Det er vel nærmest innlysende, og eksemplifisert alt for mange ganger opp gjennom historien. Men en ting som er helt åpent i en slik diskusjon er jo hvor bra en høyttaler skal spille i en gitt prisklasse. Jeg befinner meg ofte i en situasjon der man drøfter hva som er viktige selling points for et produkt, og straks ting begynner å koste litt er det ofte en del ting som regnes som "minstekrav", men som ikke trenger å ha spesielt mye med ytelse å gjøre.
Man kan for eksempel tenke seg en høyttaler der man har spart på al. Man har billige drivere med enkle motorer, chassis og membraner, billige filterkomponenter, tynne kassevegger, foliert finish osv. Så kan man forbedre det som virkelig betyr noe i driverne, man kan bytte ut de filterkomponentene som er av størst betydning, gjøre kasseveggene tykkere og putte inn en hel del avstivere. Produktet har nå kanskje gått fra 20k til 60k, men ser fortsatt ut som en høyttaler til 20k. Produktet er antakelig derfor totalt umulig å selge. En endring av design, finish osv gjør produktet igjen aktuelt, men så er prisen plutselig 100k.
Sleng så med en god historie, en sterk merkevare, og det rette utsalgsstedet, og man selger dette glatt for 400k. Ikke bare det, men en samlet presse reiser seg og klapper når konstruktøren entrer rommet. De tester disse utrolige høyttalerne på det fineste og mest forseggjorte av elektronikk, og leter med lys og lykt etter syndere både i elektronikk, kabler, romakustikk og plassering før de strekker seg til å si noe negativt om produktet.
Og modellen med oppgradert internkabling til 650k er selvsagt verdt mellomlegget og vel så det