Jeg ser vel ikke helt at det er noe hjørne her, langt mindre maling. Er ikke sikker på at jeg forsto hva du mente.
Så langt har jeg fått bra kontroll på bassen ved å kunne kontrollere spredningsmønster og fordeling hoved/sub, og ved å legge parametrisk eq på modene i rommet. Nå har jeg begynt å planlegge hvordan jeg skal styre toppene. Foreløpig har de bare en kaskade av førsteordens delefiltre satt til omtrentlige delefrekvenser. Det er ikke bare at det ikke er ferdig, men jeg har ikke engang
begynt å optimere noe over 300 Hz. Jeg skal prøve meg frem med ulik gating på målingene for å være sikker, men det ser ut som om systemet kanskje bør spre litt smalere rundt 2-3 kHz enn jeg opprinnelig hadde tenkt for å motvirke lang etterklangstid i rommet i det båndet.
Det er ikke vanskeligere enn å sette delefrekvensene litt høyere og la mellomtonen smalne litt inn før den leverer over til diskanten. Spredningen fra 6,5"-ene begynner å smalne inn like under 1500 Hz. Jeg hadde tenkt å dele ved 1800 for å treffe omtrent lik spredning med diskanten, men det ser kanskje ut som 2800 kan være en bedre plan. Det er lett få til eksakt ønsket frekvensgang på aksen med eq, men her er det også mulig å gjøre en hel del med power response tilpasset rommet bare ved å endre delefrekvensen mellom mellomtone og diskant. Nesten som å ha en separat eq for den reflekterte lyden. Sånn sett er det jo heldig at dette problemområdet i rommet ligger i frekvensbåndet som både mellomtone og diskant kan håndtere. (Det kan også forklare hvorfor mange to- og treveis høyttalere "slipper unna" med en suckout off axis rundt delefrekvensen uten at det blir subjektivt hørbart.)
Det er et par ting rundt impulsresponsen og gruppeforsinkelsen jeg ennå ikke forstår fullt ut, men det interessante her blir jo å kunne styre frekvens- og fasegang nokså uavhengig. Når individuell FIR-kontroll av alle seks elementer er på plass, burde det være mulig å nærme seg en "perfekt" impulsrespons også i tillegg til riktig frekvensgang on/off axis. Da kan jeg styre responsen fra hvert element i tid med oppløsning på 0,01 ms for å få hvert element til å treffe riktig i bølgefronten, på samme måte som jeg har brukt tidsjustering av det bakre elementet for å kontrollere spredningen i bassen. Ved å gjøre det på frontelementene kan jeg virtuelt "tilte" og "bøye" baffelen for å skyve hvert element "nærmere" eller "lengre bort" i trinn på 3,4 mm. Om det er subjektivt hørbart - vel, det finner vi ut.
Jeg ser vel snarere at dette er gode plattformer for videre finpussing. Det låter jo allerede helt utmerket. "Plutseligheten" i et skarptrommesmekk og tredimensjonaliteten i lydbildet er allerede bedre enn jeg hadde forventet på dette stadiet. Den lave forvrengningen gir en detaljert lyd med god plass rundt hvert instrument i lydbildet, også det bedre enn forventet til tross for førsteordens filtre som tvinger hvert element til å jobbe langt over og under tiltenkt frekvensbånd.
Utfordringen er snarere at det fortsatt er veldig mange frihetsgrader å velge mellom for videre optimering heller enn at jeg støter på blindveier eller "hjørner". Neste steg blir å bygge flere effektforsterkere for å kunne styre resten av systemet slik det er tenkt, deretter å finne ut hvordan jeg får to DEQX'er til å spille på lag, rette opp hvert element individuelt i frekvens og fase, for så å eksperimentere med delefrekvenser og filtersteilheter, og finjustere tidsforsinkelser for hvert element for å kontrollere impulsgjengivelsen. Etter det er det kanskje på tide å sjekke om chipamps gir enda bedre "plutselighet" enn klasse D-forsterkere.
Jeg skal si fra når systemet blir ferdig. Forøvrig er vel dansk linolje noe av det som tørker langsomst.