orso skrev:
Har opplevd at horn høyttalerne jeg har lyttet til har hatt en egen karakteristikk. Litt som å høre musikken med en "trompet lyd". Kan dette være et resultat av rippel effekten?
Vet ikke, men mye av fargingen som ofte kommer fra et horn sies å skyldes "higher order modes" (HOM), dvs lyd som reflekteres rundt om inne i hornet i stedet for å gå pent langs aksen. De slår inn ved høyere frekvenser, når bølgelengden blir kort sammenlignet med diameteren på hornet. Geddes mener forøvrig at en bestemt hornprofil, oblate spheroid, sammen med grovcellet plastskum i hornet reduserer den fargingen til akseptable nivåer. Derfor gjør han det i
sine høyttalere.
Rippelet kommer derimot ved lave frekvenser, når bølgelengden blir stor i forhold til lengde og omkrets av hornet. De simuleringene jeg har gjort av "halvveis realistiske" hornkonstruksjoner var fulle av rippel ned mot nedre grensefrekvens, fordi det er praktisk vanskelig å lage horna store nok og fortsatt ha plass til dem i et hus.
Ved f eks 100 Hz er bølgelengden 3,44 meter. Da sier tommelfingerregelen at hornet må være omtrent like langt, og munningen bør ha større omkrets enn det, dvs at det må være ca 1,1 meter i diameter. (Det betyr dessuten at mellomtonedriveren havner mer enn en halvmeter unna, med de konsekvenser det har for presisjonen i lydbildet. En coax-konstruksjon skaper andre diffraksjonseffekter igjen.) Et horn for 50 Hz blir dobbelt så stort i alle dimensjoner, altså 2,2 m i diameter og nesten sju meter langt, for å unngå markert rippel og andre diffrasjonseffekter, og for 25 Hz må de målene dobles igjen. Da blir kanskje hagen også i minste laget til å få plass til høyttalerne, i tillegg til at det bør være godt over fire meter under taket i lytterommet:
http://www.galibierdesign.com/systems_kevin_brooks.html
I prinsippet kunne man motvirke både rippel og HOM med å ha mange drivere, hver for et smalt frekvensområde sentrert på den ideelle frekvensen for hvert horn, men med mange horn med diameter opp til et par-tre meter begynner det å bli riktig vanskelig å lage et realiserbart system for husbruk.
Dessuten er det forvrengningen som kommer av kompresjonen i halsen på hornet. Lydens hastighet endrer seg med luftens tetthet, sånn at positiv og negativ halvbølge går med ulik hastighet. Det blir merkbart når lydtrykket blir en "stor" andel av det totale lufttrykket, som i halsen på en kompresjonsdriver. (Se
http://www.aes.org/e-lib/browse.cfm?elib=7704). Derimot blir det mindre av alle forvrengningsformer som er proporsjonale med membranutsving og strøm gjennom spolen, fordi hornsystemer får så høy følsomhet. Den totale forvrengningen i et godt hornsystem kan være (mye) lavere enn i kassehøyttalere for samme lydtrykk på aksen, men spektrumet av forvrengning vil nok være ganske forskjellig. Tilsammen
må det bare sette en eller annen "personlighet" på lyden, ettersom "alt" er forskjellig fra en kassehøyttaler.
Fordelene med hornsystemer er like åpenbare: Høy følsomhet, transientrespons, kontrollert direktivitet horisontalt og vertikalt. Verdensmestre i dynamikk, men ofte på bekostning av andre egenskaper.
Edit: Interessant redegjørelse i denne tråden:
http://www.audioheritage.org/vbulletin/showthread.php?t=12967
Forfatteren bruker et sammenrullet ukeblad som "ropert" for å illustrere horn-honket, ikke hendene.
