Morten Lindberg skrev:Jeg er enig i at DXD og DSD har forskjellig "klangfarge". Begge formater har de nødvendige kvaliteter som gjør at valget kan overlates til avdelingen for smak og behag. DSD fungerer fint som leveringsformat til sluttbruker, men som produksjonsformat er det totalt ubrukelig. Derfor er valget enkelt for oss. Personlig synes jeg DXD ivaretar en briliant glans fra virkeligheten som DSD ikke tar med seg i samme grad.Espen R skrev:Hva slags navn barnet har, spiller ingen rolle for meg. Poenget er at det låter bra. Men jeg leste på nett for en stund siden en studiomann som hadde finlyttet på bl.a. DXD, DSD og "vanlig" PCM. Han mente at DXD låt veldig bra, men at det allikavel hadde noe av denne "PCM signaturen" i lyden. Med PCM-signatur menes en svakt svakt "mekanisk/hermetisk" lyd. Som DSD ikke har.knutinh skrev:Litt skadefro så synes jeg det er morsomt at SACD-verdenen endelig har gått for PCM-formatet DXD, og at alt maset om "direkte digital kobling fra ADC->medie->DAC" viste seg å være bare luft
-k
[/quoteEr klar over at DSD har sin lydlige signatur. Men en mix av DXD (som innspillingsformat) og DSD (som sluttformat) kanskje gir oss en svært virkelighetstro lydsignatur sånn summa summarium ?
|
Et DIGITALT statement anno 2008
- Trådstarter Espen R
- Startdato
- Ble medlem
- 23.10.2006
- Innlegg
- 202
- Antall liker
- 13
Jo, det er en god kombinasjon, men DXD til folket står fremdeles som en våt drømEspen R skrev:
Vår egen Øystein Eide fra NRK har intervjuet selveste Bob Ludwig (Masterdisc/ Gateway Mastering) for Mix.
Her snakker Bob om analog/digital, Lp/CD m.m.
Hvis noen vil lese.
http://mixonline.com/mag/audio_bob_ludwig/
Her snakker Bob om analog/digital, Lp/CD m.m.
Hvis noen vil lese.
http://mixonline.com/mag/audio_bob_ludwig/
N
nb
Gjest
Takker for link! Interessant intervju det der.Espen R skrev:
Hei!
Jeg har ingen forutsetninger for å sammenligne lydkvalitet på vinyl og cd-plater, da jeg ikke har platespiller. Har heller ikke cd-spiller i referanse klasse, men hører allikevel stor forskjell på cd-innspillinger. Jeg har et par cd-er hvor det står at de er digitalt remastered (Sting og Joe Cocker). Betyr dette at de er fullt digitalisert, eller? Jeg vet ikke om jeg er veldig imponert over disse innspillingene. Ett spørsmål til. Jeg lånte en gang en cd-innspilling av 1812 Overturen til Tchaikovsky. Dette var en digital innspilling hvor det var advart om å spille for høyt nettopp fordi det var en digital innspilling, og kanonsmellene kunne ødelegge høyttalerne. Kan virkelig lyden på digitale innspillinger bli så ren at det kan skade høyttalerne mer enn ved analog lyd?
Jeg har ingen forutsetninger for å sammenligne lydkvalitet på vinyl og cd-plater, da jeg ikke har platespiller. Har heller ikke cd-spiller i referanse klasse, men hører allikevel stor forskjell på cd-innspillinger. Jeg har et par cd-er hvor det står at de er digitalt remastered (Sting og Joe Cocker). Betyr dette at de er fullt digitalisert, eller? Jeg vet ikke om jeg er veldig imponert over disse innspillingene. Ett spørsmål til. Jeg lånte en gang en cd-innspilling av 1812 Overturen til Tchaikovsky. Dette var en digital innspilling hvor det var advart om å spille for høyt nettopp fordi det var en digital innspilling, og kanonsmellene kunne ødelegge høyttalerne. Kan virkelig lyden på digitale innspillinger bli så ren at det kan skade høyttalerne mer enn ved analog lyd?
N
nb
Gjest
1) Det kan ha vært en gimmickniha skrev:
2) De advarer sannsynligvis fordi innspillingen har veldig stor dynamikk. Om man da stiller volumet slik at det er ganske høyt i utgagspunktet så kan det bli stygt når kanonsmellene kommer.
Hei!niha skrev:
Musikken blir aldri innspilt hverken på vinyl eller CD. Musikk blir innspilt på profesjonelle studioformater som har noen andre egenskaper enn CD og vinyl. Før musikken kan utgis på vinyl og CD må musikken mastres. Det vil si at den må sluttprepareres (gjøres klar) for utgivelse på CD og Lp. Dette arbeidet gjøres i et studio. Etter noen år kan platesekskapet finne ut at dem vil utgi samme musikk en gang til, f.eks Elvis Presley. Da blir de originale studioinnspillingene re-mastret før de utgis på nytt på vinyl og CD. Da kan studiofolkene som re-mastrer endre litt på lyden i forhold til den første utgivelsen, f.eks ved å fjerne støy fra den opprinnelige innspillingen.
Det at en utgivelse er re-mastret trenger ikke å bety noen ting. Den kan være bedre eller dårligere enn den første utgivelsen. Alt etter som øret som hører.
1812 Overturen kan ødelegge høyttalerelementene hvis du skrur volumknotten langt nok mot høyre. Dette fordi kanonsmellene har voldsom dynamikk. Dynamikk er forskjellen mellom svake og sterke partier i musikken. Et kanonsmell er VELDIG sterkt. CD har større dynamikkområde enn Lp, derfor er det lettere å ødelegge høyttalerelementer med CD. Men ved avspilling av vanlig musikk uten kanonsmell og tordenskrall er det dog liten fare.
Espen.
K
KindOfBlue
Gjest
1812 og kanonsmell som kan ødelegge ht.
Advarselen skyldes at mange syns dette stykket begynner for lavt, og derfor skrur opp til ganske respektabelt volum for å høre innledningen. Når så smellene kommer kan du risikere å blåse element i høyttalerne, dersom forsterkeren er overproporsjonert i forhold til disse.
Advarselen skyldes at mange syns dette stykket begynner for lavt, og derfor skrur opp til ganske respektabelt volum for å høre innledningen. Når så smellene kommer kan du risikere å blåse element i høyttalerne, dersom forsterkeren er overproporsjonert i forhold til disse.
K
knutinh
Gjest
Jeg er helt enig i at til opptak og arkivering så gir det god mening å benytte formater som er begrenset bare av A/D-konverternes ytelse - som 24bit/96kHz PCM eller "DXD". Da kan teknikerene skru gain, dynamikk-prosessere etc etter behov med færrest mulig artifakter.Morten Lindberg skrev:Jo, det er en god kombinasjon, men DXD til folket står fremdeles som en våt drøm
Mener du at det har noen hensikt å levere musikken i et format som i vesentlig grad overstiger presisjonen i "verdens beste" D/A-konvertere?
-k
Fra intervjuet med Ludwig:Espen R skrev:
In terms of analog 2-track, I'm pretty proud of my 1-inch tape machine from Esoteric Audio Research [EAR] developed by Tim de Paravicini. In addition to the standard playback correction curves CCIR and NAB, Tim has included his own called Tim's Curve [TIMZ]. At 15 ips utilizing TIMZ, this machine has a flat frequency response from 8 to 28,000 Hz! Pretty impressive, if you ask me.
Senere modifiserte Tim de Paravicini båndmaskinen til Mobile Fidelity Sound Labs, en Studer A80, til en flat frekvensgang til nesten 40 kHz.
Tim mener stor båndbredde er viktig både analogt og digitalt. Tim mente for 20 år siden at digitalt måtte ha en samplingsrate på 400 kHz for å matche den analoge virkeligheta. Da burde Tim bli ganske fornøyd med DXD.
For å litt tilbake til startinnlegget. Er også veldig imponert av lyden på KKV's siste innspilling "Sorgen og Gleden". Meget bra lyd, oppløsning og energi i bassen er veldig bra. Hadde noen sagt til meg at dette var SACD eller DVD Audio, så kunne de lurt meg....Espen R skrev:3) "Sorgen og Gleden" Diverse artister FXCD331, 2008
Det er bare å ta av seg hatten. Fantastisk oppløsning, ambience og atmosfære. Her har stemmer og instrumenter usedvanlig mye "kropp" /fysisk substans. Dette sammens med masse "textures"/overtoner på instrumenter og vokaler gjør dette til en svært realistisk lydopplevelse. Det eksisterer (i mine ører) ikke antydning til digitale artefakter. Det er som smør i ørene. Samtidig er det en meget høy grad av intertransient stillhet, og frihet for støy og forvrengning som gjør at hver tone får klinge ut i den beksvarte stillheta på en måte som analoge innspillinger ikke matcher.
Når jeg da setter på mine beste CD'er og SACD'er av analogt innspilt materiale virker disse en smule mere tynn og "kornet" i lyden, tro det eller ei!
Det hadde vært interessant å hørt denne innspillinga overført til et digitalformat med ennå høyere oppløsning for å vite hvor mye som bor i innspillinga.
Konklusjon fra meg: Digitalt er fremtiden!
Men samtidig skal det sies at HiFi entusiastene hadde rett! Hvor mange ganger leste man ikke, f.eks. på 90-tallet at studiofolk uttalte seg at digitalt var perfekt, det var bare trangsynte HiFi freaker som hørte feil! Det har tatt mange år for digitalteknologien å modnes til det nivået vi hører i dag.
Hva mener du?
Vi har hele tiden fått høre red book 16/44 allerde ved starten var et kompromis, og således skulle være en flaskehals for høyoppløst lyd. Blant andre eksempler så er nevnte plate et bevis på at det helt klart mange andre (større?) flaskehalser enn formatet til red book. Har hørt CD-plater med bedre lyd enn det er på enkelte SACD og DVD A versjoner. Det har vel vært diskutert her på hva som skjer før lyden kommer ned på platerillene. Jeg tror det som skjer i studio har større betydning enn selve formatet. Jeg kan fortsatt leve lenge med red book med den positive utviklingen lydmessig vi har opplevd siden innføringen på 80-tallet. Men selvfølgelig hadde det vært ønskelig at bransjen hadde blitt enig om et mer høyoppløslig format, men ingen krise hvis de ikke gjør det. Imo kan fortsatt glede oss over god lyd uten dette.
Skal man være dønn ærlig med seg selv,så tror jeg forrige skriver er inne på det riktige.Det finnes alt for mange SACD plater og det litt eldre HDCD plater med rett og slett dårlig lyd.Samtidig er det selvfølgelig samme sorgen med de ordinære CD-platene.For mye av,særlig det eldre materialet som har havnet på SACD/HDCD er av samme lydkvalitet som det var på de tidligere CDene det kom ut på.Gjør de ikke litt mer ut av produksjonen før de gir det ut som td SACD,så er liksom poenget borte..Å bare "sende med" SACD/HDCD signalet er i grunnen ikke nok.
Av de tidligere HDCD utgivelsene så var det nesten bare snakk on nisjemusikk for de smale lag,som ble ivaretatt lydmessig.-Men det ble de også om det ble utgitt på ordinær CD.Lydforskjellen var marginal.
Det virker som om det er SACD stempelet og naturligvis flerkanalsmuligheten som er viktigst for utgiverene,likesom det var kun stemplet for HDCD sin del.Ingen må jo tro at et plateselskap gjør mer enn høyst nødvendig for å selge,og særlig ikke i disse tider.Det var/er ikke for ingenting at du finner den beste lyden i smalnisjemusikken og hos små plateselskap med entusiaster i sjefsstolene.Det er bare det at til og med de greier ikke å få til den helt store lydmessige forskjellen på vanlig CD og SACD/HDCD.Selv om de greier kremlyd på alle formater,så lyder det fortsatt temmelig likt...
Mvh Rune
Av de tidligere HDCD utgivelsene så var det nesten bare snakk on nisjemusikk for de smale lag,som ble ivaretatt lydmessig.-Men det ble de også om det ble utgitt på ordinær CD.Lydforskjellen var marginal.
Det virker som om det er SACD stempelet og naturligvis flerkanalsmuligheten som er viktigst for utgiverene,likesom det var kun stemplet for HDCD sin del.Ingen må jo tro at et plateselskap gjør mer enn høyst nødvendig for å selge,og særlig ikke i disse tider.Det var/er ikke for ingenting at du finner den beste lyden i smalnisjemusikken og hos små plateselskap med entusiaster i sjefsstolene.Det er bare det at til og med de greier ikke å få til den helt store lydmessige forskjellen på vanlig CD og SACD/HDCD.Selv om de greier kremlyd på alle formater,så lyder det fortsatt temmelig likt...
Mvh Rune
n
Det er slettes ikke vanskelig å finne CD'er med mye bedre lyd enn mange SACD'er har. Helt enig.
For det første kan en SACD aldri låte bedre en utgangspunktet. Jeg har Carole Kings "Tapestry" på SACD. Mastert fra nylig oppdagede (den gangen i år 2000) originale mastertaper. Dessuten sier masteringguru Steve Hoffman at masteringarbeidet er godt utført. Men allikavel låter ikke albumet særlig bra fordi begrensninga ligger i innspillinga på 70-tallet.
Dessuten er mange SACD'er simpelthen tatt fra en CD-produksjonsmaster, og vil derfor låte som CD. Og for det tredje er SACD formatet et kompromiss. Egentlig var det tiltenkt at det skulle være DSD stereo 5,6fs, men det ble DSD 2,8fs for å få plass til flerkanalslyd på en disc som skulle være identisk med CD i fysisk størrelse.
Men alt annet like, så har SACD et potensiale til å låte bedre enn CD.
Men jeg har absolutt ikke noe i mot et konsumentformat med DXD kvaliteter. Dette hadde vært et markant løft fra CD.
Eik / Rune.URune.U skrev:
Det er slettes ikke vanskelig å finne CD'er med mye bedre lyd enn mange SACD'er har. Helt enig.
For det første kan en SACD aldri låte bedre en utgangspunktet. Jeg har Carole Kings "Tapestry" på SACD. Mastert fra nylig oppdagede (den gangen i år 2000) originale mastertaper. Dessuten sier masteringguru Steve Hoffman at masteringarbeidet er godt utført. Men allikavel låter ikke albumet særlig bra fordi begrensninga ligger i innspillinga på 70-tallet.
Dessuten er mange SACD'er simpelthen tatt fra en CD-produksjonsmaster, og vil derfor låte som CD. Og for det tredje er SACD formatet et kompromiss. Egentlig var det tiltenkt at det skulle være DSD stereo 5,6fs, men det ble DSD 2,8fs for å få plass til flerkanalslyd på en disc som skulle være identisk med CD i fysisk størrelse.
Men alt annet like, så har SACD et potensiale til å låte bedre enn CD.
Men jeg har absolutt ikke noe i mot et konsumentformat med DXD kvaliteter. Dette hadde vært et markant løft fra CD.
Litt off topic..Sitat Espen R:
For det første kan en SACD aldri låte bedre en utgangspunktet. Jeg har Carole Kings "Tapestry" på SACD. Mastert fra nylig oppdagede (den gangen i år 2000) originale mastertaper. Dessuten sier masteringguru Steve Hoffman at masteringarbeidet er godt utført. Men allikavel låter ikke albumet særlig bra fordi begrensninga ligger i innspillinga på 70-tallet.Sitat slutt.
Steve Hoffmann er et kvalitetsstempel på alle innspillinger.Han driver ikke med loudnesswar,og er så tro mot masteren som overhodet mulig.
Altså et sikkerstikk når du kjøper musikk.Bedre blir det ikke.-Men alt er naturligvis begrenset av kildematerialet.
Mvh Rune
Fikk 2 plater fra amazon idag:
Camille Saint-Saens: Organ.
Respighi: Pini di Roma. (1996, Sony Classical)
Det som er uvanlig med dem er at det er 2-mikrofon opptak (2 Bruel og Kjær 4009).
Enorm dynamikk. Nesten som på DVD-Audio plater, dog med CD kvalitet. Har ikke utstyr til å få dratt nytte av det, men man får ihvertfall en anelse av hva det dreier seg om.
Når det gjelder "Gleden og Sorgen" så synes jeg den er vel glatt og loudnessaktig. Det blir for tett oppe i instrumentene og proposjonene blir feil for meg. Hadde gitt den til kona, men hun likte ikke prestasjonene til de som sang. Fikk byttet den til Tine Thing istedet og kona ble happy. Det var forøvrig en SACD som låt mer nøytralt enn "..sorgen" og mer likt de Sony opptakene.
Camille Saint-Saens: Organ.
Respighi: Pini di Roma. (1996, Sony Classical)
Det som er uvanlig med dem er at det er 2-mikrofon opptak (2 Bruel og Kjær 4009).
Enorm dynamikk. Nesten som på DVD-Audio plater, dog med CD kvalitet. Har ikke utstyr til å få dratt nytte av det, men man får ihvertfall en anelse av hva det dreier seg om.
Når det gjelder "Gleden og Sorgen" så synes jeg den er vel glatt og loudnessaktig. Det blir for tett oppe i instrumentene og proposjonene blir feil for meg. Hadde gitt den til kona, men hun likte ikke prestasjonene til de som sang. Fikk byttet den til Tine Thing istedet og kona ble happy. Det var forøvrig en SACD som låt mer nøytralt enn "..sorgen" og mer likt de Sony opptakene.
N
nb
Gjest
Det ville nok også være relativt meningsløst, all den tid etterspørselen garantert er minimal, ref SACD./DVDAEspen R skrev:Tror nok ikke det.Pengvim skrev:Men skal det ikke kome Blu-Ray Audio snart?
Leste ganske nylig på nett at de store plateselskapene ikke hadde noe planer om å bruke Blu-Ray til musikk.
OM det noensinne kommer til å bli tilgjengelig høyoppløselige musikkfiler i stor skala, så tipper jeg det blir i form av nedlastingstjenester, slik at de 0,1% av lytterene som er interesserte i det kan kjøpe det. Ville bli veldig overrasket om noen er villige til å ta produksjons- og distribusjonskostandene for noe så marginalt.
Så på i går på NRK2 kl. 20.10 dette programmet om høyoppløselige bilder og flate TV'er, et slags Schrødingers Katt Spesial. Om Blu-Ray sa den inneleide "eksperten" at han opplevde forskjellen fra DVD til Blu-Ray som for liten til at han trodde at formatet kom til å ta av. DVD var for godt. Han mente Blu-Ray var for de spesielt interesserte. Blir dette da Blu-Ray bildenes SACD ?nb skrev:Det ville nok også være relativt meningsløst, all den tid etterspørselen garantert er minimal, ref SACD./DVDAEspen R skrev:Tror nok ikke det.Pengvim skrev:Men skal det ikke kome Blu-Ray Audio snart?
Leste ganske nylig på nett at de store plateselskapene ikke hadde noe planer om å bruke Blu-Ray til musikk.
OM det noensinne kommer til å bli tilgjengelig høyoppløselige musikkfiler i stor skala, så tipper jeg det blir i form av nedlastingstjenester, slik at de 0,1% av lytterene som er interesserte i det kan kjøpe det. Ville bli veldig overrasket om noen er villige til å ta produksjons- og distribusjonskostandene for noe så marginalt.
Neste torsdag skulle de snakke om LYD ! Så folkens, plott dette programmet inn i avtaleboka på mobiltelefonen, torsdag kl. 20.10.
K
KindOfBlue
Gjest
Fremtiden er jo digital, i den milde grad.
iTunes Store har nettopp passert WalMart som USAs største musikkforhandler. De har 1/5 av musikkmarkedet (19%).
http://www.dagbladet.no/kultur/2008/04/04/531526.html
Og nå stiger nedlastingene nærmest eksponensielt grunnet Apples utrolige mersalg av computere i USA - problemer med Vista og suksessen med Leopard OSX får folk til å flytte over til Apples computere.
Joda, jeg er et Mac-hue, men det er like greit å se det i øynene: musikk og film vil bli distribuert digitalt, i ulike oppløsninger alt etter hva man er villig til å betale for. Og folk som har lyst til å sitte med cover i fanget vil bli nødt til å betale en betydelig merpris for den gleden siden det er mye som taler i mot fysisk distribusjon av musikk når nedlasting er i ferd med å bli standard.
Personlig er jeg ganske sikker på at krigen mellom Blu-ray og HD-DVD gjorde at nedlastingstjenester rakk å komme i gang før publikum omfavnet det ene eller det andre. Blu-ray kommer også til å slite nå - folk vil veie convenience mot kvalitet, og siden de har vært villige til å lytte til lavoppløst mp3 fordi det var hendig er det ingen grunn til å tro at massemarkedet (som avgjør standardene) vil endre mening. Spesielt ikke når filene man kan laste ned etterhvert kan tilfredsstille selv den mest kritiske audiofile.
iTunes Store har nettopp passert WalMart som USAs største musikkforhandler. De har 1/5 av musikkmarkedet (19%).
http://www.dagbladet.no/kultur/2008/04/04/531526.html
Og nå stiger nedlastingene nærmest eksponensielt grunnet Apples utrolige mersalg av computere i USA - problemer med Vista og suksessen med Leopard OSX får folk til å flytte over til Apples computere.
Joda, jeg er et Mac-hue, men det er like greit å se det i øynene: musikk og film vil bli distribuert digitalt, i ulike oppløsninger alt etter hva man er villig til å betale for. Og folk som har lyst til å sitte med cover i fanget vil bli nødt til å betale en betydelig merpris for den gleden siden det er mye som taler i mot fysisk distribusjon av musikk når nedlasting er i ferd med å bli standard.
Personlig er jeg ganske sikker på at krigen mellom Blu-ray og HD-DVD gjorde at nedlastingstjenester rakk å komme i gang før publikum omfavnet det ene eller det andre. Blu-ray kommer også til å slite nå - folk vil veie convenience mot kvalitet, og siden de har vært villige til å lytte til lavoppløst mp3 fordi det var hendig er det ingen grunn til å tro at massemarkedet (som avgjør standardene) vil endre mening. Spesielt ikke når filene man kan laste ned etterhvert kan tilfredsstille selv den mest kritiske audiofile.
K
KindOfBlue
Gjest
Så også det programmet, Espen. På avforum har det vært en lang tråd om "Krigen mellom Blu-ray og DVD" - der BD entusiaster mener at BD er vilt mye bedre enn DVD. Men har du en god avspiller eller skjerm, med oppskalering, så ser du faktisk ikke så stor forskjell -- og det avgjørende her er hvorvid massemarkedet ser nok forskjell til at de går i gang med en betydelig merinvestering for å dra nytte av den. BD er relevant for dem som har hjemmekino med prosjektor, og det kommer aldri til å bli mer en et mindre segment i markedet.
N
nb
Gjest
Et godt spørmsål, og svaret er muligens ja... husk på at alt HD-snakket på billedsiden er noe teknologibransjen har funnet på selv, det kommer ikke som følge av press fra forbrukere om høyere oppløsning. De aller, aller fleste er nok godt fornøyde med DVD og slik kommer det nok til å være en god stund. Kanskje kommer folk til å bytte til en BR-spiller når de blir billige nok og de uansett skal bytte ut DVD-spilleren.Espen R skrev:
På en annen side så er gevinsten av BR kontra DVD større når HD-TVer med store skjermer er blitt allemannseie, jeg tror de aller fleste greit ser forskjellen om de bryr seg, men spørsmålet er jo om de bryr seg. Uansett er det nok slik at det er <i>innholdet</i> og ikke <i>formatet</i> som teller for de aller, aller fleste. Det er en forvinnende liten del av befolkningen som er opptatt av de teknologiske mulighetene og har betalingsvilje for de. Tror jeg i alle fall.
Men jeg tror også at teknologien på en måte går litt for fort. Folk har ikke lært seg å tenke tanken om at ting kan bli ennå mere virkelighetsnært. Om noen år da alle ser fjersyn i 3D, da vil nok kravet og forventninga til høy oppløsning også være tilstede.nb skrev:
Tenk på dette: I USA er det ennå et relativt stort marked for VHS, og tildels Compact Musikkassetten. Ihvertfall inntil ganske nylig.
K
knutinh
Gjest
Det er da såvidt jeg husker ikke lenge siden et knippe hifi-interesserte hevdet at compact-kassetten var overlegen alle digitale kilder her inne?Espen R skrev:
Er ikke det du sier et argument for at folk får musikkglede fra mange andre ting enn 100kHz båndbredde eller 100dB SNR?
-k
Hrha Hmm!-Kassetten KAN være overlegen alle normalt tilgjengelige digitale kilder gitt at den benyttes på egnet utstyr(hvilket den skjelden var/(er)).Digitale kilder er den nok kanskje overlegen gitt avspilt i formater vi så godt som aldri hører.Dvs høy nok bitrate,og da menes høyere enn CD med god margin.Foreløbig har dette bare akademisk interesse,for det ene hører fortiden til,mens det andre ligger et stykke inn i fremtiden.
Må bare legge til at ting som slitasje og lydtap over tid ikke er medregnet her,der kommer nok kassetten dårlig ut i forhold.
Jeg har ikke hevdet at compact-kassetten var overlegen alle digitale kilder kilder. Min mening er at Compact kassetten kan låte godt. "Vømmøltoppen" på kassett fra 1989 låter bedre enn de CD'ene jeg har med samme musikk.knutinh skrev:
Musikkgleden er absolutt ikke proposjonal med båndbredde og oppløsning. Jeg tipper at soldatene under andre verdenskrig hadde minst like stor musikkglede av å høre Vera Lynns "We'll meet again" på steinplater og AM-radio med svært begrenset lydkvalitet, som vi i dag har av å lytte til CD/SACD/DXD innspillinger av hvilket musikk som helst.
Objektevistene maser jo hele tiden om disse blindtestene...
Nå velger stadig flere studioer denne AX24 AD/DA konverter fra Digital Audio Denmark. Samme som Linberg Lyd benytter, og som er DXD kompatibel. Nå sist Telarc. I 2 separate A/B blindtester ble denne klart foretrukket av samtlige i lyttepanelet sammens med andre av markedets absolutt "state of the art" konvertere, blant annet toppkonverteren fra Meitner.
Spørsmålet er da om Linn's Ivor Tiefenbrun kunne klart å skille AX24 fra en typisk AD/DA fra 1983 på 16/48...? :
(hva tror knutinh og nb ? )
http://www.digitalaudio.dk/Press_telarc.htm
Nå velger stadig flere studioer denne AX24 AD/DA konverter fra Digital Audio Denmark. Samme som Linberg Lyd benytter, og som er DXD kompatibel. Nå sist Telarc. I 2 separate A/B blindtester ble denne klart foretrukket av samtlige i lyttepanelet sammens med andre av markedets absolutt "state of the art" konvertere, blant annet toppkonverteren fra Meitner.
Spørsmålet er da om Linn's Ivor Tiefenbrun kunne klart å skille AX24 fra en typisk AD/DA fra 1983 på 16/48...? :
(hva tror knutinh og nb ? )
http://www.digitalaudio.dk/Press_telarc.htm
Apropos å skille det ene fra det andre; jeg begynner å lure på om enkelte av debattantene her i det hele tatt kunne skille Beethovens fiolinkonsert fra Brahms ditto. Alle disse hz'ene, bits'ene og bytes'ene; for ikke å si kranglingen om de, går vel noe på bekostning av den tiden man har til å dypdykke i musikk.
Mvh Vidar P
Mvh Vidar P
;D
Musikken er det viktigste. Teknikken er bare det som skal lever musikken inn i de tusen hjem. Man skal ikke la teknikken ta plassen for musikken. Men når f.eks. digitalteknikken er dårlig, som f.eks. tidligere tiders DG digitale innpillinger da fiolinene hadde "sagtenner" på strengene, da kom teknikken så mye i veien for musikken at den gjorde sterkt oppmerksom på seg selv, i mine ører. Da er det noe helt annet med mye analogt sus, det står på langt nær ikke så mye i veien for budskapet. I mine ører.Vidar P skrev:
Å.. jeg har hørt det verre enn DGG anno 1980 +/-. Uten at det tillates å ta overhånd. Senest i går nøt jeg en times recital med Caruso, innspilt på Grand Hotel i Milano i 1902 (se historisk-tråden). Kan love deg at DGG anno 1980 kvalifiserer for "høy lydkvalitet" relativt.
Men for all del; dypdykk gjerne i teknikken; og la oss håpe det kommer noe lydmessig godt ut av det; det er resultatene av slikt vi som elsker reprodusert musikk nyter godt av. Så stå på
Mvh Vidar P
Men for all del; dypdykk gjerne i teknikken; og la oss håpe det kommer noe lydmessig godt ut av det; det er resultatene av slikt vi som elsker reprodusert musikk nyter godt av. Så stå på
Mvh Vidar P
K
knutinh
Gjest
1. Hva mener du med en A/B blindtest?Espen R skrev:
2. Hvor kan vi lese dokumentasjonen på disse testene?
-k
N
nb
Gjest
Det er godt mulig - hva vet jeg? Hadde i så tilfelle uansett ikke endret mitt syn på saken - nemlig at format er av svært underordnet betydning for min del.Espen R skrev:Spørsmålet er da om Linn's Ivor Tiefenbrun kunne klart å skille AX24 fra en typisk AD/DA fra 1983 på 16/48...? :
(hva tror knutinh og nb ? )
http://www.digitalaudio.dk/Press_telarc.htm
Hvorfor i det hele tatt bry seg om stereo på høyt nivå (stor oppløsning og båndbredde), hvis signalet på det du putter inn ikke holder høyt teknisk nivå (stor oppløsning og båndbredde) ?Vidar P skrev:Å.. jeg har hørt det verre enn DGG anno 1980 +/-. Uten at det tillates å ta overhånd. Senest i går nøt jeg en times recital med Caruso, innspilt på Grand Hotel i Milano i 1902 (se historisk-tråden). Kan love deg at DGG anno 1980 kvalifiserer for "høy lydkvalitet" relativt.
Men for all del; dypdykk gjerne i teknikken; og la oss håpe det kommer noe lydmessig godt ut av det; det er resultatene av slikt vi som elsker reprodusert musikk nyter godt av. Så stå på
Mvh Vidar P
Jeg tror at hvis alle her kunne hørt en ekte DXD innspilling, avspilt på hjemmestereoen over et fast lagringsminne (f.eks et SD kort) uten laseroptikk/transport, da tror jeg noen og enhver hadde fått endret sitt perspektiv på hvor mye innput-signalet har å si i HiFi-systemet.
N
nb
Gjest
Kanskje var det lydlig gevinst å hente - det er jo ikke noen umulighet. De har i det minste giddet å teste ordentlig tyder det på (til Knut: Nei, det står ikke noen detaljer om testen på siden). Forklaringen er ikke nødvendigvis den høye oppløsningen, det kan også være andre ting som gjør konverterene bedre enn hva de hadde fra før.Espen R skrev:
Jeg kan vise deg ABX-tester hvor deltagerene synest at Discman låt bedre enn AudioNote