Da har undertegnede vært ute på en ny tur. Tildligere denne uken kom jeg litt tilfeldig i prat med en med-entusiast som sitter på noen herlige høyttalere. Når det i tillegg var dukket opp mulighet for demo heiv jeg kameraet i bilen og dro avgårde, rettning nord.
Vel fremme ble jeg hyggelig mottatt, og videre fra gårdsplassen gikk turen raskt opp i lytterommet. Og der stod dem! Umulig å ikke legge merke til disse da fronten er i overkant av en kvadratmeter, over 140kg med råskap! Om dere ikke har gjettet hva dette er ennå kan jeg røpe at her stod flaggskipet til JBL, Everest D66000. En noe spesiell konstruksjon er det, og selv i et stort rom ble disse dominerende. En TV står plassert mellom dem og selv om dette var en 37"(tror jeg) fremstod den som en nuselig liten reise-tv. For å drive disse heftige høyttalerne var det fullt oppsett fra Mark Levinson.
Lyden som kommer ut av Everest vil for mange kunne være vanedannende. Jeg kjenner også mange om ikke ville hatt slike høyttalere(basert utelukkende på lyden) men personlig kunne jeg fint hatt disse hjemme i stua. Sjeldent har jeg hørt en så frisk høyttaler og her fikk man inntrykk av nærmest uendelig headroom så lenge man er innenfor "behagelig" volum. Det ble også dratt på skikkelig et par ganger, og ved 100-105dB virket det som om forsterkeren gikk litt tom for kraft selv om høyttalerne er oppgitt til respektable 96dB følsomhet. Maksvolum er dog ikke alt, selv om det er lett å la seg friste når alt låter så klart og man føler det er mer å gi. Livestemmningen er der fra starten og høyttaleren er dynamisk og frempå samtidig som den er meget detaljert og nyansert. På tross av at plassering av både lytteposisjon og høyttalere tilsynelatende ikke var optimal gjorde høyttalerne en god figur i rommet. Litt overdrevent i bassen men det passet på en måte også.
Vi hørte på litt forskjellig musikk som verten presenterte. Både gode og dårlige innspillinger ble fremført på en ytterst god måte. Høyttalerne virker meget avslørende, men det er ikke fullstendig avkledning og latterliggjøring av dårlige innspillinger. Uansett hva som settes på kan dette nytes på høyt nivå.
Først ut av kjente strofer var litt diverse fra Kari Bremnes. Naturlig nok fremstod hun klart og tydelig samtidig som det var godt driv. Skal jeg trekke for noe var det litt dårlig fokus, men dette tror jeg kan optimaliseres om ønskelig med mer "optimal" plassering. Nyanser kommer veldig godt frem i hele frekvensområdet, og selv om jeg syntes det er ett tåpelig begrep opplevdes bassen som meget "rask". Om dette er litt mye nivå i øvre bass eller annet skal jeg ikke gå dypt inn i, men fremførelsen var utrolig "spontan" og "transientvillig". Bassen slo godt i mellomgulvet og nyanseringen av f.eks. kontrabass var meget god.
Over på Pink Floyd ble det en lytt på "The Wall". Dette var en musikksjanger som passet høyttalern meget godt. Litt opp med volumet og foten kom øyeblikkelig. Et deilig slam og en følse av at "her er det mer, om du ønsker" ga meg smil om munnen ganske raskt. Sjeldent har jeg satt så mye pris på Pink Floyd som i sweetspot av dette oppsettet.
CD-spiller, forforsterker og forsterker fra ML holder høy standard og bidrar til en flott musikkopplevelse. Men for meg var det Everest som var den store høydaren. Pinlig korrekt oppleves høyttaleren ikke som, men her får man en fun factor som er enorm sammen med et driv få andre høyttalere, "high-end" eller ikke, kommer i nærheten av. Det eneste jeg har hørt som kommer i nærheten på dette parameteret blir solide og seriøse hjemmebygg. Bassen har en blanding av slam, definisjon og nyanse som er fabelaktig. Mellomtonen har attack, plutslighet og åpenhet og diskanten tror jeg nesten ikke jeg hører(deles inn relativt bratt ved 20khz). At mellomtonen jobber over et så stort område bidrar også til en veldig flott homogenitet, og samtidig har de to 15" i bunn samme "sound". Alt i alt en herlig høyttaler som ville gitt meg et stort smil om munnen dag etter dag, men som kanskje ikke er for alle.
Geir Arne