|
Jeg kunne i allefall tenke meg en valuta som er fri for politiske bindinger, som ikke er sensurerbar, som ikke enkeltpersoners meninger er styrende
Bitcoin er ikke perfekt, men det beste vi har. Fordelen er at du vet tilførsel av mengde, det er matematisk bestemt og uansett hva du gjør så kan du ikke påvirke det. Økende etterspørsel med en fixed tilførsel fører som alle vet til økende priser.
vi er taperne uansett hva vi gjør, det jeg syns er så merkelig er at den trygge havnen er usd. All logikk tilsier at man skal styre langt unna usd, USA er per def konkurs og ville blitt redda av IMF hadde det ikke vært for at alle vet at USA kommer å sprenger landet ditt bare du så mye som ymter frempå.Kom til å tenke på en artig sak... fra noen få år tilbake... en eller annen i bankvesenet som forklarte at bankens utlånsrente ikke var linket opp til Norges Bank's styringsrente da bankene skaffet seg penger fra utlandet til sine utlån! Tror det var i forbindelse med at de hadde økt utlånsrentene uten at Norges Bank hadde satt opp styringsrenten. Minner litt om NOK, går dollaren ned så går krona ned. Går dollaren opp, så går krona... ned!
Hvis det hadde fungert som du skriver ville det vært et betalingsmiddel med en innebygget deflasjonsspiral, hvor prisen på alle andre varer ville vært fallende i antall penger, med de problemene det vil føre til. Omtrent som gullstandarden i sin tid.
Jeg er helt enig i at det begynner å bli dyrt, tungvint for ikke å si umulig, å bruke kontanter i for mange sammenhenger. Det er god grunn til å holde ganske hardt i fanen om at norsk mynt og seddel er tvunget betalingsmiddel i Norge, jf sentralbankloven
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-06-21-31/%26sect%3B3-5#§3-5
www.vg.no
Jeg betaler også så lite avdrag som mulig - jeg har avdrag på den delen av boliglånet som er fast men på resten sluttet jeg å betale avdrag i 2020 og har ingen plan om å begynne igjen med det første. Så lenge det er negative realrenter så er det forsåvidt rasjonell oppførsel og spesielt om man i tillegg har så godt som risikofrie plasseringsalternativer som betaler høyere rente enn hva man gjør på boliglånet. Skal sies at sistnevnte over tid ikke er noe man nødvendigvis har tilgang på, det krever fort at man av en eller annen grunn har tilgang til boliglånsrente som er noe gunstigere enn hva man kan få i det åpne markedet.Avdragsfritt lån: – For meg var det en «no-brainer»
Dan Sharoni fra Drammen har fått avdragsfrihet på lånet sitt. Nå sparer han opp mot 15.000 kroner månedlig i fond.
www.tek.no
Det er jo ein måte å løfta fram ein kritikk av "establishment" for å ha vore med på å hypa verdien av kryptotøys? I så måte ein slags samfunnsnyttig gest.
Eg måtte tenkja lenge før eg hang med på reknestykket, og eg er ikkje sikker på at eg gjer det enno, så for meg var det iallfall ikkje ein no-brainer.
Det er ikke en no-brainer, også delvis grunnet det Asbjørn sier
Jepp, den blir hva den blir uansett
Nei, det har en risikofri avkastning tilsvarende renten på boliglånet. Imidlertid mister han renteinntektene han kunne fått på en risikofri plassering og siden boliglånsrenten normalt er høyere enn tilgjengelig plasseringsrente så er det en gevinst her, om enn ikke allverdens.
Det kan også gå til helvete over 3 år, det er viktig å huske på. Og ulykker kommer sjeldent alene - om han plutselig trenger pengene da så kan det passe veldig dårlig å måtte selge.
Ikke helt sikker på om jeg skjønner hva du mener, men avdrag er essensielt å flytte penger fra sparekonto over til lånet og begge sider minker tilsvarende.
Den viktigste forskjellen er at du gjør en sikker plassering ved å betale ned lånet og dermed minke renteutgiftene (og renteinntektene du ellers kunne hatt). Fyren gjør ikke det og minker dermed ikke renteutgiftene sine og vil nominelt gjennom livet betale mer renter enn deg. Han får som du heller ikke renteinntektene han kunne fått ved å ha pengene på konto, men investerer i noe som er betydelig mer risikabelt - nemlig aksjefond. Han har forventet større avkastning enn hva du har, men han tar også mye mer risiko. Inflasjon vil over tid spise opp mer av hans lån enn ditt siden utestående nominell hovedstol vil være større over tid.
Det er forsåvidt et helt fair prinsipp men det er også greit å tenke litt gjennom hva som skjer om man f.eks aggessivt betaler ned boliglånet for å bli kvitt det fortest mulig. Jeg er heller ikke spesielt glad i gjeld forsåvidt og har etter norsk standard og bosituasjon lite av sorten.
For min del har jeg nå boligkreditt med belåning på ca 40% av husets verdi. Og der sånn ca ønsker jeg å ligge, betaler mest bare renter. Og ikke noe andre lån, litt kredittkortgjeld, men minimalt. Og noe på sparing med dårlig rente, dvs ikke aksjer/fond.
Det er stort sett økonomisk sosialhjelp dette er relevant for. Her er NAV kjent for å vera ganske ubehagelege, men eg veit ikkje kor sant det er at du må selja alt som kan seljast før dei vil hjelpa.
Må også betale skatt av renteinntekter på innskudd, alternativt mindre fradrag ved å betale ned gjeld så spare på konto eller betale ned lån er ekvivalente skattemessig gitt lik rente. I praksis vil det være noe gunstigere å betale ned lån siden det typisk har høyere rente.. Gevinstskatt på aksjer kan man potensielt utsette fryktelig lenge og underveis kan man spille for skattepengene siden man har litt mer enn man ville hatt dersom man måtte betale skatt fortløpende. Aksjer er også noe gunstigere formueskattemessig om man er i en slik posisjon.
Tja, om bæsjen treffer vifta så er det en viss mulighet for at fleksen man trodde man hadde er borte, da enten i form av at man ikke får trekke på rammelånet (i praksis tilgjengellig likvidtet med sikkerhet i bolig) eller får innvilget avdragsfrihet nødvendigvis, men ellers som du sier - jo mindre lån jo lettere å få avdragsfrihet. Det blir imildertid ikke allverdens likviditet av det, avdragene er ikke så store pr. måned i mange tilfeller men om det er forskjellen på at noe akkurat ikke gå elller akkurat går så hjelper det selvsagt.
De langt fleste betjener boliglån fra lønnsinntekt. Om den bortfaller eller i det minste bllir sterkt redusert så har man fort et problem om man hadde 4x høy inntekt og nå har lav inntekt. Mellom annet i slike situaasjoner er det da sentralt å ha likviditet tilgjengelig i en eller annen form. Å selge unna litt og litt fond funker forsåvidt greit det og utløser ikke en gang nødvendigvis skatt, men i en uheldig situasjon så blir det fort å realisere tap.
Han var der helt i starten av karrieren fra -91 til -93 og det er vel begrenset hvor mye karriere man rekker å gjøre på Mækker'n i løpet av et par år regner jeg med. Han ble konsernsjef i noe (Aker BP) først i 2002
Hmmm, MBA fra Insead => ansatt som associate (menig konsulent) i 1991. Sluttet i 1993, to år senere. Det er ca da man begynner å vurdere forfremmelse til engagement manager, men han gikk til industrien i stedet. Ikke bemerkelsesverdig i det hele tatt.
Å torske 621k på en "investering" på 1.4 mill skulle tilsi en "avkastning" på minus 41.5% annualisert. I tilllegg kommer finansieringskostnadene og løpende driftsutgifter og ymse gebyrer ved kjøp og salg. Dyr morro, får håpe det i det minste var gøy så lenge det varte.
Ditto. Eller jeg er i det minste ikke teit nok til å kjøpe en av sorten og langt mindre låne hele kjøpesummen. Det har stått at mange av bilene som nå er til salgs er minimumsspeccet og dermed vanskelig å selge, da presumtivt til de som faktisk har råd til en Porsche. Det fremstår som ganske åpenbart at noen har realisert guttedrømmen om å eie en Porsche og angrer ganske mye på akkurat det nå om dagen. Euforien ved en ny dings går erfaringsmessig ganske fort over, dessverre gjelder ikke det medføelgende lån. Når bruktmarkedet kollapser så kan det bli ganske ille, man må anta at dette er folk som i stor grad må selge og helst innen ikke så altfor lenge.
jeg vet ikke hva folk som har lånt hele eller store deler av kjøpesummen for endelig å få seg en Porsche har røyka men særlig smart er det ikke. Bil er uansett den (øvre) middelkassens store verdiødelegger. Med et litt mer avslappet forhold til hva man kjører fra A til B i så ville folk fort hatt noen millioner mer å rutte med når de en gang går ut av arbeidslivet. Det er kanskje den dyreste hobbyen/lidenskapen det er mulig å ha innenfor rimelighetens grenser. Om man absolutt vil så greit nok, men man bør i det minste skjønne hva man gjør og synes det er fryktelig stats de ganske få timene man uansett tilberinger i bilen.
