Jeg hopper over all siteringen, det ble bare rotete, men jeg skal forsøke å gi et nogenlunde samlet svar likevel.
Jeg skiller mellom det jeg kaller for sansing og det jeg kaller for persepsjon. Sansing er det sansene våre (hud, syn, ører, lukt, smak) fanger opp og sender videre. Denne informasjonen blir så prosessert og resultatet er vår opplevelse av verden rundt oss. Persepsjon er således en nevropsykologisk prosess, som inkl. bl.a. minne, følelser, m.m. Det er et meget komplisert uttrykk som vi fremdeles er et godt stykke unna å vite alt om.
Så når det gjelder kabeldebatter eller andre, lignende, scenarioer i hi-fi så handler det om et spørsmål om f.eks. kabler gjør noe med de lydbølgene som treffer oss og blir til persepsjon. OK? Jeg vil tro at argumentet for at noe må være målbart ligger i det at hvis vi sanser noe annerledes, må det være annerledes og derfor burde vi kunne måle det. Det er her jeg sier at jeg ikke vet om vi er i stand til å måle alt som blir lydbølgene som treffer oss. For hva vet vi om hvordan sansene våre "tar i mot" lydbølger? Dette er mer eller mindre uavklarte spm, f.eks. i forhold til hvordan vi oppfatter bass, lydbilde m.m. Jeg tror det jeg lurer på er dette: gitt at vi ikke vet hva vi som mennesker trenger av informasjon for å skape et "perfekt" lydbilde (hva nå det enn måtte være) hvordan kan vi da være sikre på at vi kan måle alt som er relevant for å være sikker på at kabler ikke gjør noe med lyden?
Det er mulig at spørsmålet er bakvendt og rart og stilt slik fordi jeg ikke har peiling nok på elektronikk, men jeg lurer nå på det likevel.
Når det gjelder blindtesting: jeg er enig i at det er merkelig at det er forsøk hvor mennesker ikke klarer å høre forskjell på f.eks. kabler. Jeg kan ha noen teorier om hvorfor, som jeg har framsatt tidligere, men jeg ser svakhetene i dem slik du påpeker det. Til det har jeg ikke noe godt svar utover det jeg allerede har sagt. Det jeg kan si er at du (knutinh) har gitt meg lyst til å forsøke å blindteste, i hvert fall.
KoB skrev:
Enhver uvilje mot å vedgå dette bunner utelukkende i en frykt for å "dumme seg ut" - en frykt jeg også deler. For hvem vil vel innrømme at den fantastiske lyden man nettopp hørte kom fra en 128kbps fil og gjennom Claes Ohlson lakris?
Det kan godt hende. En del av min manglende interesse for det har også bunnet i at jeg ikke tviler på at det er forskjeller, men mot det kan du jo jamnføre de samme argumentene som man har hørt igjen og igjen og igjen. Det kommer vi ikke noe lengre med.