Nå har jeg lest Nr. 19. Jeg synes blekka er bra, jeg.
Håkon hører til og med når gitaristene spiller på stålstrenger.
Godt poeng det han skriver om spredningskarakteristikken til hornet på Klipsch. Noe av den samme effekten finner man nok hos de som ikke snakker så høyt om horn, men bruker dem likevel (Gradient, Amphion o.s.v.). Homogen spredning rundt delefrekvensen mot diskanten er kanskje til og med en av de viktigste faktorene m.t.p. naturlig transientgjengivelse, og dermed indirekte, naturlig dynamikk.
Riktig fornøyelig også, at Vidar ikke kunne høre noen effekt av Shakti-steiner. (Jeg tror du hører riktig.)
Hjemme hos-greiene til RoDa var meget fornøyelig lesning.
Den andre gjesteskribenten var også bra. Husker ikke navnet ditt i farta, sorry!
En liten høne å plukke med Roy Ervin til slutt: Det er
ikke noen god idè å legge en MTM-konfigurert høyttaler med så høy delefrekvens på siden (var det 3500 Hz?). På grunn av avstanden sideveis mellom mellomtonene blir det J**** dårlig sidespredning i mellomtonenes øvre arbeidsområde. Det er ikke en skikkelig d'Appolito heller, på grunn av den høye delefrekvensen. Joseph d'Appolito's prinsipp med diskanten mellom to mellomtoner betinger en så lav delefrekvens at spredningen blir homogen omkring delefrekvensen, også i vertikalplanet. Dette betyr i praksis noe i nærheten av 1500 Hz for en høyttaler i denne størrelsen, kanskje enda lavere. Så lav delefrekvens er ikke gjennomførbart uten store problemer med belastbarhet og forvrengning fra diskanten. Ekte d'Appolito-høyttalere er uhyre sjeldne, nettopp av denne grunnen. Resultatet med liggende høyttaler vil, gitt et bratt filter, bli vesentlig bedre hvis høyttaleren bare har en mellomtone. Ellers er testen velskrevet og informativ.
Realt og modig med blinde gruppetester av CD-spillere forresten!!
MVH
