Min subjektive vurdering av kvaliteten mellom Vertigo, WB og MFSL 2013 utgivelsen av Brothers in Arms:
Vertigoen og WB var veldig like i MasVis, ihvertfall ikke så forskjellige at man kan snakke om kvalitetsforskjeller på teknisk plan. Når jeg sammenligner disse lydkvalitetesmessig så sørger jeg for å ha alle i FLAC med replaygain-tags slik at gjennomsnittsvolum blir likt på alle låter. Slik sett vil alle former for juks med dynamikk skinne gjennom og det blir mye enklere å sammenligne ved å switche hurtig mellom låtene. Sammenligningen skjedde på hodetelefonriggen min med Bryston BDA-2, Bryston BHA-1 og Sennheiser HD800. Dette oppsettet vil normalt sett nådeløst avsløre alle ulumskheter, med unntak av holografi som jeg sliter veldig med å vurdere med hodetelefoner.
Jeg opplever at forskjellen mellom de to originale mastrene ligger i det øvre området først og fremst. WB-masterens skarptromme (eller hva det nå er) på Brothers in Arms preges av en skarp, og nesten metallisk, lyd med mye attack men lite utklingning. Dette høres kunstig ut. Ludwigs master føles mer naturlig på dette området. Mindre metallisk og med mer naturlig utklingning. Jeg liker Ludwigs master best.
MFSL 2013 utgivelsen er også en fin, men dog typisk, MFSL utgivelse. Bassen låter litt rundere og feitere, og nivået oppover er senket. Dette gjør at hele låten høres litt mindre luftig ut, men også med mer musikalsk og behagelig skarptrommelyd (som likevel ikke høres helt naturlig ut)