Er CD-spillere mindre musikalske enn platespillere?

[Dr.Evil]

Mange hevdet tidligere at platespillere var CD-spillerere overlegne når det var snakk om å spille musikk på en troverdig måte. Er det fortsatt slik?

 

[slowmotion]

Nei.

Det kommer an på lyden på plata/CDen.
Dvs opptaket og mixen osv.

 

[Parelius]

Hva er forskjellen på å svare "Nei" og "like bra" i dette "spørreskjemaet"?

 

[Dr.Evil]

Hva er forskjellen på å svare "Nei" og "like bra" i dette "spørreskjemaet"?

....for at noen skal få noe å "spørre" om...... ;D ;D ;D ;D

 

[tkr]

http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,16240.0.html
mvh

 

[-HP-]

Jeg synes denne språkbruken blir absurd. Hva gjør at en bestemt teknisk innretning er mer musikalsk enn en annen? Musikaliteten sitter i hjernen på lytteren, ikke noe annet sted.

Teknisk sett er CDen bedre. Målinger viser at den slår LPen på alt fra lineær frekvensgjengivelse til signal/støyforhold.

Men når det kommer til den subjektive totalopplevelsen av å spille henholdsvis CD eller LP, så blir det en personlig smakssak. Når mange sier at de liker lyden av LP bedre enn lyden av CD, så er vel det riktige at man faktisk liker den noe dårligere og mer støybefengte gjengivelsen fra LP bedre enn det fraværet av støy som er å finne på CDen.

Jeg synes det faktum at en LP må snus er sjarmerende. For det første blir det et bevisst valg om jeg skal fortsette lyttingen på akkurat den platen når side A er ferdig, eller om jeg skal spare side B til senere. Samtidig er det ett eller annet ved å fysisk se lydkilden, i form av plate og pickup. Men jeg vil aldri linke denne opplevelsen til musikalitet - det dreier seg mer om en kontekstuell opplevelse rundt lyttingen og musikken.

LP-salget har ikke vært så stort som nå siden 1990. Altså er LP-opplevelsen populær, og ikke bare blant "audiofile". Personlig antar jeg at CDen lukter mer "forbruksvare", mens en LP later til å være en mer "seriøs investering" for musikkinteresserte.

 

[OMF]

Hei!

For min del er det CD mediet som helt klart står for de størst musikalske opplevelsene, har ikke hørt vinyl som greier å gjenskape nærheten og følelsen av tilstedeværelse som de beste anleggene med CD jeg har hørt.

Mvh
OMF

 

[Fisken_Bob]

Hei!

For min del er det CD mediet som helt klart står for de størst musikalske opplevelsene, har ikke hørt vinyl som greier å gjenskape nærheten og følelsen av tilstedeværelse som de beste anleggene med CD jeg har hørt.

Mvh
OMF

For meg er det motsatt. Jeg har ikke hørt CD som greier å gjenskape nærheten og det organiske hva-man-nå-måtte-kalle-det som de beste anleggene med vinyl. Hvis man har mulighet, anbefaler jeg f.eks. et besøk hos PM Audio litt vest for Kristiansand. Mye bra saker der, bl.a. den sagnomsuste BlueNote Stibbert. Men da PM dro igang ei (dyr) vinylsnurre med Johnny Cash, var det det som tok kaka for meg. "Hm... Og jeg som trodde Johnny Cash var død!" var det en av lytterne som kommenterte.

Men OMF, hvilke CD-spiller er det som gjør susen, slik du sier? Skulle likt å få hørt noe sted.

Jeg oppfatter det slik at vinyl og CD har forskjellige styrker og svakheter. Vinyl gjengir mer "organisk" eller "levende" - jeg går godt god for uttrykket "mer musikalsk" - mens CD kan sparke ut mer dynamikk og hente fram alle detaljer som finnes. Problemet, slik jeg ser det, er at mange CD-spillere henter fram alle mulige detaljer og kan få en til å føle at man sitter med hodet inni kontrabassen eller oppå crash-cymbalet, men "glemmer" å formidle helheten og livet i musikken. Vanskelig å bruke riktige begreper her, så objektivister får ha meg unnskyldt.

CD i stedet for vinyl er i verste fall som porno i stedet for sex - masse detaljer, men lite nærhet og liv.

 

[helarn]

Kjøper du en cd-spiller til 2000 kr og en platespiller til samme pris er det vet temmelig innlysede at cd-spilleren er den beste formidleren av musikk. Høyner du med 100 000 kr, som mange gjør, snakker vi om noe helt annet. Platespilleren er forfinet og sofistikert med en høykvalitetspickup som alene koster mer enn en Miele vaskemaskin+tørketrommel. Cd-spilleren har alle de gamle fordelene som støyfri gjengivelse, enkel betjening osv. pluss at lyden er helt silke.. Hva man da foretrekker tror jeg er et spørsmål om stemning , tro og tvil.

 

[Destiny]

Vinyl har en klart bedre analogi til virkelighetens lyd, den lyder rett og slett mer virkrlighetstro.

CD lyden kan være mer innsmigrende og spennende, klangfarger og klangflater kommer frem på en annen måte.

Men den mest ekte lyden er helt klart på vinyl......

Destiny..

 

[levis]

Dette er et retorisk spørsmål hvor svarene man får avhenger sterkt av erfaringsgrunnlaget til den som uttaler seg. Personlig liker jeg både CD og vinyl, men framtiden er nok digital enten man vil det eller ikke. Men så lenge det finnes et marked så vil det også finnes et tilbud for de som foretrekker vinyl.

 

[JRA]

Mange hevdet tidligere at platespillere var CD-spillerere overlegne når det var snakk om å spille musikk på en troverdig måte. Er det fortsatt slik?

JA, JA; og atter JA,

DEN DAG JEG FINDER EN CD AFSPILLER DER KOMMER OP PÅ SIDEN A FEKS: LINN LP12, M INTOK ARM OG TROIKA NÅL, KORREKT OPMONTER OG JUSTERET; SKAL JEG ÆDE MINE ORD IGEN.

OG SKULLE DET HÆNDE AT NOGEN A DERE HAR FUNDET DET; DA VIL JEG VIDE DET; VIS I VIL VÆRE SÅ VENLIG.

Mvh. Johnny

 

[slowmotion]

Kjære Johnny, kan du være så snill å skrive med små bokstaver?

Tusen takk!

 

[jb_rasmussen]

Kjære Johnny, kan du være så snill å skrive med små bokstaver?

Tusen takk!

du bruger ikke briller, forstår jeg.! ;D

mvh johnny

 

[OMF]

Hei!

For min del er det CD mediet som helt klart står for de størst musikalske opplevelsene, har ikke hørt vinyl som greier å gjenskape nærheten og følelsen av tilstedeværelse som de beste anleggene med CD jeg har hørt.

Mvh
OMF

For meg er det motsatt. Jeg har ikke hørt CD som greier å gjenskape nærheten og det organiske hva-man-nå-måtte-kalle-det som de beste anleggene med vinyl. Hvis man har mulighet, anbefaler jeg f.eks. et besøk hos PM Audio litt vest for Kristiansand. Mye bra saker der, bl.a. den sagnomsuste BlueNote Stibbert. Men da PM dro igang ei (dyr) vinylsnurre med Johnny Cash, var det det som tok kaka for meg. "Hm... Og jeg som trodde Johnny Cash var død!" var det en av lytterne som kommenterte.

Men OMF, hvilke CD-spiller er det som gjør susen, slik du sier? Skulle likt å få hørt noe sted.

Jeg oppfatter det slik at vinyl og CD har forskjellige styrker og svakheter. Vinyl gjengir mer "organisk" eller "levende" - jeg går godt god for uttrykket "mer musikalsk" - mens CD kan sparke ut mer dynamikk og hente fram alle detaljer som finnes. Problemet, slik jeg ser det, er at mange CD-spillere henter fram alle mulige detaljer og kan få en til å føle at man sitter med hodet inni kontrabassen eller oppå crash-cymbalet, men "glemmer" å formidle helheten og livet i musikken. Vanskelig å bruke riktige begreper her, så objektivister får ha meg unnskyldt.

CD i stedet for vinyl er i verste fall som porno i stedet for sex - masse detaljer, men lite nærhet og liv.

I mitt tilfelle så er det ikke en gang en Cd Spiller, men et drivverk etterfulgt av digital signalbehandling med avsluttende DA konvertering i DEQX.

Jeg oppfatter det også slik at vinyl og Cd har forskjellige egenskaper. Mitt inntrykk er at Vinyl ofte har en mer ørevennlig klangbalanse og vil i mange (de fleste??) tilfeller spille mer ørevennlig enn CD. Men hvis man greier å matche et anlegg som ikke har disse umusikalske unotene, så vil CD mediet med sin detaljrikdom, sorte bakgrunn skape en mye mer troverdig illusjon av at du har virkelige artister stående i stua. Jeg oppfatter det til og med slik at når man fjerner de siste(!!!??) lagene med forvrengning så blir det faktisk slik at lyden blir mer analog (!!??) jo mer detaljer man får frem...og ikke minst så gir detaljrikdom mot en dønn sort bakgrunn enormt rom, presisjon, holografi og ikke minst en enorm følelse av å være tilstedet - og da snakker jeg ikke om en litt luftig og svulstig vokal som svever mellom høytalerne - men en ganske så troverdig illusjon av at musikerne står i stua!

Har ikke hørt så veldig mange topp vinylrigger, men har ikke hørt noe som er i nærheten av å skape "live" følese/tilstedeværesle som det som står i stua hjemme for tiden.

(Ellers har min leieboer i kjelleren flyttet ut før tiden, så nå har jeg 14 dager jeg kan virkelig kan dra på litt utover kveldene, bare synd at jeg nok ikke har så mye tid til å spille musikk....satt på en FIM Cd i går , med opptak gjort med slik hodemikrofon...og jeg sier det igjen....tilstedeværelsen er enorm!)

Mvh
OMF

 

[MaKi]

Et noe unyansert spørsmål, men hvis jeg må svare ja eller nei? Ja

 

[kbwh]

Svarte nei jeg.

Det meste ligger i masteren, resten i teknisk ytelse...

 

[Dr.Evil]

Et noe unyansert spørsmål, men hvis jeg må svare ja eller nei? Ja

Vennligst les selve spørsmålet, og ikke bare overskriften (den skal jo kun fange oppmerksomheten deres)

Hilsen Dr.Evil

 

[Soundproof]

Det mangler en svarmulighet:

Bedre.

 

[Dr.Evil]

Det mangler en svarmulighet:

Bedre.

Det er jo sant,, vi får ta det i en annen poll

 

[Samleren]

Svarte nei jeg.

Det meste ligger i masteren, resten i teknisk ytelse...

Enig med Valentino her.
Det er når man hører på de beste riggene av begge leire, at det faktisk er masteren som gjør forskjellene. Personlig har jeg stor glede av "både og".

Har endel egne mic. opptak på spolebånd (REVOX) som slår alle andre medier vedrørende tilstedeværelse. Det er således fremdelses vei å gå.

Samleren

 

[Knutn]

Jeg synes platespiller gir mer naturlig utklingning av gitar og tromme som ligger bak i lydbildet, eller lavt i mixen.

Jeg tror en venner seg til overflatestøy på plater, hvor stille skal det egentlig være ? I en konsersal er det alltid noen som skal hoste eller rasle med diademene. I et konsertlokale er det alltid noen rett bak deg som skal skrike inn i øret på en ved siden av hvor bra en gruppe som IKKE spiller er. Etter en stund har du i tillegg et evig renn på dass når ølet skal ut igjen. Ofte med tilhørende nedspyling, men, vent er det dette som gir assosiasjonene til vinyl ? ;D

Mvh Knut

 

[MaKi]

Leste det igjen, og spørsmålet er vel nyansert nok. Ja.

Et noe unyansert spørsmål, men hvis jeg må svare ja eller nei? Ja

Vennligst les selve spørsmålet, og ikke bare overskriften (den skal jo kun fange oppmerksomheten deres)

Hilsen Dr.Evil

 

[kbwh]

Jg synes at jo færre tekniske ulyder det er jo enklere er det å høre gjennom/neglisjere diademraslingen, eller knitreposene med drops.
Apropos vannklosetter: L.A.Woman ikke vært helt den samme låta etter Doors-filmen, vinyl eller ikke vinyl.

 

[JackX]

Er det slik at cd-spilleren fortsatt sliter med å reprodusere musikk på en like troverdig
måte som platespilleren? Spørsmålet kunne like gjerne ha vært stilt slik: er det aspektre
ved CD-teknologien som gjør at LP overgår i troverdighet?

Kan man finne et objektivt svar på problemstillingen, altså se utover sin subjektive
preferanse som jo til tider kan spille inn psykologisk ved en lytteseanse?

La oss kikke litt på et instrument og assosiert musikk, nemlig et stort konsertflygel.
Musikk herfra illustrerer hva en CD er god på (kontra en LP) ... men også dens svakheter.
En CD har alltid vært god på å gjenskape visse aspektre ved et konsertflygels lyd, delvis
fordi et slikt instruments kraft og rekkevidde samsvarer med en CD's styrke (nemlig CD's
overlegne transient respons, dynamiske bredde, bedre på wow og flutter (pitch stability)
og flate frekvensrespons henimot DC. En (optimal) CD-spiller kan gjenskape pianolyd med
skarphet, autoritet og enorm innflytelse i den laveste oktaven.

Det som vanligvis er ankepunktet mot CD-mediets evne til å gjenskape et troverdig lydbilde
er dets mangel på luft eller luftighet, dens mangel på 'blomstring' .. altså formidle det
som ligger utover selve den enkelte note, samt dens mangel på individuell dimensjonalitet.

Jeg regner på dette stadiet i lesingen at CD-forkjemperne steiler når jeg går inn på
dimensjonalitet. Vi leser - og hører! - jo i våre egne anlegg en enorm
3-dimensjonalitet, hvor trompetisten står litt foran og til venstre for trommisen ....
Bær over med meg og les videre: det er ikke den slags dimensjonalitet jeg snakker
om.

Jeg snakker nemlig ikke om det komplette, hele lydbildet men om det enkelte instrument, det
enkelte originat. Instrumenter (og stemmer) på CD tenderer mot å være like flat i lydbildet
som et kort i en kortstokk. Lyden fra en menneskestemme høres ikke ut som om det kommer fra
et rundt hode men fra et plan. Dette planet kan lokaliseres hvor som helst i lydbildet: et
godt CD-anlegg gjør deg i stand til å stedfeste eksakt hvor sangeren står. Men lyden fra
mennesket høres ut som om det kommer fra en 2-dimensjonal overflate uansett.

I det virkelige livet vet vi jo at et instrument er en 3-dimensjonell lydspreder. Et piano
produserer en virtuell halvkule av toner og overtoner som omslutter instrumentet, fra front
til bakside, fra venstre mot høyre. Å fange opp og gjengi denne komplekse lydstrukturen
eksakt er den største forskjellen mellom LP og CD. Spilles for eksempel en tone i den
øverste oktaven vil den projisere det meste av sin energi i et relativt smalt frekvensbånd
sånn omtrent midtveis mellom strengebordet og lokket. Hadde du lyttet til den samme tonen
spilt gjennom en typisk CD-spiller ville det ha virket som om lyden kom fra et enkeltpunkt
i rommet, og at det var alt ved den tonen. Det kan illustreres at konsertpianoet har en
ytterligere, lav-nivå ytelse gjennom hele det 180-graders halvkuleformede lydfelt som
omslutter instrumentet. Pianoet ikke bare stråler - men også 'blomstrer' - i et hemisfærisk
mønster. Det kan også vises at et skifte i register (går opp og ned i oktavene) gir et
tilsvarende skifte i den relative retningsbestemtheten (slik vi vet fra fx plassering av
bassen ikke er like kritisk som en mellomtone/diskant-plassering). Basstoner høres større
og mer diffus i fokus enn diskantnoter, og projiserer med full kraft i nesten hele
halvkuleformatet, både i forkant og bakkant av pianoet.

Det jeg prøver å vise er at et instrument projiserer sitt lydbilde på ulike vis gitt
det register/oktav tonen stammer fra, og at denne 'blomstring' er med på å karakterisere
ikke bare instrumentet men er også med på å gi instrumentet dets 3-dimensjonalitet. Denne
'attåt-lyden' reproduseres dårligere i CD enn LP (og til en viss grad SACD), og er
medbestemmende for den 'flate' lyden (ie. mangel på luftighet).

Hvorfor er det slik at 'bloom' - denne karakteristiske blomstring (og som i virkeligheten
legger til volum og tetthet i klangfargen) - ikke er tilstede i CD-avspillinger i samme monn
som i LP (og SACD til en viss grad) ? Noen hevder at all data fra opptaksmikrofonene ikke
ble adekvat tallfestet ved 16-bits red-book, og at 'bloom' derfor ble redusert. Andre
hevder at det er diskant-filtreringen ved 20kHz som gjør lyden så mager. Filteret avskjærer
ikke bare diskanten men også all informasjon som ligger i de øvre frekvensområder, herunder
da altså viktig informasjon som stammer fra overtoner i instrumentet ('bloom').

(Med utgangspunkt i TAS. vol 174 september 2007 -Jonathan Valin, pp 106, særlig side 109)


mvh
JackX

 

[Soundproof]

Tja - where to start. Det er jo en rekke elementer som vil innvirke på det du kaller blooming, før det er forskjeller mellom CD og LP som avgjør. Og dette med punktvis kontra spektral lydgjengivelse som CD-bestemt kan da like gjerne handle om mikrofonplassering og sammenmiksing i post.

Ellers ser jeg at det enda hårdnakket holdes på betydningen av frekvenser over 20kHz. Siden de færreste har høyttalere som kan gjengi disse, blir vel det hipp-som-happ. (Og da begynner vi ikke en gang å diskutere om det er mulig å høre disse, med vanlige menneskeører).

Og for å vende tilbake til ditt piano eksempel. Den høyeste grunntonen (C8) på et piano ligger vel på 4186Hz. (Noe avhengig av modus). Det betyr at primær, sekundær og til og med tertiærharmoniene fint kommer inn under 20kHz grensen - så det vil bloome så det holder.

At Hi-Fi bransjen nå er ute etter å skape vekst i supertweeter salg er noe helt annet, og det kan vi gjerne diskutere.

 

[JRA]

Andreas Voldenweider, spiller musik m elektrisk harpe, og en del slagtøjs instrumenet, bjæller ect. som er blevet udgivet på både LP og CD.
Disse udgivelser skulle kunne tydeligøre for alle hvad det ene system kan og ikke kan i forhold til hinanden.

Mvh. Johnny

 

[JackX]

At Hi-Fi bransjen nå er ute etter å skape vekst i supertweeter salg er noe helt annet, og det kan vi gjerne diskutere.

;D Hvis det var det du fikk ut av mitt langsommelige innlegg så er du god til å finne hint og meninger jeg ikke visste jeg hadde. Men for all del. Bortsett fra dette så anbefaler jeg enhver å kikke innom tas #174 for å lese artikkelen og selv gjøre seg opp en mening. Forøvrig var mitt innlegg 'sakset' fra anmelderens gjennomgang av Audio Research Reference CD 7 player.

mvh

 

[Soundproof]

At Hi-Fi bransjen nå er ute etter å skape vekst i supertweeter salg er noe helt annet, og det kan vi gjerne diskutere.

;D Hvis det var det du fikk ut av mitt langsommelige innlegg så er du god til å finne hint og meninger jeg ikke visste jeg hadde. Men for all del. Bortsett fra dette så anbefaler jeg enhver å kikke innom tas #174 for å lese artikkelen og selv gjøre seg opp en mening. Forøvrig var mitt innlegg 'sakset' fra anmelderens gjennomgang av Audio Research Reference CD 7 player.

mvh

Beklager. Ikke meningen å insinuere dét -- annet enn at det nå pågår en god del innsats i hifi bransjen når det gjelder nettopp å få folk til å bytte ut "klippa" høyttalere med enheter som går godt over 20kHz. Og slik kan man jo, for eksempel, forstå TAS innlegget som et bidrag.

Men - siden de fleste mikrofoner klipper under 20kHz så forblir jeg like forundret over hva det er disse supertweeterne egentlig skal formidle? (Naturligvis kan man skape ting med data/synth/post -- men der melder jeg ut, siden jeg nærmest utelukkende lytter til akustisk generert musikk.)

Det finnes mikrofoner som registrerer opp til 30kHz, men problemet er at disse lager egenstøy som er uønsket til audiofil bruk. Ideelle mikrofoner til denslags registrerer støyløst opp til 15kHz, hvilket også er området elementene i opptakskjeden har kalibreringstak.

Det finnes INGEN bekreftede studier som viser at mennesker kan høre noe som helst over 20kHz. Det finnes enkeltstudier (noen få) der man mener at benstrukturen i hodeskallen er reseptiv for lydsvingninger over 20kHz, men disse debatteres det heftig omkring.

Uansett må hele kjeden, fra svingelementet i mikrofonen til trommehinnen din ha et ens frekvensområde. Det er meningsløst å ha supertweetere, om de ikke har noe å tweete. Og har du vanlige høyttalere må du gjerne drømme så mye du vil om at PU plukker opp noen overharmonier som CD går glipp av, høyttalerne formidler dem likevel ikke.

OG - her er et interessant faktum: energien i lydbølgene avtar med økende frekvens. Hvilket egentlig er innlysende. 20Hz kan få det til å flagre i skjorta om anlegget har styrke -- men etterhvert som det stiger i frekvens så avtar energien. Tross alt ikke mye puls i en mygg som summer om hodet ditt, og vi skal faktorer over denne om det skal ha noe for seg med supertweetere av typen du finner i JBLs Everest høyttalere, for eksempel.

SÅ - dermed gjenstår spørsmålet: hva er det som en vinylspiller formidler som er så vesentlig for opplevelsen, siden elementer i kjeden klipper rundt 15kHz. (Mikrofon, høyttaler, din hørsel.)

 

[slowmotion]

Jeg spiller mye mer plater enn CDer.

Hvorfor?

Hakke peiling. Jeg har av og til prøvd å finne det ut, men har gitt opp.
Har "finere" lyd med CD, men mer "involverende" lyd med plater.
Og da vinner platene....

 

[Pengvim]

Jeg spiller mye mer plater enn CDer.

Hvorfor?

Hakke peiling. Jeg har av og til prøvd å finne det ut, men har gitt opp.
Har "finere" lyd med CD, men mer "involverende" lyd med plater.
Og da vinner platene....

meg også!

du har jo den gamle EMT'en min jo slowmotion. du må da kunne få bedre lyd med den.. sleng på en bedre arm og bedre pickup! ;D

 

[lydbjørn]

Svaret må bli vet ikke, da platespilleren ble solgt i 1984, sammen med over 1000 LP, er, men synes at CD mediumet har kommet seg betraktelig de siste ti årene.

De første ti årene ble "vi" lurt!

Bestillte opp Yazoo fra 1983, og 1984 i orginal utgave (CD), og mener absolutt at LP, ene låt helt annerledes?

Best of Yazoo låter helt greit (1997), men de har jo glemt mange av de beste melodiene?

Sorry spora litt av :.

 

[Pengvim]

bruker bare CD om natta jeg, og akkurat nå mens jeg venter på at den nye platespillern min skal komme. ;D

 

[Otern]

Svaret må bli vet ikke, da platespilleren ble solgt i 1984, sammen med over 1000 LP, er, men synes at CD mediumet har kommet seg betraktelig de siste ti årene.

De første ti årene ble "vi" lurt!

Bestillte opp Yazoo fra 1983, og 1984 i orginal utgave (CD), og mener absolutt at LP, ene låt helt annerledes?

Best of Yazoo låter helt greit (1997), men de har jo glemt mange av de beste melodiene?

Sorry spora litt av :.

Forsøk Alison Moyet "singles" fra 1996, noe gammelt Yazoo + eget materiale. Har spesielt sans for "Situation".

 

[Knutn]

Jeg svarte "ja" på spørsmålet.
Jeg synes Jackx setter fingeren på noe viktig i forhold til dette; forklare hvordan lyd fra cd og lp er i forhold til originalen (pianoet, i dette tilfellet).
Jeg kan godt føye til at messingblåsere ligner mer på cd, kan dette og skyldes at dette er en punkgtformet lydkilde ? Er det noen her som foretrekker cd som synes messing er spesiellt fint ?
Er det enkelte instrumenter som egner seg bedre for enten cd eller lp ?
Et symfoniorkester virker for meg å være en mer diffus lydkilde.

Jeg synes og det er viktig å prøve å beskrive forskjeller en mener å høre mellom cd og lp. Det synes jeg automatisk fører til uttrykket "lyttetretthet" som flere her snakker om, og stort sett bare i forbindelse med cd.
Hvis en klarer å beskrive det klart nok blir det sikkert mye lettere å måle det. For det er jo klart at det må gå an å måle.

Mvh Knut

 

[Dr.Evil]

Da venter vi et par dager til, så stopper vi avstemningen. Hvis der er noen som mener noe må de avgi stemme raskt Foreløpig er det altså knapp overvekt av de som mener "nei" (43,5%).

 

[knutinh]

Så lenge det faktiske innholdet på en LP, en SACD og en CD normalt avviker signifikant så er det svært få av oss som faktisk har hørt de (relativt) insignifikante forskjellene mellom mediene med samme innhold.

Siden jeg er en av disse så vet jeg ikke om CD-spillere en mindre musikalske. Jeg synes ofte at LP-er låter veldig bra, av ukjent grunn. I mine øyne tyder mye på at det meste ligger i master (noe som ikke gjøre det mindre gyldig for en konsument å velge det formater som jevnt over har de beste mastrene).

-k

 

[Dr.Evil]

Så lenge det faktiske innholdet på en LP, en SACD og en CD normalt avviker signifikant så er det svært få av oss som faktisk har hørt de (relativt) insignifikante forskjellene mellom mediene med samme innhold.


-k

Avviker signifikant fra hva? ??? ???

 

[knutinh]

Avviker signifikant fra hva? ??? ???

[miks]->[rå-master]->[master for CD]->[CD]
[miks]->[rå-master]->[master for LP]->[LP]
[miks]->[rå-master]->[master for SACD]->[SACD]
[miks]->[rå-master]->[master for DVD-A]->[DVD-A]
etc

Når du lytter til sluttproduktet CD og sluttproduktet LP og foretrekker en av dem så er det umulig å konkludere at dette ene og alene skyldes fysiske forskjeller mellom formatene, fordi master-teknikeren kanskje foretrekker en annen lydfilosofi på CD enn på LP, eller CD-en kan være basert på en miks fra 1992 mens LP er basert på en miks fra 1978.

Miksing og mastering gir enorme, målbare forskjeller (så som at man ekskluderer strykekvartetten i andre refreng, eller kjører en rør-kompressor hardt for å få "tight" lyd). Å sammenligne fysiske medier ut fra så forskjellige referanser er meningsløst.


Det som derimot gir mening er å (basert på et stort utvalg) finne at man foretrekker den lyden som jevnt over kommer ut av (f.eks) LP over den lyden som jevnt over kommer ut av (f.eks) CD, men at man ikke vet om det skyldes utgivelses-tidspunkt, berusede mastering-teknikere eller fysiske forskjeller mellom mediene.

Hvis du ønsker svar på om 16 bits og 44.1kHz er "nok" så ville jeg heller gått for strategien i JAES-paperet jeg har referert til tidligere:
http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,15291.0.html
Innfør bevisst degradasjon og la lytterene svitsje blindt og se om de hører noen forskjell. I denne testen greide de ikke å bekrefte forskjeller*) selv etter en langt test-periode som gikk over et år med et stort antall musikere, lydteknikere, hifi-interesserte og andre som deltakere.

-k

*)Med et irrelevant unntak som er beskrevet i tråden.

 

[Dr.Evil]

Da er avstemningen stengt.
Resultatene ble: Er det slik at cd-spilleren fortsatt sliter med å reprodusere musikk på en like troverdig måte som platespilleren? Ja 47 (38.5%)
Nei 49 (40.2%)
like bra 8 (6.6%)
like dårlig 7 (5.7%)
vet ikke 11 (9%)
Åpne avstemning
Rediger avstemning
Stemmer totalt: 122

Ganske jevnt, med en svak overvekt på NEI. Forskjellene er sannsynligvis ikke statistisk signifikante, men det er altså fortsatt mange som mener at cd-spilleren sliter med å spille musikk på en like overbevisende måte som platespilleren, men altså; de fleste mener at den IKKE gjør det!