Jazzen bopper og hopper over alle grenser og swinger hofta ut av ledd!
Yours truly traff på en usedvanlig opplagt, nygredd og sprudlende
@Jasså for en
schwap som selvsagt inkluderte musikk/LPs. Jeg er rimelig sikker på at Jasså lett kunne ha bekledd ledervervet i den sexfrie hedonistklubben "Glede over all Glede med musikk i ditt fang".
Å nyte musikk som du elsker, er en glede som gjør at
tid og sted stilner, at kroppens sjel våkner og gir deg balanse. -Og, dersom
"kilden til kilden" (tm) - altså selve opptaket + alle ledd frem til sluttprodukt i tillegg er laget med den ypperste omtanken for god lyd - ja, da er det ikke bare at tid og sted som svulmer av medverdi…
Her et knippe vinyl fra
@Jasså `s swap som alle er fra øverste hylle og som tilfredsstiller alle kvaliteter der
kilden til kilden er helt
ekstraordinær.
BOP till you DROP, bokstavelig talt. Dette er ikke djæz for drittunger:
Vis vedlegget 842275
Clark Terry på trompet og flygelhorn blir ikke bedre, eller mer nakent enn når den spilles av på en produksjon fra Sam Records - en uavhengig fransk en-mannslabel i det romantiske Paris og som har holdt det gående siden 2011. De har grunn en liten katalog som på det varmeste kan anbefales for jazzelskere.
Advarsel! Plata pangåpner med en transienthurtighet så jeg skvælper kokende varm kaffe i fanget og hyler som om jeg har vunnet den største lottogevinst. Blues for the champ of the champs er alene verdt en hundrings og kunne gjerne ha vært lenger enn de 11 minuttene den varer. Sansene er herved dobbeltskjerpa og nå med hårløse, skoldede tyttebær for hva som kommer på resten av plata. Låtene er i det store å hele hentet fra Terrys egne komposisjoner, med tre unntak. Det er trolig suksessfaktoren for denne skiva. Vanligvis pleier nemlig ikke opptredener med trioer og kvartetter med medlemmer fra Duke Ellington & His Orchestra være i nærheten av interessante. Nå er Terry Clark og gjengen helt outstanding! Side A med to låter får kroppen til å vugge i takt til typisk modal, sløy bop som hentet fra en intim jazzbule i en av Paris dunkle bakgater en sen nattetime. Første låt glir naturlig over i "Clarks Bars".
Vis vedlegget 842276
Stan Tracey: Jazz Suite…. Ukjent for de fleste, men her serverer Stan & Co nydelige modale og boppete jazztoner i verdensklasse med verdensklasselyd. Magisk plate!
Watkins At Large ...Å ja, denne 2004 remasteren på Classic Records med et stjernelag som mer enn gjerne spiller hverandre gode og tilhørerene ekstra blide.
Den brilliante bassisten Doug Watkins har med seg intet mindre enn de du ser på coveret. Skiva er i høyeste grad en audiofil perle, men finnes i altfor få hjem. Det kan du gjøre noe med. -Trykk på kjøp der du måtte finne den.
En slik post, krever et svar.
Jan P. - ikke så "Grumpy" - men mer en moderne dynamisk type. Jeg kjenner deg ikke, kun til deg gjennom et par løse telefonsamtaler. I dine innfall og utfall i herværende tråd og andre, viser du god stil, høflighet, og eleganse ikledd et lekent, elokvent språklig uttrykk, lett å like.
"The swap" var dynamisk, hyggelig og lett å lese, fordi mye var intuitivt og det underforståtte ikke trengte noen kommentar, slik det ofte er med dynamiske - sølvrever, med god og sikker smak på det som etterhvert blir det sentrale i livet når den første forelskelsen har lagt seg litt og "tåka" letter. Hos kvinner heter det "ammetåke", men vi har ingen gode ord for fenomenet men problemet er det samme, mangel på fokus.
Dette med lederverv, må vi komme tilbake til, men jeg vil nok rette en takk til mange av mine venner i seniorklassen, gutta i Oslo jazz Circkle, og andre som har øst og delt av sin velvilje, lange erfaring, vanvittige kunnskapsbase og platesamlinger slik at en entusiastisk amatør og kløne kan bygge seg opp til et nivå der man begynner og få litt oversikt over et aldeles fantastisk landskap der fullt av gode "venner" står i kø, fire av de omtalt i forrige post.
Kvalitetsjazz Jan, har litt motstand i seg, Surman er ikke kommers, men kvalitetsdjaz er ikke for drittunger.
"Hang loose, keep swingin'"
Tjo- bing!