Høyttalere Den store rundstråler-tråden

[Audiophile-Arve]

Noe av problemet slik jeg ser det, er nettopp at man - dersom man "får til" plasseringene av høyttalerne, omgis med musikk på alle kanter, uten egentlig å vite helt hvor den kommer fra.
==>Ikkje akkurat, du får tydeleg retning, men det er eit stykke att til det eg kallar pinpointing.

Hi-Fi tar mål av seg - og vil for de fleste være - en lytte(r)opplevelse. Det vil si at man forsøker å gjenskape situasjonen der lytteren høre musikken forfra, omtrent som fra en scene. Opptakene er - i alle fall normalt - gjort med dette formålet for øyet, og jeg går ut fra at det også gjelder miksing og annen bearbeiding.
==> Det er klart. Men om du har tilgong på ekstreminnspelingar, gjerne i Blumlein eller AB-teknikk (trur eg det heiter når ein brukar to kulekarakteristikkmikrofonar med ein viss avstand) gjer at MBL får briljere med ein autensitet av å "vere der" som ingenting anna eg har høyrt.
Nokre konkrete døme: Harry Belafonte in Carneige Hall, Ole Paus/Gunnar Bull Gundersen "Ole Bull Show", Syrinx sine tre vinylalbum, "Ode to Joy" innspelt på Miller & Kreisel på vinyl, Sheffield sine fyrste album... Alle desse kjem med ein heilt annan autensitet enn under pinpointingsoppsett. Sjølv om slike oppsett i høgste grad er imponerande (men du har neppe høyrt musikk frå ei scene på denne måten. Eg ville i så fall gjerne ha billettar til neste framsyning i denne konsertsalen)


Det er selvsagt ikke noe galt i å ønske det annerledes, og jeg har også opplevd utrolig heftige øyeblikk, eller timer og minutter, i en helt annen lytterposisjon. F eks mellom pipene på et kirkeorgel hvor lyden kommer allestedsfra- avhengig av hvordan orgelet er bygget. Men å bygge et anlegg ut fra en ide om nettopp å etterstrebe slike opplevelser - enn si musikerens opplevelse av å sitte midt i orkesteret - blir for meg noe annet enn Hi-Fi. Jeg tviler også på om de flest opptak er egnet til et slikt formål.
==> Dersom det er dette som er idealet, vil eg heller tilrå dei gamle quadrofoniopptaka som vart gjort på midten av 70-talet. Spelar du av desse (døme "solider of fortune" med Deep Purple, veldig flott i quadro) på eit godt 5.1-anlegg, står du midt mellom karane, og kan synge med. Det er veldig moro, men ganske urealistisk, der er så.

Likt med å stå i et kor eller orkester blir det uansett ikke. Forsøk å virkelig høre etter lydkvalitet og - ikke minst lydbalanse - fra utøverposisjon i et litt stort orkester eller kor. Du hører de nærmeste stemmene veldig godt, i alle fall de som står bak deg og synger rett inn i øret ditt.
==>Det er slike ting som får ein stakkar ut av balanse.

Går du i et korps med trommene rett bak, hører du knapt annet....
==> Huff. Sjølv spelte eg trombone i skulekorpset. Vi fekk til sist gå framst i korpset, ikkje berre fordi vi spelte rett inn i øyret på dei som gjekk framfor, men fordi vi dytta dei i nakken med bøylen.

Slik jeg bedømmer det, er lyden fra rundstrålere heldigvis langt fra dette.
==>Eg kan stadfeste dette.

Men samtidig heller ikke noe i nærheten av den lyden man får som lytter.
==>Dette kan eg derimot ikkje stadfeste.

Snarere hva man får fra et godt surround-anlegg på godt og ondt. Oftest er det vel da billigere å satse på surround?
==>Næh. Har surroundanlegg også, men brukar det nesten ikkje lenger...

 

[grammofon]

Foreslår at du tar frem basunen samt medaljene fra korpset, stiller deg midt i surroundanlegget og setter på noen feiende Souza-marsjer som du enten kan tredjestemmen til utenat, eller har noter til.- Så er det bare å blåse en lang marsj. Deretter gjør du det samme med MBL'ene. Pass på så du ikke ødelegger de dingeldangelgreiene med bindersen. Deretter kan du se hva som gir best live-opplevelse. Jeg holder med surrounden, forutsatt at den har et minimum av futt, da.

 

[Audiophile-Arve]

Ein annan morosam (og nyttig) faktor, er at du ikkje har sweetspot. Lyden er noko betre når du held deg nær midtaksen, men også ganske greitt å vere litt utanfor. Du kan altså sette deg nærare eller lengre frå orkesteret, alt etter kva du finn naturleg (eller kva dagsform du er i)

 

[Olav2]

Ein annan morosam (og nyttig) faktor, er at du ikkje har sweetspot. Lyden er noko betre når du held deg nær midtaksen, men også ganske greitt å vere litt utanfor. Du kan altså sette deg nærare eller lengre frå orkesteret, alt etter kva du finn naturleg (eller kva dagsform du er i)

Jeg blir litt nysgjerrig Arve, for jeg har inntrykk av at vi egentlig har veldig like lytterpreferanser (på tross av ulik tilnærming til vinyl/digital osv): har du noensinne fått hørt et godt oppsett med trifield-prosessoren til Meridian - der to kanaler blir oppsamlet til tre? Har inntrykk av at mange meridian-fans er veldig begeistra for det, og mener at det er den eneste oppsamplingen til tre kanaler som faktisk funker. Dersom det funker, er jo det noe som også gjør det mulig å frigjøre seg fra sweetspot-tyranniet, uten å gå hele veien til rundstrålende.

 

[ANM]

Frigjør deg ikke fra sweetspot tyraniet med en ekstra kanal. Hvordan mener du at den kompenserer for rommet?

 

[Olav2]

Frigjør deg ikke fra sweetspot tyraniet med en ekstra kanal. Hvordan mener du at den kompenserer for rommet?

Det er veldig enkelt, synes jeg. Den kompenserer ikke for rommet. Men stereo-bildet med tradisjonelle høyttalere er basert på at lyd som er lik fra de to høyttalerne på hver side treffer ørene samtidig. Dermed skapes en illusjon av at det foregår noe i midten mellom høyttalerne også, og man får et fantombilde. Med tre kanaler finnes det ikke noe fantombilde - fordi den tredje kanalen tar seg av det som ellers blir summert til et virtuelt fantombilde! Det vil si at man ikke trenger plassere seg slik at de to sidehøyttalerne treffer samtidig for å få opplevelsen av et bilde i midten.

Så skal det sies at det ikke er gitt at dette funker. Mange slike oppsamplings-kodeks funker nok ganske dårlig, blant annet de som finnes i mange AVR-receivere. Men det sies at mange er fornøyd med Meridian sin løsning på dette. Samtidig kan man kanskje komme til å savne muligheten til å forestille seg et fantombilde også? Leste nylig en bloggpost om dette der musikk i tre kanaler ble sammenliknet med å se filmen, mens to kanaler var som å lese boka filmen var basert på.

 

[ANM]

Da snakker vi om fantomkanal? Sweetspoten er også der hvor det frekvensmessig henger best sammen. Om du innfører en tredje kanal skaper du potensielt enda mer kluss. Senterkanal er veldig fornuftig til film, hvor dialogen skilles ut slik at du oppnår bedre kontroll på balansen mellom dialog og effekter/musikk. Kan heller ikke helt forstå hvordan rundstrålere kan eliminere sweetspot, om det igjen ikke da er snakk om fantomkanalen.

 

[Olav2]

For meg er sweetspoten der hvor jeg får en veldig sterk fornemmelse av å "se" noe som skjer midt mellom høyttalernhe. Der det er som om scenen blir fysisk, og jeg ser ser ting som skjer til høyre og til venstre for midten også. Min erfaring er at en slik 3D-opplevelse, som jeg vil kalle fantombilde, bare er mulig fra et ganske snevert område. Jeg har også litt vanskelig for å forstå sånn teoretisk hvordan rundstrålere kan komme rundt dette problemet... Men da jeg hørte MBL 101, var det nettopp et fantombilde som traff meg, selv om jeg beveget meg til ulike deler av rommet. Kanskje er det fordi noe lyd fra begge høyttalere nettopp treffer deg overalt.

Ang. tre kanaler, så er jeg agnostisk. Har til gode å få hørt et gjennomtenkt oppsett av den typen. Du har jo helt rett i at det er potensiale for kluss der. Men jeg tror også det er potensiale for veldig bra ting. Så er nysgjerrig, og har tenkt å utforske det mer - sammen med rundstrålere. Kanskje finner jeg ut at det ikke funker for meg noen av delene, og at "tradisjonell to-kanal" er et kompromiss man må leve med. Men man vet ikke før man har prøvd.

 

[ANM]

Hvorfor ikke heller bare ha en rundstråler?

 

[Audiophile-Arve]

Da snakker vi om fantomkanal? Sweetspoten er også der hvor det frekvensmessig henger best sammen. Om du innfører en tredje kanal skaper du potensielt enda mer kluss. Senterkanal er veldig fornuftig til film, hvor dialogen skilles ut slik at du oppnår bedre kontroll på balansen mellom dialog og effekter/musikk. Kan heller ikke helt forstå hvordan rundstrålere kan eliminere sweetspot, om det igjen ikke da er snakk om fantomkanalen.

Du har ikkje heilt rett.
Då RCA (kanskje også andre selskap) nyleg hadde starta med stereoproduksjonar, var dette ganske eksperimentelt. Det var altså ikkje grunnlag for berre stereoutgåver. Det måtte også vere monoversjonar. For å sleppe å betale orkesteret dobbelt, vart dette løyst ved å plassere ein tredje mikrofon mellom dei to stereomikrofonane, med tanke på monoutgåver. Dei tre kanalane var perfekt synkroniserte, ettersom bandopptakaren var ein Apex med tre kanalar.

Eitt opptak vart altså grunnlag for to ulike vinylversjonar; høgre og venstre kanal gjekk til stereo, og "midtkanalen" til monoutgåva. Men utan bandopptakaren har det vore uråd å høyre alle tre kanalane samstundes.
I dag, med multianlegg, har det vorte mogleg å overføre dei tre kanalane til SACD, og spele det av i eit surroundanlegg. Du får då ikkje lyd i bakkanalane, men ei noko anna form for realisme enn du får via både klassisk stereo, eller via rundstråle-stereo. Eg har desse opptaka, og det er faktisk ein slags mellomting. Eg har nokre av desse, og finn dei svært realistiske. Det kan tyde på at tre kanalar er eit fornuftig format.

Ein annan faktor er 2L-opptaka. Eg finn Pure Audio-opptaka veldig interessante, sjølv om eg ikkje har høyrt dei under fullstendig optimale tilhøve. I alle fall; dei har ein annan form for realisme enn all stereo eg har høyrt. Ikkje nødvendigvis "betre" innan alle aspekt, men dei syner deler av verkelegheita som ikkje har kome fram på andre måtar eg har høyrt.

Uansett: eg trur at eventuelle "revolusjonar" innan lydattjeving vil skje på opptakssektoren, ikkje så mykje innan avspelingsutstyret.

 

[Olav2]

Hvorfor ikke heller bare ha en rundstråler?

Du sier noe Første plan er å få hørt flere rundstråler-oppsett.

 

[Audiophile-Arve]

Hvorfor ikke heller bare ha en rundstråler?

Det har noko for seg. Både Geneva og Devialet (og Sonos) driv med dette. Men vi er neppe heilt på high-end-nivå....

 

[ANM]

Du har ikkje heilt rett.

Har ikke helt feil heller:

http://www.hifisentralen.no/forumet...av-oss-audiofile-ta-slutt-12.html#post2337678

 

[Audiophile-Arve]

Du har ikkje heilt rett.

Har ikke helt feil heller:

http://www.hifisentralen.no/forumet...av-oss-audiofile-ta-slutt-12.html#post2337678

Imponerande hukommelse!

 

[ANM]

Jepp, har veldig god hukommelse, og det gir en illusjon av intelligens.

 

[Audiophile-Arve]

Driv på med utprøving, så det er ikkje til å unngå at eg brukar referanseanlegget. Det spelast vinyl frå slutten av 70-/80-talet. Det er svært interessant å endre lytteposisjonen. Eg sit meir eller mindre på normalen mellom høgtalarane, men kan utan problem røre meg ganske langt ut på fløyane. Eg kan også flytte med nesten kvarsomhelst på normalen utan at eg kjem ut av sweetspot. Går eg nærare enn ein likesida trekant får eg ein slags overdriven nærfeltslytting, men det fungerer på glimrande vis.

Så lenge eg sit, er det ikkje tendensar til at eg høyrer at elementa er plasserte i ulik høgde. Men om eg reiser meg, anar eg ekstra diskantnivå. Det slær meg kor gjennomtenkt denne konstruksjonen er. Det aller meste av lytting skjer trass alt sittande. Det er også råd å sitte med arbeid på spisestuebordet to meter bak lytteposisjon og likevel ha perspektiv som matchar ein god konsertsal, litt bak i rommet. Nei, dei einaste stadane der eg ikkje er fornøgd med akustikken, er på aksen mellom høgtalarane (då høyrest det ut som lytting med Stax øyretelefonar, med ekstremt god bass), og utanfor normalane som går gjennom høgtalarane framover. Opplevinga av kor unødvendig det er å flytte på hovudet for å få perspektiv og diskant på plass er ganske sjokkerande for ein gammal elektrostatentusiast.

På dei opptaka eg spelar no (Ry Cooder av ymse slag) er eg så nær "pinpointing" som opptaket tillet (desse platene kan eg utanåt), og det er faktisk svært naturleg (no er det "Jazz" som ligg på tallerkenen)

Eg tenkjer med meg sjølv at ut frå mi musikkoppleving og smak, er det meir fornuftig å bruke pengane på MBL 101E2 for å oppnå dette, enn å spandere tilsvarande på eit oppsett som kan pinpointe. Det er eigentleg svært få plater innan det som kan gå under "min" populærmusikk som har pinpointingsinformasjon å snakke om.

Tenkjer vidare at det kanskje er slik at anlegget ansporar oss til andre musikkpreferansar enn kva vi elles ville hatt. I ungdomen vart eg begeistra for symfoniar ut frå kva annlegget greidde å formidle av dynamiske nyansar. Fyrste gongen eg høyrde eit fullt symfoniorkester live var eg 19 år, så eg hadde marginale føresetnadar for å verte interessert i klassisk musikk. Men no utgjer det altså 1/3 - 1/4 av samlinga, med stort og smått. Det tilskriv eg to faktorar; mine skiftande stereoanlegg har alltid hatt rom for symfonisk musikk, og det at kona mi er svært familiær med klassisk, både som lyttar og utøvar.

Så kvifor har eg ikkje gått i Kari Bremnæs og jazz-retning, slik mange av oss audiofile har? Kanskje det har med pinpointing å gjere? Mange elitedivisjonsanlegg er eigde av folk som har mykje jazz i hyllene. Når eg har fått gleda av å komme på besøk i slike heimar, er det ofte jazz som vert brukt til å demonstrere kvalitetar, og då ofte med høg karakter på pinpointing.

Kanskje eg hadde vore ein pasjonert jazzelskar om eg hadde gått for eit anna anlegg i min stormfulle ungdom?

Men no går det veldig fint med jazz også når eg spelar MBL 101, faktisk sjukt godt.

Tenkjer også på om livet hadde vore annleis om eg hadde gått for Manley Neoclassic i staden for ASR. Stig Arne Skilbrei har meir enn antyda at han likte Manley betre. Men ASR har faktisk endå betre oppløysing, og denne integrerte saken hjelper MBL til å levere bass av pyramidalsk kvalitet. Manley hadde ein meir engasjerande spelestil, men eg måtte nok jobbe ein del med å finne forforsterkar. Hadde nok gått for min gamle ARC SP 10 ganske lenge - veldig god match med Neoclassic 500, men då hadde eg hatt eit anlegg som ikkje hadde hatt så ekstrem oppløysing som no. Og dei klangmessige sidene er eg veldig godt fornøgd med, gjennom val av signalkjelder. Må berre bestemme meg for kva pickup som skal bli søndagspickup.....

 

[Olav2]

Takk for utførlig beskrivelse, Arve. Veldig interessant å lese. (og det gir meg jo enda mer lyst å få et par gode rundstrålere i hus... selv om MBLene verken er innenfor økonomisk eller waf-messig rekkevidde nå om dagen)

 

[Audiophile-Arve]

Det er berre å starte sparinga.....og godsnakke med din betre halvdel. Ho samlar vel ikkje på symaskiner, treng ein vevstol eller noko slikt?

 

[Olav2]

Det er berre å starte sparinga.....og godsnakke med din betre halvdel. Ho samlar vel ikkje på symaskiner, treng ein vevstol eller noko slikt?

Du sier noe. Nope, ingen vevstoler her i gården. Derimot står reising til rare steder høyt i kurs. Får begynne forhandlingene.

 

[musicman]

Hørte på Mbl extreme hos Audio Consept i Stockholm. De ble drevet av de største ampene til mbl, og da snakker vi amper på størrelse med en europall for hver amp. Hele anlegget kostet vel rundt 4 mill tipper jeg.

Etter å ha pratet litt hifi med den hyggelige norske eieren, forstod han tydeligvis hva jeg var ute etter, og ga meg fjernkontrollen til gromriggen med beskjed om at det var bare å spille i vei.

Nå er jeg vant til jbl 4365, og disse spiller på en helt annen måte enn en rundstråler. Her er det futt og fart med trøkk i mellombassen som er vanedannende. Så overgangen til Mbl sitt topp system var stor. Nå er jeg ikke ukjent med rundstrålere fra før da Mirage M3-si var mine foretrukne i hele 12 år. Å sammenligne disse mot mbl er ikke helt rettferdig, men likhetstrekka er der helt klart.

Hvordan låt mbl ? Jo, bare så det er sagt med en gang. Storhet, luftighet og ikke minst realisme, spes på klassisk var fasinerende.

Men er en glad i mere rytmisk og hardtslående musikk er ikke en rundstråler førstevalget for min del. Da finnes det andre typer høyttaler prinsipp som fungerer bedre i mine ører.

 

[Audiophile-Arve]

4365 er ein formidabel høgtalar, og vil heilt klart fasinere mange. Ganske annleis enn MBL er han. Ikkje heilt mi greie lenger (men hadde du spurt meg då eg var bassist i rockeband for over 30 år sidan, hadde truleg svaret vore annleis)
Har du høyrt DD66000? Eg ville nok ikkje byta med desse, (vanskelege for rommet mitt), men du verda kva snert dei kunne skape saman med McIntosh 2000W som vart demonstrert på ei messe for nokre år sidan....

 

[grammofon]

Dette er så langt blitt tråden for noen få interesserte. Ingen flere som har synspunkter på rundstrålere? (Må ikke forveksles med rundbrennere- det er noe annet.)

Forresten noen som har nyttige linker til filosofien bak rundstrålere, og målinger som viser om det funker eller ikke?

 

[Audiophile-Arve]

Her er nokre linkar til ting som kan vere morosamt:
How Amar Bose used research to build better speakers
Stig Carlsson

 

[Olav2]

Rundstrålere - faglig stoff og lenker

Grammofon, nyttig spørsmål. Jeg har lett litt tidligere også, og synes det er vanskelig å finne godt faglig stoff om rundstrålere. Jeg skal prøve å legge ut en del stoff i dette innlegget - så jeg kommer til å oppdatere innlegget når jeg kommer over nye ting.

- Enkel intro til rundstrålere: I en kortfattet bloggpost skriver selskapet Acoustic Frontiers om rundstrålende høyttalere, og hva konseptet går ut på: http://www.acousticfrontiers.com/201462speaker-off-axis-omnidirectional/ . Ting det er verdt å merke seg: De skriver at en av fordelene med rundstrålere er at de i prinsippet kan skape romrefleksjoner som er veldig like direktelyden. Dette forutsetter imidlertid at lyden faktisk er helt lik både horisontalt og vertikalt, og som blant annet Orso var inne på tidligere i tråden er ikke det nødvendigvis tilfelle med alle rundstrålende høyttalere. Ellers skriver de at den akustiske hovedutfordringen med rundstrålere er å ha nok avstand til frontveggen - og ideelt sett ha noe på frontveggen som absotberer eller diffuserer lyden. Det er fordi refleksjoner fra frontveggen er de refleksjonene som er mest ødeleggende for lydbildet.

- Høyttaler-entusiasten Oliver Pirlich skriver her om sin egen DIY rundstråler-konstruksjon, og dokumenterer resultatene med grundige målinger: Interim Conclusions. Han forteller det samme som Arve, at han har et klart stereobilde fra ulike deler av rommet, og underbygger det med målinger. Skriver også en del interessant om eq av rundstrålende høyttalere - han mener at de bør følge en litt annen eq-kurve enn forover-fyrende høyttalere.

- Roger Russell, som visstnok er en eller annen høyttaler/hifi-veteran, skriver her om historien til rundstrålende høyttalere: http://www.roger-russell.com/omni/omni.htm

- Artikkel i Audio Engineering Society (1991): Såvidt jeg vet er dette den eneste blindtesten som har blitt gjort av omnidireksjonale vs. forover-fyrende høyttalersystem. I den testen foretrakk "naive lyttere" veldig tydelig den omnidireksjonale spredningen. Trente lyttere var delt på midten: Omtrent halvparten foretrakk ekstremt kontrollert direktivitet, omtrent halvparten foretrakk omnidireksjonal spredning, mens svært få foretrakk midt-i-mellom-spredning. Jeg har lest artikkelen før i pdf, men nå fant jeg den bare bak paywall: http://www.aes.org/e-lib/browse.cfm?elib=5617

- For de som kan tysk: her er en veldig interessant artikkel om romrefleksjoner og musikkgjengivelse fra en tysk hifi-entusiast: http://audioclub.de/index.php/angehoert/81-reflexionen . De høyttalerne han skriver om er dipol-høyttalere. Men jeg tror veldig mye egentlig vil gjelde rundstrålere også. Kortversjonen er at han mener at psykoakustisk forskning underbygger at refleksjoner fra rommet er positivt, men at direktelyden fra høyttalerne bør treffe øret først.

...more to come!

 

[Audiophile-Arve]

Eg kan skjøne ynskjet om litt annan eq på rundstrålarar. Det er også eit spørsmål om avstand mellom høgtalarar og lytteposisjon når du har 360 graders spreiing. Du vert nemleg frista til å "setje deg nærare orkesteret", og det kan du gjere. Men med eit slikt tett på-perspektiv vert ein også fanga av "klangbalanseforventningar". Ei kvar lydkjelde mister litt energi med større avstand til lyttaren, og dette gjer seg sterkare til høgre oppe i frekvensområdet lyden er. Her er ganske sikkert eit vell av refleksjons-/absorsjonsfenomen som ved ulike frekvensar og ulikt veggmateriale gjer seg gjeldande. Kontrollfreak-naturar vil få ei "lille-trille-utfordring" i å ha oversikt og kontroll på alt dette. Men naive lyttarar som meg sjølv, gjev blaffen, jobbar med plassering, og endar opp med å slå seg til tåls med ei plassering som er den best oppnåelege etter ei tid (eg merka at eg heldt på med frenetiske, mindre justeringar av høgtalarplasseringa i om lag eit halvt år, før tendensen dabba av. Etter eit år fann eg ut at eg hadde slutta med dette, og sidan har høgtalarane stått i ro...)

 

[grammofon]

Takk for velvillige svar. Skal lese så øynene blir blå og store og våte og alt det der. Bra at høsten har satt inn. Lukket på hytta i går, så nå er det mer tid til hi-fi i heimen.

 

[grammofon]

Et spørsmål, særlig til Arve:

Har du forsøkt å sette på en mono-innspilling/stereo med monoknappen på, med et enkelt piano og bruke kun en høyttaler? Hvis nei, kan du skynde de å gjøre dette? Hvordan låter det da med MBL? Og hva er forskjellen dersom du bruker begge høyttalerne?

Har du forsøkt å kjøre to separate spor med hvert sitt instrument (duett) gjennom hver sin høyttaler? Blir det da "veldig livaktig" eller litt kunstig sammenliknet med vanlig stereo?

Slike avspillingsmåter pleier å være heller mislykket med vanlige høyttalere, men kanskje det funker med rundstrålende? Jeg er faktisk svært nysgjerrig.

 

[Audiophile-Arve]

Monolyden kjem frå ein stad sånn på lag midt mellom høgtalarane, når eg brukar begge to. Har elles ikkje monoknapp for tida, og få monoinnspelingar utanom nokre vinylplater, men manglar monopickup. Så eg kjem ikkje lenger, dersom eg då ikkje klarer å finne ein monoCD.

 

[grammofon]

Du finner jo monoinnspillinger i bøtter og spann på nettet, men du strimer kanskje ikke for tiden? Jeg spiller for øvrig monoplater med vanlig stereo pu. Det går greit, selv på -78 rpm, men en sjelden gang kan man høre at lyden hopper litt frem og tilbake mellom kanalene. Det slipper man dersom man har mono-knapp på forsterker.

Ellers skal jeg nok en tur innom Stereofil om ikke så lenge. De må bare komme seg etter høstmessen. Hvis de har 101 inne da, kan jeg jo ta meg en lytt og koble litt ledninger frem og tilbake og slikt.Det er så utrolig med den butikken at de bare rigger til på lytterommet, og deretter overlater herligheten til kunden. Siste gangen jeg hørte MBL, ble jeg sittende i 3 1/2 time.

 

[Audiophile-Arve]

Stereofil har utmerka service, men lytterommet 101 står i er for lite til å syne det fulle potensialet til høgtalarane. Du får likevel eit bra inntrykk av kva du har i vente. Eg var der også før det vart kjøp, og sjekka at mbl + rørforsterkarar ikkje var så "ille" som somme ville ha det til. Dei greidde seg faktisk med Rogue 180 på utmerka vis. Sjølv om det ganske sikkert trengs dobbel effekt om lytteavstanden til høgtalarane aukast med eit par meter...
Tips: snakk på førehand om det er råd å høyre 101 på Manley Neoclassic 500. Sjukt engasjerande...

 

[Olav2]

Jeg oppdaterte fagstoff-posten over med denne lenken: Speaker off axis: omnidirectional speakers - Acoustic Frontiers

Er bare en enkel intro da, uten målinger osv. Men de virker kompetente. Og de skriver at hovedutfordringen med rundstrålere faktisk er refleksjoner fra frontvegg. Slik at rundstrålere helst bør et stykke ut fra frontvegg, og i tillegg bør gjerne frontveggen ha noe materiale som absorberer eller diffuserer lyden. Jeg tipper at Stereofil har godt med absorbenter på frontveggen, men jeg vil likevel tro at høyttalerne der står så tett på frontveggen at det ikke blir ideelt.


EDIT: Forøvrig, Grammofon - hva med å ta en tur til Hokksun/Høium Hifi og høre German Physiks i stedet? http://www.hoium.no/produkt/25/german-physiks-unlimited-mkii-hoyttalere.html
Nå aner jeg riktignok ingenting om deres lytterom og hvilke demomuligheter de har. MBL hos Stereofil har du jo alt hørt flere ganger... så kunne kanskje vært interessant å høre noen andre rundstrålere, i et annet rom? Kunne i hvert fall vært interessant for oss i tråden å få innblikk i hvordan du oppfatter en annen rundstråler-høyttaler, og om det gir deg samme opplevelse som MBL. (og jeg vil jo hevde at German Physiks sine høyttalere er mer stue- og kone-vennlige enn MBL)

 

[Audiophile-Arve]

German Physics var demonstert på Hortenmessa for nokre år sidan. Det let veldig godt perspektivmessig, men eg er usikker på om dynamikk og frekvensomfang kan samanliknast med MBL. Men det var ein av dei mindre modellane. (På den andre sida vil eg påstå at dei store GPh-modellane er langt styggare enn pene MBL...

 

[grammofon]

Jeg har jo skrevet tidligere om lytteopplevelsen da jeg til slutt lå med ørene klistret til høyre bakre hjørne i lytterommet hos Stereofil. Jeg hadde nok blitt bura inne av en gruppe folk med hvite frakker dersom noen hadde oppdaget meg. Men i den posisjonen ble lyden faktisk brukbar. Sikkert problem med refleksjoner fra frontvegg - jeg hadde ingen tanker om det den gangen. Det jeg kan si om den saken, er at Stereofil tidligere har satt høyttalerne noe nærmere veggen bak høyttalerne (er det frontvegg eller bakvegg) når jeg har lyttet, og da med bedre resultat enn med høyttalerne lengre ut i rommet.

Nok om det - for min del ligger hovedinnvendingen et litt annet sted, nemlig at jeg heller ikke har falt for høyttalerne når det har vært plassert "riktig", og folk (ansatte og innsatte) har gitt uttrykk for at lyden er fantastisk. Smaken er som baken....... Min hovedinnvending den gangen var at man gjennom høyttalerne fikk "stor lyd" mens man egentlig skulle ha hatt "liten lyd". Noe lå nok i opptaket, men jeg gikk hjem og hørte noe av det samme stoffet på CD - og .....(tør ikke å skrive mer, for da blir jeg vel kastet ut fra tråden).

Tanken med å lytte hos Stereofil, er egentlig at jeg skal teste et par phono preamper. Men samtidig kan jeg benytte anledningen til å teste ut det jeg nevnte - kun for kuriositetens skyld.

 

[alphamale]

Mbl sine rundstrålere er topp 3 på lista over lytteopplevelser som har satt varig spor.
jeg ble sugd inn i lydbildet og satt helt apatisk tilbake når lyden forsvant. Morro!

 

[Olav2]

Jeg har jo skrevet tidligere om lytteopplevelsen da jeg til slutt lå med ørene klistret til høyre bakre hjørne i lytterommet hos Stereofil. Jeg hadde nok blitt bura inne av en gruppe folk med hvite frakker dersom noen hadde oppdaget meg. Men i den posisjonen ble lyden faktisk brukbar. Sikkert problem med refleksjoner fra frontvegg - jeg hadde ingen tanker om det den gangen. Det jeg kan si om den saken, er at Stereofil tidligere har satt høyttalerne noe nærmere veggen bak høyttalerne (er det frontvegg eller bakvegg) når jeg har lyttet, og da med bedre resultat enn med høyttalerne lengre ut i rommet.

Nok om det - for min del ligger hovedinnvendingen et litt annet sted, nemlig at jeg heller ikke har falt for høyttalerne når det har vært plassert "riktig", og folk (ansatte og innsatte) har gitt uttrykk for at lyden er fantastisk. Smaken er som baken....... Min hovedinnvending den gangen var at man gjennom høyttalerne fikk "stor lyd" mens man egentlig skulle ha hatt "liten lyd". Noe lå nok i opptaket, men jeg gikk hjem og hørte noe av det samme stoffet på CD - og .....(tør ikke å skrive mer, for da blir jeg vel kastet ut fra tråden).

Jeg gikk meg også vill i dette med front- og bakvegg før... Frontvegg skal vel være den veggen som står bak høyttalerne, som altså er i front av lytteren. Men ja, alle rom er forskjellige, så kan godt være det.

Ellers er det jo en vektig innvending mot et oppsett hvis det er slik at akustiske bilder som skal være små høres veldig store ut. Det er jo også en typisk innvending mot en del linjekilde-oppsett. For min del måtte jeg nok hørt mer på både MBLene og andre typer rundstrålere, for å vurdere hvordan jeg opplever akkurat det der.

 

[Audiophile-Arve]

Mykje av realismen i perspektivet kan regulerast med avstanden mellom lyttar og høgtalar. Så er det slik at klangbalansen (spesielt av akustiske instrument) heng saman med det same - dess lenger unna instrumentet du har plassert deg, dess mindre av diskanten når fram til deg.

Har du svære linjekjeldehøgtalarar, a la elektrostatar på eit par meters høgd, vil du få "King Kong-vokalisteffekt", altså høyrest instrument og spesielt vokalistar ut til å vere kjempestore. Dette er ei utfordring, om du ikkje har eit skikkeleg stort rom, og ein lytteposisjon som er fleirfoldige meter unna høgtalarane. Til gjengjeld har høgtalarar som dette veldig potensiale, om du berre har nok forsterkarkraft, og greier å plassere dei optimalt.

Ein annan sak som skapar lydleg realisme er om høgtalarane har 8-talskarakteristikk. Linjekjeldehøgtalarar er ofte laga slik at dei fyrer lyd både fram- og bakover. Gjer dei det, får du ein tidsforseinka refleksjon frå veggen bak høgtalarane, som skapar flotte perspektivopplevingar, og oppleving av rom. Mirage sine tre flaggskip for 25 år sidan var også slik. Alle desse høgtalarane er av høgste referanseklasse. Eg har erfaringar med nokre høgtalarar av denne typen, t.d. Magnepan, Acoustat og InnerSound. Dei let storarta under dei rette tilhøva. Og dei er relativt lette å plassere - godt med avstand til veggen bak, litt vinkling innover, og relativt tett på sidevegg.

Tidlegare hadde eg prøvd ein del semi-rundstrålande konstruksjonar, som Bose 901, Sonab (Carlsson), og eg har også Mirage Omnisat i heimekinoen. Det var noko av den same opplevinga av realisme som dei linjekjelde-bipolare kvalitetskonstruksjonane, men ikkje heilt. Så fekk eg endeleg høyre dei høgtalarane eg har hatt mest sansen for nokonsinne, MBL. Desse er svært vanskelege å plassere, men når du får det til, byr dei på realisme på svært mange måtar; både når det gjeld dynamikk, klang, og spesielt perspektiv .

 

[grammofon]

Jeg skjønner at jeg ikke blir arbeidsløs når jeg en gang blir pensjonist.

Mht MBL. så har jeg hørt dem kun hos Stereofil. Jeg er enig i at i alle fall det gamle lytterommet der er for lite. Har en avtale med Lars om å stikke innom ved leilighet for en demo.

Når man diskuterer høyttalere, burde man egentlig ha sittet i samme rom og lyttet. Noen ganger føler jeg at folk snakker forbi hverandre fordi erfaringsgrunnlaget er helt forskjellig. En høyttaler som låter bra i en setting, kan låte dårlig i andre omgivelser.

 

[Audiophile-Arve]

Ja, no har eg monofisert. Eg fekk ei ekstra lyttestund, midt i veka, og vigsla denne til å høyre rundstråle-mono. Tråla Spotify, og sette på Rolling Stones, the Who, og ein del jazz eg normalt ikkje høyrer på, mellom anna Miles Davis. Og nokre sære greier av Screaming Jay Hawkins med stort kor. Monoversjonar.

Det er nok slik at ein høgtalar høyrest tristare ut enn to.

Mono går likevel an å høyre på, og du får eit slags lydbilde, men litt merkeleg. Spesielt kor. Men relativt enkle orkestreringar fungerer merverdig bra, med luft over instrumenta, sjølv om dei kjem frå om lag same posisjon.

 

[baluba]

Prøv deg på Ella Fitzgeralds The American Songbook-seriens tidligste volum, og du vil neppe savne stereoen sålenge plata snurrer. Låter fantastisk over MonoPulse i alle fall, selv om det ikke er en rundstråler som sådan.

 

[grammofon]

Utrolig, Arve, at du tok deg tid til dette.
Hvis jeg forstår deg rett, ble det ikke noen revolusjon akkurat, og heller ikke "riktigere lyd". Også med "vanlige" høyttalere blir jo lydbildet gjerne litt kjedelig med kun en høyttaler. Men det kan høres ut til at lydbildet med kun en MBL i drift, blir mer luftig enn med kun en ordinær høyttaler. Min erfaring er at man må ha to ordinære høyttalere med en del avstand mellom hvis man skal få luft i musikken.

Jeg tar som sagt en tur innom Grensen en av dagene - får se hva de har inne.