Har mer enn en gang tenkt i mitt stille sinn at Olney er Amerikas best bevarte hemmelighet, og kanskje det beste beviset på at salgstall og kvalitet sjelden har noe med hverandre å gjøre.
Har ikke fått med meg at du bodde der borte, på det tidspunktet må det jo ha vært en helt fantastisk tid å være der!?
Jeg var på bryllupsreise i New York i februar 97, og på utkikk etter kulturelle impulser da jeg så at en del av Townes Van Zandts gamle venner skulle avholde en slags minnekonsert for ham. De hadde hatt en i Austin i forbindelse med begravelsen, og det var såpass spesielt og vellykket at de bestemte seg for å gjøre det samme i NY.
Sånn i farten husker jeg at Joe Ely, Cowboy Junkies, Gillian Welch, sønnen til Townes var der, og Chip Taylor var konferansier, og sa noe sånt som " ikke la dere lure av beskjedenheten hans, når Townes skulle måle seg opp mot den beste låtskriveren, var det alltid denne mannen han så til." Og der kom en liten, grå mann med kassegitar og leverte på en måte jeg til da ikke hadde trodd var mulig. En nerve og tilstedeværelse jeg aldri har sett maken til. Sjokk!
Var det på the Bottom Line? Usikker i farten, er nesten 20 år siden nå, har glemt mye, men akkurat følelsen av å høre David Olney for første gang, helt uforberedt, den sitter.
Var for øvrig i New York for første gang i 89, ble advart mot The Bowery og Lower East Side generelt, men skjønte fort at det var der all den gode musikken var, så vi oppholdt oss mye der, og fikk med oss mye gøy. En venninne av min 17 år gamle datter spurte nylig om jeg hadde sett CBGB - de har tydeligvis laget en film - og jeg sa nei, men jeg har vært der. Åååå?? Hehe.
litt googling viser at det var på Bottom Line;
http://uspest.org/coopl/bottom_line_trib.html