I dag skal jeg på "riaa seminar" hos Hans Martin her på sentralen. Vi skal teste et standar Rouge Ares trinn, en oppgradert versjon (spes. kommer senere) og Manley Chinook trinn som jeg har omtalt litt tidligere i tråden. Alle skal naturligvis sammenlignes i samme anlegg og under akkurat de samme forholdene. Kommer med en beskrivelse av hva vi opplevde senere. Dette blir en fin helg!!
Dette har vi gjort før med fokus på andre deler av anlegget og det er like morsomt hver gang vi finner en helg hvor hele lørdag og meste parten av søndagen er satt av nesten kun til audiofile sysler. Denne gangen var vi blitt enige om og holde vært vårt foredrag. Hans Martin fortalte om oppgraderinger han selv har gjort av platespillerunderlag, arm, pick-up,riaa, tonearmskabel og fram til og med forforsterkeren som er er Rouge Athena.
Finn redgjorde for vibrasjonsdemping rundt omkring på de forskjellige deler av anlegget sitt, + de akustiske tiltakene han har gjennomført.
Jeg prøvde og skissere utfordringer og muligheter i Vinylriggen med alt fra pick-up og fram til forforsterker.
Ingen av disse temaene er enkle, noe vi også merket på tiden. Plutselig hadde seks timer forsvunnet og vi hadde ikke en gang begynt å høre musikk. . .
Hoved temaet for dette "seminaret" skulle jo være en sammenligning av 2 utgaver Rouge Ares og et ny innkjøpt Manley Chinook. Her er noen bilder av anlegget vi hadde til disposisjon ;
Avid Volvere driverk med SME V og Benz pick-up. Har aldri hørt Benz spille bedre!
Har hatt dette driverket selv og kan underskrive på at dette har et stort potensiale!
Raffinert liten gullklump.
Den oppgraderte Ares versjonen med fullt innsyn som seg hør og bør.
Athenaen med en høyst passende tekst. . .
Den ene av to Rouge Apollo blokker som er som skapt for disse:
Kef Blade som mildt sagt har vært en skuffelse på messe demoer, men som her spiller med en autoritet og storhet veldig mange andre anlegg jeg har hørt ikke kan matche.
Og sist men ikke minst Manley Chinook:
Amerikansk og deilig. . .
Ja, så hvordan låt dette da. Hvilket trinn var best? For å korte litt ned på tekstens lengde grunnet stor entusiasme kan jeg jo begynne med det trinnet jeg syntes falt først igjennom. Det var mitt eget. Spilte som forventet, men da vel og merke uten min Dynavector sup 200. I denne testen var jeg først og fremst innterresert i hvordan mitt eget trinn med integrerte step uper og fabrikklevert innmat låt i forhold til Hans Martin sine opphraderinger som går på andre kondensatorer i signal veien, andre spenningsregulatorer, andre step uper som fortsatt er integrert, skifte av ut og inngangsterminaler + skifte av ledninger ut/inn fra disse.
Aresen til HM spilte klart mer definert i hele frekvens området, den var bedre på dybde og bredde i lydbildet og jeg mener også at støygulvet var noe forbedret.
Den oppgraderte Aresen hadde inntakt det jeg kjenner den som, men den hadde fått mer av alt. Dette trinnet er jo en tweakers drøm. Det er etter min mening umulig å si hvilken egenlyd dette trinnet har, og det fikk vi også bevis på da vi ved få justeringer fikk det til og ligne ganske så godt på Manleyen. Gudene vet hva forskjellen hadde vært hvis Aresen også hadde brukt 6922 rør slik som Manley gjør. . . Dette kun nevnt for å understreke hvilken camelonske egenskaper som ligger i Aresen.
Så har vi kommet til Manley Chinook. Dette gjorde bruk av ekstern step-up fra Ortofon med navnet Verto. Chinooken alene fikk vi dessverre ikke tid til å teste. Men denne komboen er utsøkt vellykket. Spiller med en presantasjon som er noen rader lengre bak i salen enn Aresen, og med et lavere nivå. Dette høres kanskje negativt ut for en del ( meg inkludert) men dette trinnet presanterer allikavel musikken så delikat, renskåret og uanstrengt at det er en fryd! Overtonestrukturen på strykere og blåsere har mer enn nok informasjon men blir aldri skarp og skjærende selv på høyt lydnivå.
Når det da samtidig er helt rå på 3D, er det vanskelig å ikke bli henført.
Jeg synes det mangler litt av den spruten og dynamikken som Aresen har mer enn nok av , men tar det altså igjen på raffinement og tredimensjonalitet. På klassisk musikk likte jeg Chinooken best og utroper den til "vinner". På Jazz og rock ble det vel mer snakk om smak og behag, men også her hadde C generelt mer kontroll på presantasjonen enn Aresen.
Den store haken ved min analyse her er naturligvis at C har en tilsynelatende mye bedre step-up enn Aresen. Om ikke alt for lang tid skal jeg få hørt C alene hadde jeg tenkt, og da vil jeg komme med en "second upinion". . . Uansett er dette utstyr det er en nytelse å høre på, og jeg må bare repetere teksten på bildet foran Athenaen: Life is Good! når man får anledning til slike seanser!!
Ha en fin Kveld.