Rør er neivisst ikke rør, mens transistor er jovisst transistor.
Det morsomme med rør, er at en uanselig rørforsterker, parret sammen med riktig HT, kan bringe deg nærmere musikkens sjel enn en svinedyr SS-forsterker, som igjen kan gi mer haifai.
Hei - jeg er enig i at rør ofte kan føre deg nærmere musikkens sjel - og jeg tror det er trygt å si at man stort sett sitter lengre i lyttestolen med rør enn med transistor/SS. Noen SS forsterkere er latterlig oppløste og imponerende i lydbildet - men etter at man er imponert så sitter man igjen med flatbrød. (Eksempel kan være Mark Levinson som knuser alt og alle i detaljer og oppløsning og må være Platons definisjon på Hi-Fi - det perfekte - men som på en annen side kontinuerlig overanalyserer musikken din på en uforskammet måte)
Jeg samtykker på lang vei med rør-entusiastene her inne, men jeg endte opp med en SS-forsterker til slutt. (forklaring følger).
Transistor er ikke transistor - på samme måte som at rør ikke er rør. Det finnes noen gode SS-forsterkere som også evner å lyde musikalsk. Som eksempel har klasse-A forsterkere en mer varme enn A/B og har mer av rør-lyden i seg - men de er jo heller ikke gratis.
Jeg ønsker gjerne å handle en rør-forsterker og prøvde og lånte flere. Problemet mitt var at jeg hadde bestemt meg for å beholde høyttalerne - Martin Logan elektrostater - som går ned til svært lav impedans på 0,5 ohm (nesten kortslutning) - slik at alle rørfosterkere sliter med å følge med (de har ofte utgang på 2, 4 og/eller 8 ohm). Noen dyre rørfosterkere med stor båndbredde på trafoene håndterte dette bedre enn andre - men de kom aldri i nærheten av Gryphon sine SS-forsterke i kontroll (som ikke bruker trafoer men som er direkte koblet til høyttaleren). På ML mangler rør både oppløsning, romfølelse og "3D-lyd" samt at de har en "bløt" og ukontrollert bass.
Neste problem da er å finne en SS-forsrterker som også er varm og musikalsk. Jeg mener personlig at jeg lyktes i dette - selv om jeg fortsett mener at f.eks. Audio Research sine rør-forsterkere er mer varme og musikalske i mellomtonen - men de er ikke i nærheten så gode i lydbildet, detaljer, 3D i lydbildet balansert med en god varme og lytteopplevelse. Dette er ikke rør-forsterken sin skyld - de er bare inkompatible med Martin Logn sitt design - som etter min mening bør komme med en advarsel til alle rør-elskere.
Poenget er ikke å fortelle om min historie - men gi innsikt i hvordan denne reisen var og hvordan jeg tenkte over tid for å ende opp med riktig forsterker (for mitt behov) - og hvorfor jeg til slutt endte opp med transistor. Min Gryphon er ikke engang ren klasse A - selv om den opererer nærme klasse A - men poenget er at det er stor forskjell på SS-forsterke. Det prefererte valget kan med andre ord ligge innenfor både SS og rør - ettersom spennet av forskjeller er stort innenfor begge klassene.
Noen henviser til at noen her inne er eksperter på rør - og at vi skal lytte ekstra til denne personen. Dette stemmer helt sikkert når det kommer til kunnskap om hvordan forsterkerne opererer - men det musikalske inntrykket er det kun deg selv som kan avgjøre og beslutte. Jeg ble selv overrasket over hvor uenig jeg er i mange av bransjens gode og velmenende råd.
@Fun Fact: Det mange opplever som rør-lyd er faktisk en effekt av trafoene
Det er derfor Mcintosh SS-forsterkere ofte kan bli forvekslet med rør-forsterkere i lydopplevelsen ettersom de bruker trafoer sammen med SS. Rørforsterkere opererer med høy spenning - slik at en trafo er i praksis lange kobbertråder (som veier mye!) som reduserer spenningen - slik at de ikke dreper høyttalerne i andre enden. Man risikerer å miste mye detaljer på denne "lange veien" gjennom kopper for å si det slik.
Mcintosh bruker høy spenning på transistorene for å fjerne støy - og dermed trafoer mellom SS og høyttaler på samme måte som rør. Effekten av deres design er at når man øker volumet på forsterkeren så oppleves det ikke høyere - men at man fyller rommet med mer lyd. Det samme kan sies om rør vs. SS. Rør-forsterkere er derfor et "must" hvis man har mange gamle jazz-opptak - eller liker å lytte på Guns and Roses fra 80-tallet - de fikser alle synder i første ledd og det lyder herlig. SS-forsterkere er mer avhengig av at du har gode opptak i andre enden.
Valget av riktig forsterker avhenger derfor av ens egne og subjektive preferanser herunder musikk-smak og valg av høyttalere i tillegg til de visuelle og pragmatiske variablene som allerede er godt beskrevet av andre.