Tullball. Det er mye enklere å flytte fastrentelån i Norge enn i USA. I USA følger lånet boligen. Har du et svært gunstig lån mister du det om du flytter, det gjør du ikke i Norge.Dessuten er jo fastrente tilbudene i Norge en vits, du mister all fleksibilitet
Ja,men om du må betale overkurs så betyr det at du kan inngå ny fastrenteavtale på lavere rente. Og ved underkurs får du betalt ut det du har tjent. I Sverige er det visstnok slik at man kun må betale inn om man er i minus men man ikke får utbetalt om man er i pluss.sikkerheten er jo knyttet opp i boligen i Norge også så du kan jo ikke flytte lånet hvis du selger huset og kjøper noe nytt.
Mitt eneste alternativ var å kjøpe meg ut av lånet ved overkurs/underkurs
La meg gjette: Du var ikke med under boligkrakket på tidlig 1990-tall med boliglånsrenter på 17 % og deromkring? Vi så noen komme i skvis da. Lånesaldo høyere enn verdien av boligen etter prisfallet er ikke morsomt, spesielt ikke om man også mister jobben. Min tommelfingerregel er fortsatt at en million i lån betyr 10000 i månedlig utgift. Om du ikke er i stand til å betale det risikerer du å måtte bråselge på lave priser, og i de fleste privatøkonomier vil det innebære konsekvenser for resten av livet. Heller trekke 10000 pr million i lån fra lønnskontoen hver måned uansett rentesats, betale lån og avdrag, og overføre resten til sparekonto. Man behøver ikke kjøpe drømmeboligen på beste Vestkant før man har råd til det.poenget er jo at rentene relativt har steget mye mer enn noen sinne. Folk har ikke kunne tilpasset seg renteøkningen.
Dessuten er jo fastrente tilbudene i Norge en vits, du mister all fleksibilitet, greit hvis du har etablerte former og funnet ditt drømmehus. Verre hvis du er et annet sted i livet. Legg til sinnsyke priser på bolig.
Hvis du låner 5x års inntekta de så vil vel 10% effektiv rente spise opp omtrent hele lønna de etter skatt.
Lett å være etterpåklok, men det er faktum at de fleste mennesker ønsker og trenger et tak over hodet.
Dette er jo ikkje feil, men «folk» har gjort dette delvis ut frå det dei har oppfatta som sunn (eller: vanleg) fornuft, «slik gjer vi det». «Boligkarriære» og alt det der. Pengar i banken er tull, hus på tomt bra. «Gjeldfri» er gamle tankar.Man kan si mye rart om hva sentralbanker i verden har gjort de siste 10-15 årene, men folk har helt frivillig makset lånerammene sine for å kjøpe stadig mer bolig basert på en hellig overbevisning om at boligpriser kun kan gå oppover for alltid og man følgelig bør kjøpe mest mulig bolig finansiert med så mye gjeld det er mulig å pådra seg.
Det har skjedd ting i Praha.Jeg reagerer litt på dette snakket om sinnsyke priser på bolig i Norge. Å kjøpe leilighet er dyrt, men hvordan er husprisene i Norge relativt til inntekt i forhold til andre land?
Jeg har jo ikke den store oversikten over hva leiligheter koster andre steder, men jeg så nettopp på en leilighet i et nytt felt i utkanten av Praha. 150 m2 med 3 soverom. 45 millioner CZK. Riktignok enn toppleilighet, men mindre leiligheter i samme kompleks er ikke akkurat billige de heller. 70 m2 med 2 soverom koster rundt 14 mill CZK. Snittlønn her var i 2021 rundt 38 000 CZK før skatt. Inflasjon på rundt 15%.
Jeg kjenner et legepar her nede. De leier en leilighet fordi de ikke har råd til å kjøpe noe.
Nå er det jo ikke noe trøst at det er verre andre steder, men det kan jo være lurt å ha litt perspektiv når man skriver.
PS: Priset også nettopp en BMW i5 her nede. Den minste modellen som med litt ekstra utstyr i Norge koster rundt 800 000 koster her nede over 2 mill CZK.
Det er jo mye en kulturgreie og man blir farget av omgivelsene sine og bolig har vært sett på som en sikker investering med garantert gevinst, i alle fall i sentrale strøk og spesielt i Oslo. Det var også slik i Stavanger helt til det ikke var slik lengre. Det hjelper også at løpende kostnader ved å betjene stor gjeld har vært langt lavere enn hva det ville koste å leie bolig så det har fremstått som billig å eie fremfor å leie og så får man sparing og bygging av egenkapital i tillegg.Dette er jo ikkje feil, men «folk» har gjort dette delvis ut frå det dei har oppfatta som sunn (eller: vanleg) fornuft, «slik gjer vi det». «Boligkarriære» og alt det der. Pengar i banken er tull, hus på tomt bra. «Gjeldfri» er gamle tankar.
Altså, eg vil ikkje frikjenna folk for personleg ansvar, men peika på at mange av dei som har drive opp bustadmarknaden til det absurde kanskje har opplevd at dei var «flinke og ansvarlege samfunnsborgarar», ikkje at dei har lagt Mastercard-et i baren.
Trenger ikke å kjøpe drømmebolig på beste vestkant, men en bolig i det hele tatt så flyr millionene.La meg gjette: Du var ikke med under boligkrakket på tidlig 1990-tall med boliglånsrenter på 17 % og deromkring? Vi så noen komme i skvis da. Lånesaldo høyere enn verdien av boligen etter prisfallet er ikke morsomt, spesielt ikke om man også mister jobben. Min tommelfingerregel er fortsatt at en million i lån betyr 10000 i månedlig utgift. Om du ikke er i stand til å betale det risikerer du å måtte bråselge på lave priser, og i de fleste privatøkonomier vil det innebære konsekvenser for resten av livet. Heller trekke 10000 pr million i lån fra lønnskontoen hver måned uansett rentesats, betale lån og avdrag, og overføre resten til sparekonto. Man behøver ikke kjøpe drømmeboligen på beste Vestkant før man har råd til det.
100 000 pr kvm + - 20 000 ser man omtrent i alle store byer. Det handler om lokasjon lokasjon lokasjon!I hvor stor grad er dette et Oslo og omegn problem?
Jeg synes ikke jeg ser slike priser i Trondheimsområdet, og byen vokser jo ganske raskt.
Det skyldes sikkert alle Bresjnev-blokkene som popper opp rundt om kring i Trondheim, særlig på Lilleby og Heimdal.I hvor stor grad er dette et Oslo og omegn problem?
Jeg synes ikke jeg ser slike priser i Trondheimsområdet, og byen vokser jo ganske raskt.
Ja, og med det nye forskningssenteret (Skipsmodelltanken - aner ikke hva det nye senteret skal hete) bygger de jo ned et stort grøntområde. Det er ikke tvil om at mange av de nye blokkområdene blir alt for tette og massive. Bygningsrådet er litt slepphendte med byggetillatelsene og reguleringene for nye blokkområder.Valentinlyst er ikke pent. Det tidligere relativt åpne småhusområdet (minus noen få høyhus som egentlig ikke dominerte området) ser nå ut som en overstappet pølse som er nummeret fra å sprekke.
Jeg følger ikke veldig med i Oslo (hvor jeg bor) eller andre steder på prisene, men det har kronisk vært bygget for lite boliger i Oslo gjennom lang tid og nå er det omtrent helt dødt med nye prosjekter visstnok. Oslo har stor tilflytning, folk vil bo sentralt, store deler av byen er det for mange helt uaktuelt å bo i og det er til dels svært store prisforskjeller internt i Oslo avhengig av hvilken bydel man ser på. For en del år siden var Oslo Europas raskest voksende hovedstad. Fra 2011 til 2021 økte innbyggertallet i Oslo med 100.000 personer.I hvor stor grad er dette et Oslo og omegn problem?
Jeg synes ikke jeg ser slike priser i Trondheimsområdet, og byen vokser jo ganske raskt.
Jeg forstår på mange måter at Oslo er attraktiv, men det er jo en del selvforsterkende mekanismer som bidrar til dette, og jeg er ikke fremmed for at en av årsakene til at det bygges for lite og blir for dyrt er at for mange vil bo der. For å snu litt på flisa.
Fordi mange vil bo der må vi legge alle de statlige arbeidsplassene og alle kulturinstitusjonene der, noe som i sin tur fører til at enda flere vil bo der, osv osv in absurdum.
Er ikke det nettopp definisjonen på hvordan bobler oppstår?
For all del, jeg tror ikke at en politikk der det skal være mulig å bo på et hvert nes er bærekraftig, men ser ikke helt at den kraftige norske sentraliseringen heller er det.
Hun bodde vel på Ørlandet.Så det du sier er at det i stor grad er et Oslo-problem (og kanskje et Bergen-problem?). Som jeg vel egentlig trodde.
Som en kommentar til eratos innlegg om sentralisering av kulturinsitusjonene:
– Hvis Bergen roper om skandale, hva skal man da si i Trondheim
Trøndelag ligger helt nederst i statistikken over statlige midler til kulturbygg de ti siste år. Fylket har fått bare en brøkdel av midlene til Vestland og Oslo.www.adressa.no
Jeg var forøvrig i Nasjonalmuseet i fjor og var innom Hannah Ryggen-rommet. Det var ikke måte på hvor viktig Hannah Ryggen var, men tydeligvis ikke viktig nok til at man kunne bevilge penger til Kunstindustrimuseet i Trondheim der mesteparten av kunsten hennes oppbevares (under kummerlige forhold). Hvis du vil se kunst av Hannah Ryggen i Trondheim må du ta båten til Ørlandet der noe av det er utstilt, for i Trondheim har man ikke mulighet til å stille det ut.