Forsøk på en verdig måte å muliggjøre beskrivelsen av Jerrys og Mikaels sjenanse

[Dire Wolf]

Vår venn kan ikke annet enn å gape som en fisk på land. Dr. Lassemann er et medisinsk geni. Bravo.

 

[Dire Wolf]

Anstrøket av den sarte lettferdighet ved å kalle seg musikkelsker.

 

[Dire Wolf]

Skolelæreren ønsker originalitet?

 

[Dire Wolf]

Ut i Hagen.

 

[Karmana]

Registrerer at forfatteren nøyde seg med morsmelk og 1989. Selv ble jeg litt inspirert og får da ta ansvar for musikken fra 1979 på bordet.

 

[Karmana]

To poster på samme tid, så her tenkte visst to stykker på NH samtidig. Kanskje ikke så ofte det skjer lengre

 

[Dire Wolf]

Unbehagen ferdig. Nå Angstlos.

 

[baluba]

Opplevde Nina Hagen live på Roskilde 1985. En artig men litt selsom opplevelse.

 

[ANM]

Opplevde Nina Hagen live på Roskilde 1985. En artig men litt selsom opplevelse.

1985 Året norsk musikk ble tatt på alvor

(også a-ha)

 

[Dire Wolf]

Og du kjører mercedes.

 

[Dire Wolf]

Den hellige treenighet. Pils. Vin. Akevitt.

 

[BangBang]

Den Taffelen står seg til og med godt alene.

 

[Karmana]

Den Taffelen står seg til og med godt alene.

...og det er jo relativt urbant og måtte ha det garantert fuselfri

 

[BangBang]

Den Taffelen står seg til og med godt alene.

...og det er jo relativt urbant og måtte ha det garantert fuselfri

Den fuselen er jo drepen for den gode smaken.

 

[Audiophile-Arve]

No kom det seg. Bortsett frå Folque, då. Velprøvd konsept, både før og etter. Men, som ein gjerne seier om PF (og GD), ikkje utan den verdi som alt kommersielt har i kraft av sin popularitet.

 

[lassemann]

Vår venn kan ikke annet enn å gape som en fisk på land. Dr. Lassemann er et medisinsk geni. Bravo.

Lassemann takker for honnør.. Det er ærbødig å få hjelpe slike medgjørlige pasienter. Utblokking av innfartsårer er vesentlig i en hver organisme som lider. I dette tilfellet var det full klaff..

 

[Audiophile-Arve]

Skolelæreren ønsker originalitet?

Eit spørsmål rundt den overståande viseplata: Er høtt det same som hytt?
Var elles imponert over mangfaldet i samlinga, og dømet på tidlaus aktualitet i tekstane, om enn ikkje nødvendigvis over originaliteten til nordlending-plata.

 

[Audiophile-Arve]

Unbehagen ferdig. Nå Angstlos.
Manglar du denne?

 

[Dire Wolf]

Det er med beklagelse å melde at denne ikke er i blant de LPer som til disposisjon i skrivende stund.

 

[Dire Wolf]

Ellers. Til orientering vedr Høtt.

 

[Dire Wolf]

Det er søndag og tid for huslige oppgaver.
Støvtørk er en fryd når disse er tilstede.

 

[Audiophile-Arve]

Då var det oppklara. Høtt =hytt. Som eg trudde. Merkeleg at nordlendingane har gått etter ø-lyd. Som regel er det i Gloppen dei bytar ut alle vokalar, og spesielt diftongar med ø. På den andre sida: i Gloppen (Gløppen) har dei ikkje bruk for hytt/høtt, då dei ikkje får fisk, anna enn ved elvefiske etter laks. Då brukar dei "klepp", som er eit mindre folkeleg verktøy.

Men jobbast det på Kviledagen med støvtørking? Interessant.

 

[Dire Wolf]

Det arbeides desverre ikke bare med støv.

 

[impulse]

Det er med beklagelse å melde at denne ikke er i blant de LPer som til disposisjon i skrivende stund.

Det er jo beklagelig. Om det kunne være av interesse, mener jeg bestemt at jeg har en dublett liggende..

 

[Dire Wolf]

Stakkars Mickey Hart. Han sluttet i 71 grunnet det enkle og tragiske faktum at hans far som var foretningsfører for gutta stakk av med den uhyrlige summen av drøye 150 tusen dollar i 1970. Mickey falt mellom to stoler, men kom heldigvis tilbake igjen som trommeslager nr 2 sammen med Kreutzmann i 74. Hart var og er særdeles interessert i etnisk musikk og fargelegger således lydbildet på en aldeles praktfull måte. Kreutzmann og Hart er virkelig tilnavnet ”the Rhythm Devils” verdig og deres driv er svært viktig for gruppas sound.

Wake of the Flod, kom i 73 på eget label! (Grateful Dead Records; Nok et prisverdig, men arbeidskrevende forsøk på selvstendighet og kunstnerisk frihet. ). Keith og Donna slåss og skaper uro, men det hele fungerer riktig bra i studio og på scenen. Borte er folk-rock stilen og man er heller over i jazzterreng. Noe som passet riktig bra da Garcia var mer influert av John Coltrane i sin spillestil enn av andre gitarister.

Samtidig kom det legendariske Wall of sound systemet i bruk.Her var det virkelig snakk om forvrengningsfri nytelse, og lydnerdene i the Dead, sammen med primus motor Owsley Stanley (the Bear) og ikke minst John Curl fra Alembic (som utviklet Garcias gitarer og Leshs basser) laget verdens største og dyreste system for lydgjengivelse av konserter. Så dyrt i bruk at gruppa brukte alle konsert inntektene på dette beistet. Her var det JBL og McIntosh i bøtter og spann.

 

[Dire Wolf]

Jerry Garcia spilte på en rekke forskjellige gitarer, men Alembic og miljøet rundt denne instrumentmakeren er det umulig å komme utenom. Hippie-sandwich, aktive pickuper, stereosignal eller loop box for kontroll av pedalene og etter hvert Roland synter fra gitaren var litt av det spesielle ved disse. Fra 71 til 73 spilte han på en Alembic modifisert 57/63 Stratocaster han en gang fikk fra Graham Nash. Den ble kontinuerlig utviklet gjennom et samarbeide mellom Garcia og teknikerne. Garcia ble aldri helt fornøyd med den, men den er udødelig og legendarisk uansett. Navnet er Aligator fra en av de klistremerkene Jerry hadde på den. Forfatteren har etter fattig evne herpet en Mexican Fender Stratocaster. Patinert messing, autentiske klistremerker osv. Den har ikke Alembic sine modifisering.

 

[Dire Wolf]

Kongepuddelens siste glefs før grunge rockerne slukte ham.

 

[Dire Wolf]

Manic Nirvana kom i skyggen av gruppa med samme navn.

 

[Dire Wolf]

Tilbake til den tid dagens 70 åringer var unge.

 

[Audiophile-Arve]

Elles er det mykje interessant å finne i Mickey Hart si solokarriere, m.a. RR-albumet "Däfos" som har svært realistisk lyd, om enn litt sær perkusjonsmusikk.

Kva var Stratocasteren modifisert med? Mikrofonane ser ganske gjengse ut.....?

 

[Dire Wolf]

Forsterket bru. Aktiv forforsterker kalt Alembic blaster control. Pick up systemet er uforandret på Aligator.

 

[Dire Wolf]

Etter skogbrann aktig knitring fra the Kinks er det fryd å sette på kremplata Butterfly.

 

[Dire Wolf]

Skal man ha fet, blues rock kommer man ikke utenom salige Rory. Live! In Europe er formidabel og opptaket meget godt.

 

[Dire Wolf]

 

[Dire Wolf]

Ja det er Winter.

 

[mekaniac]

Artig å se at vi snurrer utrolig mange av de samme skivene.
Jeg så forøvrig denne dokumentaren i går, det har sikkert du også hvis ikke så anbefales den til enhver Deadhead mfl.

 

[Dire Wolf]

Endelig kaffepause. Mandag, tåke og snart er januar over.

 

[Dire Wolf]

From the Mars Hotel het plata som kom i 74. Plata er spennende og mikser alle sjangere som finnes. Den er ujevn, men inneholder et knippe låter som forfulgte bandet live i en årrekke. Plata bærer preg av dårlig stemning i studio og er den siste som kom ut på eget label (på en stund…) Dette er ikke en plate undertegnede spiller mye da live versjonene som vanlig er mye bedre enn de lamme studioutgavene.

Da er det helt annet driv i den neste skiva. Leken og intrikat, svingende og tøff. Plata vi alle skal være glade for at IS og Boko Haram ikke vet om; Blues For Allah fra 75. Her spiller bandet sublimt og det jazzes og rockes, jammes og funkes. Hart er delvis med igjen og det høres! Dette er en favorittskive for undertegnede.

 

[Dire Wolf]

Nok en mørk morgen på vei mot sommer. Byen er befriende fri for bruspulveradel i komiske Teslaer drevet på snyltestrøm og lettere åndssvake co2 hysteriske tåkefyrster med svake motoriske evner på El sykkel. Dette er den tiden på døgnet der arbeidsfolket dominerer.

 

[Dire Wolf]

Sakral stemning i vintermørket.