Slipp fangene fri, det er vår!
Av og til blir man forundret, ja rett og slett forskrekket over hvordan ting virker og henger sammen..
Jeg har hørt SF GM i ca 20 kvm godt dempet lokale før, og det låt oppløst, varmt, fyldig og forførende.
Fikk i går gleden av å høre samme høyttalerne i et enda større rom hos Gismo. Jeg begynner å forstå litt mer av konseptet, samtidig som det er ting jeg fortsatt undres over..
Guarneri Memento er en høyttaler med flere ansikter. Forfra ser den ut som en standard 2-veis bassrefleks stativhøyttaler på typisk 11-12 liter.
Sett fra siden oppdager man den dype, lyreformede kassa som angivelig gir kreasjonen flere liter innvendig volum. Man blir også veldig(!) overrasket over konstruksjonens originalstativer. Vi er flasket opp på at en diskant skal befinne seg i ørehøyde(eller bittelitt over) når ens legeme er nedsunket i lytteposisjon.
GM rager 125 over golvet! Dvs at diskantens senter befinner segt ca 115 cm over parketten, i motsening til det normale 80-85 cm!
I tillegg er stativene lutet bakover relativt mange grader, slik at lydens spredning blir enda mer oppadrettet. Merksnodig....
Alt dette tyder på at GM ikke er tiltenkt en tilværelse i trange gutterom eller i musikk-huler
En annen faktor ved konstruksjonen er den generøse nedre bass. Her har vi et lite 5,5 toms basselement, riktignok tweaket og med stor slaglengde, men som med sitt ringe areal skal gi oss opplevelser og flytte luft ned under 40 Hz.. Det høres for godt ut til å være sant.
Som et ad notan vil jeg nevne at sjølveste Franco Serbelin selv har uttalt at han trivdes godt med et par GM og en Einstein integrert. Tror nok Gismo er så nære fasitsvaret som mulig med forsterkningen av signalet fra Weiss'en
Jeg vil begynne med bassen; jeg tror pinadø jeg aldri har hørt en så vellykket bassrefleksavstemning noen gang som her med disse stativhøyttalerne!
Et lite element klarer på magisk vis å være raskt, impulsvillig, potent, slagkraftig og med nerve, og samtidig spille betydelig dyp bass uten å miste pusten eller noen gang å oppfattes som "festkul-tunet". Det er ikke mulig å høre bassrefleksavstemningen, eller å avsløre pustelyder eller "hengebass"! Impressed!!!
Mellomtonen blomstrer, og noen gang så kraftig at jeg kjenner pollenkløe i nesa... Her er det en liten fare for at det kan bli for mye av det gode.
Instrumenter og stemmer synger ut og klinger fasinerende og svært levende. Som sagt noen ganger larger than life. Men det hele er svært forførende og imponerende underholdende. Jeg kjenner et gufs i fra de tidlige SF-konstruksjonene her. Jeg liker absolutt rike klangfarger i grunntoneområdet, og koser meg stort med det jeg hører, men kunne tenke meg et anstrøk av tørrere og mer "korrekt" klang noen ganger.
I toppen er det silke og fløyel. Det er plent umulig å provosere fran noe som kan skape det minste av lyttetretthet. Alle detaljer er der, men på en lett dempet og forsiktig måte. Jeg kunne for min egen del tenke meg bittelitte grann mer pulver og sting her oppe. Dette tenker jeg kan fikses feks med annen kabling.
Samtidig er dette så behagelig at man bør være forsiktig med å øke dosen
Gismos lille musikk-hule har blitt til Gismos musikkstue. Endelig kan GM puste fritt og puste ut. Borte er 1. og 2. ordens refleksjoner fra tak og vegger, borte er den litt kunstige flora av klanger og overtoner som var oppe i hulen. Tilbake står det opprinnelige uttrykket konstruktøren tenkte seg, foret med kvalitetswatt fra geniet fra Tyskland. At Einstein har en egenlyd er ikke til å komme forbi. Det finnes nok forsterkere med et mer nøytralt uttrykk. Men fint er det!
NB; tilbake til staivene av stål og marmor.. Hva i helvete tenkte Serblin på ift høyden??? Ved å heve hodet 30 cm i lytteposisjon låter det enda mer riktig!
Satt han på pidestall? Ved 3-4 meter unna høytt må man altså fortsatt reise seg halvveis opp for å finnet det søteste punktet! Merksnodig...
Takk for dette økta, Gismo. Du er nærmere nå enn noen gang!
M
