Jeg mener Burmester er litt som Mercedes. Burmester lager også bilstereo til Mercedes. Det finnes mange andre bilmerker som ytelsesmessig holder følge, som innen stereo der andre toppmerker måler/yter tilsvarende som Burmester. Men Mercedes er svært komfortabel å sitte i og gir en god følelse.
Men når kvaliteten begynner å svikte blir man plutselig veldig klar over at kvaliteten ikke nødvendigvis er i tråd med den forventningen man fikk skapt basert på den verdibaserte delen av markedsføringen. "Det beste, eller ingen ting", det faller jo på sin egen urimelighet. For det første bruker jo Mercedes som kjent komponenter fra mange andre produsenter. Er det ikke mye Renault blant annet i Mercedes? Sist jeg sjekket hadde ikke Renault noen utpreget high end status, selv om de nok teknologisk er fullt på høyde med hva som helst annet. For det andre ville jo ikke en bil basert på "kun det beste" være mulig å selge. Ingen ville hatt råd til den helt enkelt.
For mange år siden kjøpte jeg meg en ikke altfor gammel (den gangen) BMW 328i. På diverse forum kunne man forsikre meg om at dette ikke bare var kvalitet ned til minste detalj, men den hadde kjøreegenskaper knapt noen annen bil kunne matche, spesielt med det originale sportsunderstellet som min bil hadde. Det gikk ikke lang tid før virkeligheten innhentet meg. Vektfordelingen var fin på vinterføre, og motoren hadde mange fine egenskaper. Allikevel var det alltid noe som gikk i stykker. Jeg måtte demontere tanken og lodde måleren. I tillegg til mye annet elektrisk sviktet styringen klimaanlegget, og kunne da tilby én innstilling, full varme og full vifte. Å fikse det kostet ca et sett komplette vinterhjul, samt et sett komplette sommerhjul. Fjærer knakk. Vindusheiser streiket. Ja, jeg orker ikke å begynne på lista en gang, jeg hatte bilen ett år og kostet vel på den omtrent det jeg ga for den, før jeg kastet inn håndkleet og solgte møkka med tap. Bilen var jo da hele 7 år gammel og må jo ha vært å betrakte som oppbrukt. Men til min store (eh, nei) overraskelse hadde jaggu det lokale verkstedet alt som røk på lager, lokalt. Dette står i en viss kontrast til de hodeløse hønene på BMW-forumet som kunne fortelle at jeg naturligvis var den første som hadde opplevd det problemet.
Sånn er det gjerne med hifi også. For meg var dingsene ganske magiske, frem til jeg lærte meg hva som skjedde på innsiden. Da ble plutselig mange av de merkene jeg før hadde sett på som eksklusive, uoppnåelige og spennende, litt som poster-bilene, ikke så interessante allikevel. Det var litt som å oppdage at Countach egentlig bare var et bobleunderstell med plastkarosseri. Plutselig oppdager man hvilke snarveier mange av "high end"-produsentene faktisk har tatt og blir mildest talt forferdet over at de kan ta seg slike rettigheter og lyve så til de grader hardt.
Men så ble det plutselig også et knippe andre produsenter man fikk mer respekt for. Igjen, litt som i bilverdenen, plutselig gikk man og kjøpte seg en bil som faktisk varte og varte, og fungerte, og var komfortabel, men som ikke akkurat hevet øyenbryn ved dieselpumpa. Og plutselig flyttet gleden seg fra å eie noe til å bruke det. Plutselig fikk man nattesøvn. Plutselig begynte man å lytte til musikk i stedet for dingser. Og plutselig begynte man å sortere bort halvparten av hifiskribentene, halvparten av publikasjonene og halvparten av ordene i en del reviews.
Så hva hadde egentlig skjedd? Eh, jo, det er ganske enkelt. Jeg hadde begynt å gjøre det jeg fra før trodde jeg hadde gjort, nemlig å stole på ørene. Og når jeg begynte å stole på det jeg hørte begynte målinger å gi såpass mye mer mening at jeg også forstod dem bedre.
Det samme gjør lyden av Burmester. OHC sier selv «en organisk lyd som nesten bare Burmester får til».
Når noen hevder at et produkt gir "mer organisk lyd" er det jo like mye et uttrykk for hva de ønsker at du skal tillegge opplevelsen.
Så målinger er ikke alt. Man må like lyden også!
Det er derfor vi måler, for å kunne lage lyd folk liker. Det finnes ingen annen måte.