I går kunne følgende leses på adressa.no:
http://www.adressa.no/vaeret/article1334006.ece
Selvsagt måtte jeg inn til Trondheim en tur da. :
Hele dagen gikk for fort med sosiale visitter, så tiden til butikkbesøk ble heller knapp. Nå har jeg ikke den helt store interessen av å traske ned dørstokken på haifai-butikker for øyeblikket, siden kjøpetrangen er heller liten for tida, så skivekjøp måtte det i såfall bli på den korte stunden jeg hadde igjen.
Platebutikker er dessverre en begredelig historie i Trondheim om dagen. Trønderhovedstaden har rett og slett blitt en drittby (for å si det pent) for den som ikke gidder å leke nettpirat, eller vil oppleve noe annet enn Platekompaniet.
Ettersom Nidaros Vinyl sluttet i høst (rip :'( ) så er det nesten ingenting igjen. Uffa (Ivar Matlaus Bokkafe) er ikke hva det engang var for snart 20 år siden, og nevnte Platekompaniet er snart det eneste som er av tilbud. sic!
Det står i grell kontrast til den gang en kunne fråtse i spennende musikk på steder som Utopia, Bakklandet Bokkafe, Playtime med mer.
Heldigvis visste eksiltrønder Eros råd, og satset alt på et kort, og jommen eksisterte butikken fortsatt. ;D
De fleste blir vel bare
skræmt av stedet, siden det har rykte på seg for å være ei (død)metall sjappe. Skumle folk disse svartkledde satanrockerne visstnok.
Too bad for dere har i trøndelag som ikke har turt å ta en kikk innom, for jeg kan rapportere om en velfyllt plastpose og null satanrock. Sjappa er knøttliten og fylt til randen. Særs hyggelig kar bak disken. Det eneste jeg har og utsette på er at bruktvinylen kunne vært tatt bedre vare på. De mistet nok et par tre salg på unødvendig slitte covre for min del (er ganske nøye på sånt). Generelt er vel det dessverre vanlig mange steder.
Butikken jeg snakker om er Aftermath i St.Olavsgate 3
