T
tce-teams
Gjest
Hvis følsomheten på ein høyttaler er ikke opgitt riktig av produsent , hvordan kan du så regne ut dette på din egen høyttaler.
|
Forsterkere Effektbehov/lydtrykk? Syltapp-spørsmål. ;)
- Trådstarter Dazed
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Du kan spille med nøyaktig 1W effekt og måle lydtrykket on-axis på 1 meters avstand i et anekoisk rom eller i friluft. Eller: "Det er ikke lett å gjøre selv uten skikkelig målelab og -utstyr."Ttce-teams
Gjest
Ok da veit jeg det takk for svar dazed.
Først: Har du hørt blåserrekke live? Jeg går ut fra at du har det. Det finnes et fåtall (svært dyre) høyttalere som kan gjengi en blåserrekke med noenlunde fornuftig dynamikk og presisjon. Det finnes en rekke betalbare hornhøyttalere som kan gjengi en blåserrekke på denne måten. Videre finnes en del svært lettdrevne høyttalere som har en hurtighet og eksplosivitet som svært få andre såkalt dynamiske høyttalere kan gjøre dem etter. Noen av oss liker kanskje dynamikk bedre enn andre, selv uten at vi rår over anten uendelig mye penger eller uendelig mye tid til å lage det vi behøver selv. Og det er vel helt i orden, eller?
Så til Klipsch RF 7/II. Dette er vanskelige høyttalere på en del felter. De kan låte innforjævelig i enkelte situasjoner. Men det er amtarørmessig å avskrive dem ved at man ikke likte det man hørte der og da. Nå er det for øvrig slik at Klipsch er sære saker, de passer slett ikke alle ører og smaker. De er ikke klangmessig korrekte, og det finnes klart bedre oppløste høyttalere til salgs. Samtidig har de visse sider svært få høyttalere i nærheten av å få til. Det skal ikke være enkelt, dessverre.
Mvh
Håkon Rognlien
Det er en "kjent sannhet" at Klipsch jukser en del med sine tall mht følsomhet. Det burde være like kjent at opptil flere produsenter jukser med både dette og hint. Klipsch kan rett nok føre "bevis" for sine tall, da de (om jeg husker sånn passe feil) er målt med begge drevet samtidig og plassert i 1/8 hjørne eller noe sånt. Nå må jeg tilføye at jeg har byttet direkte mellom et utall høyttalere, og HVER ENESTE GANG har Klipsch spilt moderat til mye høyere enn samtlige andre høyttalere jeg har testet med samme volumsetting.
På motsatt side er Klipsch veldig konservative på oppgitt bassgjengivelse. De er meget forsiktige med å opplyse gode tall her, mens subjektivt oppleves de å gå dypere enn mange andre med til dels betydelig bedre måletall.
Rørforsterkere er noen luringer. Svært ofte fordi de, om de har mangler i trafoer eller strømforsyning, FALLER i uteffekt om impedansen blir for lav. Om jeg benytter 8 Ohms utgang på moderate rørforsterkere, spiller de LAVERE med RF 7 enn med så å si noen annen høyttaler jeg har. Men med strøm og trafoer i orden spiller de HØYERE. Så intet er så enkelt som det ser ut til.
Mvh
Håkon Rognlien
Jeg likte RF7 på mange måter, men mislikte dem på flere... Fikk samme opplevelsen av manglende følsomhet også med transistoramp. Dessuten hadde de en STYGG oppbrytning i toppen som nesten tok livet av ørene mine en dag jeg dro på noe aldeles forferdelig da jeg skulle sjekke ut det du sa i Fidelity om at lytteren gir opp før høyttaleren. DET stemte!
Det er en "kjent sannhet" at Klipsch jukser en del med sine tall mht følsomhet. Det burde være like kjent at opptil flere produsenter jukser med både dette og hint. Klipsch kan rett nok føre "bevis" for sine tall, da de (om jeg husker sånn passe feil) er målt med begge drevet samtidig og plassert i 1/8 hjørne eller noe sånt. Nå må jeg tilføye at jeg har byttet direkte mellom et utall høyttalere, og HVER ENESTE GANG har Klipsch spilt moderat til mye høyere enn samtlige andre høyttalere jeg har testet med samme volumsetting.
På motsatt side er Klipsch veldig konservative på oppgitt bassgjengivelse. De er meget forsiktige med å opplyse gode tall her, mens subjektivt oppleves de å gå dypere enn mange andre med til dels betydelig bedre måletall.
Rørforsterkere er noen luringer. Svært ofte fordi de, om de har mangler i trafoer eller strømforsyning, FALLER i uteffekt om impedansen blir for lav. Om jeg benytter 8 Ohms utgang på moderate rørforsterkere, spiller de LAVERE med RF 7 enn med så å si noen annen høyttaler jeg har. Men med strøm og trafoer i orden spiller de HØYERE. Så intet er så enkelt som det ser ut til.
Mvh
Håkon Rognlien
Jeg funderer fortsatt på sammenhengene mellom følsomhet, frekvensrespons og opplevd dynamikk. I innlegg #202 spekulerte jeg på om omrisset av transienten kunne ha noe med saken å gjøre. Det ble illustrert med bølgeformen av en 100 Hz sinus multiplisert med en 0,5 Hz firkant, gjengitt gjennom noe "kjapt" og noe "tregt". Roald mener at dette stort sett handler om frekvensrespons, så jeg tok Fourier-transformen av de tre bølgeformene for å se hva som skjer der. Dette er eksakt de samme tre bølgeformene, bare at de nå er vist i frekvensdomenet heller enn tidsdomenet:
Den "kjappe" gjengivelsen holder følge med den opprinnelige bølgeformen opp til to-tre ganger hovedfrekvensen og omtrent like mye under, mens den "trege" slipper taket med en gang. Den oppfører seg omtrent som et smalt båndpassfilter sentrert på 100 Hz.
Det virker som disse tingene er uløselig sammensurret. Man øker massen på et element, impregnerer membranen med dempende guffe og legger silikongummi i opphenget for å få ned peakingen ved høye frekvenser. Og samtidig får man et tyngre og tregere element med mindre følsomhet som låter mer "hifi" og mindre "live".
Det skjer noe lignende med andre transducere som platespillerpickup'er. De som er kjent for å låte "dynamisk" (f eks Lyra) har en peaky frekvensrespons. Jeg holder også på å lage en el-gitar om dagen, og noe av det samme skjer der. Transfer-funksjonen fra strengene til forsterkeren skal være peaky så det rekker hvis det skal låte noe særlig livlig og "dynamisk".
Jeg er fortsatt like forvirret om hvordan dette påvirker et bass- eller mellomtoneelement som uansett står etter et analogt lavpass- eller båndpassfilter, men det er jo noe her. Det kan umulig være dumt å ha elementer som er noenlunde lineære opp til 2x øvre delefrekvens og ned til 0,5x nedre delefrekvens, altså minst en oktav over og under delefrekvensene for elementet.Sist redigert:
Man kan vel regne ut følsomheten til et element hvis du kjenner elementets virkningsgrad. Virkningsgraden kan du regne deg frem til hvis du kjenner Fs, Vas og Qes.
Ttce-teams
Gjest
Ja ikke sant
Asbjørn, dette er hovedtesen til ALE - og grunnen til at det optimale oppsettet har hele fire drivere i lineup'en I TILLEGG TIL BASSEN - alle drivere har dermed et kjerneområde de jobber i som har store nok lineære fløyer på begge sider av arbeidsområdet.
Onde (og gjerrige) tunger mener dette er for å selge flere drivere enn nødvendig; men de har da selvsagt hverken hørt eller prøvd slike saker selv. Den lydmessige fordelen med dette er så åpenbar, og overgår med stor margin ulempene ved kompleksiteten i filterdesign (enten det er passivt eller aktivt) og fysisk plassering.
Jeg har sett den tommelfingerregelen andre steder også, at elementene må være lineære minst en oktav under og over det tiltenkte arbeidsområdet. Det gjør jobben med delefilter mye enklere hvis man slipper å sloss mot en brutal oppbrytning rett utenfor arbeidsområdet (f eks Seas Excel). For å håndtere sånt trenger man bratte filtre og ekstra komponenter for å lage et notch-filter og/eller jevne ut impedanskurver. Det drar igjen effekt og reduserer effektiviteten i systemet, og da trengs større forsterkere uten at man helt greier å gjenskape livet og dynamikken som forsvant på veien. I digitale delefiltre blir det problemer med pre-ringing hvis man går helt bananas med bratte filterflanker (f eks 300 dB/oktav). Jeg er helt med på at det er verdt innsatsen med flere elementer, delefiltre og forsterkerkanaler for å unngå alt det der.
For meg er nok begrensningen plass og andre praktiske hensyn, pluss at jeg ikke er helt overbevist om den steampunk-look'en som lett følger med på kjøpet:
nakkeskudd i godstolen
basshorn
Sist redigert:
Hehe.... du trekker nå frem de mest ekstreme eksemplene og da, Asbjørn - det er fullt mulig å gjøre det langt mer spiselig enn dette! Med en horn/driverkombinasjon som dekker fra 350 Hz og opp så kommer du unna med 71,5 cm. dia. på det største av tre horn, og medd ultrakjappe 12" doble mellombass drivere som naturlig sokkel for horna så blir det ikke så gale! Ehh.... glemt et par FAT SLOB i bassen.. -de bør jo være med!Jeg mener det, men husk på at min angrepsvinkel var psykoakustikk og et tilsvarende fenomen som nivå variasjon i den høyfrekvente delen av en “lyd” vil flytte nærheten til den uavhengig av spl, og imo er det tilsvarende med opplevd dynamikk.
Om avvik på dette anslaget gjør at skarptrommen blir omtalt som soft, tynt eller muddy er det ingen som har skrudd litt lyd som vil reagere så.......?
Så Kjapp og treg i 202
En bestemt påtrykt spenning vil plassere spolen et bestemt sted i magnetgapet og så sant dette nivået er innenfor lineært arbeidsområdet klarer jeg ikke se noen grunn til at den ikke havner på riktig sted før halvperiode 2/3, start, stopp og retningsendring er jo en pågående affære og ikke som en motor som skal oppnå sin faste rpm.
Jo, men det er assorterte resonanser i kabinett og oppheng som også skal mates med litt energi før det hele når steady state. Det er også en faktor her, ettersom et tungt og ufølsomt element vil skape ganske store reaksjonskrefter når det skal akselerere. De kreftene skal fordeles i kabinettet og ned til gulvet på en eller annen måte.
- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.699
- Antall liker
- 7.007
Høyttaler bygging og teori kan jeg dessverre lite av, så dette innlegget må ses i det perspektivet.
Jeg tror "opplevd dynamikk" i transienter handler om homogenitet i hele frekvensområdet. Dvs at jeg tror at treghet i et ledd fordrer samme treghet i de andre. Resultatet kan likevel bli levende og med god opplevd dynamikk tror jeg.
Jeg tror dette handler like mye om tilpasset delefilterdesign til hvert element som følsomheten til elementet.
Jeg mener jeg har tilgode å høre en lavfølsom høyttaler med 1.ordens filtre med god dynamikk, mens homogeniteten i klangen er upåklagelig og mindre krav til forsterkeren selv om dette i teorien skulle vært motsatt?
Ved høyttalere med vellykkete kompliserte delefiltre derimot slipper musikken fri hvis forsterkeren er sterk nok.
Har hørt eksempler på konstruksjoner hvor basselement er strukket til bristepunktet i avrullingen nedover som resulterte i dårligere opplevd dynamikk i hele frekvensområdet. Det er her min skepsis til slakk avrunding ligger.
I motsatt ende har man også hørt høyttalere som er uhomogene andre veien ved at transientene er så virile at det ikke henger sammen med klangflatene.
Interessant tema. Finnes det noe enkelt svar?
Kva er verdsrekorden i Watt klasse A?
Kanskje Boulder 3050 er en kandidat til den tittelen? 1500 W klasse A, 120 utgangstransistorer, 200 kg ifølge produsenten.
Boulder 3050 Stereo Power Amplifier
Boulder's New $195,000 Super Amplifiers
Boulder 3050 User Manual
Det står "Max 6000 W" på nettbrønnen på dem. Jeg tviler kanskje litt på den effektangivelsen, ettersom 1500 W i klasse A med 25 % effektivitet tilsier noe sånt som 4500 W varmeutvikling, og da tror jeg selv de kjølefinnene blir for små til å dumpe all den varmen i et stadig varmere rom. Varmeutviklingen blir som fra en Jøtul-ovn som fyres ganske hardt. Men Boulder har uansett baller til å melde høyest.Sist redigert:
Forresten, det var et par bits i det intervjuet som tyder på at disse kanskje leverer varene likevel:
Det kan ligne litt på Class G eller Class H, det der. Det kan nok diskuteres om det er riktig å kalle den Class A.
Electronic amplifier - Classes G and H
Class-G AmplifiersDenne er kanskje verdt å lese som pauseunderholdning mens man venter på nye innspill i debatten….
WHY RECORDED MUSIC SOUNDS TOO AGGRESSIVE BUT DOESN'T HAVE TO -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…