Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
R
Roysen
Gjest
Takk! My point exactly! Vil noen her som har hørt den påstå med DR fasit i hånden at dette ikke er en fantastisk innspilling? Er det noe galt med mine preferanser/ører eller anlegget mitt selv om jeg mener det?
Hva med Yim Hok-Man Master of Chinese Percussion?
Mvh
Roysen
Og her lydbølgen til dette albumet (Himmelskip) i audacity
Audacity rapporterer om mulig klipping, men jeg kan ikke huske å ha hørt dette på denne skiva, og zoomer jeg inn så ser det også greit ut. (sinuskurvene er ikke klippet)
Yim Hok-Man kommer om få strakser...Vedlegg
RRoysen
Gjest
I rest my case. FIM eller Marco Polo mastring?
Er det mulig å kjøre et enkelt kutt gjennom det programet? I så fall hadde Hugh Masekela - Stimela (Coal Train) vært interessant.
Mvh
RoysenRRoysen
Gjest
Mitt poeng her at skal en måling av et parameter være fasit for hva alle subjektivt skal mene totalt sett er en god innspilling?
I så fall vil aldri en eneste platespiller gi god lyd da støygulvet er målbart så mye høyere enn ved CD-avspilling. Dette vet vi alle er tøv.
Så Man jeg tror nok du må tenke deg litt nøyere om.
Mvh
Roysen
Jeg har ikke denne selv. Men hvis du ser på bølgeformen ser det ut som toppene er "brick wall limited" på en eller annen måte. Det er nok dette som drar ned scoren. Samtidig ser det ut som om toppene kommer ganske tett, så jeg vil tro at dette likevel røsker ganske godt når det spilles av med litt volum. Det hadde sikkert vært enda morsommere med en ukomprimert 24-bits versjon. 16 bits greier sannsynligvis ikke å gjengi dette showet på en korrekt måte. Gjetter jeg, ut fra det som er lagt frem her.mteinum skrev:
Nei, selvsagt ikke. Men kompresjonsgalskapen har grepet om seg så til den milde grad at vi trenger å kunne kikke produsentene i kortene. Vi vet at levende musikk har en crest factor på 12-20. Musikalsk forsvarlig kompresjon kan muligens redusere dette til rundt 10, men når det kommer ned mot f eks 5-7 vet vi at opptaket har blitt ødelagt underveis, kan sette ord på hvorfor det låter pyton, og kan advare hverandre mot å kaste bort penger på å kjøpe noe slikt. Derfor er dette så verdifullt.Roysen skrev:
Audiolense GDC gir målbart bedre dynamikk, i den forstand at forholdet mellom direktelyd og romklang øker noen dB. Dette gir også en subjektiv dynamikkforbedring. Og da blir kontrasten mellom eksempelvis Red Hot Chilli Pepper og Dire Straits enda større enn før. Ikke det at man trenger et bra anlegg for å høre hvor jæ.... de opptakene fra RHCP er.Man skrev:
Foretrekker du ikke stadig vekk komprimerte remastere da? Har du ikke uttalt deg om en drøss av XRCD'er? Foretrekker du ikke SHM CD'er?Roysen skrev:
Hvorfor skal det tillegges at den CD'en finnes i flere mastringer? Den gjør jo ikke det. Vi har hele tiden snakket om original vs XRCD-versjon, og nå drar du frem din kopi er fra et kinesisk plateselskap? Endel XRCD'er er/var kun beregnet for Hong Kong-markedet. Det skulle ikke forundre meg at denne opprinnelig var det, så det kan godt hende at selve produksjonen av din kopi fant sted i Kina. Hvis det nå står XRCD(24) på platen din så kan du banne på at det er samme mastring som XRCD'en vi snakker om, selv om du kanskje har en annen pressing.
Om det er musikalsk interessant materiale eller ikke, er helt meningsløst å argumentere med . Jeg har aldri argumentert forat denne er det, og jeg tviler på at det noen i hele tatt som hører på trommesoloer til vanlig. Jeg tror heller ikke så mange hører på kinesiskeperkusjonister. Men for ordens skyld: Det som er av musikalsk uttrykk vil lide på en og annen måte ved komprimering, uansett hvordan du vender og vrir på det.
Det som er interessant er at trommesporet er ment for å teste anleggets dynamiske egenskaper, ikke for at det skal "trøkke" på mindre volum. Kjører du originalen av trommesporet på et realistisk volum så vil du oppleve et "ekte" trøkk uten sidestykke.
Det du skriver om skriver om at lavere nivåer har mindre oppløsning stemmer iogforseg. Men XRCD-versjonen har tatt utgangspunkt i en 16bits-master og kjørt opp de lave nivåene digitalt. Og hva skjer så? Jo disse lave nivåene med angivelig dårlig oppløsning får man rett i fleisen. Uten at du har noe imot det, tydeligvis...
Ja, du må skru opp Wadia Dac'en din i forhold til det du er vant til men vil du ikke oppleve den ekte dynamikken som er på Mastertapen? Har du egentlig ikke betalt i dyre dommer for anlegg som er i stand til dette? Istedet for å avspille en faksimile av hva som egentlige hendte i studio?
Ved at man har et RMS nivå på -25db (dette er så å si et worst case scenario) så har man tross alt 71db av 96db igjen å gå på. Ved normal dither (evt med noiseshaping) kan man oppnå et sted mellom -115 og -120db på 16bits data. Detaljer som forsvinner ved lave volum blir nok tapt i ørets nedadstigende følsomhet ved lavere og lavere volum før dette kan tillegges 16bits oppløsning . (Ved perfekt dither har 16bits et støygulv ned mot -130db) Disse dataene er også langt bedre enn en analog mastertape, men mastertapen låter jo "OK" fordetom.
Og det du skriver angående vinyl er jo selvmotsigende. Grunnen til at vinyl låter bedre til tross for dårlige data, *er* blant annet p.g.a at klassisk vinyl faktisk *har* dynamikk, og at ting *ikke* er komprimert ihjel.
Ingen her har snakket om innspillinger iogforseg. Vi snakker om kompresjon som har blitt tillagt når en innspilling blir mastret.(I disse dager er det dessverre også mange tilfeller hvor dette skjer allerede ved miksingen, men det er en annen sak) Google forteller meg at Master of Chinese Percussion kom originalt på Naxos. Jeg tør vedde venstrehånden min på at denne utgaven uten "haifai-komprimering" låter sykt mye bedre.Roysen skrev:
I'm with Man...
Tenk så grusomt at man må skru opp fordi det er dynamikk på plata.
Verre (bedre?) enn worst case her. Om igjen Boulez' innspilling av Mahler 3, 1. sats:Man skrev:
Men jeg kommer ikke på noen skiver jeg har med større dynamisk kontrast enn denne. Og den låter bra, og det spilles bra. Et klokt valg som en første plate med Mahler 3, og for alt jeg vet låter SACD-laget enda bedre.
Vvredensgnag
Gjest
http://www.naxos.com/catalogue/item.asp?item_code=8.225942HDCD
http://www.naxos.com/catalogue/item.asp?item_code=8.225950HDCD
Jeg kan bekrefte at disse låter hakkende bra i Naxos-original.
Vil noen teste perkusjonsdynamikk, kan jeg anbefale et meget interessant spor på en av platene til de japanske Kodo-trommeslagerne. Opplevde dette live på Shepherd's Bush i London, og det var simpelthen formidabelt.
Syv mann sitter ved siden av hverandre, hver har en liten tromme foran seg, og de slår med en kort trestav. De utforsker trommelyder, fra ekstremt lave til sterkt samspill - og presterer det kunststykket å slå helt likt - altså helt fullstendig milliontedels-sekund likt - på syv trommer, på samme og varierende lydnivå. Etter å ha utforsket mulighetene i samspilt dynamikk, begynner de å flytte tyngden i trommelyden fra venstre til høyre, for deretter å gå gjennom grunntemaene igjen.
Det finnes ikke maken. Og det dynamiske spennet er nok også helt formidabelt.
Sporet heter Monochrome.
http://www.amazon.com/Best-Kodo/dp/B0000020FP
Her er en anmelder på Amazon om akkurat dette kuttet. Du er ikke den samme når du har sett dette live, fordi du simpelthen ikke tror det du ser - men jammen låter det ikke godt gjennom anlegget også.
First, let me *try* to explain Monochrome. I've seen this song performed live on three different occasions by Kodo - basicaly, it starts out with 7 players each on a single small drum, all very softly (literally barely audible) playing the same rythm pattern. From time to time, one of the drummers will start a new pattern (that always fits in perfectly with the original, and is often barely noticable at first), and either return to the original pattern or continue. In this way, the seven drummers as a whole smoothly morph back and forth between three or four basic patterns. Meanwhile, there are a couple of points in the song where the group smoothly transitions in about 20 seconds from being barely audible to filling the room with enough sound that your ears hurt, and back, all on seven drums that each look to be no bigger than a frying pan. About two thirds through the song, an occasional gong crash can be heard, the prelude to the song's finaly when the seven original drummers are joined by a very large base drum (twice when I saw Kodo, this was their largest drum - the third time, it was a smaller but just as impressive drum) banging out very large beats as the original seven drums and the bass drum morph back into the original rythm played by the seven drummers at the begin of the song. This song is pure aural candy - the sublety of the rythms and the transitions between them is really indescribable if you haven't heard it.
===
Du får altså syv trommeslagere ved siden av hverandre, hver på et identisk instrument, ofte med presis samme anslag. I tillegg til å være spennende for øret, er det også temmelig bra for å teste detaljert gjengivelse og perspektiv gjennom anlegget.The Mythbuster
På dagtid en helt vanlig borger. Godt likt av kollegaer, deltar på dugnad i blokka og ellers en stilfaren mann. Riktignok hadde han fått raserianfall på nærbutikken da han ikke fant sin sedvanlige Grandiosa med paprika i frysedisken. -Han må jo skjønne at verden går videre, hadde kassadamen tenkt etterpå. Hun hadde lagt merke til denne stamkunden som bestandig fylte handlekurven sin med nøyaktig de samme gamle vareslagene. Forresten rart at sådan en kjekk mann ikke har etablert seg med kone og barn. Ja, ja, tenkte hun, alt har vel sin forklaring.
Lite viste hun at mannen levde et dobbeltliv. Bak den besteborgelige fasaden skjulte det seg en vigilant som herjet rundt i cyberspace etter mørkets frembrudd. Fra sin hjemme-PC, bak låste dører, oppsøkte han fornøyde hi-fi entusiaster og torpederte deres forestillinger om plater med god lyd. Alt, alt, absolutt alt var svindel. Dette budskapet hamret han inn i hvert eneste innlegg. Og nåde de som kom med motforestillinger. De ble effektivt nøytralisert med ufine påstander og latterliggjøring. Selv garvede entusiaster fryktet The Mythbuster. For hva hadde de å stille opp mot hans målinger? Selveste fasiten på alt innen hi-fi og lydreproduksjon.
Ettertiden fant aldri ut av denne The Mythbuster. Han skjulte effektivt sine spor og identitet. Men det ryktes at han var en desillusjonert Hifi-entusiast, som bare hadde et enkelt anlegg tilkoblet sin PC. En gang i tiden hadde også han vært en fornøyd hi-fi entusiast. Han hadde investert tid og penger på et ambisiøst Hifi-anlegg, men det hadde mislykkedes katastrofalt. Hendelsen hadde gitt han varig traume og fylt han av hevntanker. Hvis ikke han kunne kose seg med eksotisk hifi og gjenutgivelser, så skulle ingen andre gjøre det.Vvredensgnag
Gjest
The Mythbuster har sin motpol i The Self-Deceptor.
Gode stereoanlegg gjengir gode plater godt også. Det har jeg hørt. Det er når man bruker fancyplater som beviselig er mastret til dårligere kvalitet enn standardutgivelsen som referanse for annleggstuning at det gode anlegget kan komme til å låte mediokert.
Hei!
Jeg har dog et lite spørsmål til alle dere som sier at all komprimering er så katastrofalt for lyden....
Det er jo mange som har anlegg som ikke greier å levere høye lydtrykk....jeg vil nok tro at veldig mange anlegg begynner å knele skikkelige allerede når man passerer 100dB i bassen.....hvordan er det med fokjemperne...evner høytalerne å gjengi musikken ukomprimert...?
Når man da har disse fantastiske innspillingene med både 20 og 30dB peaker....skal man sitte å spille musikken sin på 70dB da...slik at ikke hele anlegget kneler når kanonene kommer....?
Dere argumenterer jo på en måte som gjør at hele innspillingen av denne 1812 saken avhenger om det ene kanonskuddet er 10, 15 eller 20dB høyere enn resten...?
Og hvis man da tillater å gjengi kanonkulen ukomprimert - ja da blir det jævlig stille på resten...ihvertfall fordi som må ta hensyn til naboer eller har begrensninger i anlegget - noe jeg tror mange har!
Ellers synes jeg vel Man sin kommentar om at man ikke spiller Sheffield for å demonstrere trøkk, men for å demonstrere dynamikk ikke nødvendighvis er en almenngyldig sannhet....
Mvh
OMFRRoysen
Gjest
Jeg mener selvfølgelig ikke at det å måtte skru opp nivået med volumkontrollen er noe spesiellt problem. Tvert i mot. Det jeg derimot siktet til på den spesifikke plata var at jeg måtte forandre utgangsnivået på DAC for at den plata skal gi meg noen glede.Valentino skrev:
Mvh
RoysenRRoysen
Gjest
Jeg har disse innspillingene også i tillegg til FIMs K2HD remaster av den ene av disse. I tillegg har jeg Burmester remaster av det mest intressante sporte på den av de som FIM har remastret også. Jeg har ikke uttalt at FIM utgivelsen er bedre enn Marco Polo utgivelsen (de er forresten utgitt av Marco Polo som er et kinesisk plateselskap eiet av Naxos).vredensgnag skrev:
Jeg har også denne SACDen som inneholder kutt fra begge Marco Polo utgivelsene. Den har jeg faktisk ikke hørt SACD-sporet på enda. Det kan bli gøy. Må prøves når jeg får mine nye Cerubin som skal være i stand til å spille flatt til 120db fra 5Hz til 45Khz: http://www.amazon.com/Virtuoso-Piec...=sr_1_5?ie=UTF8&s=music&qid=1240823921&sr=1-5
Mvh
RoysenVvredensgnag
Gjest
Sporet jeg nevner ovenfor, Monochrome, er en utfordring for et anlegg.
Da jeg opplevde dette live, så var det hørbar lyd i lokalet i åpningen. De spilte utrolig lavt, men du hørte det.
Med et anlegg stilt "standard" så vil du tro at åpningsminuttet på Monochrome CDen er uten lyd.
Så du skal skru opp til du hører noe fra åpningen, men du skal såvidt høre det.
Deretter får du deg en overraskelse, for innimellom går disse opp i taket lydmessig, for så å bølge ned igjen. (Og da mener jeg slik at naboen, på andre siden av jordet, må lure på hva som foregår.)
Om noen her inne med DR-programmet har Norske store orkesters "DENADA", så kunne det være morsomt å kjøre IO gjennom programmet.
De grunnleggende greiene her er ganske enkle. Hos meg er bakgrunnsstøyen i rommet et sted rundt 30 dB. (Meteret går bare til 35 dB.) Ørene mine detter av et sted rundt 120 dB. Altså er det mulig å gjenskape ca 90 dB dynamikk i rommet mellom støygulv og hørselsskade. Dette passer ganske bra med de tekniske egenskapene til CD-mediet. La oss, for resonnementets del, gå ut fra et riktig godt lytterom med bakgrunnsstøy rundt 20 dB. Da er det stilt i stova, men det tillater opptil 100 dB dynamikk, eventuelt gjengivelse av realistisk dynamisk kontrast med mindre risiko for hørselsskade over tid.
Hvis jeg setter volumknotten slik at støygulvet på innspillingen og gjennom avspillingskjeden ligger på omtrent samme nivå som støygulvet i rommet, burde jeg få det maksimale ut av innspillingen. I en ideell verden burde det stemme med en korrekt gjengivelse av det musikalske lydtrykket i rommet, altså RMS ca 80-85 dB for akustisk musikk. Det er ca 60-65 dB over støygulvet i dette optimale lytterommet, og vi har igjen 25-30 dB headroom av de 90 dB CD-mediet kan levere. 90 dB signal/støyforhold eller bedre gjennom avspillingskjeden burde være mulig å få til, sånn at dette ikke begrenses av noe annet enn opptaket. Hvis vi regner motsatt vei fra 0 dBFS (digitalt full utstyring), burde RMS ligge ved ca -25-30 dBFS for å få mest mulig lydkvalitet ut av CD-mediet - altså uten å miste noen detaljer i støygulvet, selv i et optimalt lytterom.
I tillegg kommer smarte algoritmer for noise shaping og dither, som gjør det mulig å fange opp musikalsk relevant informasjon også nedenfor støygulvet. Med andre ord, var det ikke for denne absurde forestillingen om at ting skulle låte "høyest mulig" og plateselskapenes forsøk på å kan ta kontroll over volumknotten hos oss, så burde CD'er vært mastret som de svakeste innspillingene som er vist i denne tråden, eller kanskje enda noen dB svakere for sart akustisk musikk. Alt som er mastret høyere enn det ofrer dynamisk headroom for at det skal "låte høyt". Hvis jeg har skjønt dette riktig.
OMF: Ja, argumentet for kompresjon er gjerne gjengivelse via kompromitterte avspillingskjeder, som bærbare enheter, kjøkkenradioer, osv, og lyttesituasjoner med mye bakgrunnsstøy, som i bilen og på trikken. Vi som frekventerer dette asylet har derimot brukt sykt mye penger på kompromissløse avspillingskjeder og forhandlet med bedre halvdel for å gjennomføre akustikktiltak i finstua, for så å oppdage at det er "no there there" på opptakene. Derfor burde kompresjonskretsene vært i avspillingsutstyret, ikke i mastringen. Noen som husker "loudness-knappen" fra 80-tallet? Den var EQ for å kompensere for ørets følsomhet ved ulike lyttevolumer. Mitt Denon-anlegg hadde til og med en variabel loudness som kunne reguleres trinnløst fra ingenting til ganske mye. Noe sånt, men for dynamikk, så kunne vi andre pusle videre med hobbyen om å gjengi opptaket mest mulig troverdig - i den grad husfreden og nabolaget tillater.Vvredensgnag
Gjest
Har også Burmester versjonen (CD3). Men sporet der kommer fra Naxos. Og det var ingen kritikk, bare en bekreftelse av at Naxos-HDCDversjonen er tilstrekkelig god til at Burmester bruker den som demo på det ypperste.Roysen skrev:Vedlegg
Nå har jeg ikke den jævla Telarcplata. Har alltid ment at 1812 skal være med kor og at det er viktigere enn kanonene.OMF skrev:
Den Mahlerplata (RMS -32dB) blir høy nok her (103dB peak, fullrange). Av og til lurer jeg på om folk er så indoktrinert i dynamikkfattige opptak at de ikke evner å høre etter...Vvredensgnag
Gjest
Skal jammen ta og kjøre en sammenligning, fra mp3 192bps og opp av Hok-man Yim.
Men det vil ta litt tid!
Interessant.
http://www.amazon.com/s/ref=nb_ss_gw?url=search-alias=aps&field-keywords=hok+man+yim&x=0&y=0Vvredensgnag
Gjest
Jeg tror de fleste lytter i sammenhenger der de ikke kan ha realistisk topp-volum på det de lytter til, og dermed har man laget seg en kunstig ramme for hva som er riktig gjengivelse, og opplever denne som korrekt - dermed reagerer man ikke på kilder med sammentrykt DR.Valentino skrev:
Når jeg skal lytte kritisk til noe, så begynner jeg med å sette realistisk nivå, bekreftet vha min dB-måler. Det kan svinge i veggene når orkestret legger vekt bak notene. Mens man på enkelte opptak opplever at det aldri tar av ... selv når orkesteret arbeider i vei.
Da har jeg en følelse av at orkesteret jobber under en duk, som det prøver å dytte opp, men som det ikke klarer å frigjøre seg fra.RRoysen
Gjest
Nå blir jeg litt forbannet på deg Man. Du vrir på det jeg skriver slik at det skal passe inn i din argumentasjon og du tillegger meg uttalelser jeg ikke har gjort for å kunne fortsette denne kveruleringen din. Ikke spesiellt modent spør du meg. Kan du leve med at det finnes andre oppfattelser av hva som er god lyd enn den du har selv? Du har hele tiden vært ute etter meg og Pedal i denne tråden fordi vi foretrekker mastringer som du henviser til som mer komprimert. Kan du få det inn i all den ledige plassen i topplokket at det er mulig å foretrekke en innspilling på bakgrunn av andre kriterier enn dynamikk. Et eksempel er f.eks. Reiesrud & Kleive med Himmelskip. Jeg spør igjen mener du med DR fasit i hånden at dette er noe annet enn en fantastisk innspilling?
Om du ikke har noe bedre å bruke tiden din på enn dette våset her foreslår jeg at du enten finner deg en kjæreste eller en hobby fordi dette blir rett og slett for dumt.
Hvor i alle dager får du dette fra? Jeg har direkte sammenlignet og foretrukket en SHM-CD sammenlignet med orginalen. Det var Keith Jarreth - Køln Concert. I tillegg har jeg uttalt meg om en sammenligning mellom HDCD dekodet FIM remaster og K2HD remaster av Antiphone Blues hvor jeg foretrakk K2HD remaster. Ut over det er det kun den Sheffield Drum and Track Record utgivelsen jeg har sammenlignet og dersom jeg må fore deg med teskje en gang til så må jeg vel det da - FIM XRCD remaster er sammenlignet med en CD-R kopi av CD remaster fra det kinesiske plateselskapet Starwin. Hvorvidt jeg benytter og foretrekker XRCD utgaven for dens trøkk i motsetning til det du oppfatter som fasiten (bruk for å demonstrere dynamikk) kan vel ikke du vite noe om som ikke kjenner meg og ikke har hørt anlegget mitt.Man skrev:
Som sagt lær deg å lese før du skyter skribenten. Hva i h***** vet du forresten om hvilke remastere som finnes av den skiva?Man skrev:
Det er selvsagt ikke uinteressant fordi det sier noe om hvorfor man liker den. Dynamikk behøver nødvendigvis ikke å være det viktigste. Det musikalske uttrykket på den skiva handler om det store trøkket og "live" følelsen du får i sweet spot etter min mening. Hvor lavt trommisen klarer å tromme er relativt uinteressant på den skiva!Man skrev:
Som sagt dynamikk må ikke nødvendigvis være årsaken til at denne skiva likes og spilles!Man skrev:
Nå blander du kortene forferdelig. Tenk før du skriver da mann! Når jeg skrev om at detaljene forsvant i støygulvet gjaldt det skiva "A meeting by the river" med Ry Cooder. Den har jeg da aldri skrevet eller sagt at jeg har sammenlignet med enn annen master og foretrukket denne. Jeg har den på SACD også og den er selvsagt mye bedre.Man skrev:
Problemet er vel snarere at utgangsnivået på Wadiaen er innstilt for å slippe å korrigere det så ofte. Det betyr at den er innstilt etter vanlig nivå på CDer. Jeg snakker som tidligere nevnt ikke om å skru opp og ned volumet me fjernkontrollen men at jeg må stille utgangsnivået fra f.eks. 1,0V til 2,0V for at volumkontrollen med rekkevidde på 50db skal treffe innenfor et nogenlunde ok nivå. For å justere dette må jeg skru av alle komponentene og hente frem Wadia-DACene for å justere noen DIP-switcher på baksiden. Jeg snakker nå altså om at den skiva er svært upraktisk og ikke om lydkvaliteten.Man skrev:
Min kommentar til vinyl var et eksempel på at man ikke kan låse seg fast til et parameter ved lydgjengivelsen og bedømme totalen av lydgjengivelsen ut fra dette ene parameteret. Du har fått totalt hang-up på dynamikk når det gjelder CD-remastere, mens ved vinyl er det støy som var mitt poeng. Kan man henge seg opp i støynivået på vinylavspilling og bedømme lydkvaliteten på det alene?Man skrev:
Dette er løgn. Du forsøker å sette pedal og meg evt. våre anlegg i et dårlig lys fordi vi i et eksempel har foretrukket en mindre dynamisk remaster av en CD. Du kan ikke arrestere oss for å like lyden av XRCD-remasteren basert på dynamikk alene og da har du null, nix og nada å slå i bordet med når du setter spørsmålstegn ved våre ører, anlegg og personlige smak.Man skrev:
Jeg har den Naxos (egentlig Marco Polo) utgivelsen og jeg har ikke skrevet noe sted at jeg foretrekker FIM utgivelsen. Jeg har faktsik ikke sammenlignet de direkte ennå.
Jeg er veldig enig i det du skriver, men jeg synes du tar i litt hardt når du setter øvre grensen til 120dB ved hørselskade....Det er ikke mange anlegg på HFS som greier å gjengi 120dB uten forvrenging/komprimering. Jeg vil nok tro at 110dB er langt mer realistisk, og skal man trekke inn elektrostater, små høytalere som Living Voice, Merlin, Audio Note etc så er det nok mange som sliter med 100dB også.....asbjbo skrev:
For min del - så liker jeg å dra på litt når jeg virkelig skal lytte....er ikke helt sikker på nivået, men mener jeg lytter på 85-90dB når jeg spiller litt høyt....
Jeg er ikke sikker på at man får like stor glede av et oppsett med begrenset evne til å produsere høye lydtrykk dersom man må spille musikken på rundt 60dB for å greie peakene....
mvh
OMFVvredensgnag
Gjest
Har du Denada, mteinum?
Kunne vært morsomt å se IO.
Oui, Monsieur:vredensgnag skrev:
Bruker hele veibanen, og vel så det. Forhåpentligvis er SACD-laget bedre, men det er det altså ikke mulig å teste.Vedlegg
RRoysen
Gjest
Jeg kan også underskrivet på at det sporet er en bra syretest for anlegget. Dersom man liker denne typen musikk/show/test/innspilling vil jeg også trekke frem disse:vredensgnag skrev:
Gruppa Ondekoza er en utbryergruppe fra Kodo som Vredensgnag nevnte ovenfor. Tittelsporet på denne er bra.
http://www.amazon.com/Dotou-Banri-O...=sr_1_6?ie=UTF8&s=music&qid=1240823133&sr=1-6
Filmmusikken til House of flying daggers har et par skikkelige trommespor med trøkk:
http://www.amazon.com/House-Flying-...=sr_1_1?ie=UTF8&s=music&qid=1240823321&sr=1-1
Mvh
Roysen
Som jeg antydet over ... det færreste av oss har «kapasitet» til å spille kanoner ukomprimer ... behovet for spenningssving i 8 ohm for en HT med en følsommhet på 90 dB/watt tilsvarer ca 10 MW i 8 ohm - dvs rett under 9KV - dvs ukomprimert. Det hadde også vært interessant å se den HT som var i satnd til å ta i mot et slikt spenningssving uten umiddelbart å omdannes til grillkull ...OMF skrev:
mvh
KJ
Enig i dine synspunkter, men jeg tok altså utgangspunkt i de rammebetingelsene rommet og ørene setter under tilnærmet ideelle forhold, ikke avspillingsutstyret.OMF skrev:
Argumentasjonen for at "vi trenger 24-bits media" springer ut av samme resonnement, at 16 bit (90 dB dynamikk) ikke er tilstrekkelig for å gjengi det dynamiske spennet i symfoniorkesteret på korrekt vis. (Det kan stemme, hvis målemikrofonen står ved siden av paukene, men i salen er det kanskje "bare" 70-75 dB dynamikk, altså godt innenfor hva CD-mediet kan gjengi hvis det brukes riktig.)
Ut fra min begrensede forståelse av dette er det ikke logisk mulig samtidig å mene at "vi trenger 24-bits media" og å godta dynamisk kompresjon på opptakene. Se også http://www.moultonlabs.com/more/bits_really_bits/.
(OK, så kanskje jeg ikke vil ha en kanon med realistisk lydtrykk i stua. Men jeg vil gjerne ha de 12-20 dB crestfaktor som håndspellt musikk faktisk har, og da bør opptaket score nettopp så høyt på denne testen.)Vvredensgnag
Gjest
Det fine med Monochrome, Roysen, er at det er identiske instrumenter, Taiko-trommer, likt stemt og behandlet, og at det er melodifritt, så man ikke blir "fanget" av melodien.
Og egentlig helt atypisk i forhold til annen slik japansk trommemusikk. Sporet skiller seg fullstendig fra de andre på den CDen jeg linket til ovenfor, for eksempel.
Så jeg nevner det kun som en ren dynamikkøvelse.
Ellers har jeg forlengst registrert at jeg må ha vært gjennom en seriøs perkusjonsfase - har et vilt antall trommeinnspillinger fra ulike land.Nnb
Gjest
Fra min tid i feltartilleriet i gamle dager, så mener jeg å huske at de kanonene det norske forsvaret bruker/brukte da M109 (155 mm kaliber ), har et lydtrykk på 160dB målt ved siden av munningen. Det kan kanskje bli litt i overkant.asbjbo skrev:Vedlegg
RRoysen
Gjest
Man stiller spørsmålstegn ved anleggene/ørene/preferansene til navngitte medlemmer fordi de foretrekker enkelte dynamikk komprimerte mastringer. Da synes jeg OMFs poeng er meget godt. Jeg vil gjerne spørre Man hva slags anlegg/ører/preferanser han har hvor det er viktigere å få frem realistiske dynamikknivå på kanonskudd enn god dynamikk på resten av skiva?asbjbo skrev:
Mvh
RoysenVvredensgnag
Gjest
Takker asbjbo -- interessant at det ligger på grensen. Har ingen følelse av overstyring når jeg spiller den av hjemme. Akkurat det sporet er utfordrende for et anlegg, et voldsomt antall overganger.asbjbo skrev:RRoysen
Gjest
Hei,vredensgnag skrev:
Ja jeg er med på den. Jeg liker også Monochrome. Jeg har også den "Best of" med Kodo, men vet du hvilken av Kodos andre skiver det kuttet egentlig stammer fra?
Mvh
Roysen -
-
Laster inn…
![Yim Hok-Man - Master Of Chinese Percussion [LIM K2HD 033] - TTDR.PNG](/forumet/data/attachments/30/30883-d05103a5a9cfcb9712063b20c17bc245.jpg)
![Yim Hok-Man - Master Of Chinese Percussion [LIM K2HD 033] - waveform.PNG](/forumet/data/attachments/30/30884-d564c3d2267c16be241e12b9f75e321e.jpg)
![Ry Cooder & V.M. Bhatt - A Meeting by the River [WLA-CS-29-CD] - TTDR.PNG](/forumet/data/attachments/30/30967-fd7b23edb60f5804b6dc63dcbd27bed3.jpg)
![Ry Cooder & V.M. Bhatt - A Meeting by the River [WLA-CS-29-CD] - waveform.PNG](/forumet/data/attachments/30/30968-a3bbf6dc028f29820ba4ddcfa90408a5.jpg)
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…