Så var turen kommet til Hegel CDP4A. Denne hadde surret i bakgrunnen på repeat slik at alle kretsløp hadde fått et hundretalls timer innspilling. Det ble raskt klart at Hegel CDP4A er noe helt spesielt innenfor CD-spiller verdenen. Jeg ble sitende bare å gape uten helt å greie å sette fingeren på hva det var jeg hørte, eller hørte jeg noe i det hele tatt? Kanskje var det bare musikk? Lyden var i alle fall totalt gjennomsiktig og flytende. Liquid er kanskje et bedre ord, selv om det egentlig betyr det samme.
Nå er det kanskje ikke helt rettferdig å sammenligne CDP4A med TriVista SACD. TriVista SACD koster tross alt tre ganger så mye som CDP4A, men jeg nøler ikke med å utrope CDP4A til en CD-spiller fullt på høyde med TriVista SACD på CD. CDP4A når ikke helt opp på samme nivå som TriVista når den spiller SACD, men det skulle bare mangle, SACD gir tross alt en vesentlig høyere dynamikk.
Jeg har aldri tidligere hørt en spiller med synkron up-sampling, med unntak av den originale Philips CD100 som hadde fire ganger synkron up-sampling til 176,4 kHz.
Kanskje er det den synkrone up-samplingen, eller kanskje er det den ultra støysvake strømforsyningen, eller kanskje er de det spesialdesignete servo-kortet. Mest sannsynlig er det den totale kombinasjonen av nitidig søken etter gode komponenter og en hysterisk, nærmest manisk konstruksjons-filosofi, som har gjort CDP4A til en av de aller beste CD-spillere som kan kjøpes uansett pris!
Her er det bare å bøye seg i støvet for Dr Holter dette er intet mindre enn en bragd!
Test fra Audiophile.
Destiny..
