Politikk, religion og samfunn Finanskrisen

[Tweedjakke]

Det kan være vi har godt av en korreksjon i forgjeldet forbruksiver.

Det er det ikkje tvil om. Men eg er eigentleg ikkje så uroleg for dei med slike hytter. Dei må gjerne nedskalera litt for min del, og eg tippar det går bra til slutt.

Eg er VELDIG mykje meir uroa for alle dei som har strekt seg, relativt sett, like mykje for å få råd til ein fire-roms på Søndre Nordstrand eller Groruddalen. Der er det ikkje berre å nedskalera, heller.

 

[larkrla]

Lurer på hvordan det står til i hifi-bransjen for tiden?

Synes i alle fall det virker som det er noe tregt bruktmarked for tiden.

 

[morbid]

Åpnes vel nye filialer av de dyreste sjappene samt at det satses på nye ultra highend merker. Venter vel egentlig på konkurssalget til mala audio.

 

[Jim I Hendriksen]

Nytt rentehopp i dag og noen ser problemer..

I september kommer rentesmellen: – Det vil svi

Feriepengene fikk oss kanskje gjennom sommeren. Men nå blir det lite drahjelp før halv skatt i desember.

www.vg.no

..mens andre leter enda etter de store smellene og problemene..

Rentemøte torsdag: – Dette er ingenting mot covid eller oljekrisa i 2014

Torsdag kom den 12. renteøkningen på ett år for norske familier, og den høyeste boliglånsrenta på åtte år. Men det er ingenting sammenlignet med covid eller oljekrisa.

www.aftenbladet.no

– Vi ser foreløpig få tegn til økonomisk nedtur, og de fleste betaler når de skal. DNB har svært lavt mislighold av lån og usikret kreditt, sier Stina Månestråle Hopsdal i DNB.

– Vi ser en liten økning i personkunder som bruker mer av fleksilånet enn for ett år siden. Økningen er imidlertid liten, og vi er under nivåene i pandemien, sier Roger Lund Antonesen, i SR-Bank.

– Det blir trolig ikke så ille som en del har fryktet. De aller, aller fleste er nemlig i jobb. Det er fire prosent flere som har jobb enn på samme tid i fjor. Lønnsveksten til folk flest har også økt. Dessuten har folk tilpasset seg og justert forbruket til en ny «normal», sier sjeføkonom i SR-Bank, Kyrre M. Knudsen.

 

[weld77]

Folk har gjerne nominell fiksjon - altså at man kun ser på at prisene på varer og tjenester (og renta) øker men glemmer at man også har fått lønnsøkninger.

Reallønnen har riktig nok gått ned, men lønnsøkningen gjør at den reelle kjøpekraften ikke har fallt så mye som man skulle tro om man bare ser på prisene. Finansieringskostnaden for mest mulig BOA kommer imidlertid i stor grad i tillegg, men der også er kontantstrømeffekten mindre enn man skulle tro siden "alle" i Norge har annuitetslån.

 

[weld77]

I gruppene rundt medianinntekt og høyinntketsgruppene så har det ikke skjedd så veldig mye på aggregert nivå med forbruket her i landet. Det er delvis dette fenomenet som gjør at det ikke er så lett å få øye på krisetegn rundtomkring - dette har (ennå) ikke virkelig truffet husholdningene i den midlere til øvre del av inntektsfordelingen.

Så langt er det fremfor alt lavinntektshusholdningene som har redusert forbruket sitt fordi de må. Denne gruppen har typisk ikke allverdens sparemidler å tære på men de har heller gjerne ikke veldig mye gjeld. Fremover er det en viss forventning om at husholdninge rmed midlere innkteter etter hvert må kutte forbruket sitt som følge av stadig høyere rentekostnader og at oppsparte midler brukes opp. For høyinntekshusholdninger så har det fort ikke allverdens å si - man merker selvsagt også at ting blir dyrere, men samtidg har man gjerne en prosentuell lønnsvekst med et betydelig høyere utgangspunkt som gjør det langt enklere å dekke prisendringene på ymse livsnødvendigheter.

 

[Jim I Hendriksen]

Uansett, nå må naboen snart få problemer ellers så klikker jeg.

 

[weld77]

Uansett, nå må naboen snart få problemer ellers så klikker jeg.

"Egen suksess er vel og bra, men naboens ulykke er heller ikke å forakte".

I følge min troppsjef i militæret var det en sentral leveregel på Sørlandet der han bodde noen år.

 

[weld77]

LO-lederen mener at rentehevinger er feil medisin mot prisveksten, men innrømmer samtidig at hun ikke vet hvordan prisveksten ellers skal fås ned. Hvordan kan hun da mene at rentehevinger er feil?

Kritisk til rentehevingen: – Det kan vi ikke akseptere – E24


Å heve renten er helt feil medisin mot prisveksten.

– Norges Bank sier at det er høy sysselsetting som er en av grunnene til at de fortsetter å sette opp renten. Det kan vi ikke akseptere, sier hun.

...

– LO har vært kritiske til rentehevingene hele tiden. Det er ikke bare LO som er kritisk til at renten skal løse situasjonen, sier Følsvik.

...

Hvordan Norge skal få kontroll på prisveksten, har ikke LO-lederen et like tydelig svar på.

– Hvis jeg hadde hatt løsningen hadde jeg fortjent en nobelpris. Men å sette opp renten er ikke veien å gå, sier hun.

 

[erato]

Det er jo politikk i et nøtteskall. Alle andre gjør feil, men jeg tier stille om hva jeg ville gjort. Hun er bare ærlig/dum nok til å si det høyt.

 

[weld77]

Det er jo politikk i et nøtteskall. Alle andre gjør feil, men jeg tier stille om hva jeg ville gjort. Hun er bare ærlig/dum nok til å si det høyt.

Hun utbasunerte også i april/mai at medlemmene fikk reallønnsvekst i år etter et godt oppgjør. Det er ikke dårlig å allerede da vite hva prisveksten ender opp på. Dette spesielt i disse tider og etter en ganske spektakulær bom både fra TBU og Finansdepartmentet som burde være friskt i minne. Dessuten antar jeg at folk flest ser på sin kontantstrøm også inkludert rentekostnader og de inngår ikke direkte i KPI.

 

[erato]

Alt skal bli bedre, men hvordan og hva som evt skal nedprioriteres er det som regel tyst om. Fra de fleste. Og uansett er det ingen sølle fagforeningsleder som kan beslutte dette nei.

 

[BT]

Det må være traumatisk å være LO-leder og ikke kunne diktere styringsrenta. Skulle hatt Jens der, så kunne det blitt ordnet et stend langs Sognsvann.

 

[weld77]

Luksusbiler raser i pris: – Det første du angrer på - VG

VG gjorde en rask sjekk i Brønnøysund-registeret på noen av Taycan-bilene som lå ute for salg på Finn.no. Flere av dem hadde tatt opp store billån. To eksempler:

• Porsche Taycan Turbo S 2020: Billån for 1,4 millioner tatt opp september 2022. Nå ligger den ute på finn for 1,3 millioner på finn.
• Porsche Taycan 2020: Billån for 1 million tatt opp juni 2022. Nå ligger den ute på finn for 870.000.

...
– Biler som bikker millionklasse er velstandssymboler, og typisk den siste tingen man kjøper når man føler man har romslig økonomi. Når det snur er bilen det første man angrer på, når du sitter der og betaler 12.-13.000 i måneden, sier han til VG.

Han er ikke sikker på at eierne har tatt innover seg verdifallet på disse type bilene: Det er rundt 20 prosent verdifall i året. Det vil si 200.000 første året med en millionbil. I tillegg kommer rentene på selve lånet.

– At du åpent går inn i en deal der du brenner opp så mye egenkapital på så kort tid, det er jeg usikker på at folk tenker over, sier han, og fortsetter:

– Det er fascinerende hvor mange som har disse bilene og bytter bil ganske ofte. Du skal ha god økonomi gjennom livet for å kjøre en sånn løsning, enten med billån eller leasing.

– Er et bare de rike som kjøper disse, eller også folk som har gode inntekter?

– Det er mange med helt vanlig årslønn som også har kjøpt disse bilene. Det har ikke vært like strenge regler for billån som huslån. Først nå i sommer har billån blitt inkludert i beregningen på utlånsforskriften. Veldig mange har først fått lånt så mye de kan av banken og etterpå fått et billån på toppen.

– Det ser vi konsekvensene av nå. Hvis du har 7-800.000 kroner i årslønn og går inn i avtale med et verdifall 150.000 −200.000 det første året, så går mye av lønningen til å betjene verdifallet.


Det har også vært vanlig å bake inn billån i huslånet, eller låne opp på huset for å betale engangsbeløp på leasing.

Vi må bare tilbake 15–20 år for å se noe helt annet:

– Da sparte vi til bil. Etter hvert sparte ikke folk, men lånte på huset. Deretter ble det billån. Når heller ikke det gikk, fikk folk leasing. Ofte nok med engangsbeløp.

 

[Hardingfele]

^ Det ble vel spekulert i verdistigning pga lange køer hos forhandlerne og "billige" penger.

Du kunne kjøpe luksusbil og flippe den. Inntil det ikke går lenger.

 

[erato]

Det var en Porscheboble i Norge ja.

 

[weld77]

Uten å ha noe data på det er jeg rimelig sikker på at det ligger mye skjeletter i skapene rundtomkring. Om og eventuelt i hvilken grad de faller ut får vi se, det er i alle fall helt åpenbart det som nå skjer med dyre elbiler.

Med forventningen om at det skulle være lave renter for alltid og penger var bortimot gratis er jeg hellig overbevist om at det er anskaffet primær- og sekundærbolig, hytte(r), bil(er) og generel spas og morro langt over evne for en del. Dersom nåværende ståe vedvarer så må man nesten forvente at det kommer en del ting til slags som noen plutselig relativt nylig har oppdaget hva faktisk kan koste.

Om folk hadde tenkt å flippe disse bilene eller at man har sett seg blind på hva månedlige kostnader var akkurat da og har sett anledningen til å skaffe seg et statussymbol eller rasjonalisert at billig drivstoff og mindre pompenger gjør det til et rasjonelt bilkjøp skal ikke jeg mene noe om. Men det er i alle fall brent av fryktelig mye egenkapital i disse operasjonene og den kommer aldri tilbake men er tapt for alltid.

 

[Jim I Hendriksen]

Nye regler fra 1 Juli gjør at billånet skal telle med i max total gjeld.

Nå ryker bildrømmen

Nye krav gjør det vanskeligere å finansiere bil- og båtdrømmen.

www.tv2.no

 

[weld77]

Nye regler fra 1 Juli gjør at billånet skal telle med i max total gjeld.

Før jeg las saken i VG over var jeg faktisk ikke klar over at billån ikke telte med, det er jo fullstendig galskap.

 

[Hardingfele]

Før jeg las saken i VG over var jeg faktisk ikke klar over at billån ikke telte med, det er jo fullstendig galskap.

Spesielt når bilen koster en (nå liten) leilighet i Oslo, eller et hus i utkantstrøk.

 

[Tweedjakke]

Det er heilt sikkert gøy å køyra Porsche, altså. Kanskje så gøy at det er vanskeleg å verdivurdera opplevinga?

Ein av dei tilsette i bhg til minsteknøttet har Taycan, som ho er veldig glad i og køyrer til og frå jobb heile året (ca 10 km kvar veg, blanding av E39 60-sone og 80 km/t smal bygdeveg med kommunal standard). På sett og vis unner eg henne det: etter å ha hatt småbarnsgnål konstant i øyro i åtte timar, må det vera deilig å kjenna seg litt som ein glamorøs filmkarakter i eit lite kvarter. "Er han noko særleg på vinterføre?" spurde eg, ein dag eg hadde kreka meg på glattisen ned kleiva heimanfrå. "Å, jaudå, bygd for Alpane", svara ho.

Så kjenner eg ikkje privatøkonomien hennar, men trur og vonar det går fint. Kan henda det er slik vi bør reagera på luksusforbruk frametter: ei hand på overarmen og omsorgsfullt: "går det bra med deg"?

Jamt over er Taycan, sjølv om modellen sikkert er meir anvendeleg enn 911, likevel ein typisk bil nr. to. Eg har iallfall vanskar med å sjå føre meg korleis eg skulle fått plass til flyttelasset (inkl. 200x90-rammemadrass og eit fuglebur på ~ 1 m3) då eg flytta størsteknøttet på hybel for nokre dagar sidan. Og tilsvarande lett for å sjå ubehaget i å køyra restavfall til miljøstasjonen og ta med ti sekkar mold frå Hageland heim på vegen.

Men ein luksusbil (med billån, ikkje refinansiert huslån) noko det burde gå rimeleg greitt å seia frå seg, iallfall så lenge det enno finst ein marknad og du har har skjønt at det å eiga han er vedvarande forbruk. Det vert verre når det er huset du må skalera ned. Som før nemnt, så likar eg å lesa (pris)toppen av Finn-annonsane for Oslo. Det er ein del hus i prisnivået 20-30 mill og opp som har lege ute lenge.

– At du åpent går inn i en deal der du brenner opp så mye egenkapital på så kort tid, det er jeg usikker på at folk tenker over, sier han, og fortsetter:

Eg ser at du og Finns bilekspert Terje Dahlgren bruker ordet "eigenkapital" likt. Eg skal ikkje protestera på det, men eg trur framleis folk tenkjer på "pengar" (og motsett, "lånte pengar"). Så skjønar eg at det lånefinansierte konsumet som har vorte moderne, får nokre til å tenkja "lån er gratis pengar", og "disponible pengar" er viktigare enn "eigne pengar".

 

[Dr_BASS]

Er nok mange som angrer nå på kjøp av dyr teknobil, blir litt som å kjøpe den nyeste iphonen bare 100x dyrere.
Eneste fordelen er vel gjerne at det er forholdsvis lave driftskostnader kontra hvis man hadde kjøpt en bensinbil i samme prisklasse.
En annen variant som har blitt brukt de siste årene for å kjøpe seg feit bil er restverdilån. Da kan du kjøpe en 2millionersbil og komme unna med forholdsvis lave mnd kostnader.
Det er mange som har gjort gode penger på dette da endel biler har en tendens til å øke i pris, men dette gjelder lambo, ferrari, porsche mfl.
Håper egentlig at den trenden snur, er klar for en Aston Martin V12, men prisene har gallopert helt siden usa kom med disse helikopter pengene sine

 

[Asbjørn]

Eg ser at du og Finns bilekspert Terje Dahlgren bruker ordet "eigenkapital" likt. Eg skal ikkje protestera på det, men eg trur framleis folk tenkjer på "pengar" (og motsett, "lånte pengar"). Så skjønar eg at det lånefinansierte konsumet som har vorte moderne, får nokre til å tenkja "lån er gratis pengar", og "disponible pengar" er viktigare enn "eigne pengar".

Penger er ikke gratis, uansett, men de har vært ganske billige ganske lenge. Egenkapitalen er verdien av alt man eier minus alt man skylder. Differansen er din egen kapital. Det går ikke an å regne egenkapital på en enkeltgjenstand. Det er du som skylder penger, ikke bilen eller huset. Likviditet og kontantstrøm er noe annet.

Som nevnt tidligere i tråden synes jeg det er litt filosofisk interessant å tenke over hva ubrukt boligkreditt eller rammelån egentlig er. Det er jo tilgjengelig likviditet, men telles ikke med som pengemengde og har ingen kostnad. Jeg ender opp med at det er en slags tillatelse til å trylle frem en viss mengde nye penger ved behov. Pengemengde oppstår når lånet utbetales, og da begynner også taksameteret å tikke. Sånn sett er ubrukt låneramme gratis penger i betydningen disponibel likviditet uten løpende kostnad. Det er også koblingen mellom oppspart boligformue og likviditet, men det krever jo en betydelig grad av selvdisiplin.

Jeg har ellers ingen hemninger med hverken flyttelass, jordsekker eller restavfall i Tesla.

 

[Dr_BASS]

penger har jo vært gratis i mange år. I et stigende marked med så og si 0 rente og med en inflasjon på et par % så er man jo på mange måter "dum" hvis man ikke benytter muligheten.
Men man må time utgangen riktig så man ikke blir sittende med svarteper, der du har eiendeler som faller i pris samtidig som renter og avdrag ødelegger kontantstrømmen din.

 

[Asbjørn]

Mye riktig i det. Det er som kjent vanskeligere å spå om fremtiden enn om fortiden, så det er ikke helt enkelt, men det hjelper å ha et noenlunde bevisst forhold til risiko, både på opp- og nedsiden.

 

[Tweedjakke]

Penger er ikke gratis, uansett, men de har vært ganske billige ganske lenge. Egenkapitalen er verdien av alt man eier minus alt man skylder. Differansen er din egen kapital. Likviditet og kontantstrøm er noe annet.

Det er difor eg ikkje protesterer. Det er jo ikkje feil, men eg er meir usikker på om perspektivet alltid er så fruktbart.

Eg brenner av eigenkapital heile tida, nær sagt om eg eg vil det eller ikkje. Faktisk går mesteparten av det eg og kona tenar, med til slik fyring (av makroøkonomien, utan tvil). I tillegg akkumulerer eg, om eg skjønar @weld77 rett, eit "virtuelt" tap på all inntekt som ikkje vert optimalt investert: For dei 25 kronene eg brukte på ei colaflaske i kantina i går, har eg altså brent av eit (inflasjonsjustert, men reinvestert) optimalt utbytte av desse 25 kronene frå i går og fram til eg avsluttar butikken. Kanskje 92 kroner. For avdraget eg betalte på huslånet, kan eg heldigvis trekkja frå verdiauke på huset eg bur i.

I første tilfellet brenn vi (husstanden) meir enn 80% av innskoten eigenkapital (= løn) gjennom året (veldig grovt rekna). Med tilleggskomplikasjonen har eg ikkje rekna, men då er det aller meste av det vi kunne tent, tapt.

For eigen del opplever eg det som meir fruktbart å periodisera ned til kvar månad: Så mykje får vi inn, så mykje går ut, så mykje står att til ev. sparing og/eller bufferkonto/likviditetsreserve (deprimerande lite, men det har med livsfase å gjera, utan tvil). Det siste er auka eigenkapital. Bruker vi av sparekontoen, er det tapt eigenkapital. Det aller meste vi kjøper som skal vare ei stund (td. sofa eller vaskemaskin) reknar eg som forbruk, ikkje som "disponering av eigenkapital" med tilhøyrande verditap over tid.

Dette er jævla traust og keisamt, eg skjønar det.

Sånn sett er ubrukt låneramme gratis penger i betydningen disponibel likviditet uten løpende kostnad.

Ja, det er sant. Men sjølve låneramma er vel berre ei praktisk formalisering av lån du kunne fått uansett om du hadde spurt om det?

Jeg har ellers ingen hemninger med hverken flyttelass, jordsekker eller restavfall i Tesla.

 

[Asbjørn]

Det er difor eg ikkje protesterer. Det er jo ikkje feil, men eg er meir usikker på om perspektivet alltid er så fruktbart.

Eg brenner av eigenkapital heile tida, nær sagt om eg eg vil det eller ikkje. Faktisk går mesteparten av det eg og kona tenar, med til slik fyring (av makroøkonomien, utan tvil). I tillegg akkumulerer eg, om eg skjønar @weld77 rett, eit "virtuelt" tap på all inntekt som ikkje vert optimalt investert: For dei 25 kronene eg brukte på ei colaflaske i kantina i går, har eg altså brent av eit (inflasjonsjustert, men reinvestert) optimalt utbytte av desse 25 kronene frå i går og fram til eg avsluttar butikken. For avdraget eg betalte på huslånet, kan eg heldigvis trekkja frå verdiauke på huset eg bur i.

I første tilfellet brenn vi (husstanden) meir enn 80% av akkumulert eigenkapital gjennom året (veldig grovt rekna). Med tilleggskomplikasjonen har eg ikkje rekna, men då er det aller meste av det vi kunne tent, tapt.

For eigen del opplever eg det som meir fruktbart å periodisera ned til kvar månad: Så mykje får vi inn, så mykje går ut, så mykje står att til ev. sparing og/eller bufferkonto/likviditetsreserve (deprimerande lite, men det har med livsfase å gjera, utan tvil). Det aller meste vi kjøper som skal vare ei stund (td. sofa eller vaskemaskin) reknar eg som forbruk, ikkje som "disponering av eigenkapital" med tilhøyrande verditap over tid.

For meg ser det fortsatt ut til å være to forskjellige ting. Den ene er «driftsregnskapet» med inntekter og utgifter. Om man går litt i overskudd på slutten av hver måned eller ikke gjør stor forskjell over mange år. En utgift nå er forsåvidt penger man ikke sparer, og det har sikkert en alternativkostnad, men jeg tenker ikke på det som «tapt egenkapital» eller tilsvarende, bare som forbruk. Altså, samme som du beskriver.

Endring i egenkapital er noe som skjer i «balanseregnskapet». Man har spart og/eller lånt en viss sum og kjøpt en kapitalgjenstand. Verdien av tingen legges til på den ene siden av balansen, gjelden på den andre. Endringen i egenkapital er differansen. Om så verdien av tingen faller raskere enn man er i stand til å nedbetale gjelden lekker jo egenkapitalen din ned i sluket. Det er tapt egenkapital.

Ja, om jeg hadde søkt om lån tilsvarende lånerammen og fått det utbetalt ville det vært «ekte penger» på en konto, med rente både på sparekontoen og en noe høyere rente på lånet. Da ville jeg betalt rentedifferansen i «leie», og det vil jeg ikke. Pengene er jo like tilgjengelige for meg som ubrukt og gratis låneramme slik at jeg selv kan utbetale ved behov. Det filosofisk fascinerende er at de pengene ikke eksisterer og ikke inngår i pengemengden i Norges Banks rapporter før jeg selv bestemmer at de skal oppstå. Samtidig er det en vesentlig andel av tilgjengelig likvididitet for husholdningene. Det ville vært interessant å se en statistikk på hvordan den reserven utvikler seg over tid.

 

[Dr_BASS]

Mange måter å se på ting på, det er sikkert.
Men det er et faktum ingen kommer unna og det er at man ikke kan ta med seg noe som helst over til den andre siden.
Derfor mener jeg det beste man gjør er å justere seg etter det og at når du dør så er dine eiendeler = 0
Pensjonister som sitter med nedbetalt hus feks burde vurdere å selge eller å belåne max for å nyte den tiden man har igjen.

 

[Tweedjakke]

Om så verdien av tingen faller raskere enn man er i stand til å nedbetale gjelden lekker jo egenkapitalen din ned i sluket. Det er tapt egenkapital.

Eg trur at mitt problem (om noko) er at eg ser dette frå ‘bokføringsperspektiv’, ikkje frå eit ‘finansperspektiv’. For meg er altså auke/reduksjon i eigenkapitalen ein måte å disponera over-/underskot. Det er klart at pengar inn er ei inntektskonto, rentar ut ei (finans)utgift og verditap/nedskriving ei utgift.

Når du fører bilag, er balansen der mest for å sjekka at det ikkje ligg feilføringar nokon stad

Elles: ser poenget ditt med rammelån, og det er artig, men er det ikkje litt som å seia at eg har gratis pengar fordi Klarna vil la meg utsetja betalinga til Big Dipper?

 

[weld77]

Eg trur at mitt problem (om noko) er at eg ser dette frå ‘bokføringsperspektiv’, ikkje frå eit ‘finansperspektiv’. For meg er altså auke/reduksjon i eigenkapitalen ein måte å disponera over-/underskot. Det er klart at pengar inn er ei inntektskonto, rentar ut ei (finans)utgift og verditap/nedskriving ei utgift.

Som Asbjørn sier så er ens egenkapital alt man eier minus gjeld. Av det følger naturlig at alt man ikke konsumerer går til økning av egenkapitalen, varer som taper seg i verdi reduserer den også mens investeringer som øker i verdi også øker ens EK. Investeringer som faller i verdi reduserer den også.

I den mer praktiske verden så er det mest sentrale for en husholdning å sørge for at man i snitt har mer inn enn som går ut og fortrinnsvis plassere overskuddet i noe som gir en viss avkastning og en passe mengde risiko avhengig av en del individuelle faktorer. Men utover det mest basale som et sted å bo, mat i skrotten og komme seg fra A til B som de tre største postene og så litt ymse i tillegg så er strengt tatt enhver beslutning om å kjøpe noe et valg mellom konsum i dag og konsum i fremtiden. Det finnes ikke noe fasitsvar på hva man skal gjøre og en akademiker vil hevde noe i retning av at det avhenger av ens egen nyttefunksjon.

Noen som har lånt en million for å kjøpe seg en Porsche Taycan kan sikkert ha fine og gode følelser av å kjøre bilen, bare gå å se på den eller vite at den står i garasjen mens jeg kan synes det er stupdumt. Men hva det faktisk koster de årene man har den er ganske invariant for hvoran man nå velger å se på de mer emosjonelle delene av det. Jeg er også rimelig sikker på at beslutningen kunne sett annerledes ut dersom man gav en person følgende to valg:

- skyt inn 300k i EK, lån en million og betal 15k i måneden. Når du selger bilen etter 3 år og innfrir restlånet sitter du igjen med 200k cash.
- de neste tre årene skal du bruke alt du tjener i løpet av ett år. I bytte mot dette får du eie bilen i 3 år, løpende kostndaer (forsikring, dekk osv) kommer i tillegg. Når de tre årene er over så har du ingen bil men du har brukt 1/3 av arbeidstiden disse tre årene på å eie bilen.

For en person som tjener et sted rundt 7-800k vil dette, litt avhengig av forutsetninger som legges til grunn være ca økonomisk ekvivalente posisjoner men jeg tipper de vil fremstå som ganske ulike. I begge tilfellene så har man en kostnad på ca en halv million over tre år - den totalt dominerende faktoren i regnestykket er verdifallet. Om det er verdt det får man finne ut av selv ved å veie pro og contra. Men å se på det som 15k i måneden, det har jeg råd til! fremstår for meg som en merkelig måte å tenke på. Andre vil kanskje finne min måte å tenke på merkelig.

 

[Asbjørn]

Eg trur at mitt problem (om noko) er at eg ser dette frå ‘bokføringsperspektiv’, ikkje frå eit ‘finansperspektiv’. For meg er altså auke/reduksjon i eigenkapitalen ein måte å disponera over-/underskot. Det er klart at pengar inn er ei inntektskonto, rentar ut ei (finans)utgift og verditap/nedskriving ei utgift.

Når du fører bilag, er balansen der mest for å sjekka at det ikkje ligg feilføringar nokon stad

Elles: ser poenget ditt med rammelån, og det er artig, men er det ikkje litt som å seia at eg har gratis pengar fordi Klarna vil la meg utsetja betalinga til Big Dipper?

Ja, bokføring er ikke min sterkeste side. Har lange diskusjoner med regnskap om riktig G/L account og rett momskode. Derimot har jeg nok fundert litt mer på både verdiskaping og verdsettelse av selskap. Da blir balansen og kontantstrømmen kanskje mer informativ enn dritsregnskapet med sine EBITDAATBS*-nøkkeltall, spesielt når man ser dem samlet. Etterhvert blir man miljøskadd nok til å ta med det jobbperspektivet til privatøkonomien også. Balanseregnskapet er en grei oppstilling av hva man har på den ene siden og hvordan det er finansiert på den andre. Endringer der må også kunne forklares i driftsregnskapet, f eks av- og nedskrivninger av ting som ikke lenger er verdt hva man en gang betalte for dem. Jeg mener det er et nyttig perspektiv.

Din allerede brukte Klarna-kreditt er penger som eksisterer. Kreditten er innvilget, Big Dipper har fått penger de kan bruke til å utbetale lønn, og det du skylder er omhyggelig balanseført som en eiendel hos Klarna. Ubrukt kreditt, som beløpsgrense på kredittkort, kommer nok litt i samme kategori, men for de fleste av oss er det små beløp og kort tidshorisont. Boligkreditten er litt andre summer og gir forhåndstillatelse til å mane frem penger ved behov. Og da starter jo taksameteret på dem, men ikke før.

Det er egentlig en konsekvens av gjeldende pengeteori.

https://www.bankofengland.co.uk/-/media/boe/files/quarterly-bulletin/2014/money-creation-in-the-modern-economy.pdf

* Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation, Amortization And All The Bad Stuff.

 

[weld77]

SSB: Laveste gjeldsvekst siden 90-tallet | Finansavisen


Gjeldsveksten blant norske husholdninger har falt markant det siste drøye året. Der veksten i flere år var på omtrent det dobbelte av lønnsveksten, gjerne 6-8 prosent, var tempoet i juni nede i 3,7 prosent. Samme tempo viser juli-tallet.

I juli tilsvarte månedsveksten i husholdningenes lån en årsvekst på bare 1,3 prosent. Dette er blant de svakeste månedstallene som er registrert de siste årene, og følger en klart synkende trend.

...
Husholdningenes lånevekst er nå på nivå med det verste da pandemien var fersk og lavere enn under finanskrisen. Man må tilbake til 1995 for å finne like svake tall.
..
Men ikke bare synker låneveksten, ifølge SSBs kredittindikator. I tillegg er gjelden lettere å bære. I en fersk fagartikkel, viser Norges Bank-ansatte til hvordan den høye inflasjonen i seg selv reduserer realverdien av gjelden.

..

– Det er enormt sjelden at gjeldsveksten er så lav, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank, og viser til at man må tilbake til oktober 1995 for å finne tilsvarende tall.

Knudsen peker også på utviklingen Finansavisen omtalte tirsdag, der gjeldsveksten nå er lavere enn både lønnsveksten og inflasjonen, slik at gjeldsbyrden blir mindre.

 

[erato]

Pussig hvordan de tradisjonelle virkemidlene faktisk fungerer.

 

[Dr_BASS]

Blir jo vanskelig å ta opp lån når banken har inndratt de pengene du hadde til overs hver mnd. Selvfølgelig virker det, men er det beste måten å nå målet...

 

[erato]

De inndrar ikke noe som helst. De bare ber deg betale markedspris for det de lar deg disponere.

 

[Dr_BASS]

Så Norges bank bestemmer ikke styringsrente?

 

[erato]

Du har ikke skjønt forskjellen på at noen inndrar pengene dine (beslaglegger), og at noen ber deg betale markedspris for å disponere et større beløp? Det står deg fritt å levere de tilbake, for så vidt. Det er et valg du tar.

 

[weld77]

Du har ikke skjønt forskjellen på at noen inndrar pengene dine (beslaglegger), og at noen ber deg betale markedspris? Det står deg fritt å levere de tilbake, for så vidt. Det er et valg du tar.

Men da blir pengene ødelagt!

 

[erato]

Tenkte ikke på det. Sedlene forsvinner jo.

 

[weld77]

Tenkte ikke på det. Sedlene forsvinner jo.

Om man betaler ned gjelden er pengene borte, det er slik penger forsvinner. Sedler går vel ut i sirkulasjon igjen etter hvert.