fonen er tildekket.
Ellers oppfatter jeg dem som noe mørk og mumlete i signaturen. De minner meg slik sett litt om Denon. De har en nydelig homogenitet i lyden, men det er litt vel mye entusiasme i bassområdet. Det fører til at man på en del spor føler det er relativt kraftig farging tilstede i dette området. Det kler en del, men passer dårlig til annet også. Mellomtonen er flott, diskanten like så, men jeg venter fortsatt på at 'fonene skal "slippe seg løs" og komme fram fra forhenget. Det er helt tydelig at jeg vant til mer detaljer og et langt åpnere og større lydbilde, for jeg føler stadig at det mangler en del informasjon i lydbildet ved enkelte anledninger. Over lengre lytteøkter kan det bli litt "slitsomt". Lydtrykk, dynamikk og evne til å filleriste kraniet er dog fenomenal.
Dere får gjerne inntrykk av at dette må være mindre bra saker, men det er ikke meningen å framstille dem som det. Det er fantastiske hodetelefoner, og det hele kommer rett og slett an på hva du er ute etter, samt hvilke lydmessige preferanser man har og hva man er vant med. Før disse hadde jeg hørt HE-500, hvor lydbildet ble oppfattet noe mer diffust, større og luftigere og med mer detaljer og mindre overdrevet bassområde, og hadde håpt disse var relativt tilsvarende - bare hakket hvassere. Kort oppsummert vil jeg si LCD-2 er et sett hodetelefoner som på enkelte områder minner om elektrostater, men på den annen side er deres rake motsetning. Ekstremt moro, men kanskje litt vel mørk og farget for mitt vedkommende. Tankene har faktisk gått i bane av HD-800 istedenfor disse....
Det var veldig kort om et par erfaringer vedrørende mine nylig innkjøpte 'foner, og håper at det kan være til hjelp og underholdning for noen. Hvis det er noe dere vil jeg skal utdype e.l., evt spørsmål så må dere bare si ifra.
Og for the record; nå sitter jeg og lytter til LCD-2. Det låter ikke så verst!