Høyttalere med Air Motion Transformer diskant

[Asbjørn]

Det er nok slik at d'Appollito forutsatte visse egenskaper ved delefilteret for at den vertikale spredningen skulle bli som forutsatt. Nærmere bestemt konstant 90 grader faseforskjell gjennom området med overlapp mellom driverne. Eksempelvis tredje-ordens Butterworth.

Jeg fyrte forresten opp Bassbox for å se litt på noen av de mellomtonene som har blitt nevnt. Prøvde meg litt frem med Beyma 8LW30, Seas Excel W22EX, W22NY og W18EX. Beyma'en kan spille mye høyere enn Excel-elementene, men det ser ut til at Excel W22EX gir den jevneste frekvensgangen og ryddigste oppførselen nedover. W22NY er heller ikke så dum.

Frekvensgang med elementene i en 30 liters lukket kasse, selv om W18EX og 8LW30 ser ut til å trives best i bassreflekskasser:


Du har et poeng med de W22EX, Psyklisten.

 

[Asbjørn]

Bass. Egentlig burde man bygd 3-veis med et 18-tommers basselement, som det monstret fra Halland, eller to, som Stig Erik Tangen gjorde, men jeg vet allerede at det ikke får plass i stua. Og så var det at DEQX'en bare er tre-veis også, så en tre-veis + sub blir litt for mye.

Men jeg fikk en idé. Hva om jeg bygde inn et 10" Peerless XXLS- eller XLS-element i hver høyttaler, maken til de to som står i sub'en, og lot hver Hypex UcD700 drive både elementet i høyttaleren og det ene i subwooferen? Da ville hver lavfrekvenskanal bestå av 2x10", fysisk plassert en meter fra hverandre, drevet fra samme forsterker og samme kanal på DEQX. Tilsammen får de to elementene en følsomhet rundt 91 dB og membranareal tilsvarende en 15-tommer. Med 8-ohms elementer blir dette en "snill" 4-ohms last for forsterkeren. Kanskje det til og med går å klemme inn et 4-ohms 12"-element der, for å få enda litt mer respons helt nederst. (http://www.tymphany.com/830844) 4 og 8 ohm skulle bli 2,7 ohm, og hvis jeg bytter sub-elementene til 4-ohms også, blir det hele en 2-ohms last. UcD700 skal tåle 1-ohms last, så det burde faktisk gå.

Da vil det nok være et poeng at høyttaler og sub plasseres slik at det blir samme løpetid fra hvert membran til lytteposisjonen, men ellers burde dette fungere helt greit med høyttalerkorreksjon målt fra lytteposisjon. Eller er det noe vesentlig jeg ikke har tenkt på?

 

[Psyklisten]

Dårlig ide! Mye bedre å lage ei kasse med alt på en baffel. Jeg har prøvd! Dette endte jeg opp med. Har nå Seas L26RFX/P basser, tenkte litt for sent at Peerless XXL10" ville gi mye mer i bunn.

 

[Asbjørn]

De høyttalerne dine er flotte!

Det ser ut som baffelen er ca 30 cm bred og at høyttaleren kanskje er ca 140 cm høy. Er det noen spesiell grunn til at bassene står såpass høyt på baffelen? Enkelte konstruksjoner setter dem så lavt som mulig. Jeg tenkte å legge et "halvt tonn" sand nederst i søylen, og da vil nok bassen(e) komme omtrent så høyt som du har plassert dem av rene plasshensyn.

Ellers støtte jeg på denne konstruksjonen. Det er et kabinett, det. Blir dessverre litt dyrt å kjøpe maskinparken for å lage maken.
http://users.skynet.be/accupulse/manger_head.html
http://users.skynet.be/accupulse/sub_woofer.html
http://users.skynet.be/accupulse/RearSpeakers/index.html

 

[Diy Duke]

Kommer basserne for langt op bliver der et hul på frekvensgangen.

 

[Psyklisten]

Jeg satte bassene litt opp på baffelen fordi jeg ikke var helt sikker på elementvalg ved starten på prosjektet, så jeg satte av plass til refleksport under bassene.

 

[Asbjørn]

Har fundert litt på materialer til kasse og baffel. Den opprinnelige tanken var en dobbel MDF-kasse med dempemateriale mellom MDF-lagene. Etterhvert har jeg kommet til at kryssfinér i bjørk antagelig vil være et bedre valg til den indre kassen. Større stivhet enn MDF med samme tykkelse. Da støtte jeg også på dette produktet, en kryssfiner med fiks ferdig constrained layer damping: http://w3.upm-kymmene.com/upm/internet/cms/upmmma.nsf/lupgraphics/phon_en.pdf/$file/phon_en.pdf

Morsomt produkt, men det blir kanskje litt vanskelig å få til pene/sterke sammenføyninger i hjørnene. En sandwich av kryssfinér/asfalt/MDF kan være lettere å få til. Jeg har også et flak neopren liggende. Kanskje det også kan komme til nytte i en eller annen sandwich. Detaljløsningene vil være viktige for å styre vibrasjonsenergi til steder hvor den ikke gjør noen skade. Idéen er å feste baffelen i den indre kassen, slik at vibrasjoner som går bakover fra baffelen ikke kommer ut i rommet uten å ha passert minst ett sjikt med viskøst dempemateriale på veien. Kasselyd - nei, takk!

Baffelen trenger slett ikke å være i samme materiale som resten av kassen. Hardt, tungt og indre demping er vel riktig resept for materialvalg til baffelen. Tykk, stavlimt benkeplate av f eks bjørk, kirsebær eller bøk kunne fungere bra, kanskje i en sandwich med MDF for å kverke noen ekstra resonanser. Jeg ser at Mårten Coltrane er bygd på den måten.

Dessverre har ikke treverk spesielt høy indre demping, og den lille dempingen som er vil variere med temperatur og luftfuktighet. Et materiale som Corian (mineralpartikler i en akrylmatrise) kan være mye bedre egnet, men det er ikke helt lett å få tak i (og da bare i tykkelser på 6 og 12,7 mm), det sprekker lett, og er et lite h...e å bearbeide. Er det noen som har prøvd å lage en baffel av Corian?

 

[Psyklisten]

Corian ble brukt av et firma fra Steinkjer, husker ikke navnet, men de hadde et par modeller på markedet for 10-15 år siden. Tror de het Psycho Acoustics. Jeg hadde en monitor som het PSA 1. Corian var meget bra matriale å lage kasser i, lite utbredt og svært dyrt. Ubehandlet så det forferdelig ut, det så ut som om kassa var limt sammen av brødfjeler (hehe).

 

[Asbjørn]

Mer bass. Jeg har sett litt på 2 x XXLS 10" (Peerless 830846) i trykk-kammer. Det ser OK ut med en kasse på 66 liter. Da blir Q = 0,55 og f3 = 56 Hz. Den er ned noe sånt som 15 dB ved 20 Hz, har max output rett over 100 Hz (hvor den burde kunne produsere ca 120 dB før noe smelter), og ruller av ganske raskt over det. Ned -3 dB allerede ved 300 Hz og -6 dB ved 500 Hz. Uten EQ ville dette blitt nokså rølpete, men det kan fungere bra med aktiv høyttalerkorreksjon.

Andre elementer, f eks de nye Seas subwoofer-elementene, gir betydelig flatere respons oppover, men XXLS'ene vinner på effekttålighet, følsomhet, og ikke minst på mer kompakt kassestørrelse. Kasser over 200 liter blir litt ruvende i stua.

Men, altså: Dette blir også rundtstrålende greier. Utgangspunktet for prosjektet er fortsatt å få til en noenlunde kontrollert spredning, sånn at reflektert romklang har omtrent samme frekvensinnhold som direktelyden. Det ville vært en interessant utfordring å få til en kardioidekarakteristikk for å redusere bassnivået rett bakover. ("interessant", bl.a. fordi Linkwitz beskriver en fornuftig løsning på dette som ett av de uløste problemene i høyttalerdesign. Se http://www.linkwitzlab.com/frontiers.htm#A)

I prinsippet er dette enkelt. Alt man behøver å gjøre er å ta lydbølgen som går bakover fra elementet og slippe den ut på baksiden av høyttaleren på en slik måte at den er nivåmatchet og i motfase med lyden som har diffraktert rundt kabinettet. Det blir litt verre når dette skal funke jevnt fra 20 Hz og opp til kanskje 300 Hz. Man kan vel sette et ekstra element på baksiden og lage et passivt elektronisk filter som gir passe faserotasjon, men det hadde vært langt mer elegant å finne en akustisk løsning. Gradient gjør dette for mellomtone og diskant på sin Revolution. Det ser ut til at Gradient bruker en patent fra Philips, tilsvarende løsningen i Philips LBC 3051/03.

Jeg snublet også over en tysk produsent, ME Geithain, som påstår at enkelte av deres høyttalere har kardioidekarakteristikk i bassen, f eks ME320K og RL901K. Disse er aktive høyttalere, men har bare ett basselement. Produsenten sier ingen ting om hvordan det trikset gjøres. De viser heller ingen bilder av baksiden av disse høyttalerne. Baksiden kan neppe være styggere enn forsiden, så her er det noe lurt de ikke vil fortelle. Jeg tipper det involverer akustiske motstander, lignende ScanSpeak 29001, som kan kjøpes til svimlende 58 kr pr stk hos Eltek.

Noen som vet eller kan gjette seg til hvordan dette gjøres?

 

[Asbjørn]

Idéen med prosjektet er dynamisk headroom, spredningskontroll og lite forvrengning/farging. Jeg har prøvd meg litt frem med baffelsimulering og kom til at diffraksjonseffektene derfra blir ikke så hakkandes gæli. Med en 30-35 cm bred baffel med avrundede kanter blir responsen on axis godt innenfor det man kan rette opp med digital høyttalerkorreksjon til slutt.

Derimot var det verre å få til en fornuftig vertikal spredning. Den hornladede diskanten har full kontroll horisontalt og ganske bra kontroll vertikalt, men hvis jeg setter den og to W22EX i MTM-konfigurasjon, kommer midten av mellomtonene ca 45 cm fra hverandre. Tommelfingerregelen er at høyttalerelementer som spiller i samme frekvensområde helst ikke skal være lenger enn en halv bølgelengde fra hverandre for å unngå interferens og kanselleringer off axis. Denne konfigurasjonen bryter med den tommelfingerregelen allerede ved 380 Hz. 45 grader off axis vertikalt vil responsen bli omtrent slik:


Første null kommer rundt 600 Hz, langt under delefrekvensen. Det betyr at førsterefleksjonen fra gulv og tak vil være kraftig farget av dette, og det var jo ikke meningen. D'Appolito beskrev hvordan man kan unngå kanselleringer ved delefrekvensen ved å bruke en MTM-konfigurasjon og odde-ordens Butterworthfilter, men dette problemet er langt unna delefrekvensen. Jeg har sett på målinger av en av D'Appolitos egne konstruksjoner (Snell LCR7 XL), og joda, det samme skjer der, bare ved litt høyere frekvens: http://www.stereophile.com/standloudspeakers/606snell/index5.html

(EDIT: I tillegg vil W22EX begynne å smalne inn strålingen off-axis allerede fra noen hundre Hz. 60 grader off-axis er de ned 4 dB ved 800 Hz og 6 dB ved 1200 Hz. Tilsammen blir det en ganske "dau" romrespons med lite nivå i hele området 500 - 1200 Hz. Jeg ser litt tendens til det samme hos meg, hvor jeg har valgt å legge på litt mild EQ-boost i mellomtonen for å motvirke en svak hengekøye i romresponsen. Nå vet jeg altså hvorfor...)

Kanselleringsfrekvensen kryper oppover hvis elementene plasseres nærmere hverandre. Den passerer den planlagte delefrekvensen rundt 1100 Hz først når mellomtoneelementene står kant i kant. Hmm. Det er ikke noe tilsvarende problem med bassene, siden de 1) står kant i kant, og 2) første kansellering derfra havner så høyt som 800 Hz - og så høyt skal de slippe å spille.

Det kan virke som en MTMWW-konfigurasjon er mer trøbbel enn godt er, hvis ufargede refleksjoner er et designkriterie. Kanskje det ville vært enklere med TMWW eller TMMWW. TMMWW betyr at diskanten kommer så høyt som 140 cm over gulvet, men jeg lytter helst sittende. Diskanten 115 cm høyt i TMWW virker mer fornuftig. Da trenger jeg et ca 8" mellomtone/mellombasselement med bedre enn 90 dB følsomhet og ekstremt lav forvrengning mellom 100 og 1500 Hz, og som trives i trykkammer. Beste kandidat så langt er kanskje Beyma 8LW30 som ble nevnt lenger oppe i tråden, men den vil trenge en del EQ for å spille flatt i trykkammer. Den er -3 dB ved 155 Hz i en 10-liters kasse med Q = 0,5. Med 96 dB følsomhet og 250 W effekttålighet skulle ikke det være noe stort problem. Det sies ikke så mye om spredningskarakteristikken heller, men det går an å tippe at den oppfører seg som åtte-tommere flest og blir gradvis mer direktiv fra rundt 1000 Hz og oppover. BassBox spår at den skulle være ned 3 dB ved 1100 Hz, men databladet sier at den i stedet er litt opp on axis. Det kunne fungere, kanskje med delefrekvenser på 200-300 og 1100-1200 Hz. Elementet er spesifisert som "65 - 6000 Hz", så det er nok å gå på for å finlytte seg frem til riktige delefrekvenser.

 

[Audiodidakt]

Får du problemer i MTM-konfigurasjonen dersom du vinkler Excelene inn mot lytteren? (Ala Focal mfl)

Mvh Gisle

 

[Valentino]

Vinkling hjelper nok lite på utfasingsproblematikken.

Jeg har MTM med AMT og 5" her. Jeg har drept taket (eller iallefall dempet refleksjonene derfra 90%), og så tar lyttestolen noe av gulvrefleksjonene. Men jeg sitter jo veldig nært også da.
Man kan fundere meget på fordelene og ulempene med en 8" i TM kontra et par 5" i MTM f.eks. Jeg følger med, asbjbo. Spennende prosjekt!

 

[Snickers-is]

Jeg er redd du må inkludere diameteren på elementene i regnestykket, ellers blir det kraftig feil.

 

[Asbjørn]

Jeg er redd du må inkludere diameteren på elementene i regnestykket, ellers blir det kraftig feil.

Det gjorde jeg. Tommelfingerregelen var senter til senter på to punktkilder, men grafen kom fra en mer detaljert beregning med regnearket VPR fra http://www.pvconsultants.com/audio/frdgroup.htm. I det minste er det en rute i regnearket for å oppgi diameteren, og jeg håper den ble brukt til noe fornuftig. To stk 220 mm elementer, 250 mm avstand kant til kant. Slik blir det i 3D:


Vet ikke hvor god den regnemodellen er, men det kvalitative fenomenet er reelt, og det ser ut til at det er noe jeg bør ta hensyn til når dempematter i taket ikke er spesielt aktuelt. Det blir nok mindre nivå på refleksjonene totalt sett enn med en TMWW-konfigurasjon, men de refleksjonene som likevel kommer blir kraftig farget i et viktig frekvensområde. Nærfeltslytting fjerner også mye av problemet, så dette burde ikke plage Valentino eller the Stig i noen nevneverdig grad.

 

[Valentino]

Tanken falt ned i hodet på meg: Har du vurdert koaksialelementer?

 

[Asbjørn]

Tanken falt ned i hodet på meg: Har du vurdert koaksialelementer?

Ja, men det blir ikke nok headroom for dette prosjektet. Junior har flagget at han ønsker seg et par høyttalere til bokhyllen på gutterommet, og jeg ser det som en glimrende mulighet til å bygge et par aktive GNURK til ham. Tenkte å gjøre det forholdsvis enkelt, bare forlenge boksen og sette en liten strømforsyning og effektforsterker i bakenden. En LM3886 chip-forsterker skulle holde i massevis. Dessuten kan det være en tanke å bygge inn en strømbryter og en volumkontroll, og chip'en har også en pin for mute som kan brukes om man vil. Da kan han plugge inn iPod'en eller hva som helst annet med en mini-jack-utgang og spille i vei. Det er selvsagt billigere å kjøpe en ferdig dockingstasjon med høyttaler til iPod, men hvem tok noen sinne hensyn til det?

 

[Asbjørn]

Basskardioider, igjen. Dette er visst den definitive artikkelen som alle andre viser til, inkludert Colloms "High Performance Loudspeakers": http://www.aes.org/e-lib/browse.cfm?elib=5231

Her er et prosjekt med aperiodisk kabinett, uten noe forsøk på å lage en bestemt strålingskarakteristikk:
http://wduk.worldomain.net/acatalog/wd25ahfw1a.html
http://wduk.worldomain.net/acatalog/wd25ahfw2a.html
http://wduk.worldomain.net/acatalog/wd25ahfw3a.html
http://wduk.worldomain.net/acatalog/wd25ahfw4a.html

Kardioidekarakteristikk:
http://www.musicanddesign.com/u_frame.html
http://www.musicanddesign.com/NaO-II-U-frame.html
http://www.wvier.de/texte/Beneficial%20of%20Coupling.pdf <- med bilde av en RL901K fra baksiden!

Det hele ser litt tricky ut, siden spredningskarakteristikken avhenger av egenskapene til den akustiske motstanden ("R") sammen med volumet inni kassen ("C"). Stuffingen i kassen bidrar med litt mer "R" og egenskapene til porten og luften utenfor gir en del "L". Disse størrelsene er hverken veldokumenterte eller spesielt lineære. Av disse ullent definerte komponentene bygger man et akustisk Zobel-nettverk og prøver å få til en nøyaktig bestemt tidsforsinkelse for alle frekvenser, samtidig med at resonansfrekvensen for kassen skal stemmes av slik at man får en fornuftig frekvensgang på aksen forover. Det er heller ikke flust av gratisprogrammer for å beregne sånne løsninger, ser det ut til. Sitat fra den første artikkelen jeg linket til: "..a black-art empirical approach is dictated." Interessant, jovisst, men ikke sikkert det er verdt bryderiet...

 

[Asbjørn]

Bass er gøy. Greia med de XXLS-elementene er lang slaglengde og forholdsvis mye masse for å få en lav resonansfrekvens. Det er en litt annen tilnærming enn de kvikke Beyma-elementene som etterhvert er tenkt brukt som mellomtone og diskant, så jeg begynte å undre litt på om dette ville bli veldig ulik dynamikk i bass og mellomtone.

Derfor bladde jeg gjennom Beyma-katalogen en gang til. Der fant jeg et element som heter Beyma 12P1000Nd. Det er en 12-tommer med seriøs følsomhet og effekttålighet, hhv 96 dB og 900 W. Dette er lillebroren til de 18-tommerne the Stig bruker i sine egne høyttalere. De 18-tommerne står i trykkammer, men Stig Erik bruker også 12P1000Nd med bassrefleks i byggesettet han kaller inConcert Duke 300B. Det er en 2.5-veis sak med TPL150 diskant og 2 stk 12P1000Nd som mellomtone og bass. (Jeg tror den høyttaleren er fullt i stand til å vekke katten på bildet.)

Jeg kan faktisk få inn to 12-tommere på en 35 cm baffel, og det blir hvertfall kjapt nok. Ett problem er at disse elementene ikke er anbefalt lavere enn 35 Hz. Men, la oss nå se. Litt prøving i BassBox viser at begrensningen blir utsvinget. En kasse på ca 35 liter gir Q = 0,425 og holder membranutslaget innenfor lineært utsving (8 mm) ned til 16 Hz ved full effekt (700 W). Da er det 103 dB ved 20 Hz. Til sammenligning: Hvis jeg slipper på 700 W på et par XXLS-elementer, så går de ut av lineær slaglengde (12,5 mm) ved 60 Hz og er i ferd med å bånne (18,5 mm) ved 20 Hz. De vil ikke være i stand til å spille høyere enn Beymaene, selv ikke ved lave frekvenser. Resonansen for 12P1000Nd i 35-liters trykkammer havner ved 80-90 Hz, men impedansmaksimum blir ikke verre enn 20 ohm, og med en godt dempet kasse blir det ikke så fryktelig bratt peak heller. Hypex UcD-forsterkerne bryr seg ikke det døyt om litt variasjon i impedanskurven. En fordel med trykkammer er at det vil begrense utsvinget. Det er nok viktigere her enn de finere detaljer i spredningskarakteristikken bakover, så jeg legger den idéen om kardioidekarakteristikk offisielt til side.







Så, det ser ut som et konsept. Beyma TPL150H + 8LW30 + 2 x 12P1000Nd i trykkammer på ca 25 liter for mellomtonen og 35 liter for bassene. Følsomhet 103, 95 og 99 dB. Effekttålighet 80, 250 og 1800 W kontinuerlig. Forvrengningsnivå bedre enn -40 dB (1 %) fra 100 Hz og opp, -55 dB gjennom det meste av mellomtonen. Alt sammen 8-ohms elementer. Da kan effektforsterkerne mine levere 90, 200 og 700 W til respektive last. Aktivt delt ved ca 2-300 og 12-1300 Hz. Høyttalerkorreksjon for frekvens- og fasegang for alle elementer, pluss impulsbasert romkorreksjon for bassene.

Interessant hvordan slike konsepter utvikler seg underveis. Kravspec var dynamikk og kontrollert spredning, men løsningskonseptet har blitt litt annerledes enn jeg først så for meg. Underveis har jeg fått en god del mer respekt for hvilke kompromisser som må inngås for å få til en brukbar høyttaler. Neste steg blir nok å lage en enkel 3D-modell for å finne ut hvordan dette må utformes i praksis. Den blir nok postet her, den også.

Nagende uro, 1: Har jeg kommet i skade for å gjenoppfinne noe fra Cerwin-Vega eller Klipsch?

Nagende uro, 2: Dette konseptet vil kunne produsere oppimot 130 dB ved enkelte frekvenser og 115 dB flatt fra 50 Hz. Jeg har tenåringer i huset. Det blir ikke hjemme-alene-fest her. (Men kanskje dere blir invitert en dag!)

 

[Valentino]

Jeg har to av disse Beyma 12" du refererer til i hver subwoofer: Tangen Ragnarok 212 er en terning på med 42cm lange sider. Litt volum må en ELF-sub tross alt ha.

Mhp. makslydtrykk kan man jo bedrive litt gainkontroll i elektronikken

 

[Asbjørn]

Ja, så sannelig. Den sub'en så jeg ikke før nå. OK, da endte jeg opp med så godt som samme basskonsept som den subwooferen din. Snodig, det der. Dette blir også en slags ELF ettersom den drives godt under resonansfrekvensen, og jeg hadde nok tenkt å bruke elektronikken til å rette opp frekvensgangen til slutt. Uten DEQX'en blir dette ganske berg-og-dalbane. Det var utgangspunktet for hele konseptet: Frekvens- og fasegang on axis er blitt nesten trivielt. Hva med alt det andre som skal til for at musikken blir levende i rommet? På veien har det nok blitt litt mindre nærfeltsmonitor og litt mer "partykasse".

Men selv med elektronikkens hjelp vil det være en fysisk begrensning her på ca 100 dB ved 16 Hz. Skal det være mer volum helt der nede, så trengs det mer membranareal og mye effekt.

Edit: Og apropos det, så har jeg fortsatt en 2x10" sub med Peerless XLS-elementer stående. Den kan summeres i mono og gis max boost ved 20 Hz, og så hjelper den nok til litt, den også.

 

[Audiodidakt]

Jeg tenker litt i samme baner som deg Asbjo, men likevel litt forskjellig:

Troels Gravesen ATR (i lukket kasse) - Raidho diskant + 18 cm Audiotechnology

Passiv deling mellom diskant og mellomtone, aktiv deling til bass (ett sted mellom 200-300):

Beyma 12P1000ND i 30-40 liter lukket kasse (Stig Tangens kasseforslag)

Aktiv delt mot sub (rundt 80 Hz) - kasse på ca. 55 liter, men bortimot 45 etter fratrekk for bracing etc:

XXLS 12 + 2x 12 passivmembraner (har disse allerede, derav valget)

Som avspiller ser jeg for meg mediapc med Audiolens (aktiv XO)

Idealet for kasse er Aerial 20T (som jeg må gjøre noen forandringer på for å beholde Troels Gravesens frontbaffel)

(Annet meget godt alternativ er Beyma-diskanten sammen med 8" Excell magnesium, men den krever mer volum samt at delefilter må konstrueres. Kjører en 2 x 8" kan en kanskje klare seg uten Beyma 12 basselement (vil spille ca. like dypt i 2 x 30 liter kasse), men har man da tilstrekkelig "slam"?)

 

[Snickers-is]

Det er kanskje litt unødvendig å bruke PA-elementer til å spille så dypt. Poenget er at de er laget for enorm effekttålighet, men med Fb på 20Hz eller så vil effekttåligheten bli begrenset av slaglengden. Om du er på jakt etter SPL ved lave frekvenser så se heller på elementer med LANG slaglengde. Gjerne også større enn 12".

 

[Asbjørn]

Jo, jeg ser det, Snickers. Dette er å tvinge de stakkars 12"-elementene til å begå unaturlige handlinger helt på tvers av hva de er designet for (som er å levere mye lyd fra 35 Hz og oppover i bassreflekskasse). Dog, her er "slam" (for å låne Autodidakt's ord) vel så viktig som absolutt SPL ved 16-20 Hz. Da blir utstrekningen oppover også ganske viktig for korrekt transientgjengivelse. De estimerte 100 dB ved 16 Hz innenfor lineær slaglengde av elementene er også noe.

Og jeg har fortsatt den 2x10" suben med Peerless XLS (eXtra Long Stroke) for å fylle ut litt under resonansfrekvensen på 12-tommerne. Den bør i så fall spesialisere seg på de aller laveste pedaltonene på pipeorgel fra 16.4 Hz og oppover. Kanskje den greier å plusse på 3-4 dB sentrert på 20 Hz hvis jeg skrur alt til ytterstilling. Pauker og 1812-kanoner tror jeg de fire 12-tommerne kan fikse ganske bra.

PA-elementer er som regel bra på følsomhet og effekttålighet, men ikke så bra på flat frekvensrespons og ren utklingning ("fossefall-grafen"). Her bør jeg få til flat respons on-axis vha DEQX, har også en viss kontroll på spredning off-axis, og forvrengningen blir OK hvis databladene er noenlunde riktige, men jeg er litt spent på hvor mange snurrige resonanser det blir i etterkant av impulsene. Det er et punkt rundt 1100-1200 Hz hvor mellomtonen har en topp i tredjeordens forvrengning og diskanten har en resonanskul på impedanskurven. Den delefrekvensen kan bli kritisk for resultatet. Dessuten er det helt sikkert at jeg skal bygge en stendød kasse for prosjektet. Jeg vil helst ikke ha kasseresonanser som ringer og sender forsinket energi på kryss og tvers i lang tid etter smellet. Ikke noen vanlig PA-kasse i sponplater, nei.

 

[Asbjørn]

Man blir aldri helt ferdigtenkt. Det var dette med jevn spredningskarakteristikk eller "power response", da. Nå har jeg gitt opp å få spredningen kardioideformet i bassen, så det vil være en mer eller mindre gradvis overgang fra rundtstrålende i bassen til lyskasterstråle helt øverst. Da er det fortsatt viktig at det ikke er noen brå endringer i responsen off-axis som kan farge romklangen og gjøre den "kunstig".

Det TPL150H-elementet med waveguide har en klart avgrenset spredning ved høyere frekvenser. Horisontalt er spredningen +/- 40 grader fra ca 1100 Hz til 10-15 kHz. Imponerende, men hvordan vil det egentlig den spredningen passe sammen med mellomtonen? Vil det bli en "kant" den ene eller andre veien?

Dessverre er det ikke oppgitt spredningsdata for mellomtoneelementet, 8LW30. Men det finnes formler for spredningen fra en flat plate i stempelbevegelse. Ut fra frekvensgangen ser det ut til at oppbrytningsfrekvensen ligger ved 3 kHz eller deromkring. Stempelbevegelse burde være en brukbar tilnærming på frekvenser under det halve. Effektiv diameter på elementet er 167 mm. Lydens hastighet er 342 m/s, sånn ca. Litt fikling i Excel, og så ser vi at dette elementet vil være ned ca 3 dB 60 grader off-axis rundt 1200 Hz og ned 6 dB 60 grader off-axis omkring 1700 Hz.

TPL150H (med waveguide) er altså ned 6 dB ca 40 grader off-axis mellom 1100 og 10000 Hz. TPL150 (uten waveguide) er ned 6 dB ca 85 grader off-axis mellom 1100 og 2000 Hz, ifølge databladet, og blir gradvis mer direktiv over det. Nedenfor har jeg vist disse datapunktene som kvadrater, og beregnet spredningskurve for et 167 millimeters stempel ved 1215, 1450 og 1665 Hz.



Det er ganske tydelig at åtte-tommeren vil ha en mye bredere spredning enn elementet med waveguide i hele dette området. Derimot treffer den ganske nøyaktig spredningen for elementet uten waveguide ved 1450 Hz. Da ser det ut til at det blir en jevnere overgang off-axis og "riktigere" romklang om jeg velger TPL150 og deler ved 1400-1500 Hz, altså litt høyere enn jeg først hadde tenkt. Horn-varianten passer best spredningsmessig hvis man bruker tolv-tommeren også som mellomtone, siden den vil være ned -6 dB rundt 40 grader off axis omkring 1200 Hz.

I tillegg ser jeg at TPL150 har lavere forvrengning enn TPL150H, hhv -50 dB og -45 dB rundt 2 kHz. Det er vel 0,6 % vs 0,3 % (hvis jeg husker omregningen riktig denne gangen). Det vil være en hørbar forskjell i oppløsning og renhet. Dessuten er elementet uten waveguide fysisk mindre, slik at mellomtonen kan plasseres nærmere. Det burde være positivt for stereoperspektiv og "holografi". Fallet i følsomhet fra 103 til 99 dB/1 W er til å leve med, og følsomheter på 99/96/99 dB ser ut som en OK balanse fra topp til bunn.

Og da blir det nok ikke horn likevel.

 

[Psyklisten]

TPL150 trenger en VESENTLIG eq fra 3-5KHz og ned, dette må du ta hensyn til, regner med at du bruker DEQX til dette. Jeg har en shelving eq på ca 10dB. TPL150H skal på papiret greie seg uten denne, noe justering må påregnes allikevel, men kun småtteri i forhold.

 

[Snickers-is]

Hvis horn er aktuelt, så ta en kikk på Eighteensound XT1086 med for eksempel 1095 eller 1018 driver.

 

[Asbjørn]

TPL150 trenger en VESENTLIG eq fra 3-5KHz og ned, dette må du ta hensyn til, regner med at du bruker DEQX til dette. Jeg har en shelving eq på ca 10dB. TPL150H skal på papiret greie seg uten denne, noe justering må påregnes allikevel, men kun småtteri i forhold.

Ja, på databladet ser det ut som TPL150 tilter opp 6-7 dB fra 1600 Hz til 8000 Hz, men det er ikke noe stort problem å rette opp det. Jeg har tenkt å dra en rett strek fra 20 Hz til 20 kHz og si "fix it". Med DEQX'en er det ikke vanskeligere å rette opp frekvens- og fasegang enn å korrigere for ulik følsomhet i elementene. TPL150H er 7 dB mer følsomt enn 8LW30, så max cut blir omtrent det samme. Prosedyren er å måle hvert element i nærfelt for å få en pseudo-ekkofri måling av selve elementresponsen og korrigere denne for nivå og fase til en angitt toleranse ved alle frekvenser. Deretter kan man måle responsen i rommet og korrigere for denne, og til slutt legge på EQ etter smak for å få det eksakt slik man vil ha det.

Derimot er det en del andre ting DEQX'en ikke kan rette opp, såsom forvrengning, kabinettresonanser, dynamisk kompresjon og spredningskarakteristikk. Disse må derfor bli riktige i utgangspunktet. Den lille kulen på impedansekurven for begge TPL-elementene rundt 12-1400 Hz ser ut som en godt dempet resonans av noe slag. Det kan være luftvolumet bak membranen i elementet som melder seg på. Gir det noen merkbar ringing eller andre hørbare effekter rundt de frekvensene?

 

[Asbjørn]

Hvis horn er aktuelt, så ta en kikk på Eighteensound XT1086 med for eksempel 1095 eller 1018 driver.

Nei, jeg tror ikke det. Men det er mye annen moro på sidene til 18sound. En ting er den 6ND430 som Autodidakt nevnte. Hos Zaph Audio målte den like bra som de beste elementene fra Scanspeak, men med høyere følsomhet. 92,5 dB/2,8 V er brukbart. Uvanlig flat frekvensgang for et proff-element, nærmest en rett strek med jevn stigning fra 50 til 5000 Hz. Bryter opp ved 5500 Hz, ca. Forvrengningen er for det meste ørevennlig annen-ordens, mens fjerde- og femte-ordens er imponerende lave i det aktuelle båndet rundt 1000 Hz. Hvis man sammenligner harmonisk forvrengning i dette elementet med de aller beste elementene fra Scanspeak, Usher og Seas er 6ND430 veldig høyt oppe på listen. Da kan det være håp om at andre forvrengningsformer også holder seg i skinnet. Lav harmonisk forvrengning og rett frekvensgang er selvsagt ingen garanti for at det låter bra, men det er en god start. Derimot har ikke 6ND430 like ren utklingning ("fossefalldiagrammet", CSD) som Seas W18EX, men minst like bra som Scanspeak Illuminator og Revelator. Excel'ene er i særklasse i den disiplinen.
http://www.eighteensound.com/index.aspx?mainMenu=view_product&pid=243
http://www.zaphaudio.com/6.5test/compare.html

En annen ting er elementet som heter 6ND410. Det er en 6" mellomtone med oppgitte 102 dB/1 W og 180 W power handling. (BassBox beregner 98 dB/1 W og 99 dB/ 2,8 V.) Frekvensgangen er langt fra flat, men den oppgitte impedanskurven er helt jevn. Selv sier de at elementet har "Extremely high sound quality", spesifikt at "The curvilinear cone-surround has been created using computer aided vibrational modelling software to move all undesired bell modes out of the usable frequency range." Elementet er ikke helt enkelt å ha med å gjøre: En lukket kasse med Q = 0,5 for dette elementet er bare 1,4 liter stor, og da er -3 dB ved 375 Hz. En kasse på 2,6 liter gir Q = 0,4 og F3 = 382 Hz.
Noen har testet dette elementet og funnet mye mer ugreie enn databladet skulle tilsi. F eks resonans på 200 Hz i stedet for oppgitte 120 Hz og en kraftig oppbrytning rett over 4000 Hz i stedet for de glatte kurvene i databladet.
http://www.eighteensound.com/index.aspx?mainMenu=view_product&pid=244
http://www.avsforum.com/avs-vb/showthread.php?p=14411517#post14411517

Og så er det en sak som heter 6NMB420. 100 dB følsomhet, litt lavere resonans enn 6ND410, demodulasjonsring og impregnert membran. Burde derfor ha noe lavere og "snillere" forvrengning enn 6ND410. Ganske voldsom oppbrytning rett under 6 kHz. Det kan godt hende at noen små ujevnheter på impedanskurven har noe med det å gjøre. Ruller av off-axis ganske tidlig og er ned 5 dB 45 grader off-axis ved 2000 Hz. Det er kanskje litt mye for å få til en helt jevn overgang mot TPL150 som er ned 6 dB først ved noen-og-åtti grader ved samme frekvens, men ikke noe stort problem. Har ikke funnet noen forvrengningsmålinger på denne.
http://www.eighteensound.com/index.aspx?mainMenu=view_product&pid=255

Vi kan også legge til noen 6,5-tommere fra B&C. En er 6NDL38. 92 dB @ 1 W. Bryter opp allerede ved 4000 Hz. Litt resonanser mellom 1000 og 2000 Hz, litt mye høyereordens forvrengning, men rimelig bra på multi-tone tester.
http://www.bcspeakers.com/PDF/PRD/6NDL38.pdf
http://s139.photobucket.com/albums/q288/augerpro/BC%206NDL38/

En annen er 6MDN44. Den beskrives som en mellomtone, 96,5 dB følsomhet, 150 W effekttålighet. Breakup rett over 5000 Hz, ganske ren impedanskurve. Har ikke funnet noen forvrengningsmålinger.
http://www.bcspeakers.com/PDF/PRD/6MDN44.pdf

Den tredje er B&C 6MD38. 96 dB følsomhet, "bare" 120 W effekttålighet pga keramisk magnet. Bryter opp rett over 5 kHz. Ble også testet av Zaph Audio med bra resultater, men noe mer høyereordens forvrengning mellom 1000 og 2000 Hz enn de aller beste.
http://www.bcspeakers.com/PDF/PRD/6MD38.pdf
http://www.zaphaudio.com/6.5test/compare.html

Et 6" element som disse kan være et alternativ til 8LW30, som har litt oppbrytningsrelatert forvrengning rundt 1000 Hz. Problemet er at en jevn overgang spredningsmessig med en 8" forutsetter en delefrekvens rundt 1200 Hz, noe som både tar med forvrengningspeaken hos 8LW30 og en resonans hos TPL150, samtidig som 8LW30 går noe dypere enn strengt tatt nødvendig. 8LW30 ser ut til å være optimalt mellom ca 100 og 700 Hz (fireveis-system?). Det hadde vært elegant å kunne dele litt høyere, f eks ved 17-1800 Hz. Det burde være mulig å få til en god 6-tommer mellom 350 og 1700 Hz, sånn omtrent.

18sound 6ND430 eller 6ND420 ser i så fall ut som de mest aktuelle. Så langt. Ettersom disse elementene er bare 162 x 162 mm sjekket jeg igjen om dette kunne fungere i en MTM-konfigurasjon. Jeg synes det fortsatt blir for mye suckout off-axis. TPL150 er 160 mm høy, og da kommer mellomtonene et godt stykke fra hverandre. Jeg kunne satt to 6ND430 i TMM-konfigurasjon, om 92,5 dB følsomhet og 200 W effekttålighet ikke skulle være nok, men det ser fortsatt ut til å bli noe ugreie like under den planlagte delefrekvensen. Det ser ut som ett mellomtoneelement får holde.

 

[Asbjørn]

Jeg vil gjerne forsikre meg om at dette blir bra før jeg begynner å sage. Som Duelund_support var inne på, vil frekvensgangen også avhenge av hvor ting plasseres på baffelen. Det er ikke så enkelt å flytte en driver 5 cm opp eller ned når man står der med en ferdigsnekret kasse. Så jeg satte sammen et Excel-ark for å prøve å forstå hvordan dette henger sammen. Kjernen i regnestykket er å summere lydbølger som kommer frem med ulik amplitude og fase. Stikkordet er phasor-addisjon.

Dermed kunne jeg regne ut et overslag på hvordan direktelyden ville blande seg med mer eller mindre dempede refleksjoner fra gulv, tak og frontvegg ved forskjellige frekvenser. Jeg tok ikke med elementenes egen frekvensgang og diffraksjonseffekter fra baffelen, ettersom jeg kommer til å måle dette tilnærmet ekkofritt og korrigere før høyttalerne får hilse på rommet. Jeg så også bort fra litt senere refleksjoner fra sidevegg og bakvegg. Dermed er det ingen stående bølger i dette regnestykket, bare førsterefleksjoner. Interferens mellom to høyttalere er også utelatt, men hvert element er modellert som et array av flere (5-15) punktkilder for å få med en viss fysisk utstrekning.

Jeg tok utgangspunkt i at høyttaleren står 75 cm fra frontvegg, at det er 290 cm til taket, og at lytteren sitter 3 m unna med øret 110 cm over gulvet. Jeg gjettet meg frem til noen refleksjonskoeffisienter for ulike frekvenser i ulike retninger. De koeffisientene skal både representere elementets frekvensgang off axis, eventuell skygging fra selve høyttaleren, og den egentlige refleksjonen. Så har jeg flyttet litt rundt på ting og prøvd meg frem med litt ulike konfigurasjoner. Det viste seg fort at det oppstår et antall nuller som er så dype og skarpe at det i praksis ikke vil være mulig å korrigere dem elektronisk.

Jeg fikk de beste resultatene med en MTMWW-konfigurasjon, tippet bakover 3 grader for å få lytteposisjonen rett på hovedaksen. Da blir høyttaleren 36 cm bred og 123 cm høy, med elementer i de posisjonene som er vist på grafen nedenfor. Da har jeg gått ut fra 1 x Beyma TPL150, 2 x 18sound 6ND430 og 2 x Beyma 12P1000Nd og nivåmatchet hele saken til flatt 100 dB. Det betyr at effekten varierer mellom 0,6 og 1,1 W for å nå dette lydtrykket.



Det viste seg fort at det var viktig å få en woofer så lavt som mulig for å kunne fylle ut nullen fra mellomtonene ved 300 Hz. Denne skyldes refleksjon fra gulvet. Først når en woofer kom så lavt som ca 30 cm over gulvet, fikk den fotfeste nok til å fylle det hullet i frekvensgangen. Da burde det være mulig å dele ved 350 Hz eller deromkring og få en forholdsvis jevn overgang.

Dessuten blir det en jevn romforsterkning fra 90 Hz og nedover. Det gir +7,5 dB ved 20 Hz, og bidrar en hel del til å kompensere for avrullingen i basselementene i lukket kasse. Det regnestykket viste at bassene ville være ned 12-13 dB fra 100 til 20 Hz. Resten tar vi med EQ. Denne grafen er ved 0,6 W og et gain på +5 dB skulle bli 1 W. Jeg har 700 W å ta av, og basselementene tåler 1800 W, så det virker ikke helt umulig.

For mellomtonen(e) viste det seg at to mellomtoner ga mye større fordeler ved å fylle ut hverandres nuller enn de ulempene de skapte ved interferens seg i mellom. (Og da har jeg også tatt med hvordan refleksene i tak og gulv, hhv 45 og 30 grader off-axis, farges av interferens.) Det var ikke så dumt å sette mellomtonene 16 cm fra hverandre, sånn sett. Etterpå tok jeg av frontstoffet på Euforiaene og målte. Jepp, det var rundt 16 cm mellom kanten på de to 6,5"-elementene der også. Merkelig sammentreff, det der.

Dessuten viste det seg at diskanten kom pent i motfase med mellomtonene mht interferens hele veien fra 1100 til 2500 Hz når mellomtoneelementene står kant i kant med diskanten. Da burde det gå an klikke frem et delefilter rundt 1600 - 1700 Hz som både oppfyller d'Appolitos resept på konstant 90 grader faseforskjell for best mulig vertikal spredning og som ikke er så bratt at det skaper for mye digital pre-ringing.

Jeg prøvde meg litt frem med ulike lytteavstander og -høyder. Ting vil falle litt i fisk hvis man står oppreist i nærheten av høyttaleren, både pga interferens mellom mellomtoneelementene og pga at diskanten er en liten linjekilde. En "perfekt" høyttaler som gjenskaper musikerne i rommet er nok fortsatt ikke funnet opp. Det er sjokkerende tydelig at en høyttaler er et sett ubehagelige kompromiss mellom motstridende fysiske lover. Bølgelengder fra halvannen centimeter opp til tyve meter har en del av skylden for det. Likevel, innenfor de begrensningene som ligger i kjent fysikk og tilgjengelig teknologi kan dette bli ganske bra.

 

[Valentino]

Høye ører? Både RoDa, Tangen og jeg har ørene 95cm over gulvet (når vi lytter og om eg hugsar det gamle bilete til RoDa sånn nokonlunde), gi eller ta et par mm. Det er tross alt litt slark i skrustikkene.

 

[Asbjørn]

Høye ører? Både RoDa, Tangen og jeg har ørene 95cm over gulvet (når vi lytter og om eg hugsar det gamle bilete til RoDa sånn nokonlunde), gi eller ta et par mm. Det er tross alt litt slark i skrustikkene.

Tydeligvis. Jeg sjekket med målebåndet, og det er faktisk slik. Det er ca 75 cm fra halestussen og opp til ørehøyde. Forskjellen ligger nok i mine "gammeldagse" stoler med forholdsvis høy sitteflate. 95 cm? Da sitter du jo nesten på gulvet...

 

[Valentino]

Jeg sitter i en Ikea Arild, RoDa sitter/satt i Ikea Poäng (om jeg husker riktig da) og Tangen i en Zanussigreie. Uansett: Det fine med DIY er jo at man kan dimensjonere til eget bruk.

 

[Asbjørn]

Det skulle vel bli omtrent slik hvis man bommer på stolen og setter seg på gulvet (ørehøyde 75 cm):



Hvis man derimot strekker seg opp til å ha øret 170 cm over gulvet, kan det bli slik som dette (og da har jeg strukket frekvensskalaen oppover for å få med all ugagn opp til 20 kHz):



Nå er dette bare en enkel regnemodell uten spesielle krav på presisjon, men det kan nok ha noe med virkeligheten å gjøre. Mon tro om det ikke hadde vært en tanke å sette en vanlig dome-diskant med "normal" følsomhet på baksiden av dette konseptet, vinkle den oppover 45 grader, og koble den i serie med en kondensator som deler ved 5-6 kHz (men altså koblet i parallell med TPL150'en)? Da ville den "belyse" øvre del av frontveggen, reflekteres til taket og videre til bakvegg, sidevegger og gulv før lyden kom frem til lytteposisjon som diffus romklang. Wilson Audio gjør noe slikt med en "supertweeter" på baksiden av sin Alexandria:

(Diabolsk mye Corian i den der...)

 

[Valentino]

Snickers har jo også "juksa litt" på Gaia. Det sitter en bakoverfyrende diskant på den også. Peter Snell og/eller Kevin Voecks har også drevet med slikt.

Edit: Typo.

 

[Audiodidakt]

Dersom du fortsatt er ute etter litt ekstra inspirasjon Asjbo;

http://www.humblehomemadehifi.com/Galactica.html

http://www.groundsound.com/K+T_Visit2008.html
(Bilde nr. 2 nedover)

Jeg synes spesielt Tony Gees Galactica ser spennende ut... Og driverne er vel heller ikke av dyreste sort (noe annet med crossover-komponentene...). Eneste er at jeg ikke er så svak for Avalon-formene

Mvh Gisle

 

[Asbjørn]

Battlestar Galactica, jovisst. Morsomt at den ene CD'en som er med på et bilde er Solveig Slettahjells.

Men det var dette med polar respons i konseptet mitt, da. Det går an å sette en diskant på baksiden og vinkle den 30 grader fra loddrett, slik at energien går i frontvegg og tak før den overrisler lytteposisjonen. Det ville gi en mye riktigere romklang enn den vanlige "apekistelyden".

Det går an å ta den ideen enda litt lenger og bruke en Seas T18RE coax. Da kunne det passet å koble coaxen i parallell med mellomtoner og diskant med et førsteordens high-pass filter som slapp til mellomtonen i coaxen fra baffle step og oppover, sånn ca. Med litt flaks ville delefrekvensen mellom forovervendt mellomtone og diskant (ca 17-1800 Hz) også funke brukbart som delefrekvens for coaxen bakover, sånn at diskanten også kan stå i parallell med TPL150. (Tangens GNURK deler coaxen ved 188 Hz med 24 dB/oktav.) Den lavere følsomheten på coaxen (87/88,5 dB) ville sørge for at nivået bakover blir 11 dB lavere enn forover (98/99 dB). Med fortsatt flaks ville det være nokså passe, med noe mindre flaks blir det for lite nivå til å gjøre noen særlig forskjell.

Men jeg lurer på om det vil være nødvendig å gjøre noe for å beskytte coax-diskanten mot å få altfor mye strøm. Den er 6 ohm, og det vil ikke være noen höjdare å kortslutte den 8-ohms Beyma-diskanten med en slik. Ganske mye av strømmen og dermed effekten ville gå til bak-diskanten. Litt av det samme vil gjøre seg gjeldende med mellomtonedelen av coaxen. Den ville få 1/3 av den totale effekten, men tåler mindre effekt enn de to forovervendte mellomtonene. Noen som har forslag til en kretsløsning for å kunne koble opp dette uten å ødelegge hverken coaxelement eller lydkvaliteten forover?

 

[Sniff]

Dette begynner å bli heftig! Kunne sikkert blitt veldig bra, viss flaks. Tror det dog ville vært enklere å komme i land med f.eks en eller to 4" og en eller to små diskanter montert enten t-m, t-m-m eller t-m-t-m. Mitt hodet tenker slik at en 6.5" coax vil fokusere lyden du vil ha reflektert på et lite område av bakveggen. Desto lengre ned man kommer i mellomtonen, desto mer vil vel potensialet for grøt og crash med direktelyden bli. Med flere små elementer tenker jeg lyden vil reflekteres av et større område og bli mer difusert? Dersom man ikke har krav til bassrespons finnes det vel 4" som kan spille høyt opp i diskantområdet. Med litt prøving og feiling skulle det gå an å finne en løsning med en liten palett små kondiser og en spole til hp ved baffelstep...

Mvh
Sniff

 

[Valentino]

Nå fikk du meg til å tenke på Bose 901, Sniff. Det var sikkert ikke meningen. Jeg må visst en tur i medisinskapet igjen.

 

[Sniff]

;DVisste ikke at du slet med slikt Val. Beklager. Forstår hva du mener dog. Kanskje Asbjo skulle lage sin beyma spesial som normal "apekiste", men med en 901 som ryggsekk? Sorry. OT i en meget interessant og lærerik tråd!

mvh
Sniff

 

[Asbjørn]

Dette begynner å bli heftig! Kunne sikkert blitt veldig bra, viss flaks. Tror det dog ville vært enklere å komme i land med f.eks en eller to 4" og en eller to små diskanter montert enten t-m, t-m-m eller t-m-t-m. Mitt hodet tenker slik at en 6.5" coax vil fokusere lyden du vil ha reflektert på et lite område av bakveggen. Desto lengre ned man kommer i mellomtonen, desto mer vil vel potensialet for grøt og crash med direktelyden bli. Med flere små elementer tenker jeg lyden vil reflekteres av et større område og bli mer difusert? Dersom man ikke har krav til bassrespons finnes det vel 4" som kan spille høyt opp i diskantområdet. Med litt prøving og feiling skulle det gå an å finne en løsning med en liten palett små kondiser og en spole til hp ved baffelstep...

Mvh
Sniff

Takk for det, Sniff! Litt skikkelig diffusjon i siktepunktet på frontveggen vil nok være en fordel, ja. Den coaxen har forøvrig riktig god spredning off axis opp til 11-12 kHz, slik at den vil "lyse opp" et ganske stort felt på frontveggen. Derfra vil lyden reflekteres til taket og ned igjen før den når frem til lytteposisjon. Bølgen burde nå frem ca 7-8 ms etter direktelyden. Om coaxen i den hele tatt gjør noen forskjell, vil den bidra til litt "spaciousness" heller å rote til lydbildet. Den er ned 11 dB i forhold til direkteelementene allerede i utgangspunktet pga ulik følsomhet. De to refleksjonene og den ekstra løpetiden med tilhørende spredning burde dempe den med ytterligere noen dB, kanskje 5-6 ettersom det kompenseres av ytterligere refleksjoner fra vegger og gulv. Coaxen vil neppe være hørbar i det hele tatt hvis den havner lavere enn -15-16 dB relativt til direktelyden, og først begynne å påvirke plassering av ting i lydbildet oppe ved -2-3 dB. Så høyt kommer den ikke. Tidsdomenet og relative nivåer er viktigst her, ikke frekvensbåndet. Effekten vil være mest hørbar på korte pulser som f eks kastanjetter, om det da blir noen effekt. (Referanse: Olive & Toole.)

Jeg anser det som ganske viktig å ha høy følsomhet på direkteelementene i dette prosjektet, fordi jeg vil unngå mest mulig "kasselyd", og dermed få best mulig dynamikk. Newtons F = ma gjelder også for høyttalerelementer, altså at kraften som sendes innover i konstruksjonen og kan komme ut igjen som litt forsinket kasselyd er proporsjonal med den bevegelige massen og med signalet som skal formidles. Høy følsomhet forover og lette membraner tilsier et bra signal/støy-forhold mellom direktelyd og kasselyd, allerede før man gjør noe for å dempe kabinettet, men det gjør det jo vanskeligere å få til knep som dette. En forskjell i følsomhet forover og bakover på 3-6 dB ville vært mer passende. Den enkleste løsningen ville være å skru av bakkammeret på TPL150 og bruke den som en dipol, men det vil lett bli en "tunnel" gjennom kabinettet som fyrer rett i absorbenten bak høyttaleren, altså ingen særlig virkning. En annen mulighet ville være å sette nok en TPL150 skrått bakover/oppover og dempe den elektrisk med passe mange dB, eventuelt å ha en bryter med noen få nivåvalg for bakdiskanten. Det ville fungere, men romklangen får da et "hull" mellom baffelstep og delefrekvensen til diskanten. Uvisst om det vil være hørbart, og i så fall hvordan. Jeg ser forøvrig at de aller fleste som har satt elementer på baksiden av kabinettet har nøyd seg med en diskant eller to (eller fire), heller enn å legge til et mellomtoneelement.