Høyttalere Høyttalere med mørk/varm lydsignatur

[Evo III]

Aolsson, Atlerovik: Ikke veldig varme, noen av dem. Heller mer nøytrale. Men jeg har null problem med å anbefale PMC der. Faktisk kan PMCen være en enda bedre match. Fordi de bare gjør det de skal. Står over alt, spiller alt er langt fra så romkritiske som SF. En PMC viser deg derimot eksakt hva du har, uten maskering av noen som helst art. Den er ekstremt balansert i signaturen, viser elektronikken din og er imo verdens mest lettmatchede merke innen høyttalere. Bare forsterkerne og kildene er gode nok vil PMC garantert gjøre systemjobben . De gir ut det du forer dem med, hverken mer eller mindre. Personlig hadde nok jeg valgt PMC her- et par DB1 Gold eller Twenty5-23. Hvis de kobles opp mot mørktklingende utstyr vil de nemlig- grunnet sin studioarv- vise det, akkurat som det er. Og flere fluer/kompromisser kverkes i samme smekk. Jeg er akkurat like glad i Sonus Faber, men italienerne er langt mer krevende å få til å spille bra. Noe mine Fabere selvfølgelig gjør her hos meg.

Har du målt eller sett målinger av disse høyttalerne? PMC er gode høyttalere, men de er vel noen av de minst mørktklingende høyttalerne på markedet.

Auditor har hørt,sett,prøvd,målt alt som finnes av kombinasjoner i denne verden. Det må du da ha fått med deg nå? .
Hadde ikke kjøpt så mye som en skolisse på han sin anbefaling!

O

 

[Bx]

Atle,

Jeg foreslå lenger opp Audiophysic Virgo. Det låt så knall dengang at jeg ble helt satt ut. Men man vet aldri hvordan det låter i eget rom. Det skjer alltid mye rombestemte greier oppå til 3-400 Hz.

Lydkorreksjon har vært nevnt. God hardware er helt nødvendig for å skvise ut nerven i musikken. Men når man plasserer høyttalerne i eget rom så låter det annerledes. Nerven drukner i bassresonnanser, en underernært nedre mellomtone og betoninger i presensområdet. Men det kan løses. Hvis det er for drøyt å foreslå Dirac eller Audiolense (som er mitt produkt) så foreslår jeg Dirac. Da kan du voice lyden til å bli slik du øsker. Dirac kan du få i MiniDSP produkter og diverse surroundreceivere - eller aller helst i en PC. Eller du kan kline til og kjøpe en Trinnov. Gjør ca samme jobben, koster mye mer, men får veldig gode vurderinger for tiden (ikke dermed sagt at jeg går med på at Audiolense ikke gjør det minst like bra). Men jeg er altså overbevist om at du vil få den lyden du er på jakt ette hvis då kjøper hardware utfra god spec og tuner lyden med DSP av det slaget der du kan tegne ønsket frekvensrespons.

 

[Odd J]

Vet ikke om trådstarter har satt noe prisnivå, men jeg vil peke på Dynaudio som et merke som ikke må overses. Ikke dagens modeller, men de med noen år på baken. Der finner du høyttalere med en varm, homogen og fyldig klang i alle prisklasser. Har selv et par DM3/7 på tv-stua og de er egentlig fantastisk fine å høre på til nesten ingen penger. Har pælmet ut langt dyrere høyttalere som ikke er i nærheten av å gi en helhetlig musikkglede som disse.

 

[TerryGib]

Selv gikk jeg fra britiske Harbeth SHL5 (nydelige høyttalere) til Charlo Ursa Major, og opplevde et skifte tilsvarende det som blir etterspurt. Større og mørkere lydbilde, uten anstrengende presensområde ved økt volum.

Hmm, interessant... Harbeth SHL5+ og forsåvidt andre Harbeths er på lista mi over høyttalere jeg kunne tenke meg å prøve. Hvordan opplevde du SHL5 opp mot det jeg beskriver?

Hei igjen.
Harbeth SHL5 er nydelige høyttalere, med en behagelig lydkarakter som samtidig er forunderlig frisk og livlig.
Mine var med meg gjennom flytting og flere rom. I en stor stue i et gammelt trehus, med 320 takhøyde og tømmervegger fungerte de ypperlig. Etter flytting stod de i en TV-stue på 18kvm med 240 takhøyde og gipsvegger. Der var de fine på lavt volum men det kunne fort bli for mye bass, og de kunne bli stresset i presens-området når jeg spilte høyt.
Siden ble de flyttet til ny kjellerstue, med betonggolv og murvegg. Der spilte de fint på lavt og middels volum, låt fabelaktig på det meste, men litt anstrengt presens øvre mellomtone på komplekse lydbilder ved høyt volum.
Harbeth har gjort noen modifikasjoner på SHL5+, disse har jeg ikke hørt, men de skal være enda bedre enn SHL5.
Mitt hifi-kriterium nr.1 er stort symfoniorkester på realistisk volum, og der er egentlig ingenting godt nok. I tillegg har jeg et vanskelig rom der diskanten lett kan bli for hard.
Men altså, Charlo Ursa Major ble foretrukket erstatter, med mørkere klangkarakter og større kapasitet. Større lydbilde og tyngde på alt, men så er de også mye større og veldig mye tyngre.
Det kan nevnes at jeg før det sendte fra meg et par Monopulse 82A, basert på liknende opplevelse av klangbalanse.
Jeg har også Quad ESL63 med Gradient sub, det klinger godt, men de er for skjøre og klarer ikke spille høyt nok.

/\ Fabelaktig beskrivelse av SHL5 som har vært hovedhøyttaler i rundt 5 år - en evighet i dagens hifi verden.
Men alt har en ende og mye tyder på at Harbethene blir permittert til fordel for Tannoy Cheviot.
De innehar mye av det trådstarter etterspør:
- høyttalere som har en mørk eller varm klang. Med det mener jeg høyttalere som har en svært luftig diskant som ikke oppleves påtrengende, relativt lite trøkk i øvre mellomtone, men desto mer i vokalområdet og en fyldig bunn.

 

[Atlerovik]

Oi! Ble plutselig veldig godt og varmt i lydsignaturen her, gitt!

 

[Atlerovik]

Etter et døgn med disse i hus og mye lytting i dag, tror jeg rett og slett jeg fant det jeg var ute etter i Harbeth Super SHL5+. Mye varme og kjærlighet i lufta her hos meg nå

Takk for gode innspill!

 

[Audiophile-Arve]

Jeg har også Quad ESL63 med Gradient sub, det klinger godt, men de er for skjøre og klarer ikke spille høyt nok.

Skal det spelast høgt også?

 

[teafortwo]

Ser Sonus Faber har vært omtalt en del ganger i denne tråden. Har aldri eid SF selv, bare såvidt hørt litt i ymse sammenhenger, men ikke nok til å få et godt inntrykk. De gangene jeg har lest tester/omtaler er det "ofte" kommentert at de passer bedre til f.eks akustisk musikk enn til rock. Er dette gamle fordommer, og at SF også spiller rock så det gnistrer?

 

[teafortwo]

Ser Sonus Faber har vært omtalt en del ganger i denne tråden. Har aldri eid SF selv, bare såvidt hørt litt i ymse sammenhenger, men ikke nok til å få et godt inntrykk. De gangene jeg har lest tester/omtaler er det "ofte" kommentert at de passer bedre til f.eks akustisk musikk enn til rock. Er dette gamle fordommer, og at SF også spiller rock så det gnistrer?

Rart at ingen har kommentarer til dette, eller var spørsmålet så dumt at det ikke fortjener svar?

 

[MusicBear]

Ser Sonus Faber har vært omtalt en del ganger i denne tråden. Har aldri eid SF selv, bare såvidt hørt litt i ymse sammenhenger, men ikke nok til å få et godt inntrykk. De gangene jeg har lest tester/omtaler er det "ofte" kommentert at de passer bedre til f.eks akustisk musikk enn til rock. Er dette gamle fordommer, og at SF også spiller rock så det gnistrer?

Rart at ingen har kommentarer til dette, eller var spørsmålet så dumt at det ikke fortjener svar?

Tja, er vel kanskje fordi få tør innrømme at det egentlig ikke er noen forskjell i musikkstiler - men kan kanskje (for enkelte) føles som det er det.

SF er vel først og fremst veldig riktige lyd, i form av liten farging eller liten utelukkelse av detaljer, herav også ganske så øre-vennlige. Bassen, avhenger derimot av høyttalerens iboende egenskaper til å gjengi dette, jo større jo mer mulighet for ivaretakelse av de lavere frekvenser - kan virke som mange glemmer det enkle faktum. Koster mer energi å gå opp en bratt bakke enn på flatmark, sånn er det bare.

Akustisk musikk er lett og kjenne igjen - som igjen betyr at en god høyttaler gjør nettopp dette - lar instrumentet bli gjenkjent. Rock, er mer sammensatt, kanskje ikke så fintfølende som akustisk musikk, kan være noen der mer lytter etter kvantitet - enn kvalitet. Opp til den enkelte dette, hvordan det tolkes.

Du sier du har opplevd SF uten at de har gitt deg inntrykk - inntrykk i form av hva? Svært lite stikker seg ut på disse i noen retning, noe som gir meg inntrykk, for andre kan det kanskje mangle noe i hva de er vant til fra før av, forventer seg eller annet. Svært mange reagerer med liten begeistring når de hører gode høyttalere for første gang, fordi det ikke stikker seg ut eller mangler noen ting.

 

[_RoDa_]

Ser Sonus Faber har vært omtalt en del ganger i denne tråden. Har aldri eid SF selv, bare såvidt hørt litt i ymse sammenhenger, men ikke nok til å få et godt inntrykk. De gangene jeg har lest tester/omtaler er det "ofte" kommentert at de passer bedre til f.eks akustisk musikk enn til rock. Er dette gamle fordommer, og at SF også spiller rock så det gnistrer?

Jeg tror det gjelder de gamle modellene, og ikke like mye i nyere fra og med Domus-serien.
Hadde selv Domus Grand Piano, og de var alt annet enn varme i lyden. Kommer selvsagt an på rom og andre komponenter.

 

[maxmekker]

Har selv Sonus Faber Olympica 2. Nydelig lyd med bra rytme og driv. Spiller flott på stort sett alt av musikk. Det finnes nok høyttalere der ute som har ennå mer smekk og driv, men få er så musikalske som Sonus Faber.
Dem får frem detaljer uten å bli påtrengende eller skarp. Så langt er dette de desidert beste høyttalerne jeg selv har eiet. Tegner opp et stort og flott lydbilde uten skarpe kanter. Dem er lett å plassere, trenger ikke de største og dyreste forsterkerne for å låte bra, men vokser med bedre forsterkere.

 

[teafortwo]

Da er jeg blitt klokere på SF siden sist og at det sikkert har skjedd endringer "fra tidligere tider" og til i dag også. Tydeligvis høyttaler som ikke gjør mye feil hvis en kan si noe sånt. Takk for innspill.