Glitrende innlegg!Ble en lang diskusjon dette.
Målegutta (Og der er vel fortsatt jeg med) mener at skal bygge et anlegg som skal være så tro mot kilden som mulig.
Og da skal forsterkeren være så transparent som mulig - og der er Vera mer enn god nok.
Og i et slikt bilde - så trenger man i grunn ikke å lytte til Vera for å vurdere om den er god nok eller ikke - det kan man i grunn se på målinger. Og nærmest uansett hvilket oppsett du setter den inn i - så hører man mer på de andre komponentene enn man hører av Vera.
Men - så er det 2 forhold som gjør at dette ikke blir fasiten alikvel - og som jeg synes det er litt rart at ikke målegutta skjønner.
Punkt 1
Stereoanleggene ute i de tusen hjem er stort sett ikke bygd opp etter prosedyren til målegutta. Det betyr at de fleste gode anlegg (det må det jo neste være når man vurderer enkeltkomponenter til 30 tusen) er bygd opp av kilder mer farging og forvrengning, preamper, forsterkere og høyttalere som alle har avvik fra "nøytralt" - og til slutt står det i et rom med store kompromisser. Og mulighet/forståelse for å endre dempingsfaktor eller legge til harmonisk forvrengning digitalt er vel knapt noen som har. Så da driver folk flest med litt tilfeldig matching. Hvor to feil gjerne kan oppveie hverandre. Men den er kanskje ikke så tilfeldig - fordi de baserer seg gjerne på hva andre har erfart med samme utstyr eller de prøver utstyret selv. I så måte så gjør jo HR en meget god jobb med å beskrive hva som skjer i sitt oppsett.
Også er det jo litt morro at når man går arbeidet etter i sømmene - med målinger og tekniske forklaringer - så viser deg seg at den subjektive lyttestesten var mer enn god nok til å avgjøre "best lyd" der og da.
Oppsummert - siden de fleste anlegg ikke er nøytrale - så vil forsterkere som avviker fra det nøytrale kunne gi bedre lyd enn en nøytralt forsterker.
Punkt 2
Det er ikke sikkert at alle foretrekker lyden av en nøytralt og transparent oppsett.
Litt tilbake til det jeg skrev sist - så er jeg ikke sikker på at alle foretrekker helt nøytral lyd. Jeg tror vel forskningen som viser dette ikke helt er relevant for den type lytting som en del av oss holder på med. Så hvis man går hjem til en som har et bra oppsett (Gjerne med rør og greier) også bytter man ut alle komponenter til noe som er transparent og gir riktig frekvensgang - tror man virkelig at eiere vil foretrekke dette fremfor det man hadde.....?
Som nevnt her i tråden så er det en del innspillinger som (i mine øre) blir bedre av litt farging. Det er selvsagt legitimt å mene at "man skal høres det som er på plata", men det må jo være like legitimt å spille musikken slik man selv synes den låter best. Jeg har ikke sett noen fra målemafian kritisere Trompetnerd for å bruke et ekstra sett høyttalere for å utvide lydbildet - hvorfor er det galt å bruke en rørforstekrer som kan gi litt ekstra glød på stemmer..?
Et lite poeng fra min side, er for øvrig det at jeg har forsøkt både Spec og AN på veldig mange høyttalere i mitt rom, etter hvert. Dersom det er slik at noen høyttalere ikke favoriserer nevnte farging, er det virkelig spennnende hvorfor jeg opplever at min AN P2SE Signature stort sett alltid fremstår mer levende, mer detaljert, mer dynamisk, og mer naturtro, enten jeg spiller på Marten, Martin Logan, Spendor, eller Doxa. Det finnes noen unntak, selvsagt, men uansett oppleves det for meg overraskende at en så "feilaktig" forsterker på samme tid kan oppleves såpass tipasningsdyktig, med sitt tross alt håpløse utgangspunkt og høye utgangsimpedans.
Og ellers finner jeg det også litt interessant at Doxa 8.2 av meg oppleves som en høyttaler som spiller bra med de aller fleste forsterkere, igjen med noen få unntak. Ting kan tyde på at mange hifi-produsenter legger inn ørevennlige kurver i både elektronikk og høyttalere, og at kombinasjoner av dette stort sett går overraskende bra.