Uten Knut Vadeset hadde ikke Fidelity eksistert, dessuten finnes det INGEN hi-fi skribenter i dette land med tilnærmelsesvis like stort erfaringsgrunnlag. Han er nestor, det er ikke bare Fidelity som nyter godt av hans utrolige engasjement og evne til å turnere en tidvis meget vanskelig bransje. På mange måter kan vi si at norsk hi-fi-presse er hva den er pga av denne mannen. Det ville være for mye forlangt at alle skulel like hans stil, jeg liker ikke stilen til alle forfattere heller.
Fidelity lever fra håndt til munn. Uten Vadset, intet Fidelity. Vi kan alle drømme om de ressurser du her beskriver, redaksjonen generelt og redaktøren spesielt drømmer ustanselig om en lysere økonomisk fremtid. Den dagen det ligger til rette for det blir bladet enda bedre!
Det ovenstående kan vi vel stort sett være enige om, så vidt jeg kan se. For en stor del synes jeg også de fleste aspekter her ivaretas brukbart. Tid er ofte et problem, for selv om vi får en viss betaling for jobben vår, så er ingen skribenter ansatte. Det er et puslespill som må på plass hver gang.
Ved second opinion velger vi ofte å være uvitende om innhold i hovedartikkel, og da for å gi en frittstående og ufarget mening.
Tja... Jeg har gjennom mange års magasinlesning funnet ut at det man lærer meat av er å bli "kjent" med den enkelte skribents preferanser. Standardspråk finnes kun i "1984", og er en dreper av engasjement. Og engasjementet er hva Fidelity ønsker å formidle
Det vurderes og forkastes jevnlig!
Håkon