DIY Mullard 5-20 røreffekt

[Audiomix]

Siden konstruksjonen du bygger er velprøvd, heller jeg til den oppfatning at du har koblet feil, brukt feil komponenter eller vært ekstremt uheldig med utlegg / oppkobling. En eller flere av disse mulighetene kombinert.
Det burde være overkommelig å sortere ut disse feilmulighetene. Ta et trinn og en kanal om gangen. Inviter et par lyse hoder (de bør være grå for å ha peiling på rør ) og se litt på problemet sammen.

 

[andreas]

Jeg skal gå over forsterkeren nok en gang, og få noen til å se på den sammen med meg. Samtidig får jeg hente inn nye kondensatorer. Det tar jo litt tid. Har 4 stk 1nF/630V liggende, men da flytter vi vel grensefrekvensen litt nært audioområdet. Er R i ligningen 4K7 resistoren til styregitteret?

 

[jane]

Siden konstruksjonen du bygger er velprøvd, heller jeg til den oppfatning at du har koblet feil, brukt feil komponenter eller vært ekstremt uheldig med utlegg / oppkobling.

Er konstruksjonen velprøvd sammen med Hashimoto transformatorer?

Det er fullt mulig å få en forsterker ustabil i det subsoniske området sammen med en veldig bredbåndet OPT. Wiliamson gjorde samme feilen for over 50 år siden i sin legendariske forsterker: Den hadde en veldig bredbåndet utgangstrafo (som var en del av designet) men forsterkeren hadde problemer med stabiliteten fordi noen hadde slurvet med å regne på fasemarginer.

Men for all del, det er fult mulig både å koble feil og bruke komponenter med feil verdi. Men de underliggende teoriene er de samme, all den tid forsterkeren blir ustabil som følge av tilbakekobling.

Jan E Veiset

 

[jane]

Er R i ligningen 4K7 resistoren til styregitteret?

Nei, det er motstandene på 390k i biasnettverket.

Jan E Veiset

 

[muzak]

Ett lite OT spørsmål:

Bør feedback lederen skjermes? Og bør/må jordforbindelsen i.f.b.m. feedbak også føres tilbake til inngangstrinnet?

Ala DENNE?

Mvh
Bjørn

 

[andreas]

Snakket med Brynjar Kvanlid om skjermng av NFB kabel en gang, og han mente det ikke skulle være nødvendig i første omgang.

 

[Audiomix]

Ett lite OT spørsmål:

Bør feedback lederen skjermes? Og bør/må jordforbindelsen i.f.b.m. feedbak også føres tilbake til inngangstrinnet?

Ala DENNE?

Mvh
Bjørn

Jeg brukte coax fordi det var ganske lang vei. Det var i hvert fall min egen begrunnelse for å gjøre det. Siden impedansen der feedback tas fra (utgangsviklingen / høyttalertilkoblingen) er svært lav, er det sikkert ikke nødvendig.
Hvis du ser på vellykkede kommersielle forsterkere, brukes det svært lite skjermet ledning. De har sikkert funnet en vei utenom en slik fordyrende forbindelse.

 

[andreas]

Er konstruksjonen velprøvd sammen med Hashimoto transformatorer?

Det er fullt mulig å få en forsterker ustabil i det subsoniske området sammen med en veldig bredbåndet OPT. Wiliamson gjorde samme feilen for over 50 år siden i sin legendariske forsterker: Den hadde en veldig bredbåndet utgangstrafo (som var en del av designet) men forsterkeren hadde problemer med stabiliteten fordi noen hadde slurvet med å regne på fasemarginer.

Men for all del, det er fult mulig både å koble feil og bruke komponenter med feil verdi. Men de underliggende teoriene er de samme, all den tid forsterkeren blir ustabil som følge av tilbakekobling.

Jan E Veiset

Nå får jeg ikke helt grep om fase/ gain margin problematikken, men jeg finner en rekke innlegg bl.a på diyaudio som også sier at man selv med velprøvde konstruksjoner ikke har noen garanti for stabilitet pga at OPT oppfører seg ulikt. Jeg forstår det slik at en forsterker skal være stabil (ha margin til ustabil situasjon/steady state) før man tenker på NFB. Man skal ikke bruke NFB til å gjøre en forsterker stabil.

At jeg ikke har gjort alt helt perfekt har vi vel bevis for iom at jeg hører antydning til brum (jeg tror det er 50Hz) på den ene kanalen. Likevel skjønner jeg deg dit hen jane, at det ikke er det funn som gjør at du foreslår bytte av koblingskondis, men (de relativt store) fluktuasjoner i bias og det jeg med DMM ser på utgangen. Disse funn er like for begge kanaler. Har jeg gjort en brøler må den da være gjort to ganger, eller gjøre utslag i begge kanaler gjennom psu-er, jording eller glød. I så fall er det vel jord som er den mest sannsynlige årsak til problemer.

Den relativt lave støyen (mindre enn på en splitter ny 35W denon - intergrert vi har på kjøkkenet) forteller vel noe om at jord/støy ikke er helt perfekt enda, men ikke så helt borti staur og vegger heller.

Nye 0,047 uF er på vei i posten, men jeg skjønner at problemene kan ha andre årsaker. Nå er det lite fruktbart å ta foto av hele innmaten, da ser man ikke så mye. Er det derimot spesielle ting jeg kunne forsøke å ta nærbilder av og evt. mail til dere i høyere oppløsning, Audiomix og jane (og andre om dere vil kommentere), så kunne det kanskje hjelpe meg noe videre.

 

[Audiomix]

Vi kan treffes i Bodø for å se på saken
Jeg er allerede så langt "nord" som Stjørdal.
Det er fullt mulig å lage samme feil i begge kanaler.
Jeg tror ikke dine utgangstrafoer eller koblingskondensatorer er problemet. Det er relativt vanskelig å feilsøke pr mail. Litt mer avansert instrumentering enn et DMM ville vært til stor hjelp.
Jeg hadde et snev av ustabilitet i den ene kanalen. Ble kun trigget når jeg slo forsterkeren av. Dårlig lodding
NOS komponenter kan være vanskelige å lodde pga oksydbelegg. Vær i hvert fall obs på problemet.
Synd du ikke hadde kommet lenger da jeg var på Bardufoss for to uker siden. Vi kunne gjort mye på ei natt

 

[andreas]

Vi kan treffes i Bodø for å se på saken
Jeg er allerede så langt "nord" som Stjørdal.
Det er fullt mulig å lage samme feil i begge kanaler.
Jeg tror ikke dine utgangstrafoer eller koblingskondensatorer er problemet. Det er relativt vanskelig å feilsøke pr mail. Litt mer avansert instrumentering enn et DMM ville vært til stor hjelp.

Vi måtte vel hatt litt utstyr i Bodø også da! Jeg kan som sagt prøve å ordne med utstyr, og noen som kan bruke det, men jeg må vite hva jeg skal se etter/ hvilke målinger (andre enn bodeplot) som kan hjelpe meg videre.

 

[andreas]

Andreas,
Hashimotos trafoer som er beregnet for UL Push Pull, har 40% tapping i følge den informasjonen jeg har.

Er UL tappen en form for feedback? OPT-en som Byrith brukte til - Great care has been taken to ensure HF stability and only one compensation condenser
is employed. The value of this capacitor is found by feeding the amplifier with a 1kHz
squarewawe and observing the output waweform over an 8W resistor on the oscilloscope. The
capacitor is adjusted so that no overshoot and no ringing is present but still without rounding of
the front edge. - hadde 33% UL tapp.

 

[Audiomix]

UltraLiear er feedback ja. Her er mer om temaet:
http://www.webace.com.au/~electron/tubes/ulo.html
Forsterkeren til Byrith brukte vel Lundahl både her og der? Jeg bruker Hammond over alt (bortsett fra noe mil og diy til gløding). Jeg har ingenting av dokumentasjon på trafoer etc til min forsterker her. Kan se om jeg finner det på nett.

 

[jane]

Jeg tror ikke dine utgangstrafoer eller koblingskondensatorer er problemet.

Vell, forsterkeren er stabil når NFB kobles fra og svinger (oscillerer) med NFB. Det er en klassisk problemstilling som går på fase og gain-marginer i en feedback-forsterker.

For å gi deg et clue hvorfor jeg mener dette kan ha med koblingskondensatorer og utgangstrafo å gjøre: Med Lundahl trafoer som beskrevet i den originale dokumentasjonen er fasedistorsjonen oppgitt til ~40 grader ved 10Hz. Hvis du ser hva dette har med saken å gjøre så forstår du hva jeg vil frem til. Hvis du ikke greier å tolke denne informasjonen synes jeg det er rimelig arrogant av deg å blankt avvise det jeg forsøker å si noen innlegg lenger oppe.
Så, isteden for å bare si at dette tror du ikke på, oppfordrer jeg deg til å underbygge hvorfor du mener ustabiliteten her ikke har noe med fase/gain-marginer å gjøre.

Jan E Veiset

PS: Selvfølgelig kan det være noe som er riv ruskende galt koblet, f eks at inngangsrørene i dette oppsettet jobber som pentoder og ikke trioder, men fortsatt er teoriene om fase og gain-margin gyldige.

 

[Audiomix]

Du har sikkert rett jane.
Det er en smule forskjell på "ikke å tro" og "blankt avvise". Ikke sant?
Det jeg forsøker å si er at jeg ikke tror problemet skyldes utgangstrafo eller koblingskondensatorer med den forutsetning at de som er benyttet har riktig verdi og at de er koblet riktig. Time will show
Ikke mist motet Andreas. Dette har de fleste av oss vært gjennom. I hvert fall jeg.
Sjekket UL tappingen på den trafoen jeg benytter: 40%.
Samme som dine?

 

[andreas]

Ikke mist motet Andreas. Dette har de fleste av oss vært gjennom. I hvert fall jeg.
Sjekket UL tappingen på den trafoen jeg benytter: 40%.
Samme som dine?

"Whistler" som er norsk forhandler oppgir 40%. Jeg gleder meg selvsagt til den spiller, men ellers er det kun det at jeg skal gjøre graverende feil som å ødelegge OPT, filterkondiser eller andre ting det er tungvint å skifte ut; eller at jeg skulle måtte bygge nytt chassis som skremmer meg. Målet om å være ferdig til jul har jo sprukket for lenge siden. Ingen fare med det . For hvert problem vi avdekker lærer jeg jo også en hel del, selv om jeg gjerne skulle forstått mer. Det er mye hobby i hver investerte krone i dette prosjektet. I kveld er jeg fri for forpliktelser, så da kan jeg jobbe med feilsøking, skjema og sjekke at fargekoder er der (jeg mener) de skal være.

 

[andreas]

Ville det være lurt å feste jordpkt. på 47+47 PSU filter kondensatoren (B2+ og B3?) til groudbus, etter inngangstrinn, etter fasesplitters katoderesistor, men før utg.trinnets katoderesistorer?

 

[andreas]

PS: Selvfølgelig kan det være noe som er riv ruskende galt koblet, f eks at inngangsrørene i dette oppsettet jobber som pentoder og ikke trioder, men fortsatt er teoriene om fase og gain-margin gyldige.

Dobbeltsjekket resistorverdier og ohmet koblinger etter skjema.

 

[Audiomix]

Siden den ikke tar helt av............... har du forsøkt med signal inn? Om det da kommer lyd (ulyd) ut?

 

[andreas]

Det har jeg ikke. Når jeg nå får inn deler gjenstår det å se om 300mA - sikringen i PSU fortsatt ryker. Nå står det en 500mA der. Ryker 300mA kan det vel fortsatt være noe som ikke er som det skal, selv om jeg antar at det hadde med justeringen av bias å gjøre.

 

[jane]

Det har jeg ikke. Når jeg nå får inn deler gjenstår det å se om 300mA - sikringen i PSU fortsatt ryker. Nå står det en 500mA der. Ryker 300mA kan det vel fortsatt være noe som ikke er som det skal, selv om jeg antar at det hadde med justeringen av bias å gjøre.

Det er stort sette bare ugangstrinnet som kan trekke mer enn 300mA og så lenge du har kontroll over bias-strømmene (4x 40-45mA) er det under kontroll.

Ved å skifte koplingskondensatorene fra .47u til 47nF er jeg temmelig sikker på at du får en langt mer stabil forsterker (all den tid alt annet er riktig koblet).
Ut i fra det jeg kan lese i den opprinnelige dokumentasjonen til Byrith har du ved å gå for Hashimoto mistet en dominant frekvenspol på ~10Hz (Lundahl trafoen). Den får du tilbake ved å gjøre det jeg skrev ovenfor.

(Har du vært ekstra uheldig kan det også tenkes at du må endre tidskonstanter i strømforsyningen) Uansett, du er ikke den første, og neppe den siste som har opplevd ustabilitet i en feedbacksforsterker. I de aller fleste tilfeller finnes det en løsning.

Jan E Veiset

 

[Audiomix]

Siden det går normalt med strøm i utgangsrørene og den lar seg justere, må det være noe annet som blåser sikringen. Mens du jobber videre, vil jeg anbefale å redusere hvilestrømmen til 30mA eller kanske enda litt lavere. Dersom du tilfører signal, vil det gi deg en god indikasjon på hva som kan være feil om det kommer noe ut eller ikke.

 

[andreas]

Har du vært ekstra uheldig kan det også tenkes at du må endre tidskonstanter i strømforsyningen.

Jan E Veiset

Størrelsen t = RC har dimensjon tid og kalles tidskonstanten for RC-kretsen. Den angir
hvor lang tid det tar for spenningen å synke fra verdien V' til verdien V'/e = 0.368 V'.
Tidskonstanten er derfor et mål for hvor fort spenningen kan endres over RC-kretsen. [ftp]http://www.uio.no/studier/emner/matnat/fys/FYS2150/v04/annet/ovelse3-fys2150.pdf[/ftp]

Tenker du da på "bleedere"? Det er nå 2x 300kOhm/2W. Leste et eller annet sted at PSU-kondiser burde "tømmes" for spenning på 4 sek. Har ikke målt med stoppeklokke, men når rørene står i går det rimelig kjapt.

 

[jane]

Tenker du da på "bleedere"? Det er nå 2x 300kOhm/2W. Leste et eller annet sted at PSU-kondiser burde "tømmes" for spenning på 4 sek. Har ikke målt med stoppeklokke, men når rørene står i går det rimelig kjapt.

Nei, bleedere utgjør som regel en liten del av denne tidskonstanten. C er den dominerende faktoren.
Om det tar 4 eller 20 sekunder å tømme en elektrolytt via en bleeder er som regel hipp som happ. I tilfelle elektrolyttene er seriekoblet vil hovedoppgaven til motstandene som er koblet i parallell med elektrolyttene å sikre at spenningen fordeler seg likt over seriekoblingen (begge kondensatorene) uavhengig av evt indre lekkasjemotstander.
I tilegg fungere motstandene som bleeder. Men hvis du tenker over det så lades kondensatorene raskt ut via utgangstrinnet som fortsatt vil trekke 4 x 40mA i det du slår av forsterkeren i motsetning til en bleeder som kun trekker noen få mA fra ladebanken.

Jan E Veiset

 

[Audiomix]

Denne forsterkeren vil spille kondensatorene tomme. I tilfeller med direkte glødede rør, skjer det ofte at katoden blir så fort kald at rørene slutter å trekke strøm mye tidligere.
Og restspenningen kan være betydelig!

 

[andreas]

For å finne C verdier var vi innom denne artikkelen [ftp]http://www.siteswithstyle.com/VoltSecond/CLC_ringing/CLC_ringing.html[/ftp], og snakket om Q. Jeg har ellers brukt PSUD2, for å finne "ringing"og lest endel tråder om hva som er vanlig i filtere.

 

[Audiomix]

Jeg har sett den linken en gang.
Stort sett gjelder dette (sitat):
"First let me say most CLC filters work fine with no issues what so ever."
Fra den linken du viser til.

 

[andreas]

Nå har jeg ikke fått inn nye deler enda, men har målt og testet litt mer i helgen.

Lørdag målte jeg dc - nivåer i ampen med "Dummy" last.
EF86 ~90V på anodene og 1.1V på katodene.
Ecc83~270V på anodene og 87V på katodene
EL34 ~470V på anodene, 467V på skjerm, -28V styregitter og 460mV på katoder (svinger fortsatt noe).

Å utføre denne målingen gikk helt greit. Forsterkeren sto sikkert på 20-30 min. Årsaken til at det er noe lav spenning på ECC83 anodene kan være at det står et 12ax7B rør i fasesplittern. Dette skal ha høyrere gain enn std rør ilfg B. Kvanlid.

Søndag prøvde jeg musikk inn gjennom cd og en pre. Den ene kanalen spilte fint en stund, men den andre var tyst! Slo av og byttet om på signal inn, men ved påslag igjen var sekundærsikringen (500mA) gått.
Det er vel bare å begynne å feilsøke igjen, og begynne med den kanalen som ikke spiller.

 

[jane]

Slo av og byttet om på signal inn, men ved påslag igjen var sekundærsikringen (500mA) gått.

Hvor står egentlig denne sikringen? Den står på sekundærsiden, men står den før eller etter ladelyttene? Har du et skjema over hvordan strømforsyningen egentlig ble til slutt?

 

[andreas]

Har laget skjema over PSU og jord i powerpoint, men jeg fant ingen måter å legge det ut på. Mailer dem over til deg.

 

[jane]

Ut i fra skjemaet ditt er alt gjort riktig: sikringen står etter ladelyttene og står der primært for å sikre at det ikke trekkes for høy strøm i utgangstrinnet (EL34).
Du sier sikringen går ved påslag, hvis du med det mener de første sekundene så skal det ikke gå strøm i utgangen så tidlig, det sørger de indirekte oppvarmede katodene for.
Har du en kondensator mellom B+ og jord etter sikringen som ikke står på skjemaet?
Hvis sikringen derimot går etter 10-15 sekunder skylles det at ett eller flere av rørene (EL34) trekker for mye strøm, men dette hadde du kontroll over ved å måle spenningen over katodemotstandene og der hadde du om lag 4x45mA som er normalt. I følge skjemaet kan jeg ikke se at det finnes andre plasser som greier å trekke så mye strøm at sikringen skulle gå.
Du sier forsterkeren fortsatt svinger, hvis du har tilgang til en variac med amperemeter vil du se om det periodevis trekkes unormalt my strøm i forsterkeren. Et gammeldags analogt amperemeter er enklest å observere slike fenomen på.
Hvis du ikke har tilgang til amperemeter kan du jo kjøre opp kanal for kanal og finne ut under hvilke betingelser sikringen ryker. Med det samme du slår på spenningen, etter en stund, med høyre kanal innkoblet, med venstre kanal, med NFB, uten NFB, osv.

Jan E Veiset

 

[andreas]

Du sier sikringen går ved påslag.

Har du en kondensator mellom B+ og jord etter sikringen som ikke står på skjemaet?

Du sier forsterkeren fortsatt svinger, hvis du har tilgang til en variac med amperemeter vil du se om det periodevis trekkes unormalt my strøm i forsterkeren.
Jan E Veiset

Jeg har ikke helt kontroll på når sikringen går. Det kan jeg finne ut av.

HT - B2+ og B3+ har jo 0,47uF til jord etter anodekoblingene. Så har jo bias 4x0,22 til jord. Kan jeg på noen måte måle om de er inntakte med et DMM?

Da jeg testet på en variac for en stund siden kunne vi se at det gikk mye strøm i starten, for så å roe seg. Vi så ikke etter om det økte igjen.

Tror jeg begynner med å fjerne tilkoblingen til chassis, for å søke etter andre kortslutninger dit, så tar jeg det videre med påslag kanal for kanal.

 

[andreas]

Fant et par ting i går. For det første var det brudd fra inngangsterminalen til gitter EF86 på den kanalen som ikke spilte. Så fant jeg flere Ohms motstand fra chassis-platen der inngangsterminalene står til resten av chassis. Boret opp nye hull, isolerete inngangsterminalene fra chassis og la opp egen kabel til chassis. Nå ble det ~0Ohm.

Slo på og det gikk fint til jeg slo av igjen, for så og slå på igjen etter nokså kort tid. Da røk sekundærsikringen i det HT -trafo slo inn. Jeg tror nå det skyldes at C-filteret bruker så lang tid på å nå maks spenning, og at dette tar sikringen når katodene er ordemtlig varme.

 

[jane]

Fant et par ting i går. For det første var det brudd fra inngangsterminalen til gitter EF86 på den kanalen som ikke spilte. Så fant jeg flere Ohms motstand fra chassis-platen der inngangsterminalene står til resten av chassis. Boret opp nye hull, isolerete inngangsterminalene fra chassis og la opp egen kabel til chassis. Nå ble det ~0Ohm.

Slo på og det gikk fint til jeg slo av igjen, for så og slå på igjen etter nokså kort tid. Da røk sekundærsikringen i det HT -trafo slo inn. Jeg tror nå det skyldes at C-filteret bruker så lang tid på å nå maks spenning, og at dette tar sikringen når katodene er ordemtlig varme.

Bra jobbet!
Dette med den forholdsvis lange tidskonstanten i bias nettverket har vi vel vært inne på tidligere og løsningen den gang ble vel å koble inn forsinkelseskretsen din på sekundærsiden i B+.

Nå er releet koblet på primæren til denne trafoen som gir høyspent og bias - spenning, men jeg kan vel koble det på sekundærviklingen som gir høyspent. Har ikke datablad på maks spenning for releet, men jeg kan sende en mail til "Sophia.." og spørre.

Hvis du gjør dette vil spenningene være på et trygt nivå i det B+ kobles inn. Hvis du av en eller annen grunn ikke ønsker å gjøre det slik kan du endre den siste kondensatoren i C- fra 330u (?) til en dekade lavere, altså i området 10-33u.
Dette vil senke oppladningstiden til ca 1/10 mens ripple fortsatt vil være på et akseptabelt nivå. Men den første løsningen er den beste.

Jan E Veiset

 

[Audiomix]

Bare en tanke som slo meg: Dersom du har svært lang tidskonstant i filteret for den negative forspenningen til utgangsrørene, kan det tenkes at rørene har tilnærmet "zero bias" ved påslag. Da går det svært mye strøm dersom rørene blir varme på et øyeblikk. Som vil være tilfellet etter en kort AV / PÅ sekvens.

 

[andreas]

Det gleder meg at dere er enige iht sikringen, jeg har ikke koblet om forsinkelsen til sekundæren slik vi snakket om. Det lar seg gjøre. Har også en slik termistor liggende. Den må jeg jo kunne sette inn i
B-filteret et sted. Da blir det mindre kabelstrekk frem og tilbake, selv om det nå er noe underordnet. Nå tror jeg også de nye 47nF kondisene er her snart. Posten trenger jo bare en liten uke fra sør til nord

 

[Audiomix]

Posten trenger jo bare en liten uke fra sør til nord

Du er nok medregnet i de 15%+ som ikke får posten slik Posten har forpliktet seg til. Hvis du gidder, får du refundert porto ved å klage.

 

[Audiomix]

jane og jeg må ha knottet samtidig ser jeg.

 

[andreas]

Hvis du gidder, får du refundert porto ved å klage.

Det visste jeg faktisk ikke! Her er det gutta på lokalbutikken som er postkontor. Det er et eventyr. Vi fikk julegaver til langt utpå nyåret, noe ungene forsåvidt bare satte pris på!

Tenkte på at noen Ohm fra en "termistor" i B-filteret vel ikke gir meg så veldig stor spennings - reduksjon. En omkobling med "Sophia" releet på sekundæren har nok bedre virkning sådan.

 

[Audiomix]

En tanke til:
Dersom du forsinker og kobler inn B+ med et rele, er det en viss fare for at du starter med et brak i høyttaleren. Kommer an på tidskonstanten. En annen mulighet er å "løfte" katodemotstandene fra jord. Da er rørene "cut off" uansett bias på gitteret eller ikke. Så jorder du katodemotstandene etter en gitt forsinkelse.

 

[jane]

En tanke til:
Dersom du forsinker og kobler inn B+ med et rele, er det en viss fare for at du starter med et brak i høyttaleren. Kommer an på tidskonstanten. En annen mulighet er å "løfte" katodemotstandene fra jord. Da er rørene "cut off" uansett bias på gitteret eller ikke. Så jorder du katodemotstandene etter en gitt forsinkelse.

Som alt annet finnes det forskjelling måter å gjøre dette på og noen er mer fornuftige enn andre. Man ønsker primært å oppnå to ting: (a) innkobling av B+ så skånsomt som mulig, (b) unngå tendenser til lysbue i relekontaktene (spesielt ved utkobling av B+).
Begge disse kriteriene oppfylles ved å koble releet i AC-domenet på sekundærsiden. På den måten oppnås (a) forsinkelse (~0.1s) ved at kondensatorbankene må lades opp fra 0v til B+ og (b) fravær av lysbuer i kontaktene som kan oppstå ved switching av likestrøm. Ett fornuftig punkt å sette inn relekontakten er i sentertappingen for høyspenningen, men i ditt tilfelle kan du ikke gjøre dette fordi du bruker tapping på samme viklingene til C-. Du bør koble relekontaktene mellom hver av sekundærviklingene og likeretterdiodene.
Ved innkobling av B+ vil den positive flanken som oppstår være common mode og i stor grad undertrykkes i utgangstrinnet. Jeg har aldri opplevd problemer ved å gjøre det på denne måten.

Den rake motsetning er å plassere releet i likestrømsdomenet, dette gir ingen soft innkobling av B+ og kan føre til lysbuer i kontaktene. Fender gjorde det på den måten i sine tidlige gitarforsterkere, standby-bryteren var plassert på likestrømssiden noe som har medført at mange av disse er skiftet ut grunnet gnist-eksponering.

Sett inn releet i AC-siden av B+ og det vil fungere utmerket i en mannsalder.

Jan E Veiset