Politikk, religion og samfunn Finanskrisen

[erato]

Tja. Vettet styrer hvordan man vurderer sine valgmuligheter.

 

[weld77]

Jeg er spent på hva som skjer til høsten når folk kommer hjem fra ferie og ser hva MasterCard og andre har å si om saken samtidig som at denne renteøkningen slår inn om en seks ukers tid. Nå er jeg riktig nok overrasket over at ting ikke i større grad har raknet allerede, men før eller siden så skjer det vel noe og det er også vanskelig å se hvordan lønnsveksten skal avta så lenge arbeidsmarkedet er såpass stramt som det er nå.

I beste fall så roer det seg, inflasjonen går nedover og Norges Bank kan kanskje etter hvert vurdere å sette ned styringsrenten igjen. Alterantivt blir det en del konkurser, kanskje en del utlånstap til bedriftskunder i bankene og boligprisfall.

Det er i alle fall spennende tider. Den norske pesetasen klarte å styrke seg i ca 20 timer etter renteøkningen i går. Nå er den betydelig svakere enn den var før rentemøtet.

 

[Asbjørn]

Ja, hvordan var det igjen med det statsbudsjettet? Måtte kutte i en rekke gode formål, løpe fra egne valgløfter og skrive ut nye skatter med tilbakevirkende kraft, alt for å unngå fler renteøkninger? Noe med «vanlige folks tur», var det ikke?

 

[oen]

Vedom.

 

[jane]

Neste år, hvis kronekursen fortsetter den veien den har retning, så blir nok St Tropez og Monaco byttet ut med Visby og Kneippbyn.

 

[weld77]

Denne er ganske morsom, en type på twitter som har som tradingstrategi å gjøre det motsatte av hva som står på forsiden av The Economist (eller The Times) når det er noe av sorten man kan handle på. Gått ganske bra så langt. Han finner det insrumentet han mener er best egnet til å uttrykke det motsatte synet, setter på en handel og så er regelen at handelen skal holdes et år før den stenges.

Fondet hans, som er et tullefond og ikke eksisterer på ordentlig, heter "Magazine cover capital"



Ikke alle tickerene som er helt opplagte

ZROZ - fond som investerer i amerikask statsgjeld med lengst løpetid, TLT er langt på vei det samme
IEF - fond som holder amerikansk statsgjeld med 7-10 års løpetid
KRE - fond som investerer i regionale banker i USA
EWG - indeksfond med tyske aksjer
XHB- fond eksponert mot amerikanske boligbyggere
KSA - saudi-arabisk aksjeindeks
SHCOMP - shanghai composite, kinesisk aksjeindeks
W1 - future på hvete
TY1 - future på amerikansk stat med 7-10 års løpetid
FNS1 - Future på FANG+, altså på aksjene i amerikanse teknologigianter

 

[Dr_BASS]

Det er en ganske god strategi for det meste egentlig, gjør det motsatte av hva media sier for media er stort sett bare tull allikevel

 

[Dr_BASS]

 

[weld77]

Det har i UK, som i de langt flleste land, vært fullt mulig å få lang fastrente på boliglånet sitt om man ville, men det ville jo ikke folk, i alle fall ikke for mer enn et par år. USA har sånn sett et greiere system, der tar man 30 års fastrente og så vet man at man aldri vil betale mer enn det. Dersom rentenivået skulle falle så kan man refinansiere til en lavere rente. Dette opsjonen er selvsagt ikke gratis, men man vet i det man tar opp et boliglån hva man i verste fall i nominelle termer skal betale de neste 30 årene.

Man kan si mye rart om hva sentralbanker i verden har gjort de siste 10-15 årene, men folk har helt frivillig makset lånerammene sine for å kjøpe stadig mer bolig basert på en hellig overbevisning om at boligpriser kun kan gå oppover for alltid og man følgelig bør kjøpe mest mulig bolig finansiert med så mye gjeld det er mulig å pådra seg.

 

[Dr_BASS]

poenget er jo at rentene relativt har steget mye mer enn noen sinne. Folk har ikke kunne tilpasset seg renteøkningen.
Dessuten er jo fastrente tilbudene i Norge en vits, du mister all fleksibilitet, greit hvis du har etablerte former og funnet ditt drømmehus. Verre hvis du er et annet sted i livet. Legg til sinnsyke priser på bolig.
Hvis du låner 5x års inntekta de så vil vel 10% effektiv rente spise opp omtrent hele lønna de etter skatt.
Lett å være etterpåklok, men det er faktum at de fleste mennesker ønsker og trenger et tak over hodet.

 

[weld77]

Dessuten er jo fastrente tilbudene i Norge en vits, du mister all fleksibilitet

Tullball. Det er mye enklere å flytte fastrentelån i Norge enn i USA. I USA følger lånet boligen. Har du et svært gunstig lån mister du det om du flytter, det gjør du ikke i Norge.

I Norge kan du også selv bestemme andelen fast og løpetiden på det du vil ha, riktig nok i praksis maks 10 år fast.

 

[Dr_BASS]

sikkerheten er jo knyttet opp i boligen i Norge også så du kan jo ikke flytte lånet hvis du selger huset og kjøper noe nytt.
Mitt eneste alternativ var å kjøpe meg ut av lånet ved overkurs/underkurs

 

[weld77]

sikkerheten er jo knyttet opp i boligen i Norge også så du kan jo ikke flytte lånet hvis du selger huset og kjøper noe nytt.
Mitt eneste alternativ var å kjøpe meg ut av lånet ved overkurs/underkurs

Ja,men om du må betale overkurs så betyr det at du kan inngå ny fastrenteavtale på lavere rente. Og ved underkurs får du betalt ut det du har tjent. I Sverige er det visstnok slik at man kun må betale inn om man er i minus men man ikke får utbetalt om man er i pluss.

 

[Asbjørn]

poenget er jo at rentene relativt har steget mye mer enn noen sinne. Folk har ikke kunne tilpasset seg renteøkningen.
Dessuten er jo fastrente tilbudene i Norge en vits, du mister all fleksibilitet, greit hvis du har etablerte former og funnet ditt drømmehus. Verre hvis du er et annet sted i livet. Legg til sinnsyke priser på bolig.
Hvis du låner 5x års inntekta de så vil vel 10% effektiv rente spise opp omtrent hele lønna de etter skatt.
Lett å være etterpåklok, men det er faktum at de fleste mennesker ønsker og trenger et tak over hodet.

La meg gjette: Du var ikke med under boligkrakket på tidlig 1990-tall med boliglånsrenter på 17 % og deromkring? Vi så noen komme i skvis da. Lånesaldo høyere enn verdien av boligen etter prisfallet er ikke morsomt, spesielt ikke om man også mister jobben. Min tommelfingerregel er fortsatt at en million i lån betyr 10000 i månedlig utgift. Om du ikke er i stand til å betale det risikerer du å måtte bråselge på lave priser, og i de fleste privatøkonomier vil det innebære konsekvenser for resten av livet. Heller trekke 10000 pr million i lån fra lønnskontoen hver måned uansett rentesats, betale lån og avdrag, og overføre resten til sparekonto. Man behøver ikke kjøpe drømmeboligen på beste Vestkant før man har råd til det.

 

[Tweedjakke]

Man kan si mye rart om hva sentralbanker i verden har gjort de siste 10-15 årene, men folk har helt frivillig makset lånerammene sine for å kjøpe stadig mer bolig basert på en hellig overbevisning om at boligpriser kun kan gå oppover for alltid og man følgelig bør kjøpe mest mulig bolig finansiert med så mye gjeld det er mulig å pådra seg.

Dette er jo ikkje feil, men «folk» har gjort dette delvis ut frå det dei har oppfatta som sunn (eller: vanleg) fornuft, «slik gjer vi det». «Boligkarriære» og alt det der. Pengar i banken er tull, hus på tomt bra. «Gjeldfri» er gamle tankar.

Altså, eg vil ikkje frikjenna folk for personleg ansvar, men peika på at mange av dei som har drive opp bustadmarknaden til det absurde kanskje har opplevd at dei var «flinke og ansvarlege samfunnsborgarar», ikkje at dei har lagt Mastercard-et i baren.

 

[otare]

Jeg reagerer litt på dette snakket om sinnsyke priser på bolig i Norge. Å kjøpe leilighet er dyrt, men hvordan er husprisene i Norge relativt til inntekt i forhold til andre land?
Jeg har jo ikke den store oversikten over hva leiligheter koster andre steder, men jeg så nettopp på en leilighet i et nytt felt i utkanten av Praha. 150 m2 med 3 soverom. 45 millioner CZK. Riktignok enn toppleilighet, men mindre leiligheter i samme kompleks er ikke akkurat billige de heller. 70 m2 med 2 soverom koster rundt 14 mill CZK. Snittlønn her var i 2021 rundt 38 000 CZK før skatt. Inflasjon på rundt 15%.
Jeg kjenner et legepar her nede. De leier en leilighet fordi de ikke har råd til å kjøpe noe.

Nå er det jo ikke noe trøst at det er verre andre steder, men det kan jo være lurt å ha litt perspektiv når man skriver.

PS: Priset også nettopp en BMW i5 her nede. Den minste modellen som med litt ekstra utstyr i Norge koster rundt 800 000 koster her nede over 2 mill CZK.

 

[Hardingfele]

Jeg reagerer litt på dette snakket om sinnsyke priser på bolig i Norge. Å kjøpe leilighet er dyrt, men hvordan er husprisene i Norge relativt til inntekt i forhold til andre land?
Jeg har jo ikke den store oversikten over hva leiligheter koster andre steder, men jeg så nettopp på en leilighet i et nytt felt i utkanten av Praha. 150 m2 med 3 soverom. 45 millioner CZK. Riktignok enn toppleilighet, men mindre leiligheter i samme kompleks er ikke akkurat billige de heller. 70 m2 med 2 soverom koster rundt 14 mill CZK. Snittlønn her var i 2021 rundt 38 000 CZK før skatt. Inflasjon på rundt 15%.
Jeg kjenner et legepar her nede. De leier en leilighet fordi de ikke har råd til å kjøpe noe.

Nå er det jo ikke noe trøst at det er verre andre steder, men det kan jo være lurt å ha litt perspektiv når man skriver.

PS: Priset også nettopp en BMW i5 her nede. Den minste modellen som med litt ekstra utstyr i Norge koster rundt 800 000 koster her nede over 2 mill CZK.

Det har skjedd ting i Praha.
Var der på 1990-tallet på et oppdrag og bodde på U Krale Karla. Ble tilbudt å kjøpe nabogården for under 100' dollar. Hele gården, fra stor kjeller med "gotiske" buer, til takterrassen noen etasjer over. Undres hvordan livet ville fortsatt om jeg hadde slått til på det. Var helt legitimt, sertifisert og opprinnelig eier (ikke en beslaglagt eiendom under kommunistregimet) og fantastisk utsikt over byen.

Tsjekkia er stort og har nå en dynamisk økonomi, det reflekteres vel i prisutviklingen.

 

[BeetleBug]

Vi som reiser til hifimessen i Warszawa betaler nå norske priser på hotellet. Ikke noe problem for oss men tenker at dette er ugreit for en del Polakker. I 2018 betalte jeg 750 for en natt inkl frokost.

 

[otare]

Husene der er jo gamle, og det hadde kostet en smule å sette dem i stand. På den tiden var det sikkert også regulerte husleier der. I dag ville ikke det huset vært direkte billig. Nærmeste nabo til slottet spiller vel litt inn, men problemer med parkering og mye turisttrafikk i nabolaget.
Det er klart at Praha er et pressområde og husprisene der reflekterer ikke de generelle husprisene i Tsjekkia. BTW: En direktør i et firma her nede bor i et hus firmaet leier i Pruhonice rett utenfor Praha. Relativt "posh" strøk. Leiepris? 120 000 CZK i måneden!
Det har forøvrig blitt dyrt for nordmenn her nede nå, men det er jammen ikke billig for tsjekkerne heller. Det er vel ca 35% dyrere for en nordmann å dra hit nå enn det var i fjor (15% inflasjon og 20-25% svakere NOK). Glad jeg kjøpte leilighet her tidlig på 2000-tallet.

 

[weld77]

Dette er jo ikkje feil, men «folk» har gjort dette delvis ut frå det dei har oppfatta som sunn (eller: vanleg) fornuft, «slik gjer vi det». «Boligkarriære» og alt det der. Pengar i banken er tull, hus på tomt bra. «Gjeldfri» er gamle tankar.

Altså, eg vil ikkje frikjenna folk for personleg ansvar, men peika på at mange av dei som har drive opp bustadmarknaden til det absurde kanskje har opplevd at dei var «flinke og ansvarlege samfunnsborgarar», ikkje at dei har lagt Mastercard-et i baren.

Det er jo mye en kulturgreie og man blir farget av omgivelsene sine og bolig har vært sett på som en sikker investering med garantert gevinst, i alle fall i sentrale strøk og spesielt i Oslo. Det var også slik i Stavanger helt til det ikke var slik lengre. Det hjelper også at løpende kostnader ved å betjene stor gjeld har vært langt lavere enn hva det ville koste å leie bolig så det har fremstått som billig å eie fremfor å leie og så får man sparing og bygging av egenkapital i tillegg.

Som det meste annet her i verden er gjeld svært ulikt fordelt og det er faktisk ikke en veldig stor del av Norges befolkning som har enormt høy gjeld i forhold til inntekt. Fenomenent finner man spesielt i folk under 30 uten barn (15% i denn gruppen), dette er også i stor grad folk som har utsikter til en grei lønnsutvikling fremover. Når det gjelder par med barn så er gjeld på 4 ganger inntekten eller høyere for 8% av husholdningene. Disse to gruppene er de som er klart mest eksponert og det kan bli tøft for en del av disse, spesielt kanskje de med barn som gjerne har mindre fleksibilitet i privatøkonomien. Skulle derimot folk begynne å miste jobben så kan det se stygt ut for folk som i utgangspunktet ikke hadde spesielt høy gjeldsgrad dersom de må ta en betydelig nedgang i inntekten. Og selv om man i utgangspunktet skulle klare noe greit så oppleves det kanskje ikke slik dersom man har vært vant til å bruke opp stort sett hele lønningen fra før, da må økte rentekostnader kompenseres ved å kutte på noe annet og det er jo ikke noe gøy.

Den sanne kostnaden ved noe først kan dukke opp flere år senere så man har ikke vært klar over hva noe faktisk koster. Nå inntreffer dette fenomenenet for folk med (for) høy gjeld og flytende rente. Men det er også en kneik man må komme seg over, inflasjonen spiser opp realverdien av lånet og så lenge lønnsutviklingen er god så er det mest sannsynelig til ens fordel på sikt.

 

[Dr_BASS]

La meg gjette: Du var ikke med under boligkrakket på tidlig 1990-tall med boliglånsrenter på 17 % og deromkring? Vi så noen komme i skvis da. Lånesaldo høyere enn verdien av boligen etter prisfallet er ikke morsomt, spesielt ikke om man også mister jobben. Min tommelfingerregel er fortsatt at en million i lån betyr 10000 i månedlig utgift. Om du ikke er i stand til å betale det risikerer du å måtte bråselge på lave priser, og i de fleste privatøkonomier vil det innebære konsekvenser for resten av livet. Heller trekke 10000 pr million i lån fra lønnskontoen hver måned uansett rentesats, betale lån og avdrag, og overføre resten til sparekonto. Man behøver ikke kjøpe drømmeboligen på beste Vestkant før man har råd til det.

Trenger ikke å kjøpe drømmebolig på beste vestkant, men en bolig i det hele tatt så flyr millionene.
En leilighet utenfor Oslo i feks Lillestrøm koster nå over 3mill for en roms på kanskje 30m2, for 5 år siden litt over 2
Jeg var knapt født når dette boligkrakket skjedde, men trenger vel ikke å gjenta det samme? Er poenget å hive alle under 40 på gata? Jeg vil si de fleste som kom seg inn på bolig markedet de siste 10år vi slite big time hvis vi ser effektiv rente på 10% +

 

[erato]

Det norske boligmarkedet (i hvert fall rundt Oslo og i noen grad også i andre pressområder i landet) har blitt beskrevet som en "ulikhetsmaskin". Jeg synes det er en god beskrivelse som det er lurt å ha i bakhodet. Det ville ikke være helt feil om denne ulikhetsmaskinen nå får i det minste litt rusk i maskineriet.

 

[kasol]

De fleste banker vil vel la deg kun betale renter en stund hvis det er det som må til selv om man ikke har rammelån. Jeg har rammelån og det har vært min "sikkerhet" men blir det 10% rente blir det vann og brød....eller salg.
Bygde hus i 2014/2015 og så kom oljenedtur, ble arbeidsløs og samboer hadde heller ikke jobb....ble litt svett da ja men hun fikk jobb og jeg ble 80% permittert ifra eget firma... Men betalte kun renter på lån og den beste erfaringen var hvor mye man kan kutte i forbruk. Vi har jo alt allerede så forbruket ble kuttet drastisk. Så folk har mye å gå på.

Edit. Man bør også endre skattekort ved stor økning av renter så får man mer penger pr måned

 

[otare]

I hvor stor grad er dette et Oslo og omegn problem?
Jeg synes ikke jeg ser slike priser i Trondheimsområdet, og byen vokser jo ganske raskt.

 

[BeetleBug]

I hvor stor grad er dette et Oslo og omegn problem?
Jeg synes ikke jeg ser slike priser i Trondheimsområdet, og byen vokser jo ganske raskt.

100 000 pr kvm + - 20 000 ser man omtrent i alle store byer. Det handler om lokasjon lokasjon lokasjon!

 

[BT]

I hvor stor grad er dette et Oslo og omegn problem?
Jeg synes ikke jeg ser slike priser i Trondheimsområdet, og byen vokser jo ganske raskt.

Det skyldes sikkert alle Bresjnev-blokkene som popper opp rundt om kring i Trondheim, særlig på Lilleby og Heimdal.

 

[otare]

Ja, Lilleby er litt ille. Der bygges det alt for tett, men de har jo Credo som lokal restaurant da, og det er jo positivt. Da er det verre på Ringve. Men Ranheim og Charlottenlund er jo helt innafor, og der er det i tillegg et godt kollektivttilbud.
Men det bygges ekstremt mye nye blokker i Trondheim. Med en netto innflytting på 5000+ i året trengs det jo nye boliger.

Uten å lete veldig lenge fant jeg en totalrenovert leilighet på Persaunet. 3 soverom, 90 m2, 4,5 mill.
Det er rimelig sentralt flere bussruter som går forbi. Du går inn til sentrum på 30 min.

 

[erato]

Valentinlyst er ikke pent. Det tidligere relativt åpne småhusområdet (minus noen få høyhus som egentlig ikke dominerte området) ser nå ut som en overstappet pølse som er nummeret fra å sprekke.

 

[otare]

Valentinlyst er ikke pent. Det tidligere relativt åpne småhusområdet (minus noen få høyhus som egentlig ikke dominerte området) ser nå ut som en overstappet pølse som er nummeret fra å sprekke.

Ja, og med det nye forskningssenteret (Skipsmodelltanken - aner ikke hva det nye senteret skal hete) bygger de jo ned et stort grøntområde. Det er ikke tvil om at mange av de nye blokkområdene blir alt for tette og massive. Bygningsrådet er litt slepphendte med byggetillatelsene og reguleringene for nye blokkområder.

 

[erato]

3 parter i alle utbyggingssaker. Kommune, utbygger og eksisterende beboere. For 2 av disse er pølseskinnene vinn-vinn.

 

[weld77]

I hvor stor grad er dette et Oslo og omegn problem?
Jeg synes ikke jeg ser slike priser i Trondheimsområdet, og byen vokser jo ganske raskt.

Jeg følger ikke veldig med i Oslo (hvor jeg bor) eller andre steder på prisene, men det har kronisk vært bygget for lite boliger i Oslo gjennom lang tid og nå er det omtrent helt dødt med nye prosjekter visstnok. Oslo har stor tilflytning, folk vil bo sentralt, store deler av byen er det for mange helt uaktuelt å bo i og det er til dels svært store prisforskjeller internt i Oslo avhengig av hvilken bydel man ser på. For en del år siden var Oslo Europas raskest voksende hovedstad. Fra 2011 til 2021 økte innbyggertallet i Oslo med 100.000 personer.

Det har vært kranglet mye om hvorfor det har vært bygget fort lite og skylden kan mest sannsynelig fordeles mellom kommunen (endeløse reguleringsprosesser, arealvalg) og utbyggere og byggekostnadene som har steget svært mye, delvis grunnet generell prisvekst, ekstra prisvekst innen den bransjen og betydelig høyere kostnader grunnet nye tekniske foreskrifter selv om ingen av disse faktorene er unike for Oslo.

Folk vil bo i Oslo, forståelig nok for mange og uforeståelig for en del færre. Og folk ser også ut til å ha en spesiell fascinasjon for å bo i selve Oslo og ikke utenfor selv om sistnevnte fort betyr kortere reell reisetid. Markagrensa setter også begrensinger på om byen kan vokse utover, men nå mener visstnok bystyret at det er plass til 150-200.000 boliger eller hva det nå var gjennom fortetting rundt kollektivknutepunkter, bedre utnyttelse av loftarealer og en del andre ting. Innenfor samme areal som er omkranst av Ring 3 i Oslo bor det til sammenligning over 2 millioner personer i Paris.

 

[erato]

Jeg forstår på mange måter at Oslo er attraktiv, men det er jo en del selvforsterkende mekanismer som bidrar til dette, og jeg er ikke fremmed for at en av årsakene til at det bygges for lite og blir for dyrt er at for mange vil bo der. For å snu litt på flisa.

Fordi mange vil bo der må vi legge alle de statlige arbeidsplassene og alle kulturinstitusjonene der, noe som i sin tur fører til at enda flere vil bo der, osv osv in absurdum.

Er ikke det nettopp definisjonen på hvordan bobler oppstår?

For all del, jeg tror ikke at en politikk der det skal være mulig å bo på et hvert nes er bærekraftig, men ser ikke helt at den kraftige norske sentraliseringen heller er det.

 

[otare]

Så det du sier er at det i stor grad er et Oslo-problem (og kanskje et Bergen-problem?). Som jeg vel egentlig trodde.

Som en kommentar til eratos innlegg om sentralisering av kulturinsitusjonene:

– Hvis Bergen roper om skandale, hva skal man da si i Trondheim

Trøndelag ligger helt nederst i statistikken over statlige midler til kulturbygg de ti siste år. Fylket har fått bare en brøkdel av midlene til Vestland og Oslo.

www.adressa.no

Jeg var forøvrig i Nasjonalmuseet i fjor og var innom Hannah Ryggen-rommet. Det var ikke måte på hvor viktig Hannah Ryggen var, men tydeligvis ikke viktig nok til at man kunne bevilge penger til Kunstindustrimuseet i Trondheim der mesteparten av kunsten hennes oppbevares (under kummerlige forhold). Hvis du vil se kunst av Hannah Ryggen i Trondheim må du ta båten til Ørlandet der noe av det er utstilt, for i Trondheim har man ikke mulighet til å stille det ut.

 

[erato]

Som også sprer seg til Drammen, Moss osv, osv . Og som kommer til spre seg enda lenger. Ref mitt innlegg 6.032.

Og det faktum at folk ser at det bygges opp rikdom på å bare bo i Oslo gjør det enda mindre attraktivt å anskaffe en "tapereiendom" i provinsen. Selvforsterkende. Og også ødeleggende for et arbeidsmarked der man ønsker fleksibilitet.

 

[Voff]

Jeg forstår på mange måter at Oslo er attraktiv, men det er jo en del selvforsterkende mekanismer som bidrar til dette, og jeg er ikke fremmed for at en av årsakene til at det bygges for lite og blir for dyrt er at for mange vil bo der. For å snu litt på flisa.

Fordi mange vil bo der må vi legge alle de statlige arbeidsplassene og alle kulturinstitusjonene der, noe som i sin tur fører til at enda flere vil bo der, osv osv in absurdum.

Er ikke det nettopp definisjonen på hvordan bobler oppstår?

For all del, jeg tror ikke at en politikk der det skal være mulig å bo på et hvert nes er bærekraftig, men ser ikke helt at den kraftige norske sentraliseringen heller er det.

En stor grunn til veksten er den betydelige innvandringen vi har hatt de siste 30 åra. Mange (de fleste?) av disse som bor andre steder av landet flytter før eller senere til Oslo og omegn. Årsaken er at det allerede finnes et stort miljø der av deres landsmenn, og gjerne også slektninger + at klimaet og været i deler av Norge ikke faller i smak....

 

[erato]

Jo flere byråkrater og kontorpersonell som plasseres sentralt, jo flere kontorvaskere og serveringspersonell trengs det. Satt på spissen selvsagt, og alle respekt for dyktige innvandrere som skaffer seg en skikkelig utdannelse. Men kommer man til et fremmed land, er det ofte den slags jobber som man starter i.

 

[BT]

Så det du sier er at det i stor grad er et Oslo-problem (og kanskje et Bergen-problem?). Som jeg vel egentlig trodde.

Som en kommentar til eratos innlegg om sentralisering av kulturinsitusjonene:

– Hvis Bergen roper om skandale, hva skal man da si i Trondheim

Trøndelag ligger helt nederst i statistikken over statlige midler til kulturbygg de ti siste år. Fylket har fått bare en brøkdel av midlene til Vestland og Oslo.

www.adressa.no

Jeg var forøvrig i Nasjonalmuseet i fjor og var innom Hannah Ryggen-rommet. Det var ikke måte på hvor viktig Hannah Ryggen var, men tydeligvis ikke viktig nok til at man kunne bevilge penger til Kunstindustrimuseet i Trondheim der mesteparten av kunsten hennes oppbevares (under kummerlige forhold). Hvis du vil se kunst av Hannah Ryggen i Trondheim må du ta båten til Ørlandet der noe av det er utstilt, for i Trondheim har man ikke mulighet til å stille det ut.

Hun bodde vel på Ørlandet.

Det er for øvrig interessant at Bergen er misfornøyd med å bare bli tildelt 1 milliard til kulturbygg de siste ti årene, når Trondheim har fått 14 mill.

 

[otare]

Ja, hun bodde på Ørlandet som også er en del av Trøndelag og dermed heller ikke har fått særlig med midler fra staten om noe i det hele tatt.

 

[BT]

De fikk kampfly. Nå trenger de bare en Prigozjin, så ordner det seg.

 

[erato]

Da inkluderer du den nye kunst- og håndverkshøyskolen regner jeg med, samt oppussingen av det sterkt nedslitte og gamle museet på Nygårdshøyden. Øvrige kulturinstitusjoner (div museer, DNS osv) er sterkt underfinaniserte på driften. Leste ett eller annet sted at 75% (eller deromkring) av alle statlige driftsmidler til kulturinstitusjoner går til Oslo/Osloområdet, der ca 25% av landets befolkning bor.

Byggeprosjekter i mange hundre millioners klassen slår naturlig nok sterkt ut i enkelte år/perioder hvis man inkluderer de, og er derfor et noe dårligere mål på tilstanden enn driftsmidlene.