Fidelity nr 53

[Powerpoint]

Det med musikkanmeldelser er vanskelig. De får svært blandet mottagelse på dette forumet, for eksempel. Fidelity satser på bidrag fra lydskribentene, og det kunne godt være at nytt blod hadde utvidet horisonten. Redaktøren pleier å si at det er bare å sende inn: En åpen, men kanskje også litt defensiv strategi.

Har du prøvd å sende inn noe til KV selv?
Eller er det du som er litt defensiv nå? 8)
En liten test av en dubbeditt eller fire som er litt stringent, en hjemme hos artikkel, et tema innen et segment a la hva Asbjørn gav oss eller en plateanmeldelse, og vips du er inne. Ække vanskligere enn det ser du, men det var det å ta skrittet da.
Jepp, dette er en utfordring til deg fra meg.
Og, ja jeg har hatt ting på trykk i Fidelity 3x tidligere, og lever ennå - såvidt ;D

 

[Audiophile-Arve]

Språk er viktig. For min eigen del ser eg stort på språkleg spenst, så lenge det skrivast på nynorsk.

Her snakkes det om lite rekruttering av yngre mennesker samtidig med at det evt skal skrives på fremmedspråket nynorsk i hifiblekka vår..... dette går ikke!

Dersom det skal innvies nye/yngre menesker til denne hobbyen så må det for all del ikke skrives på et ufortåelig språk, men heller dansk, svensk aller helst engelsk som alternativ til norsk. Regner også med at blant de yngre så er det flere som føler seg komfortabel med tysk og fransk fremfor nynorsk.

Eller kinesisk. Der er det verkeleg eit rekrutteringspotensiale.
Dei yngre eg har i omgangskrinsen er nok tilbøyelege til å vere etter måten ganske ueinige med deg. Det kjem sjølvsagt an på kven du snakkar om. Det utanlandske potensialet er sjølvsagt større enn kva vi har innaskjærs. Det kokar ned til problemstillingane:
- Kven er mottakar for bodskapen?
- Kva kjenner sendaren seg mest komfortabel med?

 

[Audiophile-Arve]

Det med musikkanmeldelser er vanskelig. De får svært blandet mottagelse på dette forumet, for eksempel. Fidelity satser på bidrag fra lydskribentene, og det kunne godt være at nytt blod hadde utvidet horisonten. Redaktøren pleier å si at det er bare å sende inn: En åpen, men kanskje også litt defensiv strategi.

Har du prøvd å sende inn noe til KV selv?
Eller er det du som er litt defensiv nå? 8)
En liten test av en dubbeditt eller fire som er litt stringent, en hjemme hos artikkel, et tema innen et segment a la hva Asbjørn gav oss eller en plateanmeldelse, og vips du er inne. Ække vanskligere enn det ser du, men det var det å ta skrittet da.
Jepp, dette er en utfordring til deg fra meg.
Og, ja jeg har hatt ting på trykk i Fidelity 3x tidligere, og lever ennå - såvidt ;D

Det er ein strålande ide å sende inn artiklar, både til Fidelity og andre stadar.
Kanskje kunne ein etter kvart sprengje den tradisjonelle stiloppgåva "Fortel om ein fin dings"

 

[Kaare G. Opsahl]

Til de av dere som går med en musikkanmelder i magen anbefaller jeg å bli med på albumstafetten http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,61219.0.html

God trening til Fidelity!

Meld dere på!

 

[Valentino]

Kanskje kunne ein etter kvart sprengje den tradisjonelle stiloppgåva "Fortel om ein fin dings"

Haha! Dagens! ;D

 

[Powerpoint]

Det med musikkanmeldelser er vanskelig. De får svært blandet mottagelse på dette forumet, for eksempel. Fidelity satser på bidrag fra lydskribentene, og det kunne godt være at nytt blod hadde utvidet horisonten. Redaktøren pleier å si at det er bare å sende inn: En åpen, men kanskje også litt defensiv strategi.

Har du prøvd å sende inn noe til KV selv?
Eller er det du som er litt defensiv nå? 8)
En liten test av en dubbeditt eller fire som er litt stringent, en hjemme hos artikkel, et tema innen et segment a la hva Asbjørn gav oss eller en plateanmeldelse, og vips du er inne. Ække vanskligere enn det ser du, men det var det å ta skrittet da.
Jepp, dette er en utfordring til deg fra meg.
Og, ja jeg har hatt ting på trykk i Fidelity 3x tidligere, og lever ennå - såvidt ;D

Det er ein strålande ide å sende inn artiklar, både til Fidelity og andre stadar.
Kanskje kunne ein etter kvart sprengje den tradisjonelle stiloppgåva "Fortel om ein fin dings"

Ikke sant ;D
KV har jo nesten tryglet oss om dette, samt appellerer jevnlig til oss om å få komme på besøk.
Så her er det bare å smi om man går med en liten skribent i magen.
Ta 65fingers oppfordring dere som har skrivekløe.
Fine dingser er hyggelig å lese om, men som det insinueres ikke hele tiden.
Sist nå er Asbjørns artikkel en frisk vind, og det er bare å banke på hva man opplever under tilkobling av anlegg med 10 tommeltotter, "cons and prons" mhp Sorte Koner, Bybee filter, strømrensing, forskjellige dempeplatformer, akustikk remedier osv osv.
Fremfor alt ville det vært interessant og ristet litt i platebransjen, og fremtvinge forklaringer på hvorfor du og jeg skal slite med ræva lydkvalitet fra Red Hot Chili Peppers, Rush remastering av gamle klassikere etc når vi vet at teknologien ligger til rette for at resultatet lar seg nyte via husalteret hjemme uten at blodtrykket stiger, og nødvendig "tweaking" av lytter i form av snus, kaffe og rødvin må til for og roe ned gemyttet 5 decibel 8)

 

[totte]

Flere enn jeg som ikke har fått bladet i posten ennå (Oslo)?

 

[Lieng]

Språk er viktig. For min eigen del ser eg stort på språkleg spenst, så lenge det skrivast på nynorsk.

Her snakkes det om lite rekruttering av yngre mennesker samtidig med at det evt skal skrives på fremmedspråket nynorsk i hifiblekka vår..... dette går ikke!

Dersom det skal innvies nye/yngre menesker til denne hobbyen så må det for all del ikke skrives på et ufortåelig språk, men heller dansk, svensk aller helst engelsk som alternativ til norsk. Regner også med at blant de yngre så er det flere som føler seg komfortabel med tysk og fransk fremfor nynorsk.

Eller kinesisk. Der er det verkeleg eit rekrutteringspotensiale.
Dei yngre eg har i omgangskrinsen er nok tilbøyelege til å vere etter måten ganske ueinige med deg. Det kjem sjølvsagt an på kven du snakkar om. Det utanlandske potensialet er sjølvsagt større enn kva vi har innaskjærs. Det kokar ned til problemstillingane:
- Kven er mottakar for bodskapen?
- Kva kjenner sendaren seg mest komfortabel med?

Hvor mange av Fidelitys potensielle norske lesere tror du vil foretrekke kinesisk?

 

[Audiophile-Arve]

Potensialet av lesarar vil nok auke dersom bladet kom på kinesisk. Tenk: 0,1 promille av kinesararane er ei langt større gruppe enn 1% av alle verdas bokmålsbrukarar (har du også inntrykk av at det er større prosentandel lydentusiastar mellom nynorskbrukarar enn mellom bokmålsfolk? På den andre sida har eg høyrt svært lite om samiske audiofile. Men det averterast kanskje ikkje for Sami Audio?)
I mellomtida må vi alle vere takksame over det vi får.
Til vi har lukkast å skape noko betre.

 

[Lieng]

Potensialet av lesarar vil nok auke dersom bladet kom på kinesisk. Tenk: 0,1 promille av kinesararane er ei langt større gruppe enn 1% av alle verdas bokmålsbrukarar (har du også inntrykk av at det er større prosentandel lydentusiastar mellom nynorskbrukarar enn mellom bokmålsfolk? På den andre sida har eg høyrt svært lite om samiske audiofile. Men det averterast kanskje ikkje for Sami Audio?)
I mellomtida må vi alle vere takksame over det vi får.
Til vi har lukkast å skape noko betre.

Jeg tenkte selvsagt på markedet i Norge, har aldri diskuttert utgivelse av Fidelity i Kina.

Bladet og hobbyen Hifi bør også forsøke og ikke bare rette seg mot eksisterende lydentusiaster, men forsøke og vekke interessen for gjennomsntittelig ungdom for at denne hobbyen ikke skal dø ut og da mener jeg at det å skrive på nynorsk vil skremme bort enda flere potensielle lesere av bladet.

 

[JENO]

Potensialet av lesarar vil nok auke dersom bladet kom på kinesisk. Tenk: 0,1 promille av kinesararane er ei langt større gruppe enn 1% av alle verdas bokmålsbrukarar (har du også inntrykk av at det er større prosentandel lydentusiastar mellom nynorskbrukarar enn mellom bokmålsfolk? På den andre sida har eg høyrt svært lite om samiske audiofile. Men det averterast kanskje ikkje for Sami Audio?)
I mellomtida må vi alle vere takksame over det vi får.
Til vi har lukkast å skape noko betre.

Jeg tenkte selvsagt på markedet i Norge, har aldri diskuttert utgivelse av Fidelity i Kina.

Bladet og hobbyen Hifi bør også forsøke og ikke bare rette seg mot eksisterende lydentusiaster, men forsøke og vekke interessen for gjennomsntittelig ungdom for at denne hobbyen ikke skal dø ut og da mener jeg at det å skrive på nynorsk vil skremme bort enda flere potensielle lesere av bladet.

Seriøst? Jeg trodde det første innlegget var spøkefullt ment. Musikk- og lydentusiaster er selvfølgelig oppegående folk som behersker begge målformer, uavhengig av alder.

 

[Lieng]

Potensialet av lesarar vil nok auke dersom bladet kom på kinesisk. Tenk: 0,1 promille av kinesararane er ei langt større gruppe enn 1% av alle verdas bokmålsbrukarar (har du også inntrykk av at det er større prosentandel lydentusiastar mellom nynorskbrukarar enn mellom bokmålsfolk? På den andre sida har eg høyrt svært lite om samiske audiofile. Men det averterast kanskje ikkje for Sami Audio?)
I mellomtida må vi alle vere takksame over det vi får.
Til vi har lukkast å skape noko betre.

Jeg tenkte selvsagt på markedet i Norge, har aldri diskuttert utgivelse av Fidelity i Kina.

Bladet og hobbyen Hifi bør også forsøke og ikke bare rette seg mot eksisterende lydentusiaster, men forsøke og vekke interessen for gjennomsntittelig ungdom for at denne hobbyen ikke skal dø ut og da mener jeg at det å skrive på nynorsk vil skremme bort enda flere potensielle lesere av bladet.

Seriøst? Jeg trodde det første innlegget var spøkefullt ment. Musikk- og lydentusiaster er selvfølgelig oppegående folk som behersker begge målformer, uavhengig av alder.

Oppegående.....? folk som bruker hundre tusener på elektroniske komponenter og kabler og tar dette mer seriøst enn noe annet, kødder du?

 

[CDWMcInSpots]

[...]
Bladet og hobbyen Hifi bør også forsøke og ikke bare rette seg mot eksisterende lydentusiaster, men forsøke og vekke interessen for gjennomsntittelig ungdom for at denne hobbyen ikke skal dø ut

Det er jeg enig i. Den kan lett lide samme skjebne som f.eks. radioamatørhobbyen. Den var ganske vanlig i min barndom. Det fantes en eller flere i enhver grend og ethvert nabolag, og de var lett gjenkjennelige p.g.a. antenneinstallasjonene. Det er lenge siden sist jeg så en slik.

Man/vi bør benytte de naturlige innfalsportene til/for å "fange" ungdommene. Det er tydelig at man fremdeles er interessert i musikk, hvilket man bl.a. ser av festival- og konsertbesøk og interessen for Spotify og WiMP m.m. Spotify + Facebook er visst siste skrik. Det bør videre være mulig å spille på den allmene data-/IT-interessen og -kunnskapen. Dette er verktøy yngre mennesker vokser opp med og behersker. Hifi som en natrurlig forlengelse av dette bør ha gode muligheter. Hodetelefoner har fått et stort oppsving i de senere år, drevet frem av iPod og mobiltelefoner. En betydelig andel av alle jeg møter (i de fleste årsklasser) når jeg er ute og går, har propper i ørene eller små og store hodetelefoner på hodet.

Det er altså steiner man kan bygge på hvis man er villig til å se dem, og ikke bare holde fast ved de tradisjonelle former og aktiviteter. Noen mennesker, massemedier og bransjeaktører er flinkere tll å se dette enn andre. På 1950-tallet ble hester skiftet ut med biler som viktigste transportredskap. De som ikke tok konsekvensen av dette, havnet i bakevja (tidvis høflig omtalt som en liten nisje). Etter at jeg ble voksen, ble tømmerhuggere i all vesentlighet erstattet av skogsmaskiner, skrivemaskiner av datamaskiner osv. osv.

Noen fenomener og teknologier lever videre som en nisje(interesse) på siden av hovedstrømmen, andre må for alle praktiske formål anses som forsvunnet. Hester og platespillere er slike nisjeinteresser. Skrivemaskiner, treski, minidisc, audiokasetter og audiospolebånd har neppe bruksvolum nok til å kvalifisere som en vanlig forekommende nisjeinteresse.

og da mener jeg at det å skrive på nynorsk vil skremme bort enda flere potensielle lesere av bladet.

Nå er jeg aldeles for gammel til å anses som ungdom. På den annen side er jeg oppvokst på indre østlandet, utenfor tettbygde strøk (langt utenfor nynorskens kjerneområde, og det Ivar Aasen anså som høyverdig, etter min mening hans generaltabbe), og jeg skriver konservativt bokmål.

Jeg har ingen problemer med å lese godt skrevet, rimelig normalisert nynorsk. Problemer oppstår først når noen skriver det jeg tenker på som supernynorsk eller supervestlandsk. Det er akkurat like misforstått som de som bruker sære dialektord utenfor dialektens naturlige område. Det var ikke uten grunn at Øystein Sundes Odalsreggae ble levert med ordliste på plateomslaget. Jeg antar at dette er ganske uforståelig for de som ikke har oppholds- eller fartstid i Glåmdalsområdet og helst Odalen:

http://artists.letssingit.com/oystein-sunde-lyrics-odalsreggae-kqgtbh4

Odalsreggae
Gå'sta vækja gåna, vingerskær i risjua. Klotskalle, møkkørsje - gå gartarsj. I
Hærtata hørt - håkken, hæ, håppass
Gløm itte bærkarspaan, sætt på dæ klæsslua.
Hærtata hørt - håkken, hæ, håppass
Gi'n tipper og pottitter og silsup og kønn.
Æljen har silosvans og traktor'n har hønn.
Klotskalle, møkkørsje - gå gartarsj

Skaaskøtin øbbør sjølstørt i pløkksla.
Meitmærk, kakuskælk, hælsliin høggørm
I mårrå er'n klaka, da hæver vi'n på aksla.
Meitmærk, kakuskælk, hælsliin høggørm
Tæljokse, talatrost, sulu og ælj.
Sjølstørt svigermor - dotsup i arstuen

Sveig og væærn, atal og blug.
Hæmmat åt a mor, og så fort som'n flug.

Gi ei skaupe hembrent tel en brættu sægamæga.
Hærtata hørt - håkken, hæ, håppass
Da får'n ørfløg og kværsilla og tar tå sæ håndassklea.
Hærtata hørt - håkken, hæ, håppass
og får'n itte stønner, får'n itte ti',
Klotskalle, møkkørsje - gå gartarsj
sært træfta ti kjæften på'n så hæller'u ti.
Klotskalle, møkkørsje - gå gartarsj .

Det hele rundes av etter hvert i en lystig kakofoni av dyrelyder
i takt med musikken mens koret holder på med sitt
(Hærtata hørt - håkken, hæ, håppass)
og solisten kaster ett og annet odalsuttrykk på bålet
for å holde varmen vedlike:

- Je tiss je hørte treinet taut på Disi.
- Skærvi bitte bitte?
- Je sku vøri på Disi og blesi.
- Det hæste fl'itte så fært.

Nessbu i krepsekupa hør hælj.
Sjølstørt svigermor - dotsup i arstuen
Hærtata hørt - håkken, hæ, håppass
Meitmærk, kakuskælk, hælsliin høggørm

Ordliste for innfløttere:
* gå'sta - gå avsted
* vækja gåna -
se etter om det er noe fisk i garnene vingerskær - mann fra Kongsvinger
* risju - ruse (fiskeredskap)
* hærtata hørt- halvparten av hvert
* håkken, hæ, håpass - hvem, hva, hvor bærkarspaan - barkespade n
* klæsslue - skyggelue
* tipper - tyttebær
* pottitter - poteter
* sil sup - melk, varm og rett fra juret kønn-korn
* klot - melbolle i fersk suppe
* klotskalle - alm. skjellsord
* ørsje -liten eske
* møkkørsje - alm. skjellsord
* å gå gartarsj - å gå fra gård til gård hønn-horn
* silosvans -landbruksredskap til traktor
* skaaskøtin - skadeskutt
* øbbør - abbor
* sjølstørt - selvdød
* pløkksla - plogfurene
* meitmærk - metemark
* kakuskælk - brød skalk
* hælsliin - ihjelslått
* høggørm - hoggorm
* klaka - stivfrossen
* hæver - hiver
* aksla - skulderen
* tæljokse - kjøttmeis
* talatrost - måltrost sulu-svale
* dotsup -
en dram man drikker når «æljen har døtti», dvs. når elgen er skutt.
* arstunn - nabogården eller den andre stua, dvs. dit gamlefolket
* flytter når sønnen overtar gården.
* Nessbu - mann fra Nes
* hør hælj - hver helg
* sveig - svett
* væærn - valen
* atal- ugrei
* blug- blyg
* hæmmat åt a mor - hjem til mor flug - flyr
* skaupe-øse
* brættu - vanskelig i maten
* sægamæga - skjellsord treg kar, eg. seig-miger
* ørfløg - vondt i øra
* kværsilla - hestehoste
* håndassklea - hverdagsklærne
* stønner - tid
* træft - trakt
* hælle ti - helle i
* J e tiss je hørte treinet taut på Disi -
J eg syntes jeg hørte toget tutet på Disenå.
* Skær vi bitte bitte? - Skal vi bytte bøtte?
* Je sku vøri på Disi og blesi -
Jeg skulle ha vært på Disenå og blåst (i hornmusikken)
* Det hæste fl'itte så fært? - Det haster vel ikke så veldig?

 

[CDWMcInSpots]

[...]
Seriøst? Jeg trodde det første innlegget var spøkefullt ment. Musikk- og lydentusiaster er selvfølgelig oppegående folk som behersker begge målformer, uavhengig av alder.

Oppegående.....? folk som bruker hundre tusener på elektroniske komponenter og kabler og tar dette mer seriøst enn noe annet, kødder du?

;D ;D
Meget god kommentar.

Seriøst ment:
Det er bra at i hvert fall noen av Hifisentralens brukere har (tilløp til) (kollektiv) selvinnsikt.

 

[Audiophile-Arve]

Jeg tenkte selvsagt på markedet i Norge, har aldri diskuttert utgivelse av Fidelity i Kina.

Bladet og hobbyen Hifi bør også forsøke og ikke bare rette seg mot eksisterende lydentusiaster, men forsøke og vekke interessen for gjennomsntittelig ungdom for at denne hobbyen ikke skal dø ut og da mener jeg at det å skrive på nynorsk vil skremme bort enda flere potensielle lesere av bladet.

Her er tydelegvis meiningane delte.
Skal ein skremme lesarar, er det kanskje andre verkemiddel som bør vurderast...så langt har eg fått mest positive kommentarar når eg har skrive på nynorsk.

 

[Kaare G. Opsahl]

Jeg tenkte selvsagt på markedet i Norge, har aldri diskuttert utgivelse av Fidelity i Kina.

Bladet og hobbyen Hifi bør også forsøke og ikke bare rette seg mot eksisterende lydentusiaster, men forsøke og vekke interessen for gjennomsntittelig ungdom for at denne hobbyen ikke skal dø ut og da mener jeg at det å skrive på nynorsk vil skremme bort enda flere potensielle lesere av bladet.

Her er tydelegvis meiningane delte.
Skal ein skremme lesarar, er det kanskje andre verkemiddel som bør vurderast...så langt har eg fått mest positive kommentarar når eg har skrive på nynorsk.

Nynorsk er enkelt å lese! Hvorfor skremmer det bort lesere?

 

[Lieng]

Jeg tenkte selvsagt på markedet i Norge, har aldri diskuttert utgivelse av Fidelity i Kina.

Bladet og hobbyen Hifi bør også forsøke og ikke bare rette seg mot eksisterende lydentusiaster, men forsøke og vekke interessen for gjennomsntittelig ungdom for at denne hobbyen ikke skal dø ut og da mener jeg at det å skrive på nynorsk vil skremme bort enda flere potensielle lesere av bladet.

Her er tydelegvis meiningane delte.
Skal ein skremme lesarar, er det kanskje andre verkemiddel som bør vurderast...så langt har eg fått mest positive kommentarar når eg har skrive på nynorsk.

Nynorsk er enkelt å lese! Hvorfor skremmer det bort lesere?

Engelsk, svensk og dansk er også enkelt og lese og for min del enklere en nynorsk, men poenget er ikke om man kan lese det, men å gjøre det mest mulig attraktivt for å nå flest mulig og gjerne yngre mennesker

 

[Audiophile-Arve]

Finsk og islandsk då? Er det også lettare?

 

[OMF]

[...]
Bladet og hobbyen Hifi bør også forsøke og ikke bare rette seg mot eksisterende lydentusiaster, men forsøke og vekke interessen for gjennomsntittelig ungdom for at denne hobbyen ikke skal dø ut

Det er jeg enig i. Den kan lett lide samme skjebne som f.eks. radioamatørhobbyen. Den var ganske vanlig i min barndom. Det fantes en eller flere i enhver grend og ethvert nabolag, og de var lett gjenkjennelige p.g.a. antenneinstallasjonene. Det er lenge siden sist jeg så en slik.

Man/vi bør benytte de naturlige innfalsportene til/for å "fange" ungdommene. Det er tydelig at man fremdeles er interessert i musikk, hvilket man bl.a. ser av festival- og konsertbesøk og interessen for Spotify og WiMP m.m. Spotify + Facebook er visst siste skrik. Det bør videre være mulig å spille på den allmene data-/IT-interessen og -kunnskapen. Dette er verktøy yngre mennesker vokser opp med og behersker. Hifi som en natrurlig forlengelse av dette bør ha gode muligheter. Hodetelefoner har fått et stort oppsving i de senere år, drevet frem av iPod og mobiltelefoner. En betydelig andel av alle jeg møter (i de fleste årsklasser) når jeg er ute og går, har propper i ørene eller små og store hodetelefoner på hodet.

Det er altså steiner man kan bygge på hvis man er villig til å se dem, og ikke bare holde fast ved de tradisjonelle former og aktiviteter. Noen mennesker, massemedier og bransjeaktører er flinkere tll å se dette enn andre. På 1950-tallet ble hester skiftet ut med biler som viktigste transportredskap. De som ikke tok konsekvensen av dette, havnet i bakevja (tidvis høflig omtalt som en liten nisje). Etter at jeg ble voksen, ble tømmerhuggere i all vesentlighet erstattet av skogsmaskiner, skrivemaskiner av datamaskiner osv. osv.

Noen fenomener og teknologier lever videre som en nisje(interesse) på siden av hovedstrømmen, andre må for alle praktiske formål anses som forsvunnet. Hester og platespillere er slike nisjeinteresser. Skrivemaskiner, treski, minidisc, audiokasetter og audiospolebånd har neppe bruksvolum nok til å kvalifisere som en vanlig forekommende nisjeinteresse.

og da mener jeg at det å skrive på nynorsk vil skremme bort enda flere potensielle lesere av bladet.

Nå er jeg aldeles for gammel til å anses som ungdom. På den annen side er jeg oppvokst på indre østlandet, utenfor tettbygde strøk (langt utenfor nynorskens kjerneområde, og det Ivar Aasen anså som høyverdig, etter min mening hans generaltabbe), og jeg skriver konservativt bokmål.

Jeg har ingen problemer med å lese godt skrevet, rimelig normalisert nynorsk. Problemer oppstår først når noen skriver det jeg tenker på som supernynorsk eller supervestlandsk. Det er akkurat like misforstått som de som bruker sære dialektord utenfor dialektens naturlige område. Det var ikke uten grunn at Øystein Sundes Odalsreggae ble levert med ordliste på plateomslaget. Jeg antar at dette er ganske uforståelig for de som ikke har oppholds- eller fartstid i Glåmdalsområdet og helst Odalen:

http://artists.letssingit.com/oystein-sunde-lyrics-odalsreggae-kqgtbh4

Odalsreggae
Gå'sta vækja gåna, vingerskær i risjua. Klotskalle, møkkørsje - gå gartarsj. I
Hærtata hørt - håkken, hæ, håppass
Gløm itte bærkarspaan, sætt på dæ klæsslua.
Hærtata hørt - håkken, hæ, håppass
Gi'n tipper og pottitter og silsup og kønn.
Æljen har silosvans og traktor'n har hønn.
Klotskalle, møkkørsje - gå gartarsj

Skaaskøtin øbbør sjølstørt i pløkksla.
Meitmærk, kakuskælk, hælsliin høggørm
I mårrå er'n klaka, da hæver vi'n på aksla.
Meitmærk, kakuskælk, hælsliin høggørm
Tæljokse, talatrost, sulu og ælj.
Sjølstørt svigermor - dotsup i arstuen

Sveig og væærn, atal og blug.
Hæmmat åt a mor, og så fort som'n flug.

Gi ei skaupe hembrent tel en brættu sægamæga.
Hærtata hørt - håkken, hæ, håppass
Da får'n ørfløg og kværsilla og tar tå sæ håndassklea.
Hærtata hørt - håkken, hæ, håppass
og får'n itte stønner, får'n itte ti',
Klotskalle, møkkørsje - gå gartarsj
sært træfta ti kjæften på'n så hæller'u ti.
Klotskalle, møkkørsje - gå gartarsj .

Det hele rundes av etter hvert i en lystig kakofoni av dyrelyder
i takt med musikken mens koret holder på med sitt
(Hærtata hørt - håkken, hæ, håppass)
og solisten kaster ett og annet odalsuttrykk på bålet
for å holde varmen vedlike:

- Je tiss je hørte treinet taut på Disi.
- Skærvi bitte bitte?
- Je sku vøri på Disi og blesi.
- Det hæste fl'itte så fært.

Nessbu i krepsekupa hør hælj.
Sjølstørt svigermor - dotsup i arstuen
Hærtata hørt - håkken, hæ, håppass
Meitmærk, kakuskælk, hælsliin høggørm

Ordliste for innfløttere:
* gå'sta - gå avsted
* vækja gåna -
se etter om det er noe fisk i garnene vingerskær - mann fra Kongsvinger
* risju - ruse (fiskeredskap)
* hærtata hørt- halvparten av hvert
* håkken, hæ, håpass - hvem, hva, hvor bærkarspaan - barkespade n
* klæsslue - skyggelue
* tipper - tyttebær
* pottitter - poteter
* sil sup - melk, varm og rett fra juret kønn-korn
* klot - melbolle i fersk suppe
* klotskalle - alm. skjellsord
* ørsje -liten eske
* møkkørsje - alm. skjellsord
* å gå gartarsj - å gå fra gård til gård hønn-horn
* silosvans -landbruksredskap til traktor
* skaaskøtin - skadeskutt
* øbbør - abbor
* sjølstørt - selvdød
* pløkksla - plogfurene
* meitmærk - metemark
* kakuskælk - brød skalk
* hælsliin - ihjelslått
* høggørm - hoggorm
* klaka - stivfrossen
* hæver - hiver
* aksla - skulderen
* tæljokse - kjøttmeis
* talatrost - måltrost sulu-svale
* dotsup -
en dram man drikker når «æljen har døtti», dvs. når elgen er skutt.
* arstunn - nabogården eller den andre stua, dvs. dit gamlefolket
* flytter når sønnen overtar gården.
* Nessbu - mann fra Nes
* hør hælj - hver helg
* sveig - svett
* væærn - valen
* atal- ugrei
* blug- blyg
* hæmmat åt a mor - hjem til mor flug - flyr
* skaupe-øse
* brættu - vanskelig i maten
* sægamæga - skjellsord treg kar, eg. seig-miger
* ørfløg - vondt i øra
* kværsilla - hestehoste
* håndassklea - hverdagsklærne
* stønner - tid
* træft - trakt
* hælle ti - helle i
* J e tiss je hørte treinet taut på Disi -
J eg syntes jeg hørte toget tutet på Disenå.
* Skær vi bitte bitte? - Skal vi bytte bøtte?
* Je sku vøri på Disi og blesi -
Jeg skulle ha vært på Disenå og blåst (i hornmusikken)
* Det hæste fl'itte så fært? - Det haster vel ikke så veldig?

For oss odølinger hadde det selvsagt vært greit med Fidelity på egen dialekt...., men hjelpen er aldri langt unna....
http://www.odalizer.com/

Mvh
OMF

 

[vredensgnag]

odalizer har jeg mye glede av. dagens dagbladet.

 

[Kaare G. Opsahl]

Jeg tenkte selvsagt på markedet i Norge, har aldri diskuttert utgivelse av Fidelity i Kina.

Bladet og hobbyen Hifi bør også forsøke og ikke bare rette seg mot eksisterende lydentusiaster, men forsøke og vekke interessen for gjennomsntittelig ungdom for at denne hobbyen ikke skal dø ut og da mener jeg at det å skrive på nynorsk vil skremme bort enda flere potensielle lesere av bladet.

Her er tydelegvis meiningane delte.
Skal ein skremme lesarar, er det kanskje andre verkemiddel som bør vurderast...så langt har eg fått mest positive kommentarar når eg har skrive på nynorsk.

Nynorsk er enkelt å lese! Hvorfor skremmer det bort lesere?

Engelsk, svensk og dansk er også enkelt og lese og for min del enklere en nynorsk, men poenget er ikke om man kan lese det, men å gjøre det mest mulig attraktivt for å nå flest mulig og gjerne yngre mennesker

Hvorfor skremmer man bort yngre lesere med nynorsk?

 

[Lieng]

Finsk og islandsk då? Er det også lettare?

Ikke for meg. Antagelig ikke for den gjennomsnittelige unge nordmann heller, hvordan det?

Nå er det vel ikke så relevant med Finsk og Islandsk da det i dag ikke selges Hifi blader fra disse landene i Norge mens blader fra England, USA, Sverige og Danmark som jeg nevnte har vært/er solgt her.

 

[CDWMcInSpots]

[...]
Det var ikke uten grunn at Øystein Sundes Odalsreggae ble levert med ordliste på plateomslaget. Jeg antar at dette er ganske uforståelig for de som ikke har oppholds- eller fartstid i Glåmdalsområdet og helst Odalen:

http://artists.letssingit.com/oystein-sunde-lyrics-odalsreggae-kqgtbh4

Odalsreggae
[...]

For oss odølinger hadde det selvsagt vært greit med Fidelity på egen dialekt...., men hjelpen er aldri langt unna....
http://www.odalizer.com/

http://www.vaggen.net/odalizer/

Odalizer [...]
Konsept og støtte: Øyvind Borgenholt. Takk til: Erik Danielsen, Øystein Winge, Bjørn Konestabo og Asgeir Østli

Jeg kjente Asgeir Østli en gang i tiden.

 

[CDWMcInSpots]

odalizer har jeg mye glede av. dagens dagbladet.

Eksempelet bekrefter mitt tidligere inntrykk av at Odalizer og jeg ikke alltid er like enige om hvordan det bør skrives i forhold til min erfaring med uttalen. Dessuten hadde den i hvert fall tidligere en god del mangler/hull.

 

[Odd J]

Potensialet av lesarar vil nok auke dersom bladet kom på kinesisk. Tenk: 0,1 promille av kinesararane er ei langt større gruppe enn 1% av alle verdas bokmålsbrukarar (har du også inntrykk av at det er større prosentandel lydentusiastar mellom nynorskbrukarar enn mellom bokmålsfolk? På den andre sida har eg høyrt svært lite om samiske audiofile. Men det averterast kanskje ikkje for Sami Audio?)
I mellomtida må vi alle vere takksame over det vi får.
Til vi har lukkast å skape noko betre.

Jeg tenkte selvsagt på markedet i Norge, har aldri diskuttert utgivelse av Fidelity i Kina.

Bladet og hobbyen Hifi bør også forsøke og ikke bare rette seg mot eksisterende lydentusiaster, men forsøke og vekke interessen for gjennomsntittelig ungdom for at denne hobbyen ikke skal dø ut og da mener jeg at det å skrive på nynorsk vil skremme bort enda flere potensielle lesere av bladet.

Seriøst? Jeg trodde det første innlegget var spøkefullt ment. Musikk- og lydentusiaster er selvfølgelig oppegående folk som behersker begge målformer, uavhengig av alder.

Enig med sistemann. Det blir for dumt å si at både svensk, dansk og engelsk er uproblematisk, mens nynorsk er uforståelig. Det handler om (u)vilje. Husmannsånden er aldri sterkere tilstede enn når man forakter sitt eget. Når jeg lekte Sylfest (Programleder i kulturprogrammet Språkteigen og innehaver av en sober og elegant nynorsk språkføring) og rettet på Arve i et tidligere innlegg, så var det i all vennskapelighet, ikke for å henge ut hverken han eller nynorsken. Selv om det ikke ser sånn ut her jeg knotrer i vei på et noe støvete bokmål i kansellistil, har jeg en dialekt mye nærmere nynorsken. Så det var språkøret mitt som sa fra.

Hifi er en dannelsereise. Man utvider horisonter, musikalsk og på andre måter. Visst forstår vi det skrevne ord både på bokmål, nynorsk, svensk og dansk. Det handler om respekt for og nyfikenhet og interesse for andre innfallsvinkler/bakgrunner.Som adderer seg i begrepet berikende.

 

[CDWMcInSpots]

Engelsk, svensk og dansk er også enkelt og lese og for min del enklere en nynorsk, men poenget er ikke om man kan lese det, men å gjøre det mest mulig attraktivt for å nå flest mulig og gjerne yngre mennesker

Det er godt mulig at dansk oppleves som enklere for mange bokmålsbrukere enn nynorsk, selv om dansk har en del ord og vendinger som man er nødt til å lære for å forstå dansk skikkelig. Ditto for kulturell (kontekst)kompetanse.

Svensk er det langt verre med. De som er oppvokst med svensk TV og radio eller har bodd nær svenskegrensen, opplever ofte svensk som enkelt. Selv hører jeg til denne kategorien, men jeg har måttet hjelpe både min far og min bror med å forstå svensk selv om de har bodd på akkurat de samme stedene som meg. Det er mulig at dette skyldes ulikt språkøre eller språkinteresse. Jeg har dessuten flere ganger hørt om vestlendinger som finner svensk vanskelig og heller vil ha teksten på engelsk.

Det er sagt av andre at nordmenn er gode til å forstå dansk skriftlig og svensk muntlig, men har (større) problemer med det motsatte. Det tror jeg er en god observasjon.

Jeg anser meg selv som rimelig god i engelsk. Det er delvis en dyd av nødvendighet med IT som yrke. Det siste året har jeg dessuten hatt en sjef som forstår norsk såpass dårlig at det beste valget var å begynne å snakke engelsk. Allikevel innser jeg at jeg alltid vil beherske og forstå norsk bokmål best, og deretter antagelig, i synkende rekkefølge, (normalisert/regulær) nynorsk, dansk (skriftlig), svensk, dansk (muntlig), engelsk og tysk. Dette skyldes antagelig en rekke faktorer inkl. kulturell innsikt. Forståelsen vil antagelig variere noe etter tema. Det er f.eks. mulig at min IT-engelsk er bedre enn min IT-svensk (har dog aldri forsøkt å sjekke dette).


Tillegg:
Det ble for en del år siden utgitt en kandinavisk ordbok med vanlige ord og begreper som var forskjellige på dansk, norsk og/eller svensk, enten fordi ordene var forskjellige eller fordi like ord hadde forskjellig betydning. Den var riktig fin. Jeg fant den ikke nå med et raskt nettsøk, men jeg fant bl.a.:

• Tvärslå: http://ordbok.nada.kth.se/
• Skandinavisk ordbog: http://www.nada.kth.se/skandlexikon/
• Nordiske ordbøker: http://www.norden.no/ordbok.html

 

[Lieng]

Potensialet av lesarar vil nok auke dersom bladet kom på kinesisk. Tenk: 0,1 promille av kinesararane er ei langt større gruppe enn 1% av alle verdas bokmålsbrukarar (har du også inntrykk av at det er større prosentandel lydentusiastar mellom nynorskbrukarar enn mellom bokmålsfolk? På den andre sida har eg høyrt svært lite om samiske audiofile. Men det averterast kanskje ikkje for Sami Audio?)
I mellomtida må vi alle vere takksame over det vi får.
Til vi har lukkast å skape noko betre.

Jeg tenkte selvsagt på markedet i Norge, har aldri diskuttert utgivelse av Fidelity i Kina.

Bladet og hobbyen Hifi bør også forsøke og ikke bare rette seg mot eksisterende lydentusiaster, men forsøke og vekke interessen for gjennomsntittelig ungdom for at denne hobbyen ikke skal dø ut og da mener jeg at det å skrive på nynorsk vil skremme bort enda flere potensielle lesere av bladet.

Seriøst? Jeg trodde det første innlegget var spøkefullt ment. Musikk- og lydentusiaster er selvfølgelig oppegående folk som behersker begge målformer, uavhengig av alder.

Enig med sistemann. Det blir for dumt å si at både svensk, dansk og engelsk er uproblematisk, mens nynorsk er uforståelig. Det handler om (u)vilje. Husmannsånden er aldri sterkere tilstede enn når man forakter sitt eget. Når jeg lekte Sylfest (Programleder i kulturprogrammet Språkteigen og innehaver av en sober og elegant nynorsk språkføring) og rettet på Arve i et tidligere innlegg, så var det i all vennskapelighet, ikke for å henge ut hverken han eller nynorsken. Selv om det ikke ser sånn ut her jeg knotrer i vei på et noe støvete bokmål i kansellistil, har jeg en dialekt mye nærmere nynorsken. Så det var språkøret mitt som sa fra.

Hifi er en dannelsereise. Man utvider horisonter, musikalsk og på andre måter. Visst forstår vi det skrevne ord både på bokmål, nynorsk, svensk og dansk. Det handler om respekt for og nyfikenhet og interesse for andre innfallsvinkler/bakgrunner.Som adderer seg i begrepet berikende.

Hva Hifi er blir opp til hver enkelt å vurdere. For min del er det kun nødvendige komponenter som trengs for å få en musikkopplevelse, kun en luksus som absolutt ikke er nødvendig, men svært behagelig.

Også mulig det er dumt for enkelte at jeg foretrekker å lese engelsk, svensk og dansk en nynorsk, men nå blir det tross alt solgt mer hifilektyre på engelsk, svensk og dansk enn nynorsk og jeg er mer vant med å lese dette en nynorsk som det begynner å bli en del år siden jeg leste under tvang på gymnaset.

Det handler heller ikke om hva man klarer å forstå, men hva man ønsker å lese! Hifi er som nevnt for egen del kun en luksus og ikke noe jeg er tvunget til å kjøpe og lese. Det må derfor være mest mulig attraktivt for å få solgt bladene da det å lese om komponentene er langt mindre interessant en å høre på anlegget.

 

[Barbaresco]

Håper vi ikke alle må gå over til engelsk med det første!
Her er "Pål sine høner" via Google oversetter (særlig sistelinja ble bra):

Paul's chickens out on the hill dropped,
hen so easily over mounds leap.
Paul could well of him denying emma:
Fox was out with a brush so long.
/: Cluck, cluck, cluck! said the hen on Haugom. : /
Paul, he ran and rengde with augom:
No Thu I do not come home to eat her mother!

 

[Lieng]

Håper vi ikke alle må gå over til engelsk med det første!
Her er "Pål sine høner" via Google oversetter (særlig sistelinja ble bra):

Paul's chickens out on the hill dropped,
hen so easily over mounds leap.
Paul could well of him denying emma:
Fox was out with a brush so long.
/: Cluck, cluck, cluck! said the hen on Haugom. : /
Paul, he ran and rengde with augom:
No Thu I do not come home to eat her mother!

Jeg er nesten helt sikker på at skribenter i hifimagasiner ikke benytter google translate, i så fall dersom de er så inkompentente bør de få sparken umiddelbart

 

[Audiophile-Arve]

Det er ikkje så mange hifiskribentar at vi kan sparke nokon av dei. (Når dei jobbar på dugnad er det vanskeleg å sparke dei uansett..)

 

[zimon]

Det er ikkje så mange hifiskribentar at vi kan sparke nokon av dei. (Når dei jobbar på dugnad er det vanskeleg å sparke dei uansett..)

Er det ingen som har bladet som ”attåtnæring”?

Norsk språk: Bare for å tone flagg i "språkstriden" som har manifestert seg her, så nevner jeg at jeg koser meg med Dag og Tid hver helg og at jeg mener at for eksempel filosofi på norsk "klinger bedre" på nynorsk enn andre mål.

Engelsk: Er det utenkelig å se for seg at Fidelity gradvis bringer noen innslag på engelsk, fler og fler over tid, uten å miste for mange norsklesende lesere på veien samtidig som man vinnere nye engelsklesende (inklusiv noen svensker og dansker som kanskje vil fortrekke engelsk over norsk)?

 

[Audiophile-Arve]

Det er ikkje så mange hifiskribentar at vi kan sparke nokon av dei. (Når dei jobbar på dugnad er det vanskeleg å sparke dei uansett..)

Er det ingen som har bladet som ”attåtnæring”?

Norsk språk: Bare for å tone flagg i "språkstriden" som har manifestert seg her, så nevner jeg at jeg koser meg med Dag og Tid hver helg og at jeg mener at for eksempel filosofi på norsk "klinger bedre" på nynorsk enn andre mål.

Engelsk: Er det utenkelig å se for seg at Fidelity gradvis bringer noen innslag på engelsk, fler og fler over tid, uten å miste for mange norsklesende lesere på veien samtidig som man vinnere nye engelsklesende (inklusiv noen svensker og dansker som kanskje vil fortrekke engelsk over norsk)?

No er eg kanskje ein smule subjektiv, men er det ikkje slik at hifipreik er best på nynorsk? Kanskje ikkje for engelskmenn og slikt, men sånn elles....
Kanskje de hugsar Audiophile, det franske tidsskriftet? Det var nok ikkje så godt som TAS, men til gjengjeld skreiv dei ganske bra, sa mine fransktalande vener. Eg avgrensa meg til å sjå på bilda, og der er Knut Vadseth best. Basta!

 

[CDWMcInSpots]

[...]
Engelsk: Er det utenkelig å se for seg at Fidelity gradvis bringer noen innslag på engelsk, fler og fler over tid, uten å miste for mange norsklesende lesere på veien samtidig som man vinnere nye engelsklesende (inklusiv noen svensker og dansker som kanskje vil fortrekke engelsk over norsk)?

Tro det eller ei, men det finnes faktisk ganske mange nordmenn som ikke er så veldig stive i engelsk (noen har som nevnt også problemer med svensk). De klarer seg kanskje på en ferietur, men finner det vanskelig eller i hvert fall (meget) slitsomt, å lese engelsk tekst og får i beste fall ikke med seg nyansene, kun grovinnholdet. Min tysklesning har forfalt til dette nivået (det tar tid).

Dansker bør kunne lese konservativt bokmål uten (vesentlige) problemer. Det er muligens noe tyngre for svensker, men jeg tror at det finnes mange svensker som leser norsk bedre enn de leser engelsk.

Jeg tror at Fidelitys suksess skyldes at de skriver på norsk om det som er tilgjengelig i Norge og Skandinavia. Engelske og særlig amerikanske tidsskrifter har ikke samme relevans (for de fleste) p.g.a. ulik varetilgjengelighet, annen prisstruktur m.m.

Dessuten: Hvorfor startet dette nynorskbråket? Fidelity publiserer da vel sjelden nynorsk utover det Skillbrei skrev en gang i tiden(?)

 

[Grumpy]

Det forundrer meg at "språk-bruken" opptar mer spalteplass i kommentarene til Fidelity 53 enn faglig innhold.
- Eller er det bare meg som ikke klarer å skille det vesentlige fremfor det uvesentlige?

:

Med beste hilsner fra København!

 

[Kaare G. Opsahl]

Det forundrer meg at "språk-bruken" opptar mer spalteplass i kommentarene til Fidelity 53 enn faglig innhold.
- Eller er det bare meg som ikke klarer å skille det vesentlige fremfor det uvesentlige?

:

Med beste hilsner fra København!

Godt poeng Grumpy. det er noen som sliter voldsomt med å lese nynorsk og derfor bruker denne tråden for å få utløp for det raseriet som det skaper. håper du har det fantastisk i Køben forresten

 

[zimon]

[...]
Engelsk: Er det utenkelig å se for seg at Fidelity gradvis bringer noen innslag på engelsk, fler og fler over tid, uten å miste for mange norsklesende lesere på veien samtidig som man vinnere nye engelsklesende (inklusiv noen svensker og dansker som kanskje vil fortrekke engelsk over norsk)?

Tro det eller ei, men det finnes faktisk ganske mange nordmenn som ikke er så veldig stive i engelsk (noen har som nevnt også problemer med svensk). De klarer seg kanskje på en ferietur, men finner det vanskelig eller i hvert fall (meget) slitsomt, å lese engelsk tekst og får i beste fall ikke med seg nyansene, kun grovinnholdet. Min tysklesning har forfalt til dette nivået (det tar tid).

Godt poeng, det tenkte jeg ikke på. Eller, rettere sagt, tanken om hvor mange som snakker og leser engelsk i Norge i dag var jeg innom. Men altså med motsatt fortegn. Men du har jo rett. Kjenner flere selv som ikke føler seg stødig nok i engelsk til frivillig å gi seg i kast med språket. Å få dem til å kjøpe et blad bare for å se på bildene tror jeg ellers blir tøft. Slikt er nok forbeholdt de særlig interesserte . Vanskelig nok å få dem til å abonnere på et blad på norsk som handler om noe som overhodet ikke interesserer dem.

Dog, klarer ikke helt å gi slipp på tanken: Hva med en årlig særutgave?: "Fidelity, annual edition - Scandinavian Hifi-reviews 2011" Bladet trenger vel flere annonsører...eller?

 

[LydMekk]

Vil heller ha artikler på engelsk enn nynorsk for min del. Vi burde ha ett skriftspråk i dette landet, bokmål. Hva man snakker (e.g. dialekter) trenger ikke ha relevans til skriftspråket.

En annen ting: sitter med en fornemmelse av at Vadseth skrev testen av Marten Coltrane (den nye) som en venstrehåndsoppgave. Hvor vanskelig er det å låne et par skikkelige forsterkere når man vet man skal teste høyttalerne? F.eks. Hegels 30-blokker som Myrvold testet? Han burde heller ha avventet testen.

Kurt Lassen skrev en DAC-test litt lengre bak. Samme ventrehåndsarbeidet. Hyggelig å høre musikk på den ja, men hvor er beskrivelsen av lydsignaturen på boksen f.eks.?

Jeez....

 

[Zomby_Woof]

Har nynorsk blitt temaet, nå?

Jeg leser gjerne nynorsk, spesielt hvis Arve skriver. Men jeg vil helst slippe å skrive nynorsk. Jeg leser forresten gjerne engelsk også, i HiFi News, for eksempel.

 

[impulse]

Vil heller ha artikler på engelsk enn nynorsk for min del. Vi burde ha ett skriftspråk i dette landet, bokmål. Hva man snakker (e.g. dialekter) trenger ikke ha relevans til skriftspråket.

En annen ting: sitter med en fornemmelse av at Vadseth skrev testen av Marten Coltrane (den nye) som en venstrehåndsoppgave. Hvor vanskelig er det å låne et par skikkelige forsterkere når man vet man skal teste høyttalerne? F.eks. Hegels 30-blokker som Myrvold testet? Han burde heller ha avventet testen.

Kurt Lassen skrev en DAC-test litt lengre bak. Samme ventrehåndsarbeidet. Hyggelig å høre musikk på den ja, men hvor er beskrivelsen av lydsignaturen på boksen f.eks.?

Jeez....

Lydmekk, om du hadde lest hele redaktørens Coltrane-omtale, ville du sett at den er prøvd med forsterkere fra DarTzeel, Hegel (joda, blokkene Jan prøvde!), Audio Research, Devialet, Mark Levinson og i alle fall en til. Og at andre del av soga kommer i neste nummer. Ta på deg lesebrillene og pust med magen!

 

[sundkoien]

For å skifte litt vinkel....:

Testen av "luksus" budsjett-stativhøyttalere(artig tittel) var jo egentlig spennende lesing, men legger merke til at å benytte samme kilde/forsterker til samtlige høyttalere kan slå mer eller mindre heldig ut.
De fleste som har fulgt med en stund vet at f.eks ProAc Tablette trenger et ordentlig spark bak for å "synge", og dette kom også fram som en kommentar fra en av testerne. Kanske de ikke burde skåret alle over samme kam?
Eller hva mener dere?

M