Igjen, sånn som jeg leste den aktuelle artikkelen, så sa vel Stuart at det tar lengre tid for hjernen å prosessere ferdig enkelte egenskaper ved et komplekst lydbilde enn andre egenskaper. Frekvensrespons - fort gjort; finere detaljer i forvrengningsspektrum - hmmm, la meg lytte på denne i et par minutter før jeg bestemmer meg for hva jeg synes. Så langt jeg kan begripe, har dette ingen ting med noen diskusjon for/mot blindtester eller ABX-tester generelt å gjøre, men har veldig mye å gjøre med hvordan man setter opp en fungerende test for hva det nå enn er man forsøker å finne ut mer om.
Jeg mener (fortsatt, og ganske bestemt) at det er et totalt blindspor å diskutere hva som er "riktig" og "feil" måte å teste audio på, ettersom det kommer helt an på hva det er med lyden som man forsøker å teste.
For eksempel: Hvis man forsøker å finne ut hvorvidt svartlakkert elektronikk oppleves som "mørkere i lyden" enn aluminiumsfarget, for eksempel for å vurdere om man bør kompensere for dette i elektronikken sånn at apparater med ulik farge oppleves å låte likt, så er det åpenbart riktig å bruke seende lytting med korte intervaller, satt opp som en A/B-sammenligning (ikke ABX). I en sånn forsøksserie ville jeg satt apparatene ved siden av hverandre, utstyrt lytteren med en tydelig merket høyre/venstre vippebryter for å koble mellom apparatene, og forklart ham/henne at dette gjenspeilte plasseringen av apparatene. A til venstre, B til høyre. Kanskje jeg også ville rigget opp en liten lysdiode over hvert apparat som fulgte posisjonen av bryteren. Venstre diode i posisjon A, høyre diode i posisjon B. Og så ville jeg sørget for at en annen person koblet opp signalet fra apparatene, noen ganger som nevnt, noen ganger stikk motsatt av hva bryterposisjonen skulle tilsi - uten at den som forklarer forsøket for lytteren vet om det er koblet "riktig" eller "feil". Poenget med det ville være å sikre at eventuelle tilfeldige komponentforskjeller mellom de to apparatene ikke farger utfallet, siden dette er en støykilde i denne sammenhengen. Lytteren kunne fått tre svaralternativer i hvert forsøk, "A mørkere enn B", "B mørkere enn A", "A lik B". Dessuten ville jeg brukt et antall forskjellige lyttere og vekslet mellom hvilket apparat som sto til høyre og venstre på hylla i hvert forsøk. Til slutt ville jeg regnet gjennom statistikken og funnet ut om fargen på apparatet gjorde noen signifikant forskjell for hvilket apparat som ble opplevd å låte "mørkest".
Hvis jeg derimot skulle teste hørbarhetsgrensen for en eller annen høyereordens forvrengningsform, kunne derimot en blind ABX med ganske lange klipp vært en bedre mulighet. Da kunne lytteren fått en tre-posisjonsvelger merket A, B og X. "X" ville vært identisk med enten A eller B, forskjellig fra gang til gang, og eneste forskjell mellom A og B ville være tilførsel av et bestemt nivå av det forvrengningsfenomenet man var interessert i å finne hørbarhetsterskelen for. Jeg ville latt lytteren velge selv hvor lenge han/hun ville høre på hver kilde og kunne veksle frem og tilbake etter ønske. Samme lydspor i alle tre velgerposisjoner, selvsagt, og den som instruerer forsøkspersonen skal ikke vite om forvrengningen ligger i A eller B, men kan si at det er en forskjell mellom A og B, og råde lytteren til å ta seg god tid på å avgjøre om X=A eller X=B. Igjen må en annen person koble kildene, og variere om A eller B er sporet med forvrengning fra gang til gang. Så ville jeg prøvd med et antall forskjellige lyttere på samme lydspor, kanskje latt hver person få flere forsøk, og kanskje også prøvd ulike lydspor med de samme lytterne. Det ville derimot ikke tilføre forsøket noe som helst å la lytteren se ett eller flere apparater. Til slutt ville jeg regnet gjennom statistikken og sett om det var en signifikant andel "riktige" svar, eller om dette like gjerne kunne være tilfeldig gjetting.
I andre spørsmål, eksempelvis om mer sammensatte konsumentpreferanser, ville riktig prosedyre vært noe helt annet igjen.
"Riktig" forsøksoppsett kommer helt an på hva vi forsøker å finne ut og på hva vi allerede vet om hvordan det fenomenet oppleves. Hvis vi fortsetter å diskutere som om det fantes et generelt "korrekt" oppsett for alle forsøk som har med lyd å gjøre, kan jeg garantere at vi fortsatt ikke kommer lenger enn de evindelige sirkeldiskusjonene vi etterhvert kjenner ganske godt.