Ok, nye runder eller tråden dør. Da har jeg bare kommet til 2. runde, og her ramser jeg opp 5 plater jeg plukker frem ganske ofte, uten at de nødvendigvis har vært veldig viktig for min personlige utvikling. Runde 3 blir kanskje en ren shoegaze-liste, mens 4. runde blir kanskje jazz
6. Lamb - Lamb (Fontana, 1996)
Er egentlig ingen Lamb fan, men denne debuten har fulgt meg siden den kom ut. Jeg bruker den energiske dubaktige popmusikken med lydmessige kromspring og ikke minst damevokalen til å teste anlegget (uten at jeg skal mene lyden på plata er veldig bra). Jeg har alltid fått en følelse av at Lamb fremfører plata som om livet stod på spill. Her finnes ikke et sekund uten maks innsats.
7. The Blue Nile - Hats (Linn, 1989)
Er nok den mest pompøse 80-talls synth-pop plata jeg har hørt mye på. Men selv i dag finnes det en nerve i låtene og ikke minst fremføringen av dem som det fortsatt er vanskelig å avskrive som utgått på dato. Jeg sitter med org. vinyl på Linn Records, og jeg har alltid likt lyden på den. Nyutgivelser har derfor ikke gitt meg stort.
8. Caribou - Our Love (City Slang, 2014)
Prøver meg på ei ganske ny plata her. Har denne på vinyl, og den gir meg bestandig en liten opptur fra første låt, hvor strofen "Can't Do Without You" kjøres i repeat, og videre utover. Lyden er også topp. Er en slags elektronisk-dance-pop-mix jeg knapt kan tenke meg bedre enn dette.
9. Beck - One Foot In The Grave (K, 1994)
Husker ikke helt historien, men det var noe med at når karrieren til Beck tok kommersielt av med plata "Mellow Gold", hadde han en klausul i platekontrakten om å kunne gi ut "indie" på si. Og denne plata kom han da opp med på ærverdige K records. Fantastisk energisk lo-fi/folk-rock fra A til Å, hvor hver (korte) låt nærmest lever sitt eget liv.
10. Melvins - Houdini (Atlantic, 1993)
Jeg har aldri hørt noe særlig på grunge, og definitivt ikke på hardrock/heavy, så dette blir fort den plata jeg henter frem når jeg vil høre på seig lettere hardtslående gitar-rock. Kjøpte den opprinnelig ny på cd; da ble den markedsført som den "ekte" grunge-plata. Og selveste Kurt Cobain gjester på gitar uten at jeg føler det påvirker Melvins noe særlig. Nå til dags spiller jeg en nyutgivelse på vinyl som jeg synes gir plata et ytterligere løft. Kiss-coveren "Going Blind" er en høydare.