Er vi blitt for overfladiske og kravstore til å finne noen? og hva skyldes dette

[ronnytt]

Har blitt litt opptatt av dette temaet i det siste, da jeg har vært singel i ca 3 år med et par korte affærer i denne perioden og har skjønt at jeg er blitt veldig kresen. Jeg registrerer at både jeg selv, samt bekjente av eget kjønn og det motsatte kjønn er svært kravstore når det gjelder en eventuell fremtidig partner.
Vi vil gjerne ha en som er pen, gjerne penere enn oss selv, mer veltrent, minst like morsom og interessant, og gjerne også minst like snill osv. Med dette utgangspunktet er det jo ikke rart at det er så mange single der ute, men samtidig oppleves det i alle fall for min del som en ikke valgt "skjebne".
Jeg ønsker ikke det skal være slik, oppfatter meg selv ikke som overfladisk, men likevel sliter jeg med å velge en dame helt uavhengig av utseende. Har helt klar oppfatning av at det er det indre som teller mest - men klarer dessverre ikke å få følelsene mine med på dette i praksis (hun skal helst ha alt og mer til..). Gjennom samtaler med venner og kjente, samt observasjoner der ute - ser jeg jo at det er sånn for de fleste. Og mange sikter svært langt over det de realistisk kan få av partner. Der ses faktisk en trend der kvinner er blitt minst like urealistiske som menn.
Nå er det jo en gang slik at vi blir mer kravstore med alderen, dvs mer bevisste på hva vi trolig vil trives med over tid og hvilke mennnesketyper vi trolig ikke passer sammen med osv.
En tanke som slår meg er at dette ikke er hele sannheten og at mye av kresenheten er medieskapt, ved at vi hele tiden fores med reklamer og reportasjer om mer eller mindre perfekte mennesker både av utseende og egenskaper (iallfall på overflaten), og at dette over år har gjort oss så blaserte at vi faktisk ikke er i stand til å bli begeistret av en hverdagshelt, eller et ganske vanlig menneske som oss selv. Hva er det som gjør at en helt vanlig fyr eller "ei grå mus" som i tillegg ikke er i nærheten av interessant over gjennomsnittet (som menneske eller hva det indre angår), går og fabler om personer som er langt over deres liga og trolig aldri vil se i deres retning i det hele tatt? Og på langt nær blir betatt av indre kvaliteter heller...
Kan det være media som på en snikende og umerkelig måte har gjort oss mer kravstore enn vi strengt tatt er tjent med å være? Hvilke eventuelle andre mekanismer er det som har skapt denne trenden utover det at vi er blitt mye mer selvbevisst og selvhevdende? (når det gjelder selvbevisst, kan det nesten oppfattes ironisk, da mange av oss vel kanskje er nærmere selvbevisstløse ;D)..

Håper på en frisk debatt med mange synspunkter og aktører

 

[Vidar P]

TV-serien Seinfeld er tidvis fornøyelig. Jerry sliter med noe av det samme.

Mvh Vidar P

 

[ronnytt]

Så sant, så sant Vidar P. Både han selv, George og hun damen (som jeg ikke husker navnet på) er ganske treffende og ekstreme / vulgære eksempler på det jeg snakker om. Artig serie, men temmelig sjarmløs og grotesk på mange måter. Et skrekkeksempel på hvor langt det kan gå..

 

[Vidar P]

Elaine. Ingen var noensinne bra nok for noen av de. Men det var alltid bare tullting i veien; feil neseform, feil hår, for ditt eller for datt... slike tøvting som betyr null og niks i et langt samliv.

Mvh Vidar P

 

[ronnytt]

Elaine var navnet ja, stemmer det.
Hva tenker du om temaet selv forresten?

 

[Vidar P]

Lite og ingenting egentlig. Beklager. Samme dame i snart 20 år nå. Ingen planer om å bytte. Hun får være bra nok.

Mvh Vidar P

 

[ronnytt]

Lite og ingenting egentlig.. samme dame i snart 20 år nå. Ingen planer om å bytte. Hun får være bra nok.

Mvh Vidar P

Høres fornuftig ut, gresset er ikke nødvendigvis grønnere på andre siden. Men selv om du tenker å holde ut i minst 20 år til, kan du jo være vel så meningsberettiget som noen andre. Forøvrig har jeg selv vært gift i 17 år, så har ikke vært så lenge på byttemarkedet egentlig. Men lenge nok til å skjønne at jeg er blitt ganske kravstor. Men er glad jeg ikke er det av samme overfladiske årsaker som de i nevnte serie. Har for eksempel intet behov for å imponere andre, verken med valg av partner eller andre ting i livet. Når det gjelder utseendet, så går det for min del mer på det med tiltrekning, som er vanskelig å styre med rasjonelle tanker om at et vakkert sinn er veldig mye mer sexy enn et vakkert skinn
Vil selvfølgelig ha maks uttelling både på det indre og det ytre, men det er gjerne motsetninger snarere enn samsvar dessverre..

 

[Brombrom]

Vel, nå skal jeg ikke svare for årsaken til "kravene" til menn, meg selv inkludert ... Men jeg tror at med all sjekking som for tiden foregår på nett, hvor den "tidligere grå musa" kansje ikke fikk allverdens oppmerksomhet i den virkelige verden, nå kansje får 1-2-3-4-5000 treff på siden sin.... utgjør mye av årsaken til de "urealistiske ønskelistene" som mange har. Mange av disse annonsene minner jo nesten om en stillingsutlysning hvor "eneste" krav til søker er at en er overkvalifisert :...

 

[ronnytt]

He he, tror du er inne på noe her. Det mest latterlige med slike annonser er at folk er så vanvittig uærlige når de skal beskrive hvem de selv er, interesser de har osv. I tillegg er det en del som bruker gamle bilder, slik at du nesten tror det er mora eller en eldre søster som er kommet i stedet ved en eventuell date ;D.
Men når det er sagt, tenker jeg at folk egentlig burde være i stand til å bli mer bevisste etter å ha vært på en slik side en stund, nettopp pga all den feedback de har gitt og fått. Virkeligheten er imidlertid motsatt, det er ofte de som har figurert på slike sider over lengre tid som virkelig ser ut til å kjenne seg selv dårligst (eller er "flinkest til å kamuflere"). Kanskje i seg selv ikke så rart det heller, at det er de med minst selvinnsikt som går igjen - nettopp fordi ingen finner dem interessante når skallet er plukket av. En ting jeg ikke skjønner, er at folk gidder å kaste bort egen og andres tid ved å ikke spille med åpne kort allerede i annonsen og første brev tur / retur. Sannheten kommer for en dag uansett og da må det da være bedre å bli likt for den en er enn å late som en er noe annet og bli forlatt etter en date eller to...

 

[Sleiven]

Nå er det minst 10 år siden en pen dame snudde seg etter meg på gaten, og de eneste som viser antydning til oppmersomhet er 50 årige blubber på jentetur på danskebåten..

Joda kravene er steget det er sikkert..men ser ikke bort fra at å ha gått fra 70tallets Bjørn Borg look til en skallet 50 åring med gråsprengt skjegg ( ikke så ulik Redaktøren forresten) kan ha noe med saken å gjøre... :'(

Tror nok at du har rett i at begge kjønn stiller urealistiske krav som følge av et enormt markedspress som har skapt en forventing om at alt skal være perfekt.

Hadde jeg vært singel hadde jeg ikke vært fornøyd med noe mindre enn Pia Tjelta, hun har stor tiltrekningskraft på meg, men det er nok ikke gjensidig desverre..eller hmm.. hvem vet?

Men nå er realitenene slik fortsatt at den gamle regelen gjelder:
Den kjekkeste gutten tar den peneste jenta, den litt mindre kjekke kameraten får den litt mindre pene venninnen osv osv

(ingen regel uten unntak, Mona Grudt feks som ikke har skjønt at hun er pen og har hatt en del typer typer under hennes visuelle klasse, de må ha en meget god personlighet?)

Nå kjenner jeg menn i din situasjon og en kommentar derfra er:

"Hun jeg er sammen med nå er snill og grei men jeg tiltrekkes ikke av henne .."og dermed går de videre på markedet. Og DET ER HELT RIKTIG, man må kunne forvente at man skal være fysisk tiltrukket av den man er sammen med selv om det ikke er den peneste jenta i klassen.

Men å kutte ut folk som ikke rikt jobb eller bil eller leilighet eller ikke kan tilby den rette levestandarden(les overforbruk) synes jeg virker tullete.

Det viktigste må være at man finner en man trives med fysisk og mentalt.
Lykke til og husk Doors-"love comes when you least expect it", og " Life is what happens while you are busy planning other things".

mvh
Sleiven


PS kompisen med sitatet over er forresten kommet i havn med en hyggelig dame hvor både fysisk og mental tiltrekning stemmer..og er nå Herr Hvermansen og Fru Gjennomsnitt.

 

[Hugh]

Du verden her var det jammen mye falsk empati fundamentert på manglende forståelse rundt menneskets adferd og hjerne.

Kjære dere, de mennesker som bare elsker en gang i livet er de virkelige overfladiske menneskene. Videre vet en hver idiot at det kun er de virkelig overfladiske menneskene som ikke dømmer etter det ytre. Hvorfor fornekte disse enkle faktum? Hvorfor dette selvbedrag? Disse løgner?

Dere må aldri glemme at en mann som preker moral som regel er en hykler, og at de kvinnene som gjør det, uten er unntak stygge. Jeg skal imidlertid ikke dømme de latterlige og hykleriske løgnene deres for hardt da dannede mennesker vet at løgnerens sanne mål simpelthen er å sjarmere, å behage, å være elskverdig. Han er faktisk det faste grunnlag for et sivilisert samfunn. Men dere er ikke løgnere i egne øyne da dere selv er av den oppfatning at det ikke er løgn dere prediker, men sannhet og lys. Følgelig er dere ingen klipper i det siviliserte samfunns opprørte hav, noe som de sanne løgnere derimot ville være.

Ble dere lei dere? Neppe. Mobbing av de med de rette meningene? Jeg mobber aldri, min leveregel er enkel; en gentleman er en som aldri ubevisst sårer andre.

Tør jeg anbefale bøker uten bilder på nattbordet?

(Takk O)

 

[Fush]

Det har nettopp kommet ut en veldig bra svensk bok om dette temaet: Hemligheten : från ögonkast till varaktig relation. Den handler om hvilken relasjonmodell man har, og hva man kan gjøre for å endre ens tilnærming til det å skape et varig forhold. Boka baserer seg på moderne tilknytningsteori fra psykologien, og presenterer flere gode kognitive verktøy. Tror den er interessant for de aller fleste som ønsker å være, eller er, i et forhold. Den er ikke veldig lang og relativt lettlest.

 

[ronnytt]

Ser at mitt siste innlegg nesten kan se litt ondsinnet ut, men det er ikke meningen. Var ment som en beskrivelse av hvordan det faktisk er på slike nettsider, og helt upyntet uttalt om enn brutalt.

Dersom noen skulle lure, så er jeg ikke ute etter hjelp for hvordan finne noen osv. tråden er startet da jeg synes nevnte tema er interessant og tidvis urkomisk.

Mange artige betraktninger her, og Hugh har lagt lista hva seriøsitet angår .
I sin polemiske stil med innbakte selvmotsigende utsagn og sitt nærmest religiøse forhold til egen ordonani har han kanskje tatt oss alle på kornet? ;D
Som f.eks. det som i innlegget blir kalt en ekte gentleman, men som en del andre kanskje ville kalt en arrogant drittsekk. Vår oppfattelse av oss selv kan i høyeste grad kalles personlig, hvilket trolig er hovedgrunnen til at mange selvbeskrivelser står til stryk når de møter andre og evalueres..

Nå må ingen misforstå meg, jeg synes innlegget til Hugh er fornøyelig og mener ikke at det sier noe om ham, snarere heller at det er et snedig forsøk på å si noe om "alle andre"..

 

[ronnytt]

Nå kjenner jeg menn i din situasjon og en kommentar derfra er:

"Hun jeg er sammen med nå er snill og grei men jeg tiltrekkes ikke av henne .."og dermed går de videre på markedet. Og DET ER HELT RIKTIG, man må kunne forvente at man skal være fysisk tiltrukket av den man er sammen med selv om det ikke er den peneste jenta i klassen."
mvh
Sleiven

Veldig enig med deg, men hvorfor er det sånn? Altså, er det så sikkert at en ikke ville blitt tiltrukket av vedkommende dame dersom en ikke var blitt blasert eller for godt vant på vakre, intelligente, tilsynelatende perfekte damer slik media fremstiller dem, og ikke minst beskriver hvordan en idealpartner bør være?

 

[ronnytt]

Boken du linker til ser interessant ut Fush, har du lest den selv? Kommer definitivt til å skaffe meg den.

 

[Fush]

Boken du linker til ser interessant ut Fush, har du lest den selv? Kommer definitivt til å skaffe meg den.

Har lest den ja, og med tre semester psykologi på vitnemålet kan jeg si at den er ekte vare.

 

[Hugh]

 

[Dog]

;D

O.

 

[HCS]

....evig eies kun det tapte.... 8)

 

[ronnytt]

Jøss, her ble det stille gitt. Og jeg som trodde dette ville bli et gloheit tema med mange meningsytringer (så feil kan man altså ta).

Mulig jeg er for moderat til at det vekkes tilstrekkelig harme eller inspirasjon.. hvor er Målefiaen og Sensualistene når vi trenger dem?

Hm, kanskje tråden heller burde hete:

HIGH-End vurderinger av mellommenneskelige stavsprang, musesprint med raske kabler versus seige solid core som er dasket i linolje og bomull?

Jeg undres... ;D

 

[Espen R]

Du verden her var det jammen mye falsk empati fundamentert på manglende forståelse rundt menneskets adferd og hjerne.

Kjære dere, de mennesker som bare elsker en gang i livet er de virkelige overfladiske menneskene. Videre vet en hver idiot at det kun er de virkelig overfladiske menneskene som ikke dømmer etter det ytre. Hvorfor fornekte disse enkle faktum? Hvorfor dette selvbedrag? Disse løgner?

Dere må aldri glemme at en mann som preker moral som regel er en hykler, og at de kvinnene som gjør det, uten er unntak stygge. Jeg skal imidlertid ikke dømme de latterlige og hykleriske løgnene deres for hardt da dannede mennesker vet at løgnerens sanne mål simpelthen er å sjarmere, å behage, å være elskverdig. Han er faktisk det faste grunnlag for et sivilisert samfunn. Men dere er ikke løgnere i egne øyne da dere selv er av den oppfatning at det ikke er løgn dere prediker, men sannhet og lys. Følgelig er dere ingen klipper i det siviliserte samfunns opprørte hav, noe som de sanne løgnere derimot ville være.

Sånne innlegg liker jeg!

 

[atonal]

Årsaker til kresenhet? Noen tanker:

1. Kulturen gir oss "uendelige" muligheter for selvrealisering. Hvorfor velge en kvinne/mann som ikke er nærmest perfekt? Lykkes man ikke med perfekt partner får man et "forklaringsproblem". Da er det nok tryggest å utsette utkåringen.
2. Mer eller mindre erkjent frykt for avvisning, og at sårbarheten for avvisning øker dess lengre man er single.
3. Jo lengre tiden går uten partner, dess vanskeligere blir det å forklare single-statusen blant venner. Da blir kresenhet forsøksvis en troverdig forklaring.
4. Man blir særere med økende alder, lærer seg å trives med dette og man blir seg selv nok. "Splendid isolation", var det en som sa en gang.
5. Hvorfor velge en livslang partner når livet kan bestå av sex, drugs & rock`n`roll?

Jeg tror stort sett at det å takle intimitet og nærhet er vanskeligere enn det mange vil innrømme, og at de vanlige "common sense"-parametrene som utseende og "interessant personlighet" spiller en mer underordnet rolle.

 

[Espen R]

3. Jo lengre tiden går uten partner, dess vanskeligere blir det å forklare single-statusen blant venner. Da blir kresenhet forsøksvis en troverdig forklaring.

Så godt at jeg ikke har et forklaringsproblem blant mine venner. Jeg lever ikke for dem.

I går var jeg på date..kanskje blir det noe mere, kanskje ikke. Mitt forrige eventyr varte fra ca mid juni til mid august. Det var ei fin tid. Men nå er jeg klar for nye eventyr. Og sånn går no dagan..

 

[ronnytt]

Alle dine 5 punkter er etter min oppfatning relevante Atonal, og jeg tror nok de fleste kan istemme minst et av punktene for seg selv.
Vil tro at kvinner er mest "utsatt for" pkt.3 selv om likestillingen er kommet langt her i landet. Det er fortsatt damer som får flest spørsmål rundt sin singelstatus og "blir svar skyldig", blir fleipet med og forsøkt spleiset i tide og utide. Menn kan lettere gjemme seg bak punkt 5 og bli trodd på det (i mange tilfeller også berettiget).
For egen del tror jeg at jeg har en snev av pkt.4, men ikke manifestert (går mer på at det blir god tid til hobbyer som det ble lite av i ekteskapet tidligere). Men utover det går det helt klart på dette med manglende fysisk tiltrekning. Møtt kvinner som har flott personlighet og greit utseende, men tydeligvis ikke nok til at det oppleves riktig. Da er det jo bare å gå videre. Sånn sett kan kresenheten bli et problem, da kvinner som har mange gode indre egenskaper og i tillegg ser bra ut er regelrett mangelvare i dagens samfunn (iallfall som er ledige). Kvinner opplever for øvrig helt sikkert det samme når det gjelder menn.
Snakket med en tidligere kollega som brått hadde bestemt seg for å dra til Thailand og finne seg en kone. Jeg forsøkte å sette opp fordeler og ulemper ved dette for ham, og gikk temmelig i dybden på hvor mye dette innebærer både for ham selv og denne kvinnen. Det er tross alt et stort ansvar en påtar seg, langt større enn det de fleste forstår. Han svarte at han hadde tenkt mer enn nok, og at han var lei av de damene han klarte å komme i kontakt med her på berget. Enten drakk og røykte de hemningsløst, og /eller hadde diverse psykiske eller økonomiske plager. Det hører med til historien at han er temmelig overvektig og således kanskje ikke står fremst i køen for å velge damer selv om han er både hyggelig, morsom og intelligent.
Her er det altså en som velger å gå utenlands for å finne ei han synes er pen nok og skikkelig nok til at han ønsker å satse på ekteskap. Jeg har ingen motforestillinger mot det og kan skjønne ham - men er fortsatt usikker på om han skjønner konsekvensene fullt ut. Har for øvrig registrert at enkelte kvinner som er i samme situasjon som ham gjør det samme, men drar i stedet til Egypt eller Gambia for å finne partner. Dette er langt mer risikabelt av åpenbare kulturelle årsaker, men motivasjonen er uansett den samme. Hvorfor kan ikke disse finne hverandre i stedet for å gå utenlands? Er det denne kresenheten på utseende som gjør at de er villige til å gå så langt? Et par av de åpenbare farene her er jo at det er umulig å vite hvordan denne partnerens personlige egenskaper er, og hvordan vedkommende vil trives i Norge. I tillegg er det dristig da slike parforhold gjerne blir stigmatisert i samfunnet av hvermansen (partene bør vite at de har ryggrad til å møte dette).

Ups, plutselig har jeg dratt tråden helt ut på viddene ser jeg.. Temaet er så stort at det kanskje er dumt å gjøre det enda større?

 

[Parelius]

Kvinner med høy utdanning og høy lønn har det visst ille. Ikke mange menn som takler slikt. Heller ikke lett for menn med lav lønn og lav (ingen) utdanning. Ikke mange kvinner som ser etter slikt.

 

[BT]

Jeg for min del er ikke særlig kravstor.

De eneste kravene jeg hadde var at hun skulle være

• smartere
• bedre utdannet
• tøffere
• friskere
• snillere
• mye flinkere med husarbeid
• mye flinkere med barn
• mer stil
• penere
• mye mer sexy
• hyggeligere
• morsommere

enn meg.

Dermed var det ikke noe problem å finne henne.

 

[Mbare]

Denne kjærligheten er vanskelig å finne og vanskeligere å få til (ofte) når den er funnet. Kanskje den er litt som et fata morgana, noe du ser, men ikke kan røre, drømmer uten substans? For min del tror jeg også at disse forventningene det snakkes om spiller inn i hva vi forventer å få ut av et forhold - vill sex, dype, intellektuelle samtaler, spennende opplevelser o.s.v. Og jeg tror at i møtet med virkeligheten brister så mange av disse illusjonene fordi det å være i forhold er mye jobb og mye villighet til å tåle - at det ikke ble som du hadde håpet, at kanskje det er greit at noe er annerledes og at ingen er perfekte (og i tillegg vil de som strever mot perfeksjonen ofte ende opp som deprimerte, så har du egentlig lyst til å være i lag med det mennesket?). Illusjonen om det perfekte forholdet er kanskje den største av dem alle.

Forøvrig: hvis noen vil se en fantastisk film/mini-serie om ekteskap og forhold anbefales Bergmans "Scener fra et ekteskap" på sin varmeste. Hvorfor? For sitater som dette:

"We're emotional illiterates. We've been taught about anatomy and farming methods in Africa. We've learned mathematical formulas by heart. But we haven't been taught a thing about our souls. We're tremendously ignorant about what makes people tick."

 

[Dog]

Svært morsomt og innsiktsfullt BT - og ikke så rent lite kjærlighet i den der!
Jeg hadde mer eller mindre samme kravspec - og er svært fornøyd med resultatet!

Dette er ikke så vanskelig, man må la seg forføre, bevege og begeistre og ikke minst
gå for gull, satse alt. Så tryner man noen ganger, men vinner desto mer neste gang.
Det er litt som finansmarkedet, dype analyser viser seg fullstendig verdiløse - gutfeeling er tingen!

O.

Jeg for min del er ikke særlig kravstor.

De eneste kravene jeg hadde var at hun skulle være

• smartere
• bedre utdannet
• tøffere
• friskere
• snillere
• mye flinkere med husarbeid
• mye flinkere med barn
• mer stil
• penere
• mye mer sexy
• hyggeligere
• morsommere

enn meg.

Dermed var det ikke noe problem å finne henne.

 

[Valentino]

Neste fredag har vi tiårsdag.

Du verden!

 

[oddgeir]

Neste fredag har vi tiårsdag.

Du verden!

Så godt som nygift altså? Grattis.

 

[BT]

Day after day love turns gray...

(kide: R. Waters)

 

[Bjørn.H]

Jeg for min del er ikke særlig kravstor.

De eneste kravene jeg hadde var at hun skulle være

• smartere
• bedre utdannet
• tøffere
• friskere
• snillere
• mye flinkere med husarbeid
• mye flinkere med barn
• mer stil
• penere
• mye mer sexy
• hyggeligere
• morsommere

enn meg.

Dermed var det ikke noe problem å finne henne.

Jeg setter det som krav til ny-dama i forhold til hu jeg hadde før... ;D

 

[Komponenten]

Jeg tror nok det er rett at mye av kresenheten er medieskapt ja. Media har sitt snevre syn på hva som er vakkert, og man lar seg påvirke. Og media får en til å tro at lykken i livet er en vakker kropp, og at andre ting er av mindre betydning. Man har kjendiser i dette landet som er kjent kun på grunn av sitt fokus på “skjønnhet“. Jeg så litt på de absurde programmene om Jan Thomas, det er en merkelig parodi av et liv han lever, hans eneste bekymringer i verden er sitt eget utseende, hans liv er kun en egotripp hvor han ikke ser andre enn seg selv, samt egne og andres mangler og skavanker, og de skal bort.

Tar man seg en tur i et badeland ser man at det store flertallet ikke passer inn i medias bilde av hvordan er kropp helst skal se ut. Og tar man en kikk i speilet ser de fleste noe de ikke er fornøyd med. Men likevel ønsker man seg noe som helst skal være i nærheten av det medieskapte bildet av vakker, man stiller gjerne større krav til en partner enn til seg selv.

Atonal hadde mange gode poeng. Tror nok alder har mye å si her. Mange har prøvd og feilet, har en del erfaringer som gjør dem mer skeptiske, og det å involvere seg på nytt etter en skillsmisse involverer gjerne flere personer enn når man er ung og fri og frank. Egne og andres barn gjør saken mer komplisert, man må tåle mer når det kommer en partner med barn inn i bildet, det oppstår mer praktiske problemer og mye å forholde seg til.

Noen, kvinner spesielt sikkert, ønsker å finne en mann så de kan stifte familie og få unger, men har man allerede barn, så er det ikke så kritisk lenger, og man er nok også mer skeptisk til å introdusere en ny far for ungene.

For min del kan jeg ikke skjønne de som “importerer” en ektefelle fra et annet land som de knapt nok kjenner eller kan snakke med. Det kunne ikke falt meg inn å skaffe meg en partner på de måten, da hadde jeg heller klart meg uten. Utseende alene kan på ingen måte veie opp for manglende personlighet, å leve sammen med et vakkert skall uten innhold er for meg helt uaktuelt.


Sjansen for å finne en som har alt både når det kommer til utseende og personlighet er vel rimelig liten ja, spesielt om man ikke selv er over gjennomsnittet attraktiv. På den annen side, om man ikke er interessert nok i en person er jo heller ikke grunnlaget til stede for at det bør bli noe, man må jo være ærlig med seg selv. Man styrer ikke hvem man forelsker seg i, og det er ofte andre ting enn et vakkert ytre som styrer det, man kan være veldig sjarmerende uten å være vakker, og man kan være vakker men helt uten sjarme.

Nå har jeg vært sammen med samme person i snart 20 år, så det er vanskelig å sette seg helt inn i situasjonen, men jeg tror nok at jeg også ville vært ganske kresen om det skulle vært aktuelt å finne en ny, rett og slett fordi jeg tror jeg kunne hatt det bedre alene, enn med noen som jeg bare var nesten fornøyd med. Men det er ikke utseendet jeg ville hengt meg mest opp i, skal man trives sammen er det andre ting som må klaffe, man må trives sammen, også alle de kjedelige og vanlige dagene, man må innse at man kan ikke være 100 % lykkelig 100% av tiden. Jeg tror også man slapper mer av sammen med et menneske med ordinert utseende, fordi man ikke vil føle seg underlegen sammen med denne personen, og fordi man slipper en masse sjalusi som man ellers hadde opplevd om den utkårede var en alle snudde seg etter og mange andre også ville ha.
Alt bleikner med tiden, alt blir en vane, Hollywood-kjendisene skiller seg i kanskje større grad enn andre. Tror verken vakkert utseende eller mye penger gjør disse menneskene noe lykkeligere enn alle oss andre, heldigvis.

 

[BT]

Jeg tror mye av kresenheten er skapt av Frode Øverli...

Men selv i Pondus holder enkelte på kjærligheten til de blir skrukkete

 

[ronnytt]

Takk for alle innspill hittil, nå var det mye bra funderinger her. Mbare viser god innsikt, og Komponenten viser tydelig at hun har reflektert over temaet. Det eneste jeg reagerer på på den fronten, er ulik erfaring. Komponenten sier noe om at kvinner gjerne vil vente med å introdusere barna. For egen del må jeg melde at det oppfattes motsatt. Jeg erkjenner at jeg vil introduseres mye senere enn det damene har ønsket. Når jeg har forsøkt å forklare at jeg faktisk prøver å ta hensyn til barna, blir damene skeptiske og tror at jeg ikke tar dem seriøst. Jeg kan på en måte forstå det, da de tror at de har så forbannet dårlig tid fordi de kun har barnefri hver annen helg. Men virkeligheten er jo ikke sånn. Jeg som har nylig voksne barn, har uansett ikke annenhver helg til å feste om noen skulle tro det. Det er da veldig mye annet en må prioritere enn festing, når det først er frihelg (siste helg har jeg malt garasjen, skiftet støtdempere og fjærer på bilen -samt reparert det elektriske til kontakt for tilhengerfeste på bilen). Frihelg er oppskrytt.
BTs første innlegg er forsåvidt sjarmerende, men tror det funker kun en gang på damene (de vil oppfatte det grunt etter første bruk for å si det sånn..). Den siste vitsen derimot, fenger meg.. Tror sveiseblindhet er sterkt undervurdert og burde egentlig være en folkesport ;D

 

[Spiralis]

Kvinner med høy utdanning og høy lønn har det visst ille. Ikke mange menn som takler slikt. Heller ikke lett for menn med lav lønn og lav (ingen) utdanning. Ikke mange kvinner som ser etter slikt.

Hvorfor skulle man ikke kunne takle en kone som tjener mye penger? Ser i grunnen bare fordeler med en kone med hodet på rett plass og fet lønnskonto. 8)

At menn som lever av trygd sliter noe kan jeg dog forstå, da de fleste kvinner ser etter trygghet og forsørgelse. Men hvis det plager noen at kona har høy inntekt må de da ha problemer med selvtilliten. Stakkars.

 

[Parelius]

Kvinner med høy utdanning og høy lønn har det visst ille. Ikke mange menn som takler slikt. Heller ikke lett for menn med lav lønn og lav (ingen) utdanning. Ikke mange kvinner som ser etter slikt.

Hvorfor skulle man ikke kunne takle en kone som tjener mye penger? Ser i grunnen bare fordeler med en kone med hodet på rett plass og fet lønnskonto. 8)

At menn som lever av trygd sliter noe kan jeg dog forstå, da de fleste kvinner ser etter trygghet og forsørgelse. Men hvis det plager noen at kona har høy inntekt må de da ha problemer med selvtilliten. Stakkars.

Vet ikke i hvor stor utstrekning statistikker svarer på slikt. (Jeg har ikke sett dem selv, men fått slikt fortalt.)

 

[ronnytt]

Kvinner med høy utdanning og høy lønn har det visst ille. Ikke mange menn som takler slikt. Heller ikke lett for menn med lav lønn og lav (ingen) utdanning. Ikke mange kvinner som ser etter slikt.

Hvorfor skulle man ikke kunne takle en kone som tjener mye penger? Ser i grunnen bare fordeler med en kone med hodet på rett plass og fet lønnskonto. 8)

At menn som lever av trygd sliter noe kan jeg dog forstå, da de fleste kvinner ser etter trygghet og forsørgelse. Men hvis det plager noen at kona har høy inntekt må de da ha problemer med selvtilliten. Stakkars.

Både Parelius og du har et klart poeng. Imidlertid er det ikke så enkelt at det dreier seg bare om han og hun.
Skal jeg bruke meg selv som eksempel, har jeg ikke noe problem med å takle en dame som tjener mer ennn meg og eventuelt har høyere status enn meg. Jeg er såpass sterk på egne meninger at jeg vet at jeg ville kunne hevde meg godt ovenfor både henne og eventuelle andre som er bedre økonomisk bemidlet enn meg. Det jeg etter hvert ville bli lei av, er imidlertid mannlige kolleger av henne - som ustanselig ville prøve å markere at de er minst en liga over lønnsmessig. I seg selv er det ikke noe problem, men hvis du opplever det ved en hver middag der du møter din utkåredes kolleger, er det en naturlig grense for når du synes dette er "sjarmerende" -og når det tydelig tilter over i overfladisk sjåvinisme. Tror egentlig kanskje ikke det er mannen som ikke takler at kvinner tjener mer men heller kvinnens kolleger som får angst om du ikke tilhører deres yrkesgruppe eller helst en som tjener mer eller eventuelt kan tilføre dem noe faglig som gir økonomisk/ faglig gevinst..

 

[ronnytt]

Parelius innlegg er faktisk svært viktig. De fleste av oss har ikke tatt inn over seg at det i realiteten er flest kvinner som tar høyere utdanning og at gutta er fullstendig akterutseilt.
Faktum er at det er en stor andel høyt kvalifiserte kvinner som ikke finner partner og ditto lavt kvalifiserte menn som heller ikke finner passende partner. Mange av disse menn søker utenlands forøvrig, men dette løser ikke problemet..

 

[Valentino]

At kvinner bruker hodet og menn bruker nevene er ikke noe nytt da. Det som er nytt er at kvinner kan tjene mange penger på å bruke hodet og således er blitt breadwinners på egenhånd. En slik kulturell omveltning tar det muligens en generasjon eller to å rette ut skrukkene på.

Kanskje jeg skulle blitt elektriker. Beethovenkvartetter på full guffe mens jeg strakk PR... Det er iallefallpenger i det yrket. Man skal et stykke opp i management før livslønnen blir den samme. Og i management har jeg også truffet tomskaller. Av begge kjønn.