Tja. For det første er en del pensjonsordninger skikkelig, skikkelig dårlige (lav prosentsats i innskudd) og aktivaallokeringen til en del ordninger er også ekstremt defensiv i form av høy andel renteplasseringer og lite aksjer og de som er mer offensive har en nedtrapping som starter idiotisk tidlig.De fleste har vel en eller annen tvungen fondsparing gjennom arbeidsgivers pensjonsordning.
Jeg sitter også med følelsen av at vi står foran en "krevende periode" på mange områder. Matprisene har steget, men ikke mye - jeg tror det kommer mer snart. Jeg synes også børsene foreløpig ikke har respondert for alvor på sentimentendringene, men det kommer nok.Det går unna. I går steg amerikanske 30 års boliglånsrenter til 5.11% - det høyeste siden april 2010. Det er kun litt over et halvt år siden man kunne få slike under 3% og de var enda noe lavere årsskiftet 20/21.
Imidlertid er det i Øst-Europa det virkeliog skjer. I Polen er styringsrenten for tiden 4.5%. Den var 0,1% så sent som i oktober-21. En storbank var i går ute med prognose om at den polske sentralbanken kommer til å øke til 8% før de gir seg. Polen hadde allerede tilløp til gallopperende inflasjon som mange andre land om dagen og man trenger neppe være økonom for å tenke seg til hva som skjer med inflasjonen når det plutselig kommer noen millioner flyktninger i tillegg som skal ha alt mulig av varer og tjenester.
Du må huske på at selv om børsene er ned kun kanskje 10% så er det et fall på 20% justert for inflasjon. Obligasjoner er et blodbad av lett episke proporsjoner om dagen siden de faller i verdi når rentene stiger (eller når kredittmarginene øker). Dette skal normalt være en noenlunde stabil aktivaklasse som skal dempe svingingene i aksjer som er mye mer volatile, men så langt i år er realavkastningen på et bredt obligasjonsfond fort -20%, hvorav ca halvparten er kurstap og andre halvparten er inflasjon. Det er ikke så ofte man ser og rentene kan bli mye høyere enn hva som er priset inn også.Jeg sitter også med følelsen av at vi står foran en "krevende periode" på mange områder. Matprisene har steget, men ikke mye - jeg tror det kommer mer snart. Jeg synes også børsene foreløpig ikke har respondert for alvor på sentimentendringene, men det kommer nok.
Hvor tror du indeksene hadde vært i dag uten Ukraina og uten krisen i forsyningskjedene?Hui, så det går. Om man kjøpte akjser i Netflix høsten 2017 så er man nå tilbake der man startet etter å ha gjort 3.5-gangren i mellomtiden. Fjesboka er tilbake på 2018-nivå, Nasdaq er ned 22% fra toppen og siden indeksen er tungt dominert av Apple, Amazon og Microsoft som holder tålelig greit koken (de er nesten 30% av indeksen) så skjuler det i stor grad at det har vært et kursblodbad som begynner å nærme seg dått-com-sprekken lengre ned i materien. ARK innovation, fondet til den tidligere, nå mer idioterklærte forvalteren Cathie Wood er ned 68% fra toppen og mye verre hadde det vært om det ikke var for at de har en del Tesla i porteføjen sin (ca 10% av totalen). Som noen sa på et annet forum så hadde han shortet ARK Innovation siden det var en enkel måte å få eksponering for kursfall i stort sett det verste av overhypet søppel som finnes av amerikanske tech-selskaper.
Noen som husker sykkelappen Peloton? Ned 89% fra toppen. Arts & crafts - markedsplassen Etsy? Ned 66%. Liksomburgeren Beyond Meat? Ned 83% (og da har jeg ikke en gang regnet fra toppen som var for noen år siden men kun siden slutten av 2020. CDN-selskapet Cloudflare er ned 60%. Selv Nvidia er ned 44%. AMD 48% mens Intel "kun" er ned 34% Zoom er ned 83% Und so weiter. Forventninger om betyddelig høyere renter er ikke så gøy om det kanskje kommer store inntekter en gang i fjern fremtid og en del av de mer etablerte sliter vel med råver, logistikk og å levere volum regner jeg med.
Nå er det ikke full krise over hele fjøla, men det er rimelig bratt mange steder om dagen.
Indeks i Norge står enda i ATH-land - lite korreksjon i USA også. Jeg tror vi skal ned mot 3000-3300 på S&P.Hvor tror du indeksene hadde vært i dag uten Ukraina og uten krisen i forsyningskjedene?
Underforstått, hvor mye er disse årsaken til nedgangen i forhold til andre faktorer?
Det må foglarna veta, men når det gjelder tech, som er hva som har fallt mest så er nok renter (+ ekstremt luftige verdisetninger i utgangspunktet) den mest populære forklaringen. Husk at mye av disse selskapene går med svære underskudd, men kanskje vil tjene masse penger en gang i fremtiden. Nåverdien av denne inntekten blir mye lavere jo høyere rentene er. Når du får nesten 3% avkastning på amerikansk statsgjeld er det ganske dyrt å vente 10 år på inntekter fra en eller annen luftig tech-ide.Hvor tror du indeksene hadde vært i dag uten Ukraina og uten krisen i forsyningskjedene?
Underforstått, hvor mye er disse årsaken til nedgangen i forhold til andre faktorer?
Above my paygrade, som de sier i utlandet. Jeg vet ikke nevneverdig om dette.Hva tror du om SPAC-fenomenet, Weld?
"Romfartselskap" som bestod av en serviettskisse og noen kjappe kjefter heiv seg over SPAC-mulighetene og hentet inn store beløp.Above my paygrade, som de sier i utlandet. Jeg vet ikke nevneverdig om dette.
I 2021 (eller var det 2020) hadde Oslo Børs det høyeste antall børsnoteringer i Europa visstnok. Det var i all hovedsak på Eurogrowth Next og det har vel strot sett gått litt såder med de aller fleste av de.Jeg synes denne sier litt:
Og se toppene ift. siste 2 krasj. Dog er jo siste topp helt bananas i USA.I 2021 (eller var det 2020) hadde Oslo Børs det høyeste antall børsnoteringer i Europa visstnok. Det var i all hovedsak på Eurogrowth Next og det har vel strot sett gått litt såder med de aller fleste av de.
Oslo er betydelig mer volatil enn USA (stort sett i alle fall). Det har ikke vært mange 50% - fall i USA opp gjennom historien, men det betyr selvsagt ikke at det ikke kan skje nårsomhelst, spesielt når man ser verdsettelsene det (evt) skal kollapse fra.Og da må man ta med SPACs.
Så bør det begynne å ryste i fundamentene. Hermansrud forventer en 50% korreksjon, men han er pessimist og ikke i leiren som mener at jordskjelv vil "gå nogenlunde greit".
Kanskje han får rett han amerikaneren som jeg siterte på nyttårsaften i denne tråden? Kursene skulle peake rundt juletider for så å falle bratt, kanskje så mye som 80%.Det må foglarna veta, men når det gjelder tech, som er hva som har fallt mest så er nok renter (+ ekstremt luftige verdisetninger i utgangspunktet) den mest populære forklaringen. Husk at mye av disse selskapene går med svære underskudd, men kanskje vil tjene masse penger en gang i fremtiden. Nåverdien av denne inntekten blir mye lavere jo høyere rentene er. Når du får nesten 3% avkastning på amerikansk statsgjeld er det ganske dyrt å vente 10 år på inntekter fra en eller annen luftig tech-ide.
Men som fela sier så startet det strengt tatt en god stund før krigen. Teknologiindeksen Nasdaq toppet ut 17 november 2021. Den mye bredere S&P 500 hadde siste toppnotering 4. januar i år.
Det er også skikkelig, skikkelig illle i Kina - Shenzhen 300 - indeksen er ned 33% fra toppen i feburar 2021. Det har vært en del offentlig "crackdown" på privat kapital, særlig i teknologisektoren samt at verdens handelsproblemer rammer Kina hardt og ikke minst at de ser ut til å ha en plan om aldri å bli ferdig med covid som står bak det brå fallet den siste tiden.
Så mange som lever av å mene noe om dette er det alltid noen som får rett og blir, i alle fall for en stund genierklært. Det meste av velskrevne analyser/rapporter/osv man leser fremstår stort sett som vel gjennomtenkt og overbevisende der og da, men hva som skjer videre kan være noe helt annet, eller så kan man få rett men med feil begrunnelse osv.
Men poenget med han her fyren, er at han historisk sett hadde fått veldig mye rett i sine spådommer, eller analyser om du vil. Men klarte ikke å finne tilbake til den aktuelle artikkelen.Så mange som lever av å mene noe om dette er det alltid noen som får rett og blir, i alle fall for en stund genierklært. Det meste av velskrevne analyser/rapporter/osv man leser fremstår stort sett som vel gjennomtenkt og overbevisende der og da, men hva som skjer videre kan være noe helt annet, eller så kan man få rett men med feil begrunnelse osv.
Unasett bør det primært betraktes som støy, det er stort sett umulig å forholde seg til for å ta en ivesteringsbeslutning siden man kan finne støtte for nesten hvasomhelst til enhver tid fra folk som i utgangspunktet burde være greit kvalifisert til å mene noe om det.
Kan være denne du har lest? Fyren ble litt kjendis da han traff bra på .com - sprekken og finanskrisen, men har vært pessimist siden. Og fondene hans har gjort det så elendig at det nesten er fascinerende at det er mulig (han har vært pessimist gjennom et av de største bullmarkedene på lenge). Men han skrive gode kommentarer i det minste.Men poenget med han her fyren, er at han historisk sett hadde fått veldig mye rett i sine spådommer, eller analyser om du vil. Men klarte ikke å finne tilbake til den aktuelle artikkelen.
Men enig, i et hav av spådommer vil jo en og annen få rett uansett, i hvertfall én gang i løpet av livet. Det blir som med de synske som har det som levebrød; svært få hadde forutsett krigen i Ukraina, men innimellom der var det vel en synsk som hadde sett noen uroligheter dukke frem i krystallkula for 2022.
Nei, var nok ikke det. Det var et amerikansk finansmedie som enten siterte denne mannen, eller publiserte et intervju med ham, husker ikke helt. Skal prøve å lete litt mer.Kan være denne du har lest? Fyren ble litt kjendis da han traff bra på .com - sprekken og finanskrisen, men har vært pessimist siden. Og fondene hans har gjort det så elendig at det nesten er fascinerende at det er mulig (han har vært pessimist gjennom et av de største bullmarkedene på lenge). Men han skrive gode kommentarer i det minste.
New tab (hussmanfunds.com)
Selvsagt. Teslas verdisetting er et generelt tegn på vill overvurdering, grunnet altfor lettilgjengelig billig kapital.Tesla utgjør 2.4% av S&P 500 - indeksen og da et sted rundt 1.5% av den brede MSCI world. Så isolert sett har det ikke allverdens å si om Tesla plutselig får barbert markedsverdien sin kraftig. Problemet er heller at man må anta at noe slikt får en del ringvirkninger utover Tesla.
Når og hvis det skjer, så er det fordi investorer selger seg ut, mange av dem med gevinst. Hvor tror du de pengene tar veien etter at noen har solgt alt de har av Tesla-aksjer?Når dette sprekker er helvete løs.
Med S&P rundt 3500 så er du ikke langt fra der du startet i 2020 om du reduserte på noenlune optimalt tidspunkt. Var vel 3300 og litt før det trynet. Om du har sittet på sidelinjen siden da så har du gått glipp av mye avkastning og punktet du snakker om er stort sett der du ville hatt samme resultat ved å gjøre ingen ting (minus utbytte underveis). Målt i norkse pesetas ser det fort ikke spesielt bra ut.Hold igjen på aksjekjøpene – E24
Ikke uenig og glad for at jeg både i 2020 og i år reduserte beholdningen i brede fond i riktig tid (mye flaks). Men når handler man igjen? Jeg har en tanke om å kjøpe forsiktig fremover og skulle vi falle under 3500 på S&P vil jeg gire opp betraktelig. Selge med gevinst er lettere enn å ta en inngang i et rødt marked.
Kjøpte selvsagt inn igjen lavere, men ikke så mye som en burde.Med S&P rundt 3500 så er du ikke langt fra der du startet i 2020 om du reduserte på noenlune optimalt tidspunkt. Var vel 3300 og litt før det trynet. Om du har sittet på sidelinjen siden da så har du gått glipp av mye avkastning og punktet du snakker om er stort sett der du ville hatt samme resultat ved å gjøre ingen ting (minus utbytte underveis). Målt i norkse pesetas ser det fort ikke spesielt bra ut.
Jeg mener vel fortsatt at man bør bestemme seg for en viss mengde risiko i form av prosentande av ends investerbare midler som skal være i aksjer og ikke tenke for mye over det hele. Av rent profesjonelle grunner så kan jeg ikke unngå å vite hva markedene til enhver tid gjør, men jeg prøver i alle fall ikke å være smart. Det er stort sett det mest lønnsomme over tid.
Eneste jeg bevisst, inntil svært nylig, har unngått er å kjøpe obligasjonsfond. Rundt 2% avkastning de neste 7-8 årene er hard pass for min del, men nå begynner det å se mer interessant ut. Det har vært avkastningsfri risiko ganske lenge, men det har endret seg betraktelig. Et bredt globalt obligasjonsfond som KLP Obligasjon global har nå en effektiv avkastning på 4.25% sånn ca.
Terra fallt 95% i går. Og hittil i dag er den ned ytterligere 93%.The price of the Terra (LUNA) cryptocurrency has fallen by more than 99 per cent, wiping out the fortunes of crypto investors.
Terra, which ranked among the top 10 most valuable cryptocurrencies, dropped below $1 on Wednesday, having peaked close to $120 last month.