USA må få kontroll på statsfinansene, og det haster
Dette er en god artikkel som peker på mye interessant, både hvordan Kina utnytter det internasjonale handelssystemet o kostandene (dollarkursen) ved å være en internasjonal referansevaluta. Som ikke er å si det samme som at alt Trump gjør er gode løsninger på dette.
"USAs president Donald Trumps mange utspill skaper forvirring og frustrasjon. For å forstå hva som skjer, må vi erkjenne de økonomiske realitetene USA står overfor:
- USA har for stort underskudd på statsbudsjettet og må redusere utgiftene.
- Kina har ingen plan om å oppfylle de løfter som lå til grunn for inntreden i Verdens handelsorganisasjon (WTO).
- Byrden av å tilby verden reservevaluta har økt i takt med at andre land vokser.
- Kina og dets allierte utfordrer USAs makt på en lang rekke områder.
- USAs allierte har ikke oppfylt sine forpliktelser om å bruke 2 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar
- USA har akseptert at andre land har høyere tollsatser enn de har, frem til nå.
Om ikke USA tar grep for å få kontroll med sine økonomiske utfordringer, vil USAs sikkerhetsgaranti forvitre. USA må endre kurs, enten vi liker det eller ikke."
Punktene utdypes i artikkelen. Noen interessante poenger, spesielt ift Kina er nevnt under. Her trenger vi en realitetsorientering også i Norge!.
"Hvert år siden Kina ble medlem av WTO i 2001, har den amerikanske Kongressen evaluert handelsforholdet til Kina. Kina lovet å følge WTO-spillereglene, noe det i praksis har vist at de ikke ønsker å gjøre. I evalueringen til Kongressen fra 2024 advares det om at Kina går i retning av en «rovdyr»-strategi.
Det betyr at Kina bruker alle virkemidler fra subsidier, valutakursmanipulasjon, statlig kapital og garantier til industrispionasje for å utkonkurrere andre lands bedrifter. Stadig flere bransjer domineres nå totalt av Kina. Det er tverrpolitisk enighet om at Kina har utnyttet USA. Derfor økes tollsatsene på import fra Kina.
Å stille valuta tilgjengelig som reservevaluta gir noen fordeler, men det har også noen kostnader. Når verdensøkonomien vokser, trengs det mer reservevaluta. Sentralbankene kjøper mer amerikanske dollar (USD), og prisen på USD går opp.
I turbulente tider søker kapitalen til en trygg havn i USA, og USD styrker seg, slik man så under koronapandemien, da det norske finansmarkedet frøs til is før den amerikanske sentralbanken tilførte nødvendig likviditet.
I økonomiske kriser er det fortsatt USD som teller. Og når USD styrker seg, svekkes amerikanske bedrifters konkurransekraft. Kina på sin side holdt valutakursen relativt stabil og bidro dermed ikke til den naturlige balanseringen av verdens handelssystem, slik det var tenkt."
