Fidelity nr 53

[zimon]

Svært hyggelig når redaktøren tester utstyr som til en avveksling koster mindre enn en middels enebolig. En multispiller til 10k attpå til. Bravo! Så roses da "Oppo BDP 95” opp i skyene. Grenseløs! - er jo overskriften. Alt vel, men så kommer det noe jeg trenger hjelp til å forstå:

”Dette oppleves dermed i utgangspunktet som en forbasket god CD-spiller med skyhøy gøyfaktor, flott grunntone og en dynamisk kontrast som får musikken til å sitre av spilleglede og engasjement”

(mine uthevinger, sitat i avskrift - med forbehold om mulige feil)

Hæ? Hva mener han egentlig her? Er det han selv som sitrer av glede og engasjement, eller er det som han skriver musikken som sitrer? Og vil jeg nå egentlig ha en spiller som har en flott grunntone (les: egenlyd)? Og hva menes med ”skøyhøy gøyfaktor”? Får spilleren Tom Waits til å høres ut som Anita Skorgan kanskje? he he.

 

[lars_erik]

Grunntone har nok ingenting med "egenlyd" å gjøre. Alle toner består av en grunntone og dens overtoner, som klinger med grunntonen. Dess bedre en avspiller eller en annen komponent er, dess bedre gjengis disse overtonene. Det er det som er klangforskjeller. En god musiker vil få flere overtoner til å klinge med enn en dårligere. Særlig gjelder dette av åpenbare grunner blåsere. På samme måte vil et godt anlegg (og kabler) få fram flere overtoner enn et dårligere.

Spiller man en enstrøken C, klinger tonene G, C2, E2, G2, Bb2, C3 osv med. Hvor mange som klinger med, avgjøres av kvaliteten på komponentene og kablene. For levende musikere, avgjøres det av embuchure og blåseteknikk (for blåsere), bueteknikk for strykere.

Dess flere av overtonene som gjengis, dess fyldigere og rikere vil klangen fra instrumentene være. Få overtoner vil få lyden til å høres spiss og trang ut, akkurat som komprimert musikk. Her er en god del av disse overtonene tatt vekk, noe mange vil høre på lyden.

 

[zimon]

Forstår hva du sier, skjønte vel at det ikke var "egenlyd" han mente, men begynner nå å sympatisere med de som etterlyser kurver og diagrammer.

F.eks. så skriver What Hifi i sin oppsummering om den samme spilleren at;

For:
Easy to use; solid spec; impressive build; excellent upscaler; satisfying high-def images

Against
No smart or VoD functionality; not as exciting to listen to as some rivals

(min utheving, hentet fra: http://www.whathifi.com/review/bdp-95eu )

...altså ikke like mye sitrende gøyfaktor og spilleglede hørt ved lytting der altså ....

 

[lars_erik]

Man trenger ingen målinger for å høre om overtonene klinger med eller ikke. Det avsløres umiddelbart av klangen på instrumenter og stemmer.

 

[zimon]

Man trenger ingen målinger for å høre om overtonene klinger med eller ikke.

Det har jeg da heller ikke sagt.

 

[lars_erik]

Man trenger ingen målinger for å høre om overtonene klinger med eller ikke.

Det har jeg da heller ikke sagt.

Trodde det var det du mente med "kurver og diagrammer"
Ørene er det ultimate redskap for å detektere dette. Derfor bruker man f.eks. kun øret når man stemmer instrumentene.

 

[zimon]

Man trenger ingen målinger for å høre om overtonene klinger med eller ikke.

Det har jeg da heller ikke sagt.

Trodde det var det du mente med "kurver og diagrammer"
Ørene er det ultimate redskap for å detektere dette. Derfor bruker man f.eks. kun øret når man stemmer instrumentene.

Da har du nok mistet poenget mitt her. Poenget jeg ville ha frem ligger ikke i ørenes evne til å detektere forskjeller. Det handler altså ikke om dine, mine eller Vadseth sine ører, eller ørene som instrument per se, men om språket og evnen til å formidle, sette ord på det man hører. Og ditto leserens mulighet og forutsetning til å forstå hva det var skribenten hørte/erfarte/opplevde - og hvordan han rangerer dette relativt til mye annet. Det omtrentlige og malende språket inviterer da både til full forvirring på den ene side, eller til intersubjektiv enighet (samforståelse - om du vil) på den annen. En kurve eller et diagram, et målt resultat, kan i noen tilfeller da selvsagt være bedre egnet til å formidle resultater av det man nå måler når man måler noe (reliabilitet). Kort sagt.

 

[lars_erik]

Følger deg der. Det samme ville en felles forståelse av uttrykk som brukes for å beskrive musikk og lyd. Dette finnes, men brukes lite siden dette er avhengig av at man har en del fagkunnskap.

 

[myregubben]

må nok erklære meg skyldig på akkurat det tiltalepunktet, zimon.

 

[awe]

Tok litt tid før jeg skjønte at du egentlig prøver deg som språkfilosof, zimon. Først trodde jeg at du var en blant mange som ville raljere over entusiasme og engasjement i Fidelity, men dengang ei. Språkfilosofi er et stort tema: Hvilke tenkere tar du utgangspunkt i?

 

[Asbjørn]

Kanskje det er nettopp derfor noen av oss gjerne vil ha et tall, en kurve eller ett eller annet objektivt faktum å forankre beskrivelsen i? Det er langt fra sikkert at vi legger samme meningsinnhold i et uttrykk som "dynamisk lyd", så en tilleggsopplysning om "toppfaktor 22 dB" kan oppklare ganske mye.

 

[zimon]

myregubben@: Å, det er du som er deg! Det burde jeg ha skjønt. Keep up the good work, sier jeg da

awe@: de klokeste

 

[awe]

Målinger har sin absolutte egenverdi hvis de gir viktig informasjon før lytting finner sted. F. eks. kan faktisk følsomhet og impedanseforløp for en høyttaler gjøre en del forsterkere lite aktuelle som samarbeidspartnere. Hvis det ikke foreligger graverende mismatch eller direkte feil, skifter man orienteringsfelt - til smak og opplevelse - idet lyttingen begynner. Og der begynner moroa, eller levenet.

Jeg har noen ganger en fornemmelse av at de faktaorienterte skifter orienteringsfelt og tar med seg dommerfløyta over på den subjektive banehalvdelen.

 

[Audiophile-Arve]

Språk er viktig. For min eigen del ser eg stort på språkleg spenst, så lenge det skrivast på nynorsk.

 

[awe]

Ja, nynorsk er bra, Arve, men det er vel ein del som slit med grammatikken - der og?

 

[zimon]

Språk er viktig. For min eigen del ser eg stort på språkleg spenst, så lenge det skrivast på nynorsk.

Ser også stort på spenstig språkbruk. En forskjell som gjør en forskjell. Nyanseringer og kontrasteringer som formidler mer av erfaringsrikdommen, inklusiv den menneskelige begeistring - som ikke så lett formidles med harde data (med mindre man måler skribentens puls osv, he he).

Når jeg når først har ordet, her er nok en ting jeg vet absolutt ingen ting om, og som kanskje ikke hører hjemme i denne tråden heller, men...jeg prøver nå: kan dere se for dere en skribent i Stereophile som sensurer sin egen begeistring for et produkt fordi målingen tross alt bare viste middelmådige resultater? Altså, uten målinger så ville han ha skrevet en overstrømmende begeistret anmeldelse? Noe er vel kjent fra andre sammenhenger, det at folk har lett for å tvile på seg selv og nedtone sine egne erfaringer og vurderinger - for eksempel når det brukes beslutningsstøttesystemer (for medisinsk diagnostisering for eksempel). Hmm.

Men for å komme tilbake til tema, Fidelity: Om det er noe jeg gjerne ser mer av i bladet så er det nettopp sammenligninger. Ikke bare sammenligning her og nå (altså som testing av samtidige produkter mot hverandre), men flere referanser til ting man har hørt og prøvd før, som da vil gi flere holdepunkter som leseren kan henge informasjon på og sirkle inn inntrykkene med.

 

[Asbjørn]

Stereophile har en interessant fremgangsmåte der: Den subjektive anmeldelsen skrives først og målinger gjøres etterpå. Dermed blir ikke de subjektive inntrykkene farget av målte data, men det har jo hendt mer enn en gang at en anmelder har skrevet noe sånt som "undrer på hva JA's målinger vil vise om dette". Om det fører til at de holder seg litt i skinnet med å bruke de mest blomstrende superlativene, så kan jo det være en god ting.

 

[Zomby_Woof]

Men, som regel kan man snarere tolke målingene og Atkinsons kommentarer omtrent sånn: "Hvordan i H*** kan testeren like dette?" ;D

 

[zimon]

Stereophile har en interessant fremgangsmåte der: Den subjektive anmeldelsen skrives først og målinger gjøres etterpå. Dermed blir ikke de subjektive inntrykkene farget av målte data, men det har jo hendt mer enn en gang at en anmelder har skrevet noe sånt som "undrer på hva JA's målinger vil vise om dette". Om det fører til at de holder seg litt i skinnet med å bruke de mest blomstrende superlativene, så kan jo det være en god ting.

Eller motsatt, kan være en dårlig ting (mulig mye "juicy stuff" og "gut feeling" vi lesere går glipp av på den måten). Anyhow, når du sier det så ringer det en klokke om at noen her har sagt dette før - at det er slik de gjør det der, men ikke sånt jeg går rundt å husker. Takk derfor for infoen. Kloke folk overthere altså!

 

[Asbjørn]

Men, som regel kan man snarere tolke målingene og Atkinsons kommentarer omtrent sånn: "Hvordan i H*** kan testeren like dette?" ;D

Ja, han bruker en del uttrykk som "an enigma" og lignende. Noen ganger er det ganske morsomt.

 

[ayaboh]

Men, som regel kan man snarere tolke målingene og Atkinsons kommentarer omtrent sånn: "Hvordan i H*** kan testeren like dette?" ;D

Det kan også tolkes slik at det kanskje ikke er noen direkte sammenheng mellom måledata og subjektiv oppelevelse av lyden.

 

[Odd J]

Språk er viktig. For min eigen del ser eg stort på språkleg spenst, så lenge det skrivast på nynorsk.

Dette er vel strengt tatt dårlig nynorsk! Du skulle skrevet: ....så lenge det vert/blir skrive på nynorsk. Når du skriver som du gjør er det egentlig lånt ordstilling fra bokmål.

Nynorsk står seg generelt best på å bruke aktiv istedet for passiv form av verbet. ('Skrivast er passiv form av Skrive). Skal du bruke passiv form må du bruke hjelpeverbene verte/bli. Eller du bruker modale hjelpeverb: skal/skulle, vil/ville, må/måtte og bør/burde.

Eks:
Bilen blei reparert av Per (Aktiv: Per reparerte bilen)
Preludiet skal spelast av organisten


Sylfest

 

[awe]

Det er minst tre språklige feil i innlegget ditt, Odd J.

All den tid vi allerede er inne på temaet språk, vil jeg oppfordre til å legge knivene i skuffen heller enn å slipe dem. Ikke minst gjelder dette lesning av Fidelity. Det er liten vits i å hakke på språket istedenfor å ta til seg innholdet. Redaktøren må i første rekke se etter skribenter som kan formidle og kommunisere. Og det har han i store trekk fått til. En god del er bra, noe er direkte flott. At enkelte forumister ikke kan se skogen for bare trær, kan ikke være redaktørens problem.

Jeg opprettholder mitt positive inntrykk av Fidelity: Dette er et fint blad, redaktør og skribenter fortjener ros for tøff innsats og vedvarende entusiasme. De tilbyr skjønn og erfaring som jeg har glede av. Jeg ville savnet Fidelity hvis det ikke fantes mer.

 

[Powerpoint]

Takk for fin artikkel Asbjørn ;D
Den satte forståelige ord på den observerte uheldige utviklingen av hermetisert lyd til meg som forbruker.
Det er å håpe at utviklingen snur seg slik at de mange begredlige skivene fra gode musikere blir mer til å leve med, og ikke støver ned i hyllene.
Kom gjerne med mer i beslektede artikler.
Det vil jeg sette stor pris på, og kjenner jeg Knut Vadseth rett trykker han det så gjerne.
Så med dette oppfordrer jeg alle dere kloke hoder til å være med på å holde liv i Fidelity.

 

[Odd J]

Det er minst tre språklige feil i innlegget ditt, Odd J.

All den tid vi allerede er inne på temaet språk, vil jeg oppfordre til å legge knivene i skuffen heller enn å slipe dem. Ikke minst gjelder dette lesning av Fidelity. Det er liten vits i å hakke på språket istedenfor å ta til seg innholdet. Redaktøren må i første rekke se etter skribenter som kan formidle og kommunisere. Og det har han i store trekk fått til. En god del er bra, noe er direkte flott. At enkelte forumister ikke kan se skogen for bare trær, kan ikke være redaktørens problem.

Jeg opprettholder mitt positive inntrykk av Fidelity: Dette er et fint blad, redaktør og skribenter fortjener ros for tøff innsats og vedvarende entusiasme. De tilbyr skjønn og erfaring som jeg har glede av. Jeg ville savnet Fidelity hvis det ikke fantes mer.

Såda, nå må du ikke legge for mye i det. Jeg kommenterte, litt på siden av temaet riktig nok, noen detaljer i nynorsk grammatikk vis a vis Arves innlegg. Godt skrevet nynorsk er musikk på en måte som bokmål kan se langt etter. Antar han kommenterer det selv om han vil. Forøvrig er jeg altså svært positiv til at det brukes nynorsk både her i forumet og i Fidelity. At man etterlyser mer nytt blod og aller helst også andre skandinaviske skribenter (som altså også skriver på sitt eget språk) i 'Skandinavias eneste High-endmagasin' som redaktøren selv kaller det - kan ikke være noe å ta på vei for.

 

[awe]

Nei, Odd J, jeg hverken legger mye i det eller tar på vei. Mitt innlegg er i grunnen hyggelig og velment, men jeg kan ikke helt dy meg for å rette litt på retterne. Det var ikke så mange ord om det, var det vel? Ellers er det nærmest blitt rutine å legge inn noen velfortjente og oppbyggelige ord til Fidelity-gjengen. Because they're worth it.

 

[zimon]

Nei, Odd J, jeg hverken legger mye i det eller tar på vei. Mitt innlegg er i grunnen hyggelig og velment [...]

Når jeg leste innlegget ditt var jeg fristet til å spørre om du oppfordrer oss til gjøre som du sier (legge knivene i skuffen) eller gjøre eller som du gjør (hakke i vei med dårlig slipt redskap). Men det gjorde jeg altså ikke.

Edit: overstreket "trykkfeil", ikke tatt bort noe.

 

[Odd J]

Nei, Odd J, jeg hverken legger mye i det eller tar på vei. Mitt innlegg er i grunnen hyggelig og velment, men jeg kan ikke helt dy meg for å rette litt på retterne. Det var ikke så mange ord om det, var det vel? Ellers er det nærmest blitt rutine å legge inn noen velfortjente og oppbyggelige ord til Fidelity-gjengen. Because they're worth it.

Vi er vel i grunnen ganske enige. Og denne tråden er forsåvidt også ganske lik alle de andre trådene som følger etter hvert nummer av Fidelity. Kommentarer rundt artikler, litt ros og litt ris. Tror ingen vil ha bort Fidelity. Men når bladet oppleves å stå litt på stedet hvil over lengre tid, vil det øke risikoen for at enkelte går lei. Problemet er da ikke folk som er 'kritiske' ang Fidelity og foreslår endringer/forbedringer osv. Dette er jo konstruktive forslag for å gjøre bladet bedre! Faren ligger jo i at folk pent og stille mister interessen, slutter å lese, sier opp abonnementet. Disse hverken leser eller skriver i tråden her.

 

[awe]

Jeg vet ikke helt hvem "folk" er, Odd J, og jeg synes Fidelity står seg godt når det gjelder form og utvikling. Men det må gjerne være debatt; den kan bidra til videre utvikling og fornyelse. Og vi vil begge ha Fidelity i hyllene.

Det siste innlegget til zimon er så surrete at jeg får lite ut av det.

 

[Odd J]

'Folk' i denne sammenhengen er hifiinteresserte som kjøper og leser bladet. Og har gjort det i en årrekke. Hifi som hobby sliter med rekrutteringen. Det er stort sett halvgamle menn som driver med dette. Det har de/vi holdt på med i en årrekke. Mange fikk interesse for dette allerede i tenårene. Men det er vel klare indisier på at dette har forandret seg. Jeg vet om svært få unge som får samme interessen. Det går i data/spill. Mange unge har ikke kjøpt en plate i hele sitt liv. De lever på mange måter andre liv enn da vi var unge.

Poenget er at Fidelitys grunnlag må antas å være et relativt smalt segment av befolkningen. For nyankomne audiofile er en halvmeter Fidelity suverene saker; du kan få 'lest deg opp' på allverdens utstyr på en grei måte. Og de skriver bra, det er ikke det.

Men veldig mange har kjøpt og lest Fidelity hele veien og Audio før det. Da vil enkelte (som meg selv) etterhvert synes at man har lest og sett alt sammen før, mange ganger. Man har også skjønt at det å sette sammen et godt anlegg ikke bare handler om dyrt og til dels svindyrt utstyr. Men ser etter andre ting. Akustikkforbedring. Hjemmebesøk. Mer musikkanmeldelser. Mer artikler som kan få mer ut av det anlegget en har, uten å skulle bytte mer, fordi man er litt lei av akkurat den runddansen der.

For å ta opp temaet som Asbjørn tar opp i siste Fidelity: Hvorfor ikke følge opp med flere artikler rundt dette. Oppsøk plateselskapene og undersøk hvorfor enkelte tilsynelatende ødelegger opptak med vilje mens andre finner ut at god lyd faktisk er et must for godt salg.

Jeg finner det litt påfallende at en aldri ser annonser for musikk i Fidelity, kun utstyr. I det danske High fidelity var det massevis av annonser for musikk/plater. Noe som er naturlig i et hifiblad. Hvorfor er musikkbransjen fraværende i bladet, både på annonsesiden, men også redaksjonelt? Som gammel traver kunne jeg ønsket meg mindre boksprat og mer av sånne ting. Men OK.

 

[Pink_Panther]

kan være enig i at uttrykket "luksus budsjett" kan tolkes på flere måter, og muligens en noe klønete formulering. kanskje litt bedre dersom man staver det i ett ord- "luksusbudsjett"? men selve betydningen av ordet "budsjett" sier jo egentlig ikke noe om størrelse. et budsjett kan være høyt eller lavt, alt ettersom. men det siktes til at dette er høyttalere fra den relativt sett lavere enden når vi ser på det totale utvalget av høyttalere der ute. vi mener dermed at de omtalte produktene da befinner seg i øvre sjikt - både kvalitetsmessig og kostnadsmessig av den totalt sett nedre del av prisstigen. håper jeg ikke har forvirret ytterligere....

(min uthevning)

"Vi mener"? Bare en talemåte her? Eller er du skribent for bladet? Skjønner ellers hva du skriver her, alt greit med det.

Det ser slik ut.

 

[Lieng]

Språk er viktig. For min eigen del ser eg stort på språkleg spenst, så lenge det skrivast på nynorsk.

Her snakkes det om lite rekruttering av yngre mennesker samtidig med at det evt skal skrives på fremmedspråket nynorsk i hifiblekka vår..... dette går ikke!

Dersom det skal innvies nye/yngre menesker til denne hobbyen så må det for all del ikke skrives på et ufortåelig språk, men heller dansk, svensk aller helst engelsk som alternativ til norsk. Regner også med at blant de yngre så er det flere som føler seg komfortabel med tysk og fransk fremfor nynorsk.

 

[Barbaresco]

Språk er viktig. For min eigen del ser eg stort på språkleg spenst, så lenge det skrivast på nynorsk.

Her snakkes det om lite rekruttering av yngre mennesker samtidig med at det evt skal skrives på fremmedspråket nynorsk i hifiblekka vår..... dette går ikke!

Dersom det skal innvies nye/yngre menesker til denne hobbyen så må det for all del ikke skrives på et ufortåelig språk, men heller dansk, svensk aller helst engelsk som alternativ til norsk. Regner også med at blant de yngre så er det flere som føler seg komfortabel med tysk og fransk fremfor nynorsk.

Østlendings-vås!

 

[nb]

Noen kommer til, noen faller fra. Hvordan er det med abonnementsantallet til Fidelity og opplaget generelt - går det opp eller ned? Håper virkelig bladet klarer seg sånn noenlunde selv om jeg selv tilhører de som ikke lengre abonnerer men heller kjøper det sporadisk.

 

[Lieng]

Språk er viktig. For min eigen del ser eg stort på språkleg spenst, så lenge det skrivast på nynorsk.

Her snakkes det om lite rekruttering av yngre mennesker samtidig med at det evt skal skrives på fremmedspråket nynorsk i hifiblekka vår..... dette går ikke!

Dersom det skal innvies nye/yngre menesker til denne hobbyen så må det for all del ikke skrives på et ufortåelig språk, men heller dansk, svensk aller helst engelsk som alternativ til norsk. Regner også med at blant de yngre så er det flere som føler seg komfortabel med tysk og fransk fremfor nynorsk.

Østlendings-vås!

Var det alt du hadde å komme med? Prøv heller å overbevis meg om det motsatte, at flertallet av ungdom i Norge ønsker å lese nynorsk.

 

[awe]

Fin presisering, Odd J. Du setter fingeren på de aldrende audiofiles bekymring for fremtiden. Ungdom skaffer seg lydutstyr som er rimelig, praktisk og kompatibelt, men de setter samtidig pris på film og musikk via grommere saker. Verden står aldri stille, bare se på dagens salige blanding av retro og nytt, men jeg har tro på det audiofile instinkt. En liten gruppe i ethvert velstandssamfunn vil bruke tid og penger på god lyd, tror jeg. Også i overskuelig fremtid.

Det med musikkanmeldelser er vanskelig. De får svært blandet mottagelse på dette forumet, for eksempel. Fidelity satser på bidrag fra lydskribentene, og det kunne godt være at nytt blod hadde utvidet horisonten. Redaktøren pleier å si at det er bare å sende inn: En åpen, men kanskje også litt defensiv strategi.

 

[Sluket]

At ikke vi ser fler musikkannonser i et slikt blad er vel forklarlig med endring i omsetningsformen på særlig utenlandsk musikk - da sitter en igjen med stort sett norske artister som aktuelle (utenlandske kjøpes jo ofte fra nettopp utlandet..) og der er det vel kun relativt få som er økonomisk interessant å spandere annonser på. Desverre, men slik er det jo, og ikke så lett å endre.

 

[Antonsen]

Butikker som bigdipper, thegarden og spesial forretninger som f.eks. panorama og 2L kunne kanskje vært aktuelle annonsører?

 

[lydbjørn]

Fin presisering, Odd J. Du setter fingeren på de aldrende audiofiles bekymring for fremtiden. Ungdom skaffer seg lydutstyr som er rimelig, praktisk og kompatibelt, men de setter samtidig pris på film og musikk via grommere saker. Verden står aldri stille, bare se på dagens salige blanding av retro og nytt, men jeg har tro på det audiofile instinkt. En liten gruppe i ethvert velstandssamfunn vil bruke tid og penger på god lyd, tror jeg. Også i overskuelig fremtid.

Det med musikkanmeldelser er vanskelig. De får svært blandet mottagelse på dette forumet, for eksempel. Fidelity satser på bidrag fra lydskribentene, og det kunne godt være at nytt blod hadde utvidet horisonten. Redaktøren pleier å si at det er bare å sende inn: En åpen, men kanskje også litt defensiv strategi.

Har tenkt på hva du sier/skriver lenge, og sender vel inn en del musikkanmeldelser i løpet av 2011

 

[Odd J]

Godt tiltak!

Det er jo veldig mye kompetanse her på forumet og helt sikkert stor vilje til å bidra med stoff. Det er flere som sikkert kan bidra under vignetter som f.eks: "Kom i gang med klassisk; vi gir deg 100 essensielle innspillinger" - "Dypdykk i 70-tallets ukjente perler" - "jazz for nybegynnere" osv osv

Det ER en veldig hjelpsomhet ute og går blant audiofile og musikkelskere her på forumet og det kan godt Fidelity trekke veksler på.