Hvis det er meg du tenker på så er det alså slik at jeg overhodet ikke er noen ekspert. Langt ifra. Jeg er ingen økonom og har ingen planer om å kunne alt. Jeg studerer for å kunne forstå hovedbildet, de store linjene. Og jeg henter dem fra de som er utdannet og erfarne økonomer. Det er altså ikke mine ord, men andres. Så forøker jeg så godt jeg kan å minske feil. Kan ikke garantere at det er noen. Jeg spør meg selv om det er rett det jeg sier. Er jeg i tvil studer jeg på nytt.
Jeg kan vel ikke si at jeg kjenner meg igjen i ramsalt kritikk på norske banker. Mitt inntrykk er at norske finansielle virksomheter stort sett er redelige og sunne.
Det som var mitt utgangspunkt derimot var Vestens økonomiske hegemoni og hvordan Vesten går til krig for å forsvare petrodollar recycling (og andre forretninger) og kaller det war on terror. Hvordan Vesten har brukt lån til fattige land og bestukket korrupte politikere for å kontrollere handelen og påtvinge dollar som verdens handlesvaluta. Og hvordan Wall Street og City beriker seg selv på våres bekostninger. Jeg mener de store bankene of finansintutisjone har fått altfor stor makt. Svært mye oppkjøp som gjør de store så store at de må reddes av staten. Derivatmarkedet er ganske svinnsvakt stort og mange svært rike blir enda rikere på andres penger. De største selskapene i verden er eid av et ganske lite nettverk, kun ca 17 gigaselskaper som eier hverandre. Og de som trykker så godt som alle penger er alså private, ikke statlige. De har enorm makt. Så det norske markedet er ikke mitt fokus. Det er veldig ubetydelig i det store bildet.
OK, men nå snakker vi banker generelt. La oss si at banken er en storbank som Chase Manhattan eller HSBC i London, UK. Jeg legger en koffert med en million dollar på disken, unngår å bli arrestert, og går ut med en kontoutskrift med et stort tall på. Hvor i bankens balanseregnskap finner vi igjen det beløpet, og hva vil den banken gjøre med pengene?
Nei, de vet, og jeg vet nok svaret også, men det er du som argumenterer med «gratis penger», kritiserer «securitization», etc. Jeg forlanger ikke at du skal forklare Black-Scholes-formelen for opsjonsprising eller noe slikt. Burde du ikke vise at du forstår helt grunnleggende ting om hvordan det du snakker om faktisk fungerer? Ville ikke det vært et bra filter for å skille mellom skitt og kanel i alt du tydeligvis leser?
Nja, alså den grunnleggende uenigheten er at noen mener at all "penger fra ingenting" må finansieres på nytt, mens jeg betviler dette.
Argumentet ditt med at de pengene må erstattes når jeg kjøper en bil med dem blir veldig forenklet. Da kan jo være en en annen har kjøp en bil og at de pengene går inn på min bank igjen. Da blir det et nulloppgjør i NBO. Det er jo svært mange transaksjoner som gjøres daglig så det er jo totalen som bestemmer om banken treger mer finansiering eller mindre. Bankenes reserver svinger rundt 4-5 prosent av hva jeg har lest fra Norges Bank. Og den er nokså stabil da det er målet deres.
Ja, jeg har forstått at du betviler det. Det er derfor jeg forsøker å få deg til å fatte forskjellen på å innvilge et lån og å utbetale det. Dette er ikke rakettforskning, men hvis "betvilingen" din bunner i at du ikke forstår det helt grunnleggende i hvordan balanseregnskapet for en hvilken som helst bedrift fungerer har du jo noe å jobbe med. Bankene er også bedrifter.
Argumentet ditt med at de pengene må erstattes når jeg kjøper en bil med dem blir veldig forenklet. Da kan jo være en en annen har kjøp en bil og at de pengene går inn på min bank igjen. Da blir det et nulloppgjør i NBO. Det er jo svært mange transaksjoner som gjøres daglig så det er jo totalen som bestemmer om banken treger mer finansiering eller mindre. Bankenes reserver svinger rundt 4-5 prosent av hva jeg har lest fra Norges Bank. Og den er nokså stabil da det er målet deres.
Nei, det er ikke forenklet. Du må bare skille ut hvert enkelt steg her. Banken innvilger lån. Det har en effekt på regnskapet. Den utbetaler lånet. Det har en annen effekt på regnskapet. Noen setter inn penger på konto. Det har en tredje effekt. På slutten av dagen er det en differanse mellom utbetalinger og innbetalinger. Hva skjer med den differansen?
Ja, det er totalen som bestemmer, men la oss si at eiendomsmarkedet går strykende og at vår bank har en rivende etterspørsel etter nye boliglån. Utlånsmassen vokser, lån utbetales, boliger kjøpes. Og så? Det betyr også at boliger selges, så noen kommer inn i banken med kjøpesummen og vil sette den inn på konto. Og så?
I utgangspunktet hadde Hr. Asbjørn en fordring på sentralbanken i form av sedler ustedt av Norges Bank. La oss si 100.000 kroner i en koffert..
Asbjørn setter disse inn i banken og når han sjekker nettbanken hjemme så har hans saldo økt med en 100.000 kroner.
Det som har skjedd er at Asbjørn nå har en fordring på banken sin isteden for på Norges Bank.
Banken, som mottok denne kofferten med penger, har nå en fordring på Norges Bank i form av sedlene i kofferten.
Asbjørn har en 100k ekstra på konto, altså har han lånt de til banken
Banken har et innlån fra Asbjørn på passiva-siden og en koffert med sedler på aktiva-siden. De bokfører nok kun sedlene og ikke selve kofferten.
Norges Bank har hele tiden hatt disse sedlene på sin passivaside,for øvrig. Der står all seddel og mynt utstedt av Norges Bank og blir stående der til de er returnert og makulert.
Det er ikke så vanlig å tenke på en privatøkonomi som en balanse, men samme prinsippet funker greit der.
Man har einendeler i form av bolig, bankinnskudd, kanskje noen fond, aksjer, muligens en bil, eventuelt hytte, båt, og litt løsøre og så burtetter.
Om man har gjeld så dukker den opp på ens passiva.
For at balansen skal balansere så kommer det som mangler som egenkapital på passivasiden. Det er da verdien av eiendelene fratrukket eventuell gjeld. Har man ingen gjeld så er egenkapital lik verdien av alt man eier. Så kan man alltids diskutere hvilken verdi et par utgåtte sko og en halvveis utslitt sykkel skal bokføres til, men prinsippet er det samme. Faller boligen i verdi så blir aktivasiden mindre og passivasidens egenkapital må reduseres tilsvarende.
Som sagt bankene trenger ikke innskudd fra folk for å låne ut. Og Bankene låner ikke fra Norges Bank til videre utlån. Sentralbankpenger er en lukket krets og fungerer som reserven, likviditeten til bankene til de daglige oppgjørene kl. 15:30. Noen ganger har banken overskudd som de vil låne ut til fortjeneste andre ganger er de i minus og må låne fra andre banker. Reservepengene holdes på et jevnt nivå. Normalt sett.
Fra og med 1. oktober 2020 gjelder følgende:
Norges Bank sikter mot å holde reservene i banksystemet i gjennomsnitt på 35 milliarder kroner med et symmetrisk intervall på ±5 milliarder rundt dette nivået.
Summen av bankenes kvoter, totalkvoten, settes til 45 milliarder kroner.
Det neste poenget er at banken nå er litt mer likvid enn tidligere. Det er egentlig litt dyrt for banken. Kontantbeholdningen gir ikke renter, men banken må betale meg renter. Banken vil gjerne ha en rentemargin i sin favør, så den vil gjerne sette pengene i arbeid. Den vil snarest mulig låne ut pengene til noen som betaler rente, eller i det minste mate dem ut av minibanker og bruke kontantene til å nulle ut innskudd (fordringer på banken). Banken bør ha litt kontanter for å gjøre det mulig for folk å ta ut penger, men ikke mer enn høyst nødvendig. Siden myndighetene setter et minimumskrav til likviditet gjør mitt innskudd av en million i kontanter det mulig for banken å låne ut en million mer til andre. Og jeg vil ha rente på innskuddet.
Jada, det er totalen som teller, og mitt innskudd er bare en av mange finansieringskilder for bankens utlån og uttak, så bankens gjennomsnittlige innlånsrente er noe annet enn renten jeg får på sparekontoen, men på en eller annen måte må banken skaffe likvide midler til det den betaler ut.
BT's figur 1 er så illustrativ at jeg rapper den. Det er bankenes summerte balanseregnskap. Alt på venstre side (aktiva) er bankens eiendeler, enten det er kontanter, innskudd i Norges Bank, aksjer og obligasjoner, eller lån til privatpersoner og bedrifter. De mest likvide (lett omsettelige) eiendelene står øverst, de mest langsiktige nederst. Venstre side, aktiva, viser hvor pengene er nå.
Alt på høyre side er finansieringen av de eiendelene, igjen rangert fra de mest kortsiktige til de mest langsiktige. Høyre side, passiva, viser hvor pengene kom fra. Summen av innskudd, innlån og egenkapital må være lik summen av utlån og andre eiendeler, men du kan ikke spore en eiendel til en bestemt finansieringskilde. Det er summen som balanserer. Banken "skaper penger" ved å innvilge et lån og godskrive det din konto (begge sider av balansen øker), men når du vil ha lånet utbetalt skjer noe annet.
Enig i at det fungerer helt utmerket å ha et balanseregnskap for privatøkonomien. På venstre side er alt du eier, fra mynter i lommen (mest likvid), saldo på lønnskonto, utlån til husets tenåring, verdien av sykkel og bil, og nederst fast eiendom. På høyre side er hvordan du har finansiert det, først gjeld fra kontokreditt til langsiktig boliglån, og nederst egenkapitalen. Den regnes lettest ut ved å summere verdien av alle eiendeler og trekke fra all gjeld. Det som står igjen er din egenkapital.
Her om dagen innvilget jeg junior et lån, forresten. Han har fått seg ny jobb, men skulle flytte inn i leilighet og det var en stund til første lønning. Vi avtalte at han låner noen penger av meg heller enn å ta opp et dyrt forbrukslån. Jeg sendte ham litt penger, men kommer jo til å kreve de pengene tilbake. Nå har han penger på kontoen for å bruke til mat og klær, og jeg har en fordring på ham. Mekanikken i det er nøyaktig den samme som når en bank låner ut penger. Jeg "skaper" penger for junior i form av den gjensidige avtalen og overfører deretter beløpet til ham.
Det er ikke gratis for meg, siden jeg enten går glipp av rente på mitt reduserte innskudd i min bank eller må låne inn tilsvarende pengebeløp for å dekke andre utbetalinger. Kanskje så enkelt som at lønnskontoen går ned i kontokreditten på slutten av måneden når den ellers ville holdt seg på pluss frem til lønningsdag. Hvis jeg når grensen for kontokreditten (~likviditetskravet) må jeg skaffe frem de pengene fra andre finansieringskilder for å kunne dekke forskjellige forpliktelser. Summen av det er min innlånskostnad for å skape disse pengene for junior og utbetale dem til ham.
På hvilken måte skulle dette være annerledes for en kommersiell bank?
Det ppåståes at dersom du har noen mill i gjeld til banken og driter på draget, så har du et problem, som i verste fall føger deg i graven, og av og til også dine etterkommere. Om du spiller på børs med bedriften og går på rygg med noen hundre mill, så er det først og fremst banken som har et problem.
Nordlandsbanken var i over 100 år en glimrende bank for forretningsdrivende, fiskere og privatpersoner, inntil en viss banksjef trodde på løgnhistoriene til en viss Torgeir Stensrud og Finance Credit......
Det virkelig interessante er hvilke reelle verdier banken sitter på.... ikke hva takstverdien på en mengde eiendommer er, eller hva som er akkurat dagens indeks på børsen....
Det virkelig interessante er hvilke reelle verdier banken sitter på.... ikke hva takstverdien på en mengde eiendommer er, eller hva som er akkurat dagens indeks på børsen....
Det spørst hva du mener med "reelle verider". De langt fleste eiendelene på en banks balanse er utlån til kunder eller obigasjoner banker har kjøpt (de er pålagt å ha ganske mye av sorten). Det ligger i sakens natur at det aller meste en bank eier er finansielle akiva - det er tross alt en bank. Det er ikke en gang sikkert de eier lokalene sine selv for den saks skyld. Norges største bank, DNB har noe over 3000 milliarder kroner i eiendeler. Av dette er ca 20 milliarder "fixed assets" som jeg antar stort sett er bygninger.
Det ppåståes at dersom du har noen mill i gjeld til banken og driter på draget, så har du et problem, som i verste fall føger deg i graven, og av og til også dine etterkommere. Om du spiller på børs med bedriften og går på rygg med noen hundre mill, så er det først og fremst banken som har et problem.
Gjeld arves ikke i Norge med mindre man gjør noe skikkelig dumt i arveoppgjøret. Det du påpeker er også forskjellen på personlig gjeld og gjeld tatt opp av et A/S: Selskap med begrenset ansvar er noe av det smarteste som er funnet opp.Mye lettere å tørre å ta mye risiko og satse da når man ikke er personlig ansvarlig om det ikke går etter planen.
Selsagt er det med personlig gjeld og AS riktig, men bankene tar ikke lenger risiko feks for mindre bedrifter, men det er nesten helt greit at man går på tap i 100mill++ klassen... - det er selvsagt ikke greit, - men resonnementet kan virke slik... Dette er en finanspolitikk som i stor grad hemmer etableringen av nye arbeidsplasser, - særlig i distriktene. Med dagens nettverks og ansiktsløse kundebehandling har man også mistet den "teften" lokale banker satt med.
Jeg har nå brukt en times tid på å lese meg opp på nytt om finansieringen og hvordan det meste av OMF finansierer boliglån. Problemet er at det ikke står en pøkk om at de skaper lån fra ingenting som jeg jo vet er sant. Da er vi like langt. En tanke er er at det er den delen av finansieringen som kommer fra innskudd fra privatpersoner kan være den "ingenting" delen. Jeg vet at bankene ikke trenger innskudd fra oss til å opprette lån slik de i alle tider har hevdet. Hvis dette er riktig så har vi begge både rett og feil.
Men nå er jeg litt tom for argumenter. Kommer ikke lengre i det temaet nå.
OMF’en har ikke noe med pengeskaping å gjøre. Banken skaper penger ved å innvilge lånet og opprette en låneavtale, men behøver finansiering for å utbetale lånet. Den finansieringen har en kostnad, enten det er innskudd fra privatpersoner eller lån fra andre banker. Egenkapital er den dyreste finansieringen, siden aksjonærene forventer langt høyere avkastning enn en skarve innskyter med lønnskonto. Det er ren regnskapslære.
En måte banken kan finansiere utbetalingen på er å låne penger med sikkerhet i lånet, altså en obligasjon med fortrinnsrett (OMF, eller covered bond på engelsk). Det er ikke mer mystisk enn når du eller jeg låner penger til å kjøpe hus med pant i huset. Banken utsteder et obligasjonslån med sikkerhet i en låneportefølje (bankens eiendeler), får kontanter i kassen, og betaler en rente til långiverne. OMF’en har noe med bankens finansieringskostnad å gjøre.
Det gjør ingen forskjell om dette gjøres regnskapsteknisk av banken selv eller ved at banken først selger lånet til en annen bank/kredittselskap, som så oppretter OMF’en og henter inn penger i markedet med sikkerhet i låneporteføljen. Pengene skapes når lånet innvilges, men må finansieres når det utbetales.
Han sier at han er det første som har bevist at det ikke kommer inn finansiering utenfra. Han sier at han måtte bruke mye tid for å finne en bank som var villig til være med på testen.
The empirical tests rejected the financial intermediation and fractional reserve theories (Werner, 2014a, 2015) and showed that banks do not need prior savings, nor central bank reserves or other deposits to lend. Instead, banks create new money when they do what is called ‘bank lending’, and add it to the money supply (see Figure 1). Bank loans thus do not transfer existing purchasing power, but add net new purchasing power. The banks’ lending creates 97% of the money supply. Bankers’ decisions about how much money is lent – and thus created and added to the money supply – and given to whom for what purpose quickly reshapes the economic landscape and affects us all. Sadly, no regulator has asked banks to ensure they lend for productive and environmentally projects – over two thirds of UK lending is not for productive purposes that creates jobs or boosts GDP, but instead for assets, causing asset price inflation.
Og det som fortsatt skurrer er hvorfor bankene må finansiere alt igjen når kapitalkravet er så liten og jeg har problemer å forstå hvor all de pengene som er lånt ut skulle komme fra. Hvem har så store ressurser til å gi penger til så vanvittig mye kreditt i verden. Det er jo snakk om enorme beløp.
Werners illustrasjon er eksakt det samme som mitt steg 1 litt tilbake:
OK, så banken har skapt penger og blåst opp begge sider av sin balanse ved å innvilge et lån. Pengene står på bankens passivaside som et innskudd, akkurat som mitt løfte til junior om å sende ham penger. Så langt koster det ikke banken noe. Men så vil låntaker ha lånet utbetalt. Hvor kommer de kontantene fra? Etterpå har banken fortsatt lånet som en asset (aktiva), men ikke innskuddet som en liability (passiva). Hva er det som gjør at balanseregnskapet fortsatt balanserer? Og banken må fortsatt overholde likviditetskravet. Kravet til egenkapital er noe annet.
Jeg kan garantere deg at hver eneste cent og hvert eneste øre som noen skylder, dvs summen av all gjeld, macher eksakt med beløpene en eller annen har tilgode, dvs summen av alle fordringer. Hvordan kan det være annerledes?
Dette har jo vært kjent i lang tid, jeg har jo vist deg linker til uttalelser om dette som er gamle, også fra akademia. Hva han skal "bevise" er ikke så lett å skjønne. .
Jeg har enda større problemer med hvordan du klarer å lese akademisk litteratur om bankvesenet, og mene å forstå hva du leser, om du ikke forstår noe såpass enkelt som et balanseregnskap. Det må jo fly rundt med assets og liabilities i de artiklene du leser. Denne tråden har gitt noen hint i den retning. Enten så må du ha lest veldig merkelige ting eller så står det noe annet i artiklene og bøkene du har lest enn hva du tror står der.
Det var ikke det jeg tenkte på. Det er en bagatell i sammenhengen. Poenget er at i en verden hvor pengemengden er tilnærmet konstant og hvor befolkning og økonomi vokser vil man være låst inne i en endeløs deflasjonsspiral. Penger blir et knapphetsgode, og prisen på penger målt i varer vil stadig drives opp. Det betyr at prisen på varer målt i penger går ned, og at alle som kan hamstre penger vil la dem ligge i madrassen så lenge som mulig ettersom de vil være verdt mer i morgen enn i dag. Idéen om gullstandard er en seriøst dårlig idé. Vi ville aldri kommet ut av "de harde trettiåra".
mja, det fins vel de som mener at det ikke er tilfeldet!
Den østriske skolen har vel et berettiget kapitel i lærebøkene. Tilhengerne av denne tanker hevder nettop viktigheten av en gullstandard som ikke vokser mer enn de 2%(eller hvor mye det nå er) nytt gull i året. At penge øker i verdi/prisene falder, er ikke noe problem. (bare for den med for stor gjeld, hvilket skal medføre økonomisk disiplin). Pengemenden eller volatiliteten trenger ikke økes. Men penge-enhetene kan etter behov...
Dette har jo vært kjent i lang tid, jeg har jo vist deg linker til uttalelser om dette som er gamle, også fra akademia. Hva han skal "bevise" er ikke så lett å skjønne. .
Disse OMF'ene er heller ikke spesielt nye, selv om navnet er nytt (etter at ABS'er fikk et dårlig rykte) og lovverket er oppdatert etter finanskrisen. Fra linken til Norges Bank over:
OMF er den norske utgaven av en type obligasjoner som internasjonalt kalles covered bonds.3 En covered bond er en obligasjon som gir investorene sikkerhet i et definert utvalg av utstederens eiendeler. Obligasjoner som ga investor et direkte krav på eiendelene som ble stilt som pant, ble utstedt i Tyskland alt i 1769.4 I det påfølgende århundret åpnet en rekke andre europeiske land for utstedelse av slike obligasjoner. Obligasjoner med egenskaper som ligger nær dagens covered bonds, ble imidlertid først utstedt i 1899, etter at ny lov om hypotekbankvirksomhet ble vedtatt i Tyskland.
Disse OMF'ene er heller ikke spesielt nye, selv om navnet er nytt (etter at ABS'er fikk et dårlig rykte) og lovverket er oppdatert etter finanskrisen. Fra linken til Norges Bank over:
Det er en del forskjell på klassiske ABSer fra USA og Covered Bonds i Norge og Europa. I USA selger bankene boliglånene i stor skala til Freddie og Fannie som utsteder ABSer med sikkerhet i disse lånene. Amerikanske banker har altså i betydelig mindre grad enn f.eks norske boliglån på balansen sin.
JP Morgan har nesten 10 ganger så stor balanse som DNB men har kun ca 2.5 ganger så mye boliglån på balansen, og av det de har så er ca 1/3 "home equity loans" som er når folk låner ekstra på boligen sin får å få ut noe av egenkapitalen til generell spas og morro.
Han sier at han er det første som har bevist at det ikke kommer inn finansiering utenfra. Han sier at han måtte bruke mye tid for å finne en bank som var villig til være med på testen.
The empirical tests rejected the financial intermediation and fractional reserve theories (Werner, 2014a, 2015) and showed that banks do not need prior savings, nor central bank reserves or other deposits to lend. Instead, banks create new money when they do what is called ‘bank lending’, and add it to the money supply (see Figure 1). Bank loans thus do not transfer existing purchasing power, but add net new purchasing power. The banks’ lending creates 97% of the money supply. Bankers’ decisions about how much money is lent – and thus created and added to the money supply – and given to whom for what purpose quickly reshapes the economic landscape and affects us all. Sadly, no regulator has asked banks to ensure they lend for productive and environmentally projects – over two thirds of UK lending is not for productive purposes that creates jobs or boosts GDP, but instead for assets, causing asset price inflation.
Og det som fortsatt skurrer er hvorfor bankene må finansiere alt igjen når kapitalkravet er så liten og jeg har problemer å forstå hvor all de pengene som er lånt ut skulle komme fra. Hvem har så store ressurser til å gi penger til så vanvittig mye kreditt i verden. Det er jo snakk om enorme beløp.
Kapitalkravene er der for at bankene skal tåle tap på utlånsporteføljen, som oppstår dersom låntakerne ikke betaler. Blir verdien av sum utlån lavere enn sum innlån går banken konkurs. Det skjedde med noen banker på 80-tallet. Alle utlån må risikoklassifiseres, og størrelsen på avsatt kapital settes ut i fra hvor stor risiko det er i utlånsporteføljen. Egenkapital er en veldig kostbar finansieringskilde, så jo høyere kapitalkrav desto høyere rente. Skulle alle utlån vært finansiert med egenkapital, sånn som du tilsynelatende mener, så ville utlånsrenta vært på rundt 12 %. Kapitalkravene er høyere i Norge enn andre land, så norske banker sliter derfor med å konkurere på pris, og mange nordmenn veger å ha lånene i banker fra andre land. Til gjengjeld er norske banker mer solide.
Men de 35 milliardene banken har i innskudd i Norges Bank har ikke noe med dette å gjøre. Det er bare et krav Norges Bank har satt til bankene for å ha konto i Norges Bank, og det ønsker naturligvis alle bankene. Egenkapitalen til bankene er langt høyere enn dette beløpet.
Boliglån er for øvrig ikke særlig lukurativt for bankene. Der er renta så presset at bankene tjener latterlig lite på det. Men de tar det igjen på de andre produktene og tjenestene.
Fra de nye pengene fra ingenting. Når lånet betales inn går de til ingenting igjen. I mellomtiden er de de nye pengene. Når vi drar kredittkortet så skapes nye penger.
Det er i alle fall slik jeg forstår det. Et lite luftslott på en måte. Egentlig ganske så smart.
Nei, det er de kontoene de har der (3 stk) som utgjør selve betalingsbalansene. Det er oppgjørskontoene. Det er med dem sentralbanken til en viss grad kan styre hvor mye penger (nye) bankene kan låne ut, pengemengden. De har en viss kontroll over inflasjonen med å kontrollere basispengemengden. Det er de reservene som utgjør bankens likviditet.
En veldig stor del av verdens kreditt er bundet i antatte boligverdier. Et luftslott egentlig. Det hadde vært umulig å utligne og gjøre opp regningen. Penger i dag skapes nesten utelukkende ved pantsetting av boliger og bankene tjener stort ved å omgjøre dem til lett salgbare verdipapirer som reselges igjen og igjen. De brukes ikke som sikkerhet bare en gang, men mange mange ganger. Det er jo selve årsaken til at finanskrisen ble så stor. Et meget sårbart system og kapitalkravet er altfor liten. Det er blitt gjort noe etter finanskrisen for å bedre sikkerheten, men ikke mye.
Tja, mye av det havner på kistebunnen til pensjonskasser, livselskaper og dets like. De fleste som kjøper gjeld gjør det jo fordi de har et plasseringsbehov for midlene sine. Siden du lengre oppe lurte på hvem som finansierer gildet så er for øvrig en stor del av svaret pensjonskasser og dets like. De forvalter veldig mye på vegne av kundene sine og må investere de i ett eller annet.
Jeg kan garantere deg at hver eneste cent og hvert eneste øre som noen skylder, dvs summen av all gjeld, macher eksakt med beløpene en eller annen har tilgode, dvs summen av alle fordringer. Hvordan kan det være annerledes?
Verdien på aksjer, eiendom og obligasjoner en en illusjon. Det er egentlig bare basert på tro. Så å tro at alt kan tilbakebetales er helt hinsides misforstått.
Fra de nye pengene fra ingenting. Når lånet betales inn går de til ingenting igjen. I mellomtiden er de de nye pengene. Når vi drar kredittkortet så skapes nye penger.
Det er i alle fall slik jeg forstår det. Et lite luftslott på en måte. Egentlig ganske så smart.
Ja, penger skapes når lånet innvilges og føres på begge sider av bankens balanseregnskap. Men la oss si at du vil ha det innvilgede lånet utbetalt i kontanter, dvs sedler. Nå er det banken som overleverer deg en pappkoffert med seddelbunker, som du kan bruke til å kjøpe en bil. Hvor kom de kontantene fra? Hvordan påvirker det bankens regnskap? Er det noen forskjell fra om du skrev en sjekk eller gjorde en elektronisk overføring?
Derimot skaper du ikke nye penger når du drar kredittkortet eller skriver en sjekk. Du instruerer bare banken om å overføre penger til mottakeren og skrive fordringen på deg selv. Pengene ble "skapt" da banken innvilget deg en kredittgrense. La oss si at banken har gitt deg noe så hendig som et gullkort med ubegrenset kreditt. Hvis du tror at penger "skapes" når du drar kortet, og at de til og med er "gratis", hva er det da som hindrer deg fra å bruke det kredittkortet til å kjøpe opp all eiendom i verden?
Mye av din forståelse bunner i at det er ting her som du tydeligvis ikke har fått med deg.
En veldig stor del av verdens kreditt er bundet i antatte boligverdier. Et luftslott egentlig. Det hadde vært umulig å utligne og gjøre opp regningen. Penger i dag skapes nesten utelukkende ved pantsetting av boliger og bankene tjener stort ved å omgjøre dem til lett salgbare verdipapirer som reselges igjen og igjen. De brukes ikke som sikkerhet bare en gang, men mange mange ganger. Det er jo selve årsaken til at finanskrisen ble så stor. Et meget sårbart system og kapitalkravet er altfor liten. Det er blitt gjort noe etter finanskrisen for å bedre sikkerheten, men ikke mye.
Det er veldig stor forskjell fra land til land. I Norge er boliggjelden knyttet til person, selv om det nesten alltid er med pant i bolig. I andre land, som USA er det mye mer vanlig med et system med mortgage hvor lånet følger huset, og hvor hele risikoen er hos långiver. Så om verdien på eiendommen blir mindre enn lånet så kan den som har tatt opp lånet forlate det uten å være personlig ansvarlig. I Norge, om noen kommer i en slik situasjon kan de risikere å miste huste og ha skyld og gjeld på toppen.
Dette gjør jo også at det er mye mindre risiko for norske banker å låne ut penger med pant i bolig, og i dag med så lave renter er det jo "ingen" som får problemer med å betjene dem heller. I aller verste fall kan de be om avdragsfrihet en stund og da betaler man latterlig lite for å bo. Så jeg ser liten grunn til å være bekymret for boligmarkedet i Norge. .. og for dem som investerer tungt i eiendom i andre land, som pensjonsfondet, så vil gode eiendommer alltid være verdt mye og er mye sikrere enn aksjekursen hos børsnotyerte selskaper.
Verdien på aksjer, eiendom og obligasjoner en en illusjon. Det er egentlig bare basert på tro. Så å tro at alt kan tilbakebetales er helt hinsides misforstått.
Kontanter utgjør en liten del av total pengemengde, men de er fortsatt interessante. Hvis du ikke forstår hvordan dette skjer med fysiske penger kan det bli vanskelig å forstå hvordan det gjøres med sjekk eller elektroner som representerer de pengene på en annen måte.
Hva med gullkortet med ubegrenset kredittgrense? Jeg har muligens et slikt i lommen. Er det også uinteressant, eller har du tenkt på hva som eventuelt hindrer meg fra å bli master of the universe ved å bruke det til å generere ubegrensede mengder med gratis penger?
Da blir typisk boliger 30 % mindre verdt i løpet av et års tid og aksjer 50 % mindre i løpet av noen uker. En ting er verdt det noen andre vil betale for den. Det er derfor det er noen grenser for belåningsgrad på boliger, og at renten er forskjellig for f eks 50 % og 70 % av verditakst. Det sier noe om risiko for bankens del, og burde gjøre det for låntager også.
Selv lever jeg i den tro at jeg etterhvert kommer til å nedbetale restene av boliglånet. Ser ikke helt at det er "hinsides misforstått".
I dette kasinoet med gratis penger osv så kan an kanskje også klø seg litt i skjegget for hvorfor Europeiske bankaksjer har vært noe av det tristeste det er mulig å ha eid som aksjonær de siste 10 årene. Eurostoxx bank - indeksen handler nå lavere enn den gjorde da det var som mørkest under finanskrisen. Den er ned ca 85% fra toppen i 2007. Eruopeiske banker har elendig inntjening og balansene fulle av skit.
I Norge og ellers i Skandinavia går det dog betydelig bedre. Som et lite fun fact har DNB større markedsverdi enn Deutsche bank til tross for at sistnevnte har ca 6 ganger så stor balanse og nesten 10 ganger så mange ansatte.
I dette kasinoet med gratis penger osv så kan an kanskje også klø seg litt i skjegget for hvorfor Europeiske bankaksjer har vært noe av det tristeste det er mulig å ha eid som aksjonær de siste 10 årene. Eurostoxx bank - indeksen handler nå lavere enn den gjorde da det var som mørkest under finanskrisen. Den er ned ca 85% fra toppen i 2007. Eruopeiske banker har elendig inntjening og balansene fulle av skit.
I Norge og ellers i Skandinavia går det dog betydelig bedre. Som et lite fun fact har DNB større markedsverdi enn Deutsche bank til tross for at sistnevnte har ca 6 ganger så stor balanse og nesten 10 ganger så mange ansatte.
Interessant, men ikke så veldig komplisert. «Alle» var overbevist om at GameStop, en kjede av gammeldagse videoutleiere, var på vei ned, så «alle» shortet aksjen. Det betyr at de hadde lånt aksjen av noen andre, solgte den videre med det samme, og håpet å kunne kjøpe den tilbake til en lavere pris før de lånte aksjene måtte leveres tilbake. Det ble nok sett som en «nobrainer», så totalt antall shortede aksjer var høyere enn antall aksjer i selskapet. Det må bety at mange hadde doblet risikoen ved å «låne» videre aksjer de allerede hadde shortet, og at de som lånte dem på nytt shortet dem på nytt. Alt sammen en boble av veddemål på at aksjen fortsatt ville fortsette å sige nedover.
Noen så at det der var «an accident waiting to happen» og begynte å kjøpe seg opp i aksjen. Det driver prisen oppover og reduserer antall aksjer tilgjengelig for utlån, så folk som måtte dekke inn shortsalgene sine måtte betale stadig mer for å finne aksjer de kunne kjøpe for å levere tilbake. Det drev prisene videre oppover, så det ble en klassisk shortsqueeze og panikk blant shorterne. Siden aksjen var så massivt shortet førte det også til at meglerhusene fikk problemer med oppgjør, så handelen i aksjen ble stoppet i flere perioder. Det gjorde det nokså uforutsigbart hvem som rakk å innkassere gevinst eller begrense tap.
Det er litt morsomt at de som utløste shortsqueeze i prinsippet var en internettmobb, heller enn en av de store ulvene, men selve traden var nokså enkel: «I call your bluff». Jeg ser at enkelte aktører klager over at det der var Dårlig Gjort, men det er ingen grunn til å synes synd på dem. De veddet, og tapte veddemålet. Det underliggende var undervurdering av risiko, flokkmentalitet, og «black swan event». Igjen.
In fact, there is good evidence that Citadel, the financial firm Robinhood tasks with managing order flow, was “front-running” the trades milliseconds before clearing them for the Reddit guys—making its own trades after seeing from its clients which way the market was going. Citadel then bailed out one of the large hedge funds harmed by the exploding price increases in GameStop. They were playing both sides of the deal. Meanwhile, Robinhood, which facilitated the run-up in GameStop and other stocks, abruptly shut down trading on them, preventing users from buying more. Other online traders followed them, giving the impression that only retail investors are allowed to lose money, not the guys in the fancy suits.
Generelt skal småsparere holde seg langt unna denne typen trading. Vanlig daytrading er ille nok, siden eventuell fortjeneste lett blir slukt av gebyrer, men her konkurrerer man i et kappløp om tid med aktører som har direkte fiber inn i datasentrene og algoritmestyrt trading. Det vil være fullt mulig for de store drakene å eksekvere handler innenfor tiden det tar for en småsparer å få utført sin handel. Inntil det motsatte eventuelt er bevist går jeg ut fra at dette ikke er noe annet enn «business as usual». Unfair, javisst, men det er ikke denne typen dogfight en småsparer skal holde på med.
.
