Da har jeg hatt gleden å ha hatt besøk av Millmaker og her er noe av det som hatt satt igjen med av intrykk etter et særdeles hyggelig besøk:
Det blide sørland besøkt!
Da var jeg vel hjemme igjen etter en lang Søndag med besøk hos DoxaStein for å sjekke ut siste kreasjon tenkt ut i hodet til Knut Ø. Lauvland og satt til live i form av mange endringer og forandringer før den nå fremstår omtrent der den skal være.
Som Ivaols og et par andre har jeg fått muligheten til å høre på denne nyskapningen kalt Doxa 62. Knut Ø. Lauvland selv kom også innom i dag, og det er tydelig at han er oppriktig stolt av denne nye konstruksjonen han har tryllet frem. Med rette er vel betegnende å si, hverken mer eller mindre.
Hva som er inni den og hva som ikke er inni den lar jeg være i denne artikkelen, vi normale mennesker som bruker ørene til å danne oss et inntrykk av ting ramler av lasset ganske raskt når Lauvland legger ut om ting som er viktige i hans kreasjoner. Det er superinteressant å høre på han, og om jeg skulle prøve å beskrive noe av det så hadde jeg sporenstreks fått en tlf fra sørlandet som sa: Nei men hør nå her, det var ikke sånn!
Men det er ikke det det dreier seg om for min del i dette tilfellet, de som ønsker inngående kunnskap og en trang til å skjønne hva han har gjort kan bare ta en telefon til Knut så svarer han villig vekk!
Min interesse ligger i hva den gir ut av lydkvalitet, ikke hva som skjer inni den. Less is more er et viktig uttrykk man gjerne bruker på Doxa, og de som har sett inni en Doxa vet hva jeg snakker om her. Doxa 62 er intet unntak.
Doxa 62 er kanskje det nærmeste man kommer en rørforsterker uten at det er en rørforsterker, og det første som slo meg var at her blir man kledd naken, veldig naken. Den er nådeløs mot dårlige innspillinger, slike ting blir tygd rått og spyttet ut like dårlig som de kom inn, om ikke verre. I den andre enden tryller den frem et lydbilde og en dynamikk jeg ikke har hørt maken til før. Vi hadde celebert besøk der i går, selveste Elvis stakk innom en tur. Han spilte Fever som jeg aldri før har hørt den, og da jeg lukket øynene så sto han jaggu å sang der fremme mellom høyttalerene. Det var så nakent og strippet at jeg følte det som at de hadde kuttet ut alt som skjer mellom en mikrofon og hva som kommer ut i form av en cd eller plate. Det var kun mikrofonen, Elvis, et par høyttalere og et herlig konsertøyeblikk. Akkurat det samme følte jeg med Kari Bremnes og et par andre sanger i blues sjangeren. Husker ikke navnet på de alle, men det var et nærvær til musikere og sangere som jeg ikke har følt før. Separering av instrumenter, sangere og kor gikk som en lek og det er nesten sånn at du kan høre hvordan trommeskinnene er stemt. Andre kan mer om dette enn meg som er en nybegynner i en slik verden, og jeg syns det er vanskelig å ordlegge seg på en riktig måte, så dere får bare bære over med det.
Doxa 62 spiller høyt, VELDIG høyt uten noen form for anstrengelse. Den har stålkontroll på alt hele veien og fremdeles spiller det like mykt og deilig. Det er ikke noe stress, ikke noe ubehag, det er bare deilig.
På samme måte imponerer den nesten enda mer når du skrur ned volumknotten. Den leverer like himla bra helt der nede. Det er ikke slik som andre ting jeg har hørt og hatt selv at man må litt opp på volumknotten for å få med alle instrumenter og få litt liv i ting. Med Doxa 62 så har du alt med helt fra starten, det var nesten rart å høre på og en helt ny opplevelse.
Tenk å sitte helt alene en sen kveld med intet annet enn stillheten rundt deg og god musikk på lavt lavt volum og enda så sitter det som et skudd! Imponerende!
Det er enda mer trykk i bassen på Doxa 62 enn mine Doxa 73. Ikke at jeg føler at det mangler noe bass i mine, men 62 er enda hvassere der nede i registeret. Den går kjellerdypt og formelig drar de lave tonene ut av elementene, selv om det egentlig ikke skal være mulig. Det er mye informasjon nede i frekvensene og Doxa 62 tryllet de frem på en herlig måte.
Oppover er det bare nydelig og oppløst, akkurat slik mine ører vil ha det. Mellomtonen sitter bra syns jeg og diskanten var veldig tilstede uten at det ble sært i ørene. Det var bare nydelig å høre den spille. Den bikker som sagt enda nærmere rør, og noen har nevnt at dette er jo en rørforsterker med bass. Jeg er ikke noe rørmann, men jeg liker Doxa lyden vannvittig bra. Den har gitt meg og mine ører akkurat hva de liker, og da er jeg veldig fornøyd.
Jeg håper her at jeg har klart å skildre et lite innblikk i hva Doxa 62 er for noe, jeg er som sagt ingen skribent eller noen lydmann vant til å sette ord på ting. Jeg må bare formidle ting slik jeg og mine ører opplever det.
Doxa 62 bygger videre på kabinettet til Modell 73, men det er inni tingene forandres. Som nevnt tidligere så går jeg ikke inn på hva som er gjort, det er lydopplevelsene som gjelder i denne omgang. Doxa 62 kommer på markedet rundt påsketider 2011 og det er bare å glede seg for de som liker Doxa, forventningene er innfridd og ganske mye mer for egen del.
For de som lurte på hva vi spilte på i går, så var det PC-basert avspilling av FLAC filer via Mediamonkey, en Arcam USB dac, Doxa 06 passiv pre og Doxa 8.1 høyttalere. Høyttalerkabler nevner jeg ikke i denne sammenhengen, men vi hadde kabler!
Tilslutt vil jeg takke DoxaStein og Knut Ø. Lauvland for at jeg fikk komme å høre på det nye vidunderet som er under oppseiling. Det var en hyggelig kjøretur til det blide sørland, god kaffe, god kake og vannvittig mye flott informasjon å suge til seg. De øser jo av sin kunnskap med en glød som imponerer, det er oppriktig gøy å få være tilstede!
Tusen takk for invitasjon og en flott opplevelse!