Er kassehøyttalere en "feilkonstruksjon"?

[vredensgnag]

Her er et interessant forskningsområde:

Med alderen faller vår evne til å skjelne forskjell mellom stimuli dramatisk. Dette gjelder synssansen, evnen til taktile inntrykk, hjernens evne til å bearbeide informasjon, hørselssansens følsomhet i både spenn og dynamikk, smakssansen og luktesansen.
Vi er på topp når vi er 26 år gamle, deretter tiltar forfallet.

Samtidig er det slik at HiFi-entusiasme synes å kicke inn for alvor ved pluss 40, når man har midler tilgjengelige for virkelig å investere i hobbyen.

To linjer som krysser på morsomt vis -- det eneste som forblir uendret er innbilningskraften!
;D

 

[Brasse]

To år til jeg er 26, kanskje jeg har skaffa meg skikkelig anlegg til da!

 

[baluba]

Her er et interessant forskningsområde:

Med alderen faller vår evne til å skjelne forskjell mellom stimuli dramatisk. Dette gjelder synssansen, evnen til taktile inntrykk, hjernens evne til å bearbeide informasjon, hørselssansens følsomhet i både spenn og dynamikk, smakssansen og luktesansen.
Vi er på topp når vi er 26 år gamle, deretter tiltar forfallet.

Samtidig er det slik at HiFi-entusiasme synes å kicke inn for alvor ved pluss 40, når man har midler tilgjengelige for virkelig å investere i hobbyen.

To linjer som krysser på morsomt vis -- det eneste som forblir uendret er innbilningskraften!
;D

+1. Det morsomme er at jeg fra før jeg ble 30 til jeg ble 40 hadde en pause i hifi-interessen. Så i mitt 42 år tok jeg opp tråden igjen. Ikke nødvendigvis fordi jeg har mer penger (for det har jeg ikke, målet er å bli helt gjeldsfri) - man kanskje fordi man med barn etc blir mer isolert som godt voksen. Uansett er det et paradoks at vi får en oppblomstring når hørselen begynner å svikte.

 

[HCS]

Her er et interessant forskningsområde:

Med alderen faller vår evne til å skjelne forskjell mellom stimuli dramatisk. Dette gjelder synssansen, evnen til taktile inntrykk, hjernens evne til å bearbeide informasjon, hørselssansens følsomhet i både spenn og dynamikk, smakssansen og luktesansen.
Vi er på topp når vi er 26 år gamle, deretter tiltar forfallet.

Samtidig er det slik at HiFi-entusiasme synes å kicke inn for alvor ved pluss 40, når man har midler tilgjengelige for virkelig å investere i hobbyen.

To linjer som krysser på morsomt vis -- det eneste som forblir uendret er innbilningskraften!
;D

+1. Det morsomme er at jeg fra før jeg ble 30 til jeg ble 40 hadde en pause i hifi-interessen. Så i mitt 42 år tok jeg opp tråden igjen. Ikke nødvendigvis fordi jeg har mer penger (for det har jeg ikke, målet er å bli helt gjeldsfri) - man kanskje fordi man med barn etc blir mer isolert som godt voksen. Uansett er det et paradoks at vi får en oppblomstring når hørselen begynner å svikte.

Paradokset er også at endel av de som lever av å mene noe om Hifi begynner å bli lettere "voksne". Eksempelvis knut vadseth, uten at jeg skal mene for mye om hørselen hans. Men en mann som Paul Messenger er vel heller ikke for en ungsau å regne...

 

[KW]

Enig med Zomby i at kassehøyttalere høres ut som kassehøyttalere og at dipoler høres ut som dipoler. Alle som en. Men jeg har ikke helt hug til å karakterisere hvordan de låter i aften.

Akkurat nå kunne jeg ønske at O Store kunne ta av alle hattene og bare fortelle oss hvordan han synes Audio Physiks låter. Det har vært alt for mye kasse v.s. dipol i denne tråden. Fullrangeomnipoler har vi ikke diskutert, men det er vel mest fordi vi vet så lite om dem?

Hvem er O Store?

Høvdingen. Alias Høyum Hifi. Med Audio Physiks til vurdering.

Forøvrig har jeg i likhet med timc gjort klar for trådens videre krumspring.

German Physiks ikke Audio Physic Val

Mvh.KW

 

[baluba]

Enig med Zomby i at kassehøyttalere høres ut som kassehøyttalere og at dipoler høres ut som dipoler. Alle som en. Men jeg har ikke helt hug til å karakterisere hvordan de låter i aften.

Akkurat nå kunne jeg ønske at O Store kunne ta av alle hattene og bare fortelle oss hvordan han synes Audio Physiks låter. Det har vært alt for mye kasse v.s. dipol i denne tråden. Fullrangeomnipoler har vi ikke diskutert, men det er vel mest fordi vi vet så lite om dem?

Hvem er O Store?

Høvdingen. Alias Høyum Hifi. Med Audio Physiks til vurdering.

Forøvrig har jeg i likhet med timc gjort klar for trådens videre krumspring.

German Physiks ikke Audio Physic Val

Mvh.KW

Denslags ærlig forvirring pleier normalt å forekomme når det brune "termometeret" har sunket noen cl her på HFS. Kanskje Val har fri fra jobben og har startet helgen litt tidlig? ;D

 

[Valentino]

Jøje meg. BT skrev om sine Deutsche Mädchen, og så ble det bare tull for meg.
Ja ja. Skål, for nå er det helg!

 

[baluba]

Jøje meg. BT skrev om sine Deutsche Mädchen, og så ble det bare tull for meg.
Ja ja. Skål, for nå er det helg!

I like måte, Valentino. Jeg har også startet helgen tidlig, men uten "brunevare" foreløpig. Det er best å utnytte fritiden før alvoret starter igjen over helgen. ;D

 

[slowmotion]

Her er et interessant forskningsområde:

Med alderen faller vår evne til å skjelne forskjell mellom stimuli dramatisk. Dette gjelder synssansen, evnen til taktile inntrykk, hjernens evne til å bearbeide informasjon, hørselssansens følsomhet i både spenn og dynamikk, smakssansen og luktesansen.
Vi er på topp når vi er 26 år gamle, deretter tiltar forfallet.

Samtidig er det slik at HiFi-entusiasme synes å kicke inn for alvor ved pluss 40, når man har midler tilgjengelige for virkelig å investere i hobbyen.

To linjer som krysser på morsomt vis -- det eneste som forblir uendret er innbilningskraften!
;D

Siden jeg snart er to-og-femti synes jeg ikke det er noe morsomt i det hele tatt!
Synet, hørselen og andre ting er ikke som de engang var.

Men gleden over å høre på musikk er like stor som før!

 

[emotikon]

Fordelen med mine kasser er at de kan brukes til andre ting når de ikke lenger duger til musikk !

Pokker, jeg burde kjøpt den største modellen

R.I.P.

 

[vredensgnag]

Her er et interessant forskningsområde:

Med alderen faller vår evne til å skjelne forskjell mellom stimuli dramatisk. Dette gjelder synssansen, evnen til taktile inntrykk, hjernens evne til å bearbeide informasjon, hørselssansens følsomhet i både spenn og dynamikk, smakssansen og luktesansen.
Vi er på topp når vi er 26 år gamle, deretter tiltar forfallet.

Samtidig er det slik at HiFi-entusiasme synes å kicke inn for alvor ved pluss 40, når man har midler tilgjengelige for virkelig å investere i hobbyen.

To linjer som krysser på morsomt vis -- det eneste som forblir uendret er innbilningskraften!
;D

Siden jeg snart er to-og-femti synes jeg ikke det er noe morsomt i det hele tatt!
Synet, hørselen og andre ting er ikke som de engang var.

Men gleden over å høre på musikk er like stor som før!

Vel, jeg er 52. Gleden er om mulig stigende!

Når det gjelder hodets evne til å bearbeide informasjon. Noen kjente sjakkspillere, og disses "peak performance."

 

[Lydarne]

Jeg skjønner Balubas frustrasjon, og gidder ikke linke til "bomberomtråden" der samme emne ble forsøkt tatt opp med linoljeforbrukerne.

"Vi hører bedre, kan mer, har forkastet det meste, kjenner alt, har prøvd alt annet, og vet bedre enn noen lydtekniker hvordan man skal oppta lyd, for det har vi gjort i klubben. Og tvinges vi til å lytte til noe annet enn vårt eget, kommer vi nok til å måtte løpe skrikende bort."

Den havde jeg overset, jeg vil gerne gøre en ting helt! klart, jeg taler kun på egne vegne og ikke på nogen klubs vegne.
Er der en reference til noget jeg har oplevet i den omtalte klub vil det fremgår klart og tydeligt, og det vil kun være min opfattelse af det skete jeg beskriver og ikke klubbens.

Jeg vil bede jer om at lade være at sammenblande min person og den den omtalte klub. Jeg er kun et medlem af mange hvor alle naturligvis har forskellige holdninger og præferencer til hi-fi.

Og i dette forum er det mig som individuel person der skriver, så alle angreb skal rettes mod mig og kun mig, På forhånd tak.

 

[Lydarne]

Og så ville jeg gerne vende tilbage til emnet, jeg synes der er en enkelt ting som vi ikke har berørt særlig meget.
Hvordan ser udstråling, frekvensgang, THD osv ud fra bagsiden af en membran.
En højtaler er jo nu engang kun lavet og tiltænkt til at skulle give lyd fra forsiden af membranen.

 

[Bjørn ("Orso")]

Litt bekrymringsfult at vi ikke har hørt noe mer om demoen som Hoium hifi skulle ha med German Physiks enda?
Ville ikke overraske meg at de spiller mye med rommet, er kresen på rom og plassering og at Hoium derfor ikke har valgt å satse på de. Litt som MBL muligens. Sitter det, så låter det utrolig imponerende. Men i veldig mange rom så funker det bare ikke. Ja, jeg spekulerer nå.

 

[slowmotion]

Jeg vet ikke hvor mange som leser eller skriver i denne tråden det er som
har prøvd å høre på hvordan forskjellige typer høyttalere høres ut under si 300Hz?
Det vil si ingen mellomtone eller diskant, men bare bassdelen av høyttaleren.

 

[coolbiz]

Det har jeg, slowmotion. Under 120Hz. Lett å gjøre i et aktivt oppsett.
Hva lurer du på?

 

[slowmotion]

Jeg bare lurer på hvor mange her som faktisk har hørt hvordan det høres ut.
Og hva de mener om de forskjellige prinsippers lydmessige fordeler og ulemper
når kun bassdelen er tilkoplet.

Jeg bruker aktiv deling selv.

 

[Zomby_Woof]

Jeg har også muligheten. Det er jo bare å nappe ut pluggen til toppene.

Men på den annen side har jeg ingen mulighet til å gjøre tilsvarende med samme delefrekvens og steilhet med en kasse. Så noen reell sammenligning blir vanskelig uansett.

 

[coolbiz]

En slik begrenset prinsipp-sammenligning har jeg ikke foretatt, slowmotion. Ser for meg at det ville vært en utfordring å eliminere alle andre mulige innvirkende faktorer utenom selve prinsippet, men det gjelder vel forsåvidt høyttalersammenligning generelt.

 

[Asbjørn]

Og så ville jeg gerne vende tilbage til emnet, jeg synes der er en enkelt ting vi ikke har berørt særlig meget.
Hvordan ser udstråling, frekvensgang, THD osv ud fra bagsiden af en membran.
En højtaler er jo nu engang kun lavet og tiltænkt til at skulle give lyd fra forsiden af membranen.

Jeg har ikke sett noen målinger på dette. Hvis jeg skal tippe litt, ville jeg tro at frekvensgangen fikk en god del rippel på grunn av diffraksjon fra magnetsystem og oppheng. Det vil også påvirke spredningen, omtrent som når det står en diffuser foran et diskantelement, f eks som på Seas 19TAF/D, bare ved lavere frekvens. Enkelte dynamiske mellomtoneelementer ser ut til å være designet med mye omtanke for dette, f eks. Scanspeak 18WU8741 og Seas Excel W15CH001.

Derimot burde det ikke bli noen særlig forskjell i forvrengning, siden denne kommer fra ulineariteter i magnetsystem og oppheng, og oppbrytningsfenomener i membranen. Tror jeg. Noen som har sett en måling?

 

[Asbjørn]

En slik begrenset prinsipp-sammenligning har jeg ikke foretatt, slowmotion. Ser for meg at det ville vært en utfordring å eliminere alle andre mulige innvirkende faktorer utenom selve prinsippet, men det gjelder vel forsåvidt høyttalersammenligning generelt.

Ville det vært matnyttig å diskutere hva som er utfordringene ved ulike prinsipper, og hvordan disse overvinnes eller rangeres/prioriteres?
eksempelvis:
"Apekiste": Spredningsmønster, resonanser, restenergi
Paneldipol: Dipolkansellering, SPLmax, beaming, overgang mot evt. apekiste-sub.
Dynamisk dipol: Dipolkansellering (kan ikke komme på noe mer ;D )
Horn: ?
Rundstrålere: ?
??: ?

osv.

Den dynamiske dipolen vil formodentlig få problemer med utsvinget på lave frekvenser. I en kassehøyttaler, lukket eller bassrefleks, vil luften i kassen dempe utsvinget, men i en dipol vil det bli som i en uendelig stor kasse - ganske lite demping. Det vil igjen begrense max SPL og øke forvrengningen i det frekvensområdet, ettersom mange forvrengningsfenomener øker med utsvinget. Det kan være mulig å motvirke det med å gi hver driver et smalere frekvensbånd enn hva man ville gjort i kasse, f eks sånn at hele systemet blir fire- eller fem-veis. Eksempelvis er Linkwitz Orion tre-veis pluss sub.

Horn blir ganske digre hvis du skal ha noe som ligner bass, og da kommer de enkelte driverne ganske langt fra hverandre, med alt det betyr for stereobilde etc. Kompromisser på størrelse vil gi mer rippel i frekvensgangen, og det vil også følge med en del forvrengning. De dynamiske egenskapene kommer med en viss kostnad!

 

[slowmotion]

La oss gå enda lenger og si at vi kutter all informasjon til høyttaleren
med et 48dB ( eller skarpere ) aktivt filter ved 200Hz.
Hør på musikk på ditt vanlige lyttevolum,
noe enkelt, f.eks jazz trio eller dame/piano.

Det eneste du først vil høre er en lav, formløs bumling ( nytt ord! ;D )
uten noen særlig definisjon i det hele tatt.
Etterhvert vil du høre forskjellig unoter, ting som ikke skal være der,
siden vi har kuttet informasjon over 200Hz.

Sammenlikn så forskjellige prinsipper.

 

[Bjørn ("Orso")]

Horn blir ganske digre hvis du skal ha noe som ligner bass, og da kommer de enkelte driverne ganske langt fra hverandre, med alt det betyr for stereobilde etc. Kompromisser på størrelse vil gi mer rippel i frekvensgangen, og det vil også følge med en del forvrengning. De dynamiske egenskapene kommer med en viss kostnad!

Har opplevd at horn høyttalerne jeg har lyttet til har hatt en egen karakteristikk. Litt som å høre musikken med en "trompet lyd". Kan dette være et resultat av rippel effekten?

 

[Lydarne]

Horn blir ganske digre hvis du skal ha noe som ligner bass, og da kommer de enkelte driverne ganske langt fra hverandre, med alt det betyr for stereobilde etc. Kompromisser på størrelse vil gi mer rippel i frekvensgangen, og det vil også følge med en del forvrengning. De dynamiske egenskapene kommer med en viss kostnad!

Har opplevd at horn høyttalerne jeg har lyttet til har hatt en egen karakteristikk. Litt som å høre musikken med en "trompet lyd". Kan dette være et resultat av rippel effekten?

Det behøver du nu ikke gøre så kompliceret du kan forme dine hænder som en tragt og sige noget

 

[Zomby_Woof]

Horn blir ganske digre hvis du skal ha noe som ligner bass, og da kommer de enkelte driverne ganske langt fra hverandre, med alt det betyr for stereobilde etc. Kompromisser på størrelse vil gi mer rippel i frekvensgangen, og det vil også følge med en del forvrengning. De dynamiske egenskapene kommer med en viss kostnad!

Har opplevd at horn høyttalerne jeg har lyttet til har hatt en egen karakteristikk. Litt som å høre musikken med en "trompet lyd". Kan dette være et resultat av rippel effekten?

Det behøver du nu ikke gøre så kompliceret du kan forme dine hænder som en tragt og sige noget

Det eksperimentet er akkurat like gyldig som å montere et element i en skoeske (ja, vanlig skoeske av papp) og tro at det lærer deg noe om trykkammer.

 

[Lydarne]

Ja men så siger vi det klogeÅge

 

[Asbjørn]

Har opplevd at horn høyttalerne jeg har lyttet til har hatt en egen karakteristikk. Litt som å høre musikken med en "trompet lyd". Kan dette være et resultat av rippel effekten?

Vet ikke, men mye av fargingen som ofte kommer fra et horn sies å skyldes "higher order modes" (HOM), dvs lyd som reflekteres rundt om inne i hornet i stedet for å gå pent langs aksen. De slår inn ved høyere frekvenser, når bølgelengden blir kort sammenlignet med diameteren på hornet. Geddes mener forøvrig at en bestemt hornprofil, oblate spheroid, sammen med grovcellet plastskum i hornet reduserer den fargingen til akseptable nivåer. Derfor gjør han det i sine høyttalere.

Rippelet kommer derimot ved lave frekvenser, når bølgelengden blir stor i forhold til lengde og omkrets av hornet. De simuleringene jeg har gjort av "halvveis realistiske" hornkonstruksjoner var fulle av rippel ned mot nedre grensefrekvens, fordi det er praktisk vanskelig å lage horna store nok og fortsatt ha plass til dem i et hus.

Ved f eks 100 Hz er bølgelengden 3,44 meter. Da sier tommelfingerregelen at hornet må være omtrent like langt, og munningen bør ha større omkrets enn det, dvs at det må være ca 1,1 meter i diameter. (Det betyr dessuten at mellomtonedriveren havner mer enn en halvmeter unna, med de konsekvenser det har for presisjonen i lydbildet. En coax-konstruksjon skaper andre diffraksjonseffekter igjen.) Et horn for 50 Hz blir dobbelt så stort i alle dimensjoner, altså 2,2 m i diameter og nesten sju meter langt, for å unngå markert rippel og andre diffrasjonseffekter, og for 25 Hz må de målene dobles igjen. Da blir kanskje hagen også i minste laget til å få plass til høyttalerne, i tillegg til at det bør være godt over fire meter under taket i lytterommet:

http://www.galibierdesign.com/systems_kevin_brooks.html

I prinsippet kunne man motvirke både rippel og HOM med å ha mange drivere, hver for et smalt frekvensområde sentrert på den ideelle frekvensen for hvert horn, men med mange horn med diameter opp til et par-tre meter begynner det å bli riktig vanskelig å lage et realiserbart system for husbruk.

Dessuten er det forvrengningen som kommer av kompresjonen i halsen på hornet. Lydens hastighet endrer seg med luftens tetthet, sånn at positiv og negativ halvbølge går med ulik hastighet. Det blir merkbart når lydtrykket blir en "stor" andel av det totale lufttrykket, som i halsen på en kompresjonsdriver. (Se http://www.aes.org/e-lib/browse.cfm?elib=7704). Derimot blir det mindre av alle forvrengningsformer som er proporsjonale med membranutsving og strøm gjennom spolen, fordi hornsystemer får så høy følsomhet. Den totale forvrengningen i et godt hornsystem kan være (mye) lavere enn i kassehøyttalere for samme lydtrykk på aksen, men spektrumet av forvrengning vil nok være ganske forskjellig. Tilsammen må det bare sette en eller annen "personlighet" på lyden, ettersom "alt" er forskjellig fra en kassehøyttaler.

Fordelene med hornsystemer er like åpenbare: Høy følsomhet, transientrespons, kontrollert direktivitet horisontalt og vertikalt. Verdensmestre i dynamikk, men ofte på bekostning av andre egenskaper.

Edit: Interessant redegjørelse i denne tråden: http://www.audioheritage.org/vbulletin/showthread.php?t=12967
Forfatteren bruker et sammenrullet ukeblad som "ropert" for å illustrere horn-honket, ikke hendene.

 

[coolbiz]

Den dynamiske dipolen vil formodentlig få problemer med utsvinget på lave frekvenser.

Det var bl.a. det jeg tenkte på da jeg nevnte dipolkansellering.

I en kassehøyttaler, lukket eller bassrefleks, vil luften i kassen dempe utsvinget, men i en dipol vil det bli som i en uendelig stor kasse - ganske lite demping. Det vil igjen begrense max SPL og øke forvrengningen i det frekvensområdet, ettersom mange forvrengningsfenomener øker med utsvinget.

Jeg er med på begrensningene i max SPL, men er usikker på det du sier om forvrengning. Vet man med sikkerhet at økning i forvrengning fra økt membranutlag i en åpen baffel er mer signifikant enn forvrengningsøkningen som skyldes kasse-fenomener? Jeg opplever det helt klart motsatt, men det kan det jo være flere årsaker til.

 

[HåkonN]

Med andre ord, alle høyttalerkonstruksjoner er i prinsippet en "feilkonstruksjon", og alle har sine pro`s & con`s. Kunsten er derimot å finne den konstruksjonen som passer best ift. bruksområde og preferanser.

Tilbake til start.

 

[eiv]

Lydarne: Hvordan er din høyttaler konstruert? Har du bilder?

 

[Bjørn ("Orso")]

Med andre ord, alle høyttalerkonstruksjoner er i prinsippet en "feilkonstruksjon", og alle har sine pro`s & con`s. Kunsten er derimot å finne den konstruksjonen som passer best ift. bruksområde og preferanser.

Tilbake til start.

Både og. Ja alle har sine kompromisser. Men hva hvis noen konstruksjoner vil i 8/10 tilfeller gi bedre lyd enn andre i en vanlig stue. Kan man ikke da på langt vei si at noe fungerer bedre enn annet?

 

[Asbjørn]

Jeg er med på begrensningene i max SPL, men er usikker på det du sier om forvrengning. Vet man med sikkerhet at økning i forvrengning fra økt membranutlag i en åpen baffel er mer signifikant enn forvrengningsøkningen som skyldes kasse-fenomener? Jeg opplever det helt klart motsatt, men det kan det jo være flere årsaker til.

Nei, jeg vet det ihvertfall ikke sikkert. Jeg ser bare at det er en del ting som drar i den retningen, men det kan godt hende at den økningen i andre- og tredjeharmonisk forvrengning både er mindre og langt mindre hørbar enn den forsinkede energien fra panelresonanser og refleksjoner/stående bølger inne i kassen.

Jeg er forresten helt enig i at energilagringen i kassen må anses som en form for forvrengning. En annen måte å motvirke det på enn å fjerne hele kassen er å bruke lette membraner med høy følsomhet, sånn at det ikke er så store krefter i sving, men da blir det fort noen oppbrytningsfenomener i membranene å holde styr på.

 

[HåkonN]

Med andre ord, alle høyttalerkonstruksjoner er i prinsippet en "feilkonstruksjon", og alle har sine pro`s & con`s. Kunsten er derimot å finne den konstruksjonen som passer best ift. bruksområde og preferanser.

Tilbake til start.

Både og. Ja alle har sine kompromisser. Men hva hvis noen konstruksjoner vil i 8/10 tilfeller gi bedre lyd enn andre i en vanlig stue. Kan man ikke da på langt vei si at noe fungerer bedre enn annet?

Bedre lyd til hva? Rock? Jazz? Blues? Opera? Klassisk? Film? Fest? Komprimert listepop? Og under hvilke forutsetninger? Store rom? Små rom? Dempede rom? Udempede rom? Rom med mye eller lite diffusjon? Med eller uten romkorreksjon og/eller andre tiltak? Og hvor skal vi få tall som "8/10" fra? Straks jeg hører egenskaper som begrenset SPL og forvrengning, så vet jeg umiddelbart at det er lite å hente for meg selv om jeg skulle ønske aldri så god lyd også utenfor sweetspot (det er faktisk noe jeg savner).

Men ja, jeg ser hvor du vil hen. Dipoler gir en jevnere frekvensrespons både on og off-axis. Det er åpenbart viktig både i teori og praksis, men jeg er ikke sikker på at det er det eneste hemmeligheten til god lyd. Holder man seg til sweetspot er det også andre måter å jobbe med frekvensresponsen. Jeg har i likhet med mange her inne hørt flere ulike konstruksjoner, og jeg har hørt potensiale i flere av de. Jeg har mer tro på en kokk som vet å få det beste ut av det verktøyet han har å jobbe med.

Men jeg er ikke så god på teorien, så jeg må desverre stole på det jeg hører.

 

[Bjørn ("Orso")]

Snakker ikke nødvendigvis om dipoler. Om jeg snakker om bedre lyd totalt sett. Jeg er rimelig sikker på at et par Amphion stativhøyttalere (med waveguide) sammen med to subber i lukket kasse og med skikkelig integreringsverktøy og DSP vil gi et bedre total resultat enn langt dyrere alternativer for et flertall. Kvalifisert synsing.

 

[Anonym]

Kvalifisert synsing fra min side er at mange høyttalerprodusenter vet hva de holder på med.

For å ta et eksempel ble Respons Grande omtalt av Stereophile i 1985 var den beste høyttaleren som hadde kommet på det amerikanske markedet i løpet av de siste 10 år.
De neste 25 årene har de videreutviklet den modellen og jeg tror komptetansen til Reidar Persson overgår de fleste på forumet.

Mange andre merker har også hatt sine modeller lenge og en kontinuerlig utvikling.

 

[Anonym]

Hva om høyttalere som spiller i et rom er en feilkonstruksjon og hodetelefoner er det eneste rette?

Hodetelefoner som Sennnheiser HD650 og AKG K701 låter meget bra på elektronikk fra 5-15k og Sennheiser HD800 med en god forsterker til en 15-20k vil nok låte enda bedre.

 

[Rojoh]

Snakker ikke nødvendigvis om dipoler. Om jeg snakker om bedre lyd totalt sett. Jeg er rimelig sikker på at et par Amphion stativhøyttalere (med waveguide) sammen med to subber i lukket kasse og med skikkelig integreringsverktøy og DSP vil gi et bedre total resultat enn langt dyrere alternativer for et flertall. Kvalifisert synsing.

Høres ut som en knallkombo i mine ører. Skulle gjerne prøvd. Matchende suber har jeg også. ;D I tillegg til waveguidens spredningskontroll får man en akustisk forsterkning som tillater å senke delefrekvensen uten å brenne av diskanten. Resulterer i en meget åpen og deilig mellomtonegjengivelse. Hmmm, må nesten høre med importøren (like i nærheten) om de har et par Argon i hvitt...

Mvh. Johan

 

[timc]

Har opplevd at horn høyttalerne jeg har lyttet til har hatt en egen karakteristikk. Litt som å høre musikken med en "trompet lyd". Kan dette være et resultat av rippel effekten?

Da har du hørt på dårlig designede horn

Men ja, skjønner godt hva du mener, og kjenner det igjen fra mange hornhøyttalere. Tannoy Prestige serien, synes jeg gjør dette veldig bra.


For å dra slikt videre så synes jeg at alle elektrostater jeg har hørt har en viss felleskarakter som jeg ikke synes noe om.

Det samme med softdomer, osv osv osv.......


-Tim

 

[timc]

Med andre ord, alle høyttalerkonstruksjoner er i prinsippet en "feilkonstruksjon", og alle har sine pro`s & con`s. Kunsten er derimot å finne den konstruksjonen som passer best ift. bruksområde og preferanser.

Tilbake til start.

Akkurat. Man må velge ett sett kompromisser, og bare leve med det. Ingen høyttaler er pr. i dag helt kompromissløs.


-Tim

 

[HåkonN]

Snakker ikke nødvendigvis om dipoler. Om jeg snakker om bedre lyd totalt sett. Jeg er rimelig sikker på at et par Amphion stativhøyttalere (med waveguide) sammen med to subber i lukket kasse og med skikkelig integreringsverktøy og DSP vil gi et bedre total resultat enn langt dyrere alternativer for et flertall. Kvalifisert synsing.

Ja, jeg er med på tankegangen. Man nå har du plutselig dratt inn litt flere variabler enn bare høyttalerkonstruksjonen. Dog, kanskje de variablene er helt nødvendig for en kassehøyttaler i en vanlig stue.

Jeg tror nok en god kokk med riktig verktøy vil kunne trylle frem overraskende mye godlyd ut i fra relativt rimelige høyttalere (selv om høyttalerens beskaffenhet fortsatt ville satt visse fysiske begrensinger på hva man har å jobbe med). Og om det store spørsmålet i denne tråden nå er om det er mulig å få dyre høyttalere til å låte tragisk, så er det ingen motsigelser fra denne kanten.