cybervision_ skrev:
Hvis du blar gjennom et par sider i Bibelen og tenker over det som står og finner ut at det du nevner i innlegget burde prege mennesker som lever etter det som står så si ifra.
Det står sikkert mye koselig i Bibelen, som det også gjør i Ringenes Herre og Harry Potter, og så finnes det
mange andre ting som kanskje var fornuftig for noen tusen år siden, men i lys av dagens humanistiske forståelse av mennesket og menneskeverdet er helt på trynet. Alle disse bøkene er produkter av sin samtid, de ble forfattet av personer som levde i et samfunn helt annerledes en dagens og har imo kun tangentiell relevans for vår moderne tilværelse. Jeg trenger ikke en bibel for å fortelle meg at jeg ikke skal drepe folk, det skjønner jeg på egenhånd.e
Du sier altså her at du ikke har lest I Bibelen, men mye om dem av fargede kilder. Du sier også at du ikke har forstått oppbygningen eller hva den handler om. Fair enough, men ikke lur deg selv til å tro at du har det.
Quoter litt fra Galaterne 5 - LES DEM og FORSTÅ DEM - de sier hva som skal kjennetegne de som vandrer med Jesus:
Hva som "skal" kjennetegne...hvis man ser på kirken og kirkens menn og deres oppførsel opp gjennom historien så er det definitivt ikke respekt for andre og valgfrihet som har preget den. Verden ble kristnet med sverdet, hekser og vantro ble brent, apostati straffet med døden, inkvisisjonene for over kontinentet og etterlot et massivt spor av blod og lidelse. Det er realitetene, og det var først da kirken ble avpolitisert og politikken sekularisert at man definerte sånne ting som menneskerettigheter, rettssikkerhet, ytringsfrihet...alt dette oppstod på tross av og ikke på grunn av kirken. "Guds menn" kjempet imot så lenge de kunne.
Det er et uomtvistelig faktum at ingen religiøse styrer og statsdannelser - enten man snakker om kristne, islamske, hinduistiske eller buddistiske - ikke også har hatt og har klare trekk av totalitarisme og undertrykkelse. Det er konsekvent de sekulære statene som er best på menneskerettigheter, rettssikkerhet, ytringsfrihet m.v., der Gudene gis realpolitisk makt gjennom sine selvpåberopte stedfortredere på jorden så følger det alltid krig, undertrykkelse og faenskap.
Igjen, du leser ikke hva jeg skrive, men gulper opp vant lekse. Jeg er helt enig i at det har blitt gjort mye forferdelig i Guds navn, men hvis dette var mennesker som virkelig var fylt av den hellige ånd så hadde de ikke gjort slik. Det står nemlig hva som er kjennetegn på mennesker som virkelig lever i det Jesus har for alle mennesker på jorden. (Og jeg er absolutt ikke god på det departementet, men jeg kjenner mange som gjør det)
Statsdannelse og politikk har da ingenting med å følge Jesus å gjøre, tull å blande inn om du hadde et snev av anelse om hva som kristne har som fokus.
roesok skrev:
Du undervurderer nok troens betydning i samfunn og hos enkeltmennesker.
Dette kan jeg si meg enig i. Og problemet med islamdebatten som den fremstår i dagens politiske klima er nettopp det du her beskriver; en manglende respekt for deres rett til å ha sin tro og en fremstilling av muslimen som et problem utelukkende i kraft av sin blotte eksistens. Mennesker er individer og ingen står ansvarlig for hva andre gjør i deres religions navn, de har samme rettigheter og samme krav på respekt uansett hva de tror på. Å kritisere troen i seg selv er én ting, og helt rimelig siden både kristendom og islam er nært beslektede derivater av Abrahamske eventyr som har skapt ufattelig mye krig og elendighet opp gjennom historien. Men når man begynner å fremstille enkeltindividet som et problem i kraft av en eller annen statistisk gruppetilhørighet, da bærer det alltid galt avsted.
Her viser du igjen svært liten grad av forståelse for hva du snakker om.