et\ett

[Akle]

forklar, dette har jeg aldri blitt klok på...

 

[Ivar_Loekken]

Ett når du poengerer at det er ett i motsetning til fler. Bruk ellers et et, men bare ett et.

 

[Portal]

"Jeg vil ha ett glass øl" <- du poengterer antallet øl du vil ha

"Jeg vil ha et glass øl" <- du poengterer at det er øl du vil ha

 

[Akle]

Takk så mye.

Hva med apostrof? Ved eiendomspronomen og når du setter sammen to ord? Men ikke nar du skriver hans, hennes, deres etc? Etter s om ordet allerede ender på s?

Er dette rett?

Noen som vil elaborere?

Mvh
Atle K

 

[Portal]

Genitivsapostrof eksisterer bare der "eieren" ender med bokstaven "s" eller "x". For eksempel "Det der er Hans' sykkel" (da egennavnet "Hans", selvsagt). Det er, såvidt jeg vet, den eneste korrekte bruken av apostrof på norsk.

 

[Akle]

Eh, prøvde å lese meg frem til dette på engelsk... Eiendomspronomen var bare bingogjetting. Nå har jeg forvirret meg selv alvorlig...

 

[wurst]

Et er pronomen, som en; et eple, et hus. Ett er tallord: ett eple (1 eple), ett hus (1 hus) osv. Se Portal for genitivsapostrof. Her syndes det mye: Gunda´s gatekjøkken, Petter´s sykkel osv. Dette er feil, det heter Gundas gatekjøkken, Petters sykkel osv.

 

[rolfozzy]

Hvordan skrives cd i flertall ?

 

[Akle]

Et er pronomen, som en; et eple, et hus. Ett er tallord: ett eple (1 eple), ett hus (1 hus) osv. Se Portal for genitivsapostrof. Her syndes det mye: Gunda´s gatekjøkken, Petter´s sykkel osv. Dette er feil, det heter Gundas gatekjøkken, Petters sykkel osv.

I see. Korelerer dette med engelsk gramatikk?

 

[Akle]

cder, akkurat som bil og biler...

 

[Portal]

I see. Korelerer dette med engelsk gramatikk?

Nei. De feilene mange nordmenn gjør, antar jeg er på grunn av engelsk påvirkning. Jeg irriterer meg også grønn over engelsksyken som råder når det gjelder orddeling. At man etter mer enn ti års norskopplæring ikke har fått med seg at vi ikke deler ordene slik de gjør på engelsk, forbauser meg.

cder, akkurat som bil og biler...

Det stemmer nok. Personlig pleier jeg å skrive cd med store bokstaver i denne sammenhengen for å gjøre lesbarheten litt bedre (CDer, TVer DVDer etc.), men det er vel strengt tatt ikke riktig.

 

[BT]

og jeg som alltid har trodd at et er en artikkel.

 

[Akle]

Nei. De feilene mange nordmenn gjør, antar jeg er på grunn av engelsk påvirkning.

Det jeg trodde, er nok blitt et lite problem for meg. Om jeg bare klarer å memorere dette...

 

[Parelius]

Det stemmer nok. Personlig pleier jeg å skrive cd med store bokstaver i denne sammenhengen for å gjøre lesbarheten litt bedre (CDer, TVer DVDer etc.), men det er vel strengt tatt ikke riktig.

Hmmm Er det ikke slik at når en har forkortelser (som TV og CD f.eks.) så bruker en gjerne bindestrek. Altså: CD-en, CD-er, TV-en, TV-er). Tror det.

 

[Ivar_Loekken]

Hvis folk kutter ut orddelingen har vi kommet langt. Den er direkte plagsom å lese. En annen ting det syndes veldig mye mot er da og når. Dengang da, hver gang når.

Når jeg var på ferie - FEIL. Når jeg fylte bursdag - FEIL. DA jeg var på ferie, DA jeg fylte bursdag. Dette kommer trolig av påvirkning fra svensk (när, som på norsk betyr da og ikke når).

 

[lomt]

et = ekstra terrestial
ett = har noe med klokken å gjøre

 

[lomt]

Det jeg lurer på er hvorfor en ost skal kastes i søppelet om der dannes litt mugg på den?

Skjærer man bort muggen, så smaker jo resten akkurat som før..
... dessuten, i butikkene selges også ost som allerede er muggen

 

[wurst]

og jeg som alltid har trodd at et er en artikkel.

Selvfølgelig. Slip of the mind. Bøyer meg i skam.

 

[Ivar_Loekken]

et ekstra terrestial
ett har noe med klokken å gjøre

Her var det litt å ta fatt i:

1) Orddeling: Ekstra terrestial er ikke riktig på norsk.
2) Ordet "terrestial" er et ord som, i likhet med de begrepet normalt henviser til, ikke finnes. Det engelske ordet er terrestrial.
3) Det engelske ordet terrestrial har en norsk oversettelse i ordet terrestriell.

Konklusjon:

Norsk: Ekstraterrestriell (eller enda bedre: utenomjordisk).
Engelsk: Extra terrestrial.

 

[Ivar_Loekken]

En annen gjenganger: enda/ennå.

Ennå er et tidsadverb - "har ikke gjort det ennå". Enda er et gradsadverb - "Enda større", "enda en gang".

 

[lomt]

Det gikk ikke med en spansk en, får prøve med en kinesisk

Solly

 

[Ivar_Loekken]

Dette er petimetertråden. Pedanter, forén eder.

 

[Portal]

... dessuten, i butikkene selges også ost som allerede er muggen

Ja, men det er edelmugg ;D

Når vi først er inne på språklige irritasjonsmomenter, irriterer jeg meg over folk som sier "insjniativ" til initiativ, samt folk som sier og skriver "hvist" når det de mener er hvis.

 

[Akle]

Noen som har en god side for å forbedre gramatikk\ortografi? Ikke altfor omstendelig.

 

[BT]

Google billedsøk:

et:

ett:

 

[lomt]

Hva med de som sier legimitasjon, for ikke å snakke om de som sier indigrenser (om innholdet i et produkt)?

 

[Portal]

Og "ressisjør"!

 

[wurst]

Rekvisjon.

Jeg hadde en gang en musikervenn som sa at det ikke var mer enn en bokstavs forskjell på barokk og bebop, men han var ikke spesielt god i ortofragi.

 

[Parelius]

Rekvisjon.

... men han var ikke spesielt god i ortofragi.

He he!

 

[lomt]

Rettskriving er "ortomagi"

 

[mazzy_star]

Det jeg lurer på er hvorfor en ost skal kastes i søppelet om der dannes litt mugg på den?

Skjærer man bort muggen, så smaker jo resten akkurat som før..

Vel, du skjærer bare bort det vi kan se med det blotte øye, men mugg er en sopp med masse "tråder" som gror i hele osten:-/

Lin

 

[mazzy_star]

Er ikke rart mange unge sliter med rettskriving når foreldrene ikke engang kan snakke rent.

"Du kan gå inn på schøkkenet å hente deg litt schokolade i schøleskapet som jeg schøpte i schosken"

Lin

 

[Akle]

Subliminal og sublim. Her trenger jeg virkelig hjelp til å skille dem fra hverandre. Bøyning?

Allikevel er et ord jeg har sterke aversjoner mot.

Nih

 

[OldBoy]

Når jeg var på ferie - FEIL. Når jeg fylte bursdag - FEIL. DA jeg var på ferie, DA jeg fylte bursdag. Dette kommer trolig av påvirkning fra svensk (när, som på norsk betyr da og ikke når).

Du boltrer deg i petimetertråden nå:

"Når jeg var på ferie..." KAN være gangbart. Hvis betydningen er "Hver gang jeg var på ferie.....". For eksempel kan jeg, som en eldre mann som tenker tilbake på barndommens ferier, si: Når jeg var på ferie på fjellet, lengtet jeg alltid til hytta ved sjøen.

Forøvrig betyr "när" på svensk både da og når. "Når jeg kommer..." blir altså "när jag kommer...." på svensk. "Da jeg kom..." blir "när jag kom....".

 

[Audiophile-Arve]

Hvis folk kutter ut orddelingen har vi kommet langt. Den er direkte plagsom å lese. En annen ting det syndes veldig mye mot er da og når. Dengang da, hver gang når.

Når jeg var på ferie - FEIL. Når jeg fylte bursdag - FEIL. DA jeg var på ferie, DA jeg fylte bursdag. Dette kommer trolig av påvirkning fra svensk (när, som på norsk betyr da og ikke når).

Då/når-feil trur eg er svært utbreidd talemessig, men beklagelgvis også skrivefeil for mange elevar. Dei brukar meistre dette i 6./7.klasse, for så å gløyme reglane når dei vert eldre, og kanskje skriv mindre?

Då: Brukast om fortid: Den gongen då...
Når: skal brukast anten om noko som skal skje, eller noko som brukar å skje: Når eg kjem heim i dag....
Eg brukar å kjøpe øl når vi skal ha pizza.

 

[Audiophile-Arve]

Er ikke rart mange unge sliter med rettskriving når foreldrene ikke engang kan snakke rent.

"Du kan gå inn på schøkkenet å hente deg litt schokolade i schøleskapet som jeg schøpte i schosken"

Lin

Sj og kj-lyden lærer elevane om i 5.klasse, og brukar å skrive rett medan dei er på mellomsteget. Men talemålet held på å gå over til sj, og då vert det lett å få tilbakefall...

 

[Honkey_Chateau]

Du boltrer deg i petimetertråden nå:

"Når jeg var på ferie..." KAN være gangbart.  Hvis betydningen er "Hver gang jeg var på ferie.....". For eksempel kan jeg, som en eldre mann som tenker tilbake på barndommens ferier, si: Når jeg var på ferie på fjellet, lengtet jeg alltid til hytta ved sjøen.

Forøvrig betyr "när" på svensk både da og når. "Når jeg kommer..." blir altså "när jag kommer...." på svensk. "Da jeg kom..." blir "när jag kom....".

Da / når og ennå / enda er i følge Lomheim hardt presset nå, og ser ut til å være på vei ut; det går i retning av å være så å si lik betydning på disse (som på svensk, altså).
Men jeg er litt ,uenig i din tolkning av dine barndoms ferier; DA er og blir en fortidsangivelse, og ettersom dette er noe som har vært, mener jeg det blir feil å benytte NÅR i den betydningen du her tillegger det. MENS du var på ferie på fjellet lengtet du til sjøen, blir nok mer korrekt...(?)

Honkey

 

[mazzy_star]

Da / når og ennå / enda er i følge Lomheim hardt presset nå, og ser ut til å være på vei ut;
Honkey

Ja, det er nok bare å innse at dette er resultatet av et språk i utvikling. Jeg synes at talemåletsutvikling er vel så spennende som skriftspråket. Jeg har innsett, om enn noe vemodig at sj- og kj-lyden er en tapt kamp. Derimot ble jeg oppriktig bekymret da jeg ble informert om at rulle-r'en mest sannsynlig vil bli totalt overkjørt av skarre-r'en, årsak; den er visstnok så vanskelig.... Det enkle er ofte det beste :-[

Lin

 

[Honkey_Chateau]

Ja, det er nok bare å innse at dette er resultatet av et språk i utvikling. Jeg synes at talemåletsutvikling er vel så spennende som skriftspråket. Jeg har innsett, om enn noe vemodig at sj- og kj-lyden er en tapt kamp. Derimot ble jeg oppriktig bekymret da jeg ble informert om at rulle-r'en mest sannsynlig vil bli totalt overkjørt av skarre-r'en, årsak; den er visstnok så vanskelig.... Det enkle er ofte det beste :-[
Lin

Tror nok rulle-r'en vil henge med oss i overskuelig framtid. Mens de særnorske sj / kj er hardt ute å kjøre nå. Ellers enig at talespråket er mer dynamisk om mer gøy enn skriftsspråk, men ofte er det slik at skriftsspråket følger etter talemålet, bare et ord er innarbeidet nok.

Honkey

(eller for å si d me ravi: trur nåkk rulle-r-en vill hennge me åss i åvesjkueli frammti!)

 

[wurst]

Sj og kj-lyden lærer elevane om i 5.klasse, og brukar å skrive rett medan dei er på mellomsteget. Men talemålet held på å gå over til sj, og då vert det lett å få tilbakefall...

Også tj. Var det den sjuende (20.) eller den sjuende (7.) vi skulle møtes?