Grumpy
Hi-Fi freak
Fnidder, fjas, kontrollert mas og positivt stress! Det er ikke måte på hvor ivrige vi kan bli når vi
kjenner osen og glødevarmen fra enten nyslipte eller steingamle glassrør med nestenrette ben.
-For ikke å snakke om digitalt faenskap med ikkehørbar jitter som får måleinstrumentene våre til å
fortsette å gjøre utslag der hvor øret har sluttet å virke for flere titalls hertz tilbake. -La oss heller
ikke glemme årgangsvinyl laget av folk som forlengst har plassert sjelen i himmelens bankboks og kun
eksisterer på en mosegrodd granittsten blant hvem-som-helst av de andre som har lidd den samme
uunngåelige sjebnen. Midt opp i dette kaos av virkelig eller ikke-eksisterende iver etter musikalsk
tilfredsstillelse, strekker Grumpy ganske enkelt strikken over i en ny tråd selvom "Karnappet" er det
samme fysiske tilholdsstedet.
Av og til er det bare skjønt å starte mitt eventyr påny.
Blir det amerikansk pondus, tysk feinschmecker, russisk rulett eller fransk åpning? Grumpy tror kanskje
at det blir et flerkulturelt Karnapp i en multinasjonal symfoni med minst to kvinnelige dirigenter og svart
bakteppe av strykefri nylon.
Det hele er iscenesatt av eksisterende bling-bling-bokser iblandet noe nytt som er valgt etter velvillig
utlån og prøving i det skjulte. -Atpåtil med "Krokodillens" samtykke. Det er et faktum at hun også er
blitt frelst ...hallo! Betingelsesløst krevde hun selvsagt sitt eget Tivoli-anlegg og det var ikke snakk om
å skippe subben engang, selvom den ikke hadde større volum enn en halvliter. -Er det ikke herlig da?